Foto: Olaug Gjelsvik
|
|
- Therese Carlson
- 7 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Foto: Olaug Gjelsvik
2 3.1.1 Vestre Slidre Vang Øystre Slidre Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Ål Samleprøve fra Hallingdal Luster Namsskogan Røyrvik Snåsa Levanger Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Brønnøy Grane Hattfjelldal Vega Vevelstad 8
3
4 I Tsjernobyl i 1986 skjedde en av de mest alvorlige atomkraftverkulykkene i verdenshistorien. Foruten områdene rundt Tsjernobyl var Norge blant de landene i Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall etter ulykken. Selv mer enn 25 år etter kjernekraftulykken i Tsjernobyl, gjennomfører Landbruks- og matdepartementet årlige tiltak i Norge for å sikre at det er trygt å spise kjøtt av småfe, storfe og rein. I Norge fikk deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland mest radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av en rekke isotoper, blant annet radioaktivt cesium (cesium-134 og cesium- 137). Cesium-134 har kort halveringstid, og er ikke lenger tilstede. Cesium-137 har en halveringstid på ca. 3 år, og derfor utgjør dette fortsatt en forurensning i norske landområder. Konsentrasjon av radioaktivt cesium i vegetasjon på utmarksbeite reduseres svært langsomt og dette fører til at våre fjell og utmarksområder er svært sårbare for radioaktiv forurensning. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen via forurensede beitevekster og dette fører til forurensning av kjøtt og melk. Tamrein, vilt og ferskvannsfisk: 3 Bq/kg Melk og barnemat: 37 Bq/kg Andre matvarer 6 Bq/kg Overvåkning av radioaktivt cesium i sau og i ku- og geitemelk har vært gjennomført hvert år siden Prosjektet Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen har som formål å indikere forventede nivåer av radioaktivt cesium i dyr på utmarksbeite slik at eventuelle tiltak kan settes i verk dersom det er nødvendig å redusere radioaktivitetsnivået i dyr før slakting. Konsentrasjonen av radioaktivt cesium blir overvåket gjennom sommeren i utvalgte småfe- og storfebesetninger. Det gjøres målinger av de samme besetningene fra år til år, men i den senere tid har noen besetninger gått ut og nye besetninger kommet til. Måling av sau gjøres på levende dyr, mens måling av melk blir gjort på laboratoriet ved bruk av LORAKON-instrument. Instrumentet består av en natriumjodiddetektor med mangekanalsanalysator. Målingene utføres av private laboratorier. Målingene blir rapportert til Strålevernet og resultatene blir behandlet fortløpende. Dette er den andre av tre sommerovervåkningsrapporter som vil komme ut i løpet av sommeren og høsten 212. Etter Tsjernobyl-ulykken fastsatte myndighetene grenseverdier for radioaktivt cesium i matvarer. Bare matvarer med lavere innhold enn fastsatt grenseverdi kan omsettes til mat. Kompensasjonsordninger ble etablert for å sikre produsentene mot økonomiske tap som følge av radioaktiv forurensning. De norske grenseverdiene samsvarer med EUs grenser, bortsett fra for kjøtt av tamrein, vilt og ferskvannsfisk. I dag gjelder følgende grenseverdier for radioaktivt cesium i Norge: 4
5 Følgende besetninger inngår i sommerovervåkningen i 212: Hedmark Oppland Stor-Elvdal (1 geitebesetning) Folldal (1 geitebesetning) Alvdal (1 storfebesetning) Øystre Slidre ( 2 storfebesetninger) Vang (1 storfebesetning og 1 geitebesetning) Buskerud Vestre Slidre (1 sauebesetning) Ål (1 geitebesetning og 1 samleprøve fra flere produsenter) Sogn og fjordane Nord-Trøndelag Nordland Luster (1 geitebesetning) Snåsa (1 storfebesetning) Levanger (1 storfebesetning) Røyrvik (2 geitebesetninger) Namsskogan (1 geitebesetning) Røyrvik og Namsskogan (1samleprøve av geitemelk fra flere produsenter). Grane (1 storfebesetninger) Vevelstad (1 storfebesetning) Vega (1 storfebesetning) Hattfjelldal (1 storfebesetning) Brønnøy (1 storfebesetning) Det blir foretatt levende dyr målinger på en sauebesetning i 212. Besetningen holder til i Baklia i Vestre Slidre kommune i Oppland. Besetningen har ikke tilgang på saltslikkestein med berlinerblått. Aktivitetskonsentrasjonene blir målt ca 2. juli, 2. august og ved sanking 2. september. Konsentrasjon av 137 Cs i geitemelk blir målt på melkeprøver fra 8 besetninger og 2 samleprøve fra flere leverandører. Resultatene representerer konsentrasjon av 137 Cs i besetningen og ikke enkeltindivid. Resultater fra samleprøver av melk representerer flere besetninger i kommunen. Fram t.o.m 29 ble effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i en geitebesetning fra Øystre Slidre, men er nå erstattet med en ny besetning fra Vang. Geiteflokken blir delt i to ved fôring når de kommer inn om kvelden. 