Tsjernobyl nedfallet og varighet
|
|
|
- Benedicte Thorsen
- 9 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Tsjernobyl nedfallet og varighet Betydningen av langsiktige dataserier for forskning og overvåkning Per Strand, Lavrans Skuterud, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød
2 Helserisiko og grenseverdier Stråling fra radioaktive stoffer kan skade arvestoffet og gi økt risiko for kreft. Stråledoser til befolkningen må holdes så lave som rimelig mulig. Grenseverdier for radioaktivt cesium i mat i dag: 600 Bq/kg for de fleste matvarer 370 Bq/kg i melk og barnemat 3000 Bq/kg i reinsdyrkjøtt og ferskvannsfisk Figur: Michael Ströck/ Wikimedia Commons
3 Stråledoser fra radioaktive stoffer Illustrasjon: Mari Komperød
4 Halveringstid - fysisk (Den fysiske) halveringstiden er et mål på hvor raskt nedbrytningen skjer. Etter en halveringstid er halvparten av det radioaktive stoffet borte. Ulike radioaktive stoffer har ulik halveringstid Radionuklide jod-131 cesium-134 cesium-137 strontium-90 Halveringstid 8 dager 2,1 år 30,1 år 28,8 år
5
6 Før 1986
7 Varighet - reinsdyr 137 Cs in reindeer in Kautokeino, Cs concentration (Bq/kg) T 1/2 ~6-7 years
8 Informasjonskrisen Det var lite informasjon fra Sovjet og mangelfull kunnskap i Norge
9
10 Lamb: T 1/2 ~20 years Goat milk: T 1/2 ~15-25 years
11
12 Intern og ekstern stråledoser From: Strand et al., 1992, Area and Time Distribution of External and Internal Doses From Chernobyl Fallout:The Lack of Correlation in Norway, Health Phys Jun;62(6):512-8
13 Nedfallet i Norge 2,5% av totalt utslipp over Norge
14 Landmiljø - jord Kilde: Strålevernet/NTNU
15 Innsjøer og ferskvannsfisk Svært lav saltholdighet! høyere opptak Mindre fortynning Kontinuerlig ny tilførsel og utløp
16 Cs-137 i fisk - Høysjøen Ørret Røye Cesium-137 (Bq/kg ferskvekt) /28/86 25/ May/ / Jun/ / Aug/ / Oct/ / Oct/ 2014 Kilde: NINA/Strålevernet
17 Cs-137 i fisk Høysjøen Gjennomsnitt av cesium-137 (Bq/kg våtvekt) 1100 Ørret Røye / Jun/ / Jul/ / Jul/ / Jun/ / Jun/ / May/ 2009 Kilde: NINA/Strålevernet
18 Planter og lav - Rondane Knutshø (Dovrefjell) Gjennomsnitt i 5-års perioder Kvitkrull Reinlav Torvmose Etasje/furumose rasaktige planter Vier Dvergbjørk Lav og moser tar opp Cs-137 direkte fra luft Planter kan ta opp Cs-137 fra jorda Bjørk/fjellbjørk Cesium-137 (Bq/kg tørrvekt) Kilde: NINA/Strålevernet
19 Sopp - Lierne Lierne (Nord-Trøndelag) Gjennomsnitt i 5-års perioder Kantarell Rødskrubb Brunskrubb Skjeggriske Granmatriske Gulrød kremle Mørkbrun slørsopp Rimsopp Rødbelteslørsopp Cesium-137 (Bq/kg ferskvekt) Kilde: Strålevernet
20 Rein - sesongvariasjon Cesium-137 i tamrein fra Vågå Grenseverdi Vinter Høst Bq/kg ferskvekt /16/86 11/22/90 9/4/95 8/29/00 12/7/04 9/1/08 9/12/12 Kilde: Landbruksdirektoratet
21 Husdyr på utmarksbeite Gjennomsnitt Cs-137 (Bq/kg i kjøtt (levende dyr) Levende dyr-måling av sau fra Baklia (Vestre Slidre) Lam Søye Grenseverdi Kilde: Strålevernet
22 Nedfôring av sau Antall dyr Antall kommuner Kategoritittel 0 Antall sauer Antall kommuner Kilde: Mattilsynet/Landbruksdirektoratet
23 Berørte områder All sheep clean fed Some sheep clean fed «Observation zones»
24 Levende dyr måling
25 Radioaktivitetsmålinger av mennesker Utvikling over tid Hvilke matvarer bidrar til stråledosen Kontroll av mottiltak
26 Mat og drikke Bidrag som har lite å si for gjennomsnittet, kan likevel ha stor betydning for enkeltpersoner ivitet i drikkevannet de (reindriftsutøver) øyt inntak av sjømat råde (jeger/sanker) Naturlig radioaktivitet i næringsmidler Radioaktiv forurensning i næringsmidler Gjennomsnitt (voksen) Stråledose (msv/år) Kilde: Strålevernet
27 Wholebody Measurements of Radiocesium
28 Ungått stråledose over tid 11 Snåsa region Røros region Radiocaesium ingestion dose, msv/year msv 17 msv Estimated dose without countermeasures Dose estimated from observed whole body levels Recommended dose limit Averted dose: 45 msv I.e., ca. 70% reduction Year 12 msv 19 msv Averted dose: 7 msv
Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød
Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»
Radioaktivitet i sau på utmarksbeite
Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite
Radioaktivitet på land og i ferskvann
Radioaktivitet på land og i ferskvann Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i ferskvannsfisk 2) Radioaktivitet i villrein 3) Radioaktivitet i gaupe 4) Radioaktivitet i sopp 5) Radioaktivitet i jord http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-pa-land-og-i-ferskvann/
Radioaktiv forurensning
Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2.2) Tsjernobyl-ulykken 2.3) Radioaktivitet
Radioaktiv forurensning
Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 3) Tsjernobyl-ulykken 4) Radioaktivitet