5-1 geiter med et eget øremerke blir skilt ut fra resten av flokken og fôret separat med vanlig kraftfôr uten tilsetning av cesiumbinderen berlinerblått. Resten av geiteflokken får kraftfôr tilsatt berlinerblått som øker utskillelsen av 137 Cs. Både de behandlede og ubehandlede geitene går sammen på utmarksbeite. Fra hver flokk blir det ukentlig analysert en melkeprøve. Melkeprøvene blir tatt fra gårdstank og fra enkeltindivid. I likhet med geitebesetningen i Vang, blir effekten av cesiumbinderen berlinerblått overvåket i to storfebesetninger fra Oppland, i Øystre Slidre og Vang. I hver besetning får alle kyrne bortsett fra tre kraftfôr med berlinerblått. Tidligere år ble det lagt ned vomtabletter med cesiumbinderen. Fra hver besetning blir det ukentlig målt fire melkeprøver. Radioaktivitetsinnholdet i melk fra behandlede dyr blir målt på en samleprøve fra gårdstank. Fra hver av de ubehandlede kyrne blir det tatt ut en melkeprøve. Konsentrasjonen av 137 Cs i melk fra ubehandlede kyr presenteres som gjennomsnittsverdi av individmålingene. 5
6 Måleperiode nr dyr område m/ BB m/bb m/bb Fylke Kommune Besetning Prøvetype Besetnings Antall Beite- Saltstein Kraftfôr Bolust. Leverandør Areal (mål) Oppland Vestre Slidre Sau Kjøtt ukjent Knut Hande 42 ukjent utmark Nei Nei Nei 3 Nei Nei Oppland Vang Ku Melk Johannes Haalien 7 Utmark Nei 6 Ja Ja: 199 -> Oppland Øystre Slidre Ku Melk Tor Skattebo ukjent ukjent Utmark Nei Nei Nei Ja Oppland Vang Geit Melk Andris Ødegården 125 ukjent Utmark Nei Nei Nei Oppland Øystre Slidre Ku Melk Leif Ekerbakke 7+1 ungdyr Utmark Ja Nei: 28/9, 1 Nei 3 litt innmark Nei Ja: 199-> Hedmark Stor-Elvdal Geit Melk Ellen Marie Tangen Utmark, Nei Nei Nei seter Hedmark Folldal Geit Melk Jorunn Haugland Støen kje 5 Utmark, fjellbeite Nei Nei Nei Hedmark Alvdal Ku Melk Else Iren Smedplass 13 ukjent Utmark (dag) Nei Nei Nei Buskerud Ål Geit Melk Ole Egil Trintrud 1 flere hundre Utmark Nei Nei Nei Buskerud Ål Geit 212 Melk Eirik-John Gurigard 185 flere hundre Utmark Nei Nei Nei Buskerud Hallingdal Geit Melk Samleprøve flere fra Ål kommune ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Sogn og Nei Luster Geit Melk Jens Heggestad Utmark Nei Fjordane 1999: Ja Nei Nord- Trøndelag Namsskogan Geit Melk Ove Falmår 18 ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndelag Røyrvik Geit Melk Asle M. Westgård ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndelag Røyrvik Geit Melk Halgeir Pedersen ukjent ukjent utmark Nei ja Nei Nord- Røyrvik Trøndelag Namsskogan Geit Melk Samleprøve fire produsenter ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndelag Snåsa Ku Melk Mediaas Søndre ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nord- Trøndelag Levanger Ku Melk Hegle samdrift ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Brønnøy Ku Melk Christer Saus ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Hattfjelldal Ku Melk Inger Johanne Linerud 11 radius 5 km Utmark Nei Nei Nei Nordland Grane Ku Melk Inge Johan Hansen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vega Ku Melk Ove Mortensen ukjent ukjent utmark Nei Nei Nei Nordland Vevelstad ku Melk Ronald Lind Innmark/utm ark Nei Nei Nei + 6
7 3.1.1 Vestre Slidre Aktiviteten av radiocesium i saueflokken som beiter i Baklia ble målt til 176 Bq/kg for lam og 153 Bq/kg for søyer 2. august. Målinger på samme tid i fjor viste 331 Bq/kg for lam og 129 Bq/kg for søyer. Verdiene ligger godt under tiltaksgrensen på 6 Bq/kg (fig. 1a og 1b) Vang Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet melk fra besetning fra Vang i Oppland har økt noe fra beiteslipp i juli til 97 Bq/kg ved siste måling 6. august 212, dette er noe lavere enn i 211 (fig. 2a). Ellers er verdiene av radioaktivt cesium i kumelk fra denne besetningen på nivå med målingene fra 211. Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått var ved måling 6.august 212 på 26 Bq/kg. Dette er 73 % lavere enn for ubehandlede dyr. I perioden fikk kyrne vomtabletter i stedet for kraftfor med berlinerblått, og dette er grunnen til at de siste års verdier ligger lavere enn tidligere (fig. 2b). I 21 kom det til en ny geitebesetning i Vang som erstatning for besetningen i Øystre Slidre som ble overvåket i mange år. Denne flokken beiter også i et område som fikk relativt mye nedfall etter Tsjernobyl. Besetningen viste ved siste måling 6.aug. for ubehandlede dyr en konsentrasjon på 99 Bq/kg mot 223 Bq/kg i fjor. (fig. 3a). Radioaktiviteten i melk fra dyr behandlet med berlinerblått var i år på samme tid 1 Bq/kg (fig.3b). besetningen. Tidligere ble det lagt ned vomtabletter med berlinerblått. Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra kyr som får kraftfôr med berlinerblått ligger i starten av august på 48 Bq/kg. Ved å benytte kraftfôr med berlinerblått er da radioaktiviteten redusert med 58 % (fig. 4b). Konsentrasjon av 137 Cs i storfebesetning er lave, og ligger på 1-2 Bq/kg. Dette er på samme nivå som tidligere (fig. 5) Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal Geitemelken som blir analysert fra Stor-Elvdal viser stabile og noe lavere verdier utover sommeren enn i 211.Aktiviteten var 65 Bq/kg ved siste måling 5. aug, mot 82 Bq/kg på samme tidspunkt i 211 (fig. 6). Det er som i tidligere år målt verdier rundt deteksjonsgrensen i melk fra storfebesetningen i Alvdal og geitebesetningen i Folldal (fig. 7 og 8) Ål Besetning saneres i 212, og er erstattet av en annen besetning i samme område ved Breastølen. Den nye viser foreløpig kun lave verdier på 1-2 Bq/kg i år (fig. 9) Samleprøve fra Hallingdal Konsentrasjonen av 137 Cs i samleprøve fra flere produsenter i Hallingdal er hittil i sommer på samme lave nivå som ifjor (fig. 1) Øystre Slidre Konsentrasjon av 137 Cs i ubehandlet kumelk fra besetning i Øystre Slidre økte fra beiteslipp til 139 Bq/kg i uke 31, men hadde 6. aug. gått ned til 114 Bq/kg (fig. 4a). Dette er litt høyere enn på samme tid i 211. For å holde nivåene nede i melken blir det gitt kraftfôr med berlinerblått til resten av Luster Konsentrasjonen av 137 Cs i geitemelk fra besetningen i Luster i Sogn og Fjordane økte noe fra beiteslipp og har vært ganske stabil fram til siste måling 7. aug. som viste 5 7
8 Bq/kg. Dette er på samme nivå som i 211. (figur 11) Namsskogan Konsentrasjonen av 137 Cs i geitemelk fra besetning fra Namsskogan i Nord- Trøndelag har i 212 ligget rundt 2 Bq/kg som ifjor (fig. 12) Røyrvik Melkeprøver fra besetning tatt ut i perioden 18. juni - 6. aug 212 viser jevntstigende konsentrasjoner av 137 Cs fram til 163 Bq/kg.. Dette er omtrent på samme nivå som i 211 (fig. 13). Geitebesetning har hatt konsentrasjoner av radioaktivt cesium på maks. 5 Bq/kg hele sommeren., og ble 6. aug. målt til 35 Bq/kg På samme tidspunkt i fjor var verdien 46 Bq/kg (fig. 14) Snåsa Hittil i 212 foreligger det ikke nye resultater fra besetning i Snåsa. Tidligere år har målingene vist verdier under deteksjonsgrensen på 2 Bq/kg Brønnøy Storfebesetning fra Brønnøy kommune har vært med siden 1998, men ble i 27 erstattet med storfebesetning , som igjen ble erstattet med besetning i 29.Grunnen til dette er at den første besetningen bare har beitet på innmark, og dermed får vi ikke målt den reelle cesiumbelastningen i området. De nye besetningene beiter i utmark i et område som har vært mest belastet med høye cesium-137 konsentrasjoner i sau. Fram til måling 5. aug. ble det i år kun målt konsentrasjoner ned mot 1 Bq/kg (fig. 16) Grane Målinger på storfebesetning i Grane kommune har fram til 5. aug kun vist verdier under deteksjonsgrensen på 1 Bq/kg (fig. 17) Hattfjelldal I melk fra storfebesetning i Hattfjelldal kommune ble det 5. aug. i år målt en konsentrasjon på 28 Bq/kg. Verdiene i sommer har ligget mellom 1-3 Bq/kg. Dette er på samme lave nivå som tidligere år (fig. 18) Levanger Hittil i 212 foreligger det ikke nye resultater fra besetning i Levanger. Tidligere år har målingene vist verdier rundt deteksjonsgrensen på 2 Bq/kg Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan Samleprøve av geitemelk fra flere besetninger i Røyrvik og Namsskogan har vært fulgt siden Målingene fra 212 har i sommer ligget under fjorårets nivå, og var ved siste måling 6. aug. 26 Bq/kg(fig. 15) Vega Besetning fra Vega i Nordland har vært med i perioden Besetningen ble i 27 erstattet med , som igjen ble erstattet med besetning i 29. Målinger på radiocesium i melk fram til 5. august 212 viser verdier på max. 23 Bq/kg, og er på samme lave nivå som ifjor (fig. 19) Vevelstad Konsentrasjon av 137 Cs i melk fra besetning var på sitt høyeste 43 Bq/kg midt i juli, og var ved siste måling 5. aug 29 Bq/kg (fig. 2). 8