Mulige konsekvenser i Rogaland
Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield Nedfall i Rogaland Eksterne
Radioaktivitet i saltvannsfisk
Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet
3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6
Foto: Martin Blom 3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 3.4.1 Røyrvik 7 3.4.2 Snåsa 7 3.4.3 Levanger
Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010
Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari
Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland
Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt
Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder
Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Lavrans Skuterud Seniorforsker, Avd. overvåkning og forskning Seminar om Sellafield-scenario, Hjelmeland, 26. januar 2015 Hvordan blir næringsmidler forurenset?
Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015
Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3
Radioaktiv forurensning
Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 3) Tsjernobyl-ulykken 4) Radioaktivitet
Kilder til radioaktiv forurensning
Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/
Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016
Sommerovervåkningsrapport nr 2, 30.august 2016 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens
Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr
Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 5 Radioaktivitet i utmarksbeitende
Foto: Olaug Gjelsvik
Foto: Olaug Gjelsvik 3.1.1 Vestre Slidre 7 3.1.2 Vang 7 3.1.3 Øystre Slidre 7 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 7 3.3.1 Ål 7 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 7 3.4.1 Luster 7 3.5.1 Namsskogan 8 3.5.2
Stråledoser til befolkningen
Stråledoser til befolkningen Norsk radonforening Bransjetreff 2017 Ingvild Engen Finne Thon Hotel Opera, 1. februar 2017 www.nrpa.no Strålebruk i Norge + Stråledoser fra miljøet = Stråledoser til befolkningen
Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse
Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.2.2) Tsjernobyl-ulykken
Radioaktivitet i havet og langs kysten
Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje
Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse
Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.3) Tsjernobyl-ulykken
Atomtrusselen i Nord-Norge
StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere
Radioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk,
Strålevern Rapport 2005:10 Radioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk, 1988-2004 Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Gjelsvik R. Radioaktiv
Stråling. Stråling. Innholdsfortegnelse
Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.3) Tsjernobyl-ulykken
Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet?
Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst 1 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen (Valdres Vågå
Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998
StrålevernRapport 2001:1 Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998 Astrid Liland, Lavrans Skuterud, Tone Bergan: Statens strålevern Torbjørn Forseth, Eldar
Radioaktiv forurensning i befolkningsgrupper i 1999 og 2002 Reindriftsutøvere i Midt-Norge og Kautokeino
Strålevern Rapport 2004:12 Radioaktiv forurensning i befolkningsgrupper i 1999 og 2002 Reindriftsutøvere i Midt-Norge og Kautokeino Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway
Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014
Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser
StrålevernRapport 2014:9. Radioaktivt cesium i norske landområder og ferskvannssystemer
StrålevernRapport 214:9 Radioaktivt cesium i norske landområder og ferskvannssystemer Resultater fra overvåkning i perioden 1986 213 Referanse: Gjelsvik R, Komperød M, Brittain J, Eikelmann IM, Gaare E,
StrålevernRapport 2017:8. Radioaktivitet i norsk mat
StrålevernRapport 2017:8 Radioaktivitet i norsk mat Resultater fra overvåkningen av dyr og næringsmidler 2016 Referanse: Komperød M, Østmo TA. Radioaktivitet i norsk mat Resultater fra overvåkningen av
Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU
Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst - Men ganske ille! 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen
Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP
Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Oslo, 16.2.211 Håvard Thørring, Lavrans Skuterud, Eiliv Steinnes (NTNU) Innledning Denne presentasjonen
HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER
Deres ref: Vår ref: 2014/582823 Dato: 13.04.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM
Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg?
Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Lavrans Skuterud, forsker Avd. Beredskap og Miljø NTNU, 26. april 2011 «Trusselbildet» 1 Innhold Fisjon,
Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene
Matkvalitet, mattrygghet og radioaktiv forurensing i Nordområdene Seniorrådgiver Inger Margrethe Hætta Eikelmann, Statens strålevern, beredskapsenheten Svanhovd Naturvernforbundet Barents 2033 Kirkenes
Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge
StrålevernRapport 2015:11 Stråledoser fra miljøet Beregninger av befolkningens eksponering for stråling fra omgivelsene i Norge Referanse: Komperød M, Rudjord AL, Skuterud L, Dyve JE. Stråledoser fra miljøet.
Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden
Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden Seminar i Tromsø 4.-5. november 2014 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet ET SAMFUNN DER MATEN
Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NINA. Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann.
adioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl: resultat frå ferskvann Ola Ugedal Norsk institutt for naturforskning, Trondheim Overvåking av radiocesium i ferskvann (fisk) ved NIN Langtidsstudie i Høysjøen
ᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger-
1 h - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger- ᵦ ᵅ ᵧ ᵦ ᵅ ᵧ Vår erfaring med den praktiske gjennomføringen av å forberede en søknad til Statens Strålevern. Agnar Målsnes 2 Hva er Boliden AB? Omfattende
Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.
Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet 2015 - ny organisering 01.02.15 Regionalt nivå i det nye
StrålevernRapport 2012:11. Radioaktiv forurensning i befolkningen
StrålevernRapport 2012:11 Radioaktiv forurensning i befolkningen Reindriftsutøvere og andre personer i Kautokeino 1965 2010 Referanse: Thørring H, Skuterud L. Radioaktiv forurensning i befolkningen Reindriftsutøvere
Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse?
Atomberedskap: Hvordan skal jeg forholde meg ved en atomhendelse? Stråling og mennesker Mennesker kan bli utsatt for stråling på ulike måter. De radioaktive stoffene kan spres via luft og de tas opp i
Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter
Tsjernobyl - ulykken, 20 år etter Bakgrunn Både årsaksforhold, ulykkesforløp og alle viktige tekniske omstendigheter ved reaktorulykken er i dag beskrevet og analysert i den teknisk/vitenskapelige litteraturen,
Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet
Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet 1.2. 2015 Regionalt nivå i det nye Mattilsynet. 1. Nord
Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken
Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken 26.4. 2016 Norsk landbruks utfordringer etter Tsjernobylulykken i 1986 Tidligere departementsråd Per Harald Grue Virkningene av Tsjernobylulykken 26.4.
Radiocesium i villreinkjøtt
328 Radiocesium i villreinkjøtt Overvåking i fem villreinområder Eldar Gaare Lavrans Skuterud NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny, elektronisk serie fra 2005 som erstatter de tidligere seriene
RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av. Erling Stranden
STATENS INSTITUTT POR STRÅLEHYGIENE SIS Rapport. 1979:3 RADIOAKTIVITET I BYGNINGSMATERIALER Problemnotat til Statens Forurensningstilsyn. Av Erling Stranden State Institute of Radiation Hygiene Øster/idalen
Radon kilder, helserisiko og grenseverdier
Radon kilder, helserisiko og grenseverdier Kurs i tilsyn med radon og MHV Oslo, 5. juni 2019 Bård Olsen Radon Radioaktiv gass Dannes kontinuerlig i berggrunnen Bilder: DSA Mye radon i Norge, gjennomsnitt:
Radioaktivitet i produsert vann
Radioaktivitet i produsert vann Nullutslippsmålet og OSPAR Helsfyr, 22.10.2014 www.nrpa.no Statens strålevern Statens strålevern er et direktorat under helse- og omsorgsdepartementet og Miljøverndepartementet,
Fra VKMs sekretariat: Ingrid M. Høie, Elin Thingnæs Lid (ref.), Inger Therese Laugsand Lillegaard, Carola Rosseland, Astrid Tvedt (sak 5)
Protokoll Fra møte i Hovedkomiteen Dato: 19.04.2017, kl. 10.00 16.30 Sted: Thon Hotel Opera, Dronning Eufemias gate 4, 0191 Oslo Møteleder: Gro-Ingunn Hemre Deltakere Fra Hovedkomiteen: Jan Alexander (leder),
Verksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet
Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Forventninger til Mattilsynet knyttet til radioaktivitet
Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter
Klimaets og nedbørkjemiens innvirkning på radioaktivt cesium i jord og planter H. Thørring 1, L. Skuterud 1, E. Steinnes 2 1 Statens Strålevern, 2 NTNU Miljø2015, 18.11.2008 Innledning Denne presentasjonen
RAPPORT KOSTHOLDSUNDERSØKELSE OG HELKROPPSMALINGER PÅ REINDRIFTSSAMER I KAUTOKEINO 1989 OG 1990 ELIN BØE OG ANITA ANDERSSON SØRLIE
1 NO9200010 RAPPORT Sii-. 1991 : 10 KOSTHOLDSUNDERSØKELSE OG HELKROPPSMALINGER PÅ REINDRIFTSSAMER I KAUTOKEINO 1989 OG 1990 ELIN BØE OG ANITA ANDERSSON SØRLIE STATENS INSTITUTT FOR STRÅLEHYGIENE NATIONAL
Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye
Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye Reindriftsadministrasjonen, 9500 Alta Forurensing av rein og reinbeiter I løpet av sommeren er det slaktet en del rein i ulike
Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser
Lokale tiltak for å beskytte matproduksjonen ved atomhendelser Atomberedskapsseminar i Hordaland 2.6.2015 Arne Grønlund Bioforsk Miljø Matproduksjonen i landbruket er sårbar mot atomhendelser Produksjonen
REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9)
REPETISJON - Stråling og Helse - Bombetester og reaktoruhell (Kap 9) Noen viktige punkt: Atmosfære sprengninger Underjordiske sprengninger Hva skjer (fisjonsprodukter, transuraner, aktiveringsprodukt,
Prosjektet Rein som næringsmiddel
Reinkjøtt en næringsrik og trygg delikatesse fra nord Ammar Ali Hassan, Torkjel M. Sandanger og Magritt Brustad Rein er en viktig del av samisk kultur og en viktig bestanddel i samisk tradisjonell kost.
Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø
NEI-NO--729 NO9600046 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø NO9600046 Strålevern HEFTE '- Cfe0 3 Referanse: Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø. Strålevern, hefte
Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø
StrålevernHefte 5 Anbefalte tiltaksnivåer for radon i bo- og arbeidsmiljø Innhold Radon i bolig- og arbeidsmiljø i Norge Radon og helserisiko Tiltaksnivåer for radon i inneluft Tiltaksnivå for radon på
Overvåking av cesium-137 i beitevekster og kjøtt av elg, hjort og villrein. Eldar Gaare, Vebjørn Veiberg, Erling J. Solberg & Lavrans Skuterud
594 Overvåking av cesium-137 i beitevekster og kjøtt av elg, hjort og villrein i 2009 Eldar Gaare, Vebjørn Veiberg, Erling J. Solberg & Lavrans Skuterud NINAs publikasjoner NINA Rapport Dette er en ny,
Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet
Varslingssystem og overvåking / måleberedskap- og kapasitet Inger Margrethe H. Eikelmann, seniorrådgiver Steinkjer, 11.4.211 Beredskapsenheten Svanhovd Etablert i 1993 som et resultat av økt fokus på atomberedskap
Egil Lillestøll, Lillestøl,, CERN & Univ. of Bergen, April 2014 1
April 2014 1 Det største hinderet for enhver form for kjernekraft er Radiofobi og radiofobiens hovedårsak er myndighetenes tiltak i forbindelse med kjernekraft-uhell og kjernekraft-ulykker Se Thormod Henriksens
Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper
Radioaktivitet, ioniserende stråling og dosebegreper Astrid Liland Figurer og illustrasjoner: Alexander Mauring CERAD workshop 26/8 2013 Det elektromagnetiske spekteret Atomets oppbygging Atomet består
Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10
Fys 1010 Miljøfysikk FASIT Oppgavesett 10 FASIT oppgave 8 Den 7. april 1989 sank den sovjetiske u-båten Komsomolets i nærheten av Bjørnøya. Da u-båten sank inneholdt den 3,1 10 15 Bq av Cs-137 og 2,8 10
Miljøgifter i mose. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 10
Miljøgifter i mose Innholdsfortegnelse 1) Arsen i mose, animasjon 2) Bly i mose, animasjon 3) Kadmium i mose, animasjon 4) Kobber i mose, animasjon 5) Krom i mose, animasjon 6) Kvikksølv i mose, animasjon
StrålevernInfo 11 99
StrålevernInfo 11 99 Konsekvensanalyse av en eventuell ulykke på Kola kjernekraftverk Vi har erfart hvilke konsekvenser en alvorlig atomulykke med lufttransportert radioaktivitet kan ha for Norge og hvordan
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
Søknad om endring av utslippstillatelse
Statens strålevern Postboks 55 1332 Østerås 4. juli 2017 Søknad om endring av utslippstillatelse Ved St. Olavs hospital bygges det nye arealer for syklotron og PET-radiofarmakaproduksjon. Oppstart av produksjon
Kreftrisiko etter Tsjernobyl og Fukushimaulykkene
Kreftrisiko etter Tsjernobyl og Fukushimaulykkene Jon Magnus Tangen MD CBRNE Senteret Oslo Universitetssykehus Ullevål «Over 100. 000 Tsjernobyl- døde» VG Hovedoppslag 21.04.2006 1 Tidlige tilfeller av