9 Vestre Slidre juli august september Levende dyr-målinger på lam Figur 1a. Medianverdi av 137 Cs (Bq/kg) i lam fra Baklia ved måling i juli- september i perioden 1991-august 212. Vestre Slidre juli august september Levende dyr-målinger på søyer Figur 1b. Medianverdi av 137 Cs (Bq/kg) i søyer fra Baklia ved måling i juli- september i perioden 1991-august
10 Vang uten berlinerblått 8 Kumelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått B e i t e s l i p p uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 2a. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetning fra Vang i Oppland. Vang med berlinerblått 8 Kumelk fra dyr som får kraftfor med berlinerblått B e i t e s l i p p uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 2b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra resten av besetning fra Vang i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 1
11 Vang/Øystre Slidre uten berlinerblått besetning (Øystre Slidre) Ny besetning (Vang) 212 besetning Geitemelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 3a. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra 1 prosjektgeiter som får kraftfôr uten berlinerblått fra besetning i Øystre Slidre i Oppland. I 21 ble denne erstattet med besetning fra Vang Vang/Øystre Slidre med berlinerblått besetning (Øystre Slidre) Ny besetning (Vang) 212 besetning Geitemelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 3b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra resten av besetningen som får kraftfôr med berlinerblått fra besetning i Øystre Slidre i Oppland. I 21 ble denne erstattet med besetning fra Vang 11
12 Øystre Slidre uten berlinerblått 8 Kumelk fra dyr som får kraftfôr uten berlinerblått uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke Figur 4a. Gjennomsnittlig konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra tre prosjektkyr som får kraftfôr uten berlinerblått i besetning fra Øystre Slidre i Oppland. Øystre Slidre med berlinerblått 8 Kumelk fra dyr som får kraftfôr med berlinerblått uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 4b. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra resten av besetning fra Øystre Slidre i Oppland som får cesiumbinderen berlinerblått. I perioden ble det benyttet vomtabletter med berlinerblått. Fra 28 får kyrne kraftfôr med berlinerblått. 12
13 Øystre Slidre Kumelk uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke Figur 5. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning fra Skattebo i Øystre Slidre, Valdres. Stor-Elvdal uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 6. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning og i Stor-Elvdal Folldal uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 7. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning, i Folldal 13
14 Alvdal uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 8. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Alvdal. Ål Besetning v/breistølen Besetning ved Breastølen 212 Ny besetning ved Breastølen uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 9. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Ål, Buskerud. Denne er i 212 erstattet med besetning fra samme område. Samleprøve fra Hallingdal uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur1. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra samleprøve fra flere produsenter i Hallingdal, Buskerud 14
15 Luster Geitemelk Inne uke 22 uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 uke 33 Figur11. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Veitastrond i Luster, Sogn og Fjordane. Namsskogan uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 12. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Namsskogan, Nord-Trøndelag. 15
16 Røyrvik uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 13. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning fra Røyrvik, Nord-Trøndelag. Røyrvik : Besetning : Besetning : Besetning uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 14. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra besetning i Røyrvik, Nord-Trøndelag Samleprøve fra Røyrvik og Namsskogan uke 23 uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 15. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i geitemelk fra samletank fra Røyrvik og Namsskogan, Nord- Trøndelag. 16
17 Brønnøy : Besetning : Besetning : Besetning uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 16. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Brønnøy, Nordland. Grane uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 17. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Grane Hattfjelldal uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 18. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i kumelk fra besetning i Hattfjelldal. 17
18 Vega : Besetning Besetning Besetning uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 19. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning i Vega, Nordland i perioden Besetning overtok i 27, og ble erstattet av i 29. Vevelstad uke 24 uke 25 uke 26 uke 27 uke 28 uke 29 uke 3 uke 31 uke 32 Figur 2. Konsentrasjon av 137 Cs (Bq/kg) i melk fra besetning fra Vevelstad, Nordland. 18
19 Tabell 1. Tabellen viser resultater av radioaktivt cesium målt i de ulike overvåkningsbesetningene i 212 sammenlignet med resultatene for 211. Fylke Kommune Besetningsnr Dato 212 Resultat 212 Bq/kg Resultat 211 Bq/kg diff (Bq/kg) % differanse 212 til 211 næringsmiddel Berlinerblått % red. ved berlinerblått Hedmark Stor-Elvdal 43137, aug geitemelk nei Hedmark Folldal aug. 1 1 geitemelk nei Hedmark Alvdal aug. 1 1 kumelk nei Oppland Øystre Slidre aug. 1 1 kumelk nei Oppland Øystre Slidre aug kumelk nei aug kumelk ja, kraftfôr -58 Oppland Vang aug geitemelk nei aug. 1 1 geitemelk ja, kraftfôr -9 Oppland Vang aug kumelk nei aug kumelk ja, kraftfôr -73 Oppland Vestre Slidre ukjent 2. jul kjøtt, lam nei 2. jul kjøtt, søyer nei Buskerud Ål aug. 1 geitemelk nei Buskerud Ål Samleprøve 6. aug geitemelk nei Sogn og Fjordane Luster aug geitemelk nei Nord-Trøndelag Levanger aug. ingen resultater i år 2 kumelk nei Nord-Trøndelag Snåsa aug. ingen resultater i år 2 kumelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik aug geitemelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik Samleprøve 6. aug geitemelk nei Nord-Trøndelag Røyrvik aug geitemelk nei Nord-Trøndelag Namsskogan aug. 2 2 geitemelk nei Nordland Hattfjelldal aug kumelk nei Nordland Vevelstad aug kumelk nei Nordland Vega aug kumelk nei Nordland Grane aug. 1 1 kumelk nei Nordland Brønnøy aug. 1 1 kumelk nei 19
20 Fortsatt problem etter Tsjernobyl-ulykken På grunn av de rådende vind- og nedbørsforholdene i tiden under og rett etter Tsjernobyl-ulykken var Norge blant landene i Vest-Europa som ble hardest rammet av radioaktivt nedfall. Spesielt deler av Buskerud, Oppland, Trøndelag og sørlige deler av Nordland fikk mye radioaktivt nedfall. Nedfallet bestod av ulike radioaktive stoff, og siden nedbrytingen av cesium-137 går svært langsomt finnes det fortsatt i norsk natur selv mer enn 25 år etter ulykken. Radioaktivitet i dyr på utmarksbeite Tsjernobyl-ulykken fikk betydelige konsekvenser for Norge siden fjellområdene i stor grad brukes som utmarksbeite for småfe og storfe. I tillegg er det tamreindrift i flere fjellområder. Overføringene av radioaktivt cesium til dyr på utmarksbeite er 1-1 ganger høyere enn i innmarksområder. Husdyr som beiter i utmark tar opp radioaktivt cesium i kroppen gjennom forurensede beitevekster. Dette fører til forurensning av kjøtt og melk. Radioaktivt cesium blir skilt ut av kroppen gjennom urin og avføring. Innholdet av radioaktivt cesium kan reduseres ved å gi dyrene rent fôr (nedfôring). Prognoser for slaktesesongen 212 Prosjektet Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen startet opp i 1988 og gjennomføres hver sommer. Hensikten med prosjektet er å gi prognoser for radioaktiv forurensning i kjøtt og melk fra utmarksbeitende dyr før høstens slaktesesong. Konsentrasjon av radioaktivt cesium blir overvåket gjennom sommeren i utvalgte småfe og storfebesetninger i landet. I 212 inngår det besetninger fra Hedmark, Oppland, Buskerud, Sogn og Fjordane, Nord-Trøndelag og Nordland. Overvåkningen omfatter en sauebesetning, 11 storfebesetninger, 8 geitebesetninger, og to samleprøver av geitemelk fra flere leverandører. Besetningene følges fra beiteslipp i mai/juni til dyrene tas ned fra beite i september. Sammenligning med 211 For stort sett alle besetninger ligger konsentrasjonen av radioaktivt cesium i melk i sommer foreløpig på samme eller noe lavere nivå enn i 211. Geitebesetningene i Vang i Oppland og Stor-Elvdal i Hedmark viser tidlig i august cesiumverdier under fjorårets nivå, mens storfebesetningen i Øystre Slidre ligger såvidt høyere enn i 211. Den ene geiteflokken i Røyrvik i Nord-Trøndelag som normalt har forholdsvis høye verdier av 137 Cs, ligger også på nivå med fjorårets. Alle besetninger har resultater under grenseverdien på 37 Bq/kg. Målinger i august på saueflokken som beiter i Vestre Slidre i Oppland viser medianverdier mellom 15 og 2 Bq/kg, noe som er godt under tiltaksgrensen på 6 Bq/kg. Overvåkningsmålinger foretatt i besetninger fra Folldal og Alvdal i Hedmark, Ål og Hallingdal i Buskerud, Namsskogan i Nord- Trøndelag, Vevelstad, Vega, Grane, Hattfjelldal og Brønnøy i Nordland viser så langt verdier på samme lave nivå som i 211. Det har hittil i år ikke kommet inn resultater fra Snåsa og Levanger i Nord-Trøndelag. Sopp kan inneholde mye radioaktivt cesium.gode soppforekomster i beiteområdene vil derfor fort kunne gi utslag i økt radioaktivitet i kjøtt og melk. Så langt i 212 er det ikke tegn som tyder på økning i nivåene av cesium i melk og dyr, men det blir viktig å følge med på utviklingen utover i august og september. 2
21 Følgende laboratorier utfører 137 Cs-analyser på ku- og geitemelk i 212: PreBio AS, avd. Helgeland v/unni Bratland Lenningsveien BRØNNØYSUND PreBio AS, Hovedkontor Namdal v/johan Ahlin Axel Sellægsv NAMSOS SognLab AS v/kårhild Stein Aspelund Parkvegen SOGNDAL ValdresLab AS v/linn Hagen 2943 ROGNE Levende dyr målinger på sau blir i 212 utført av: Mattilsynet Distriktskontoret for Valdres v/tor Wang Felles Postmottak Postboks BRUMUNDDAL 21
Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2011
Sommerovervåkningsrapport nr 1, 22. juli 211 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 211 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: M. Blom & A.Gjelsvik Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013
Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 2013 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2013
Sommerovervåkningsrapport nr 2, 23. august 213 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 213 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 4
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014
Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 22. august 2014 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2014
Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2012
Sommerovervåkningsrapport nr 3, 21. september 212 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 212 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning
DetaljerSau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik
Sau på utmarksbeite ved Bessheim. Foto: Runhild Gjelsvik 3.1.1 Vestre Slidre 7 3.1.2 Vang 7 3.1.3 Øystre Slidre 7 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 7 3.3.1 Ål 7 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 8 3.4.1
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016
Sommerovervåkningsrapport nr 1, 15. juli 2016 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Innhold 1 Innledning 3 1.1 Konsekvenser
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015
Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 19. august 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Innhold
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017
Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 13. juli 2017 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015
Sommerovervåkningsrapport nr. 1, 15. juli 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2010
Sommerovervåkningsrapport nr 1, 19. juli Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Geiter i Våtedalen i Sogn og Fjordane. Foto: Olaug Gjelsvik Mari
Detaljer3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6. 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6. 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6
Foto: Martin Blom 3.1.1 Vestre Slidre 6 3.1.2 Vang 6 3.1.3 Øystre Slidre 6 3.2.1 Stor-Elvdal, Folldal og Alvdal 6 3.3.1 Ål 6 3.3.2 Samleprøve fra Hallingdal 6 3.4.1 Røyrvik 7 3.4.2 Snåsa 7 3.4.3 Levanger
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018
Sommerovervåkningsrapport nr 1, 18. juli 2018 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Jon Drefvelin Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning 3
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2015
Sommerovervåkningsrapport nr 3, 25. september 215 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 215 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Martin Blom Gunnar Kinn Innhold 1 Innledning
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017
Sommerovervåkningsrapport nr. 3, 29.september 2017 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017
Sommerovervåkningsrapport nr. 2, 27.august 2017 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2017 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Martin Blom Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018
Sommerovervåkningsrapport nr 2, 29.august 2018 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2018 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Olaug Gjelsvik Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016
Sommerovervåkningsrapport nr 2, 30.august 2016 Radioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2016 Overvåkningsmålinger prognoser for slaktesesongen Foto: Gunnar Kinn Gunnar Kinn Runhild Gjelsvik Statens
DetaljerOvervåkningsmålinger 2016
Overvåkningsmålinger 2016 Oppdateringer per 29.7.2016 Runhild Gjelsvik Statens strålevern Norwegian Radiation Protection Authority Østerås, 2016 Innhold/Contents 1 Innledning 6 2 Levende-dyr målinger
DetaljerStrålevernRapport 2017:11. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2016
StrålevernRapport 2017:11 Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2016 Sommerovervåkning og soneinndeling for småfe 2016 Referanse: Gjelsvik R., Kinn G. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2016. Sommerovervåkning
DetaljerStrålevernRapport 2018:9. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2017
StrålevernRapport 2018:9 Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2017 Sommerovervåkning og soneinndeling for småfe 2017 Referanse: Kinn G. Gjelsvik R. Radioaktivitet i utmarksbeitende dyr 2017. Sommerovervåkning
DetaljerRadioaktivitet i sau på utmarksbeite
Radioaktivitet i sau på utmarksbeite Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 6 Radioaktivitet i sau på utmarksbeite
DetaljerRadioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk,
Strålevern Rapport 2005:10 Radioaktiv forurensning i sauekjøtt, ku- og geitemelk, 1988-2004 Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Gjelsvik R. Radioaktiv
DetaljerRadioaktiv forurensning i utmarksbeitende dyr 2009
Sommerovervåkninsrapport nr 3, 21. september 29 Radioaktiv forurensnin i utmarksbeitende dyr 29 Overvåkninsmåliner pronoser for slaktesesonen Sau på beite ved Vinstern (Foto: M. Blom). Gunnar Kinn Innhold
DetaljerOvervåkingsmålinger 2003 prognoser for slaktesesongen
Strålevern Rapport 24:4 Overvåkingsmålinger 23 prognoser for slaktesesongen Norwegian Radiation Protection Authority Postboks 55 N-1332 Østerås Norway Referanse: Gjelsvik R. Overvåkningsmålinger 23 prognoser
DetaljerRadioaktivitet i utmarksbeitende husdyr
Radioaktivitet i utmarksbeitende husdyr Innholdsfortegnelse http://test.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-utmarksbeitende-husdyr/ Side 1 / 5 Radioaktivitet i utmarksbeitende
DetaljerAtomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl. Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland
Atomnedfall Konsekvensar og tiltak innan landbruket Erfaringar etter Tsjernobyl Fylkesagronom Svanhild Aksnes Fylkesmannen i Hordaland 1 Tsjernobyl 26. april 1986 28 år sidan, men framleis aktuelt Radioaktivt
DetaljerRadioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød
Radioaktivitet i mat og miljø etter Tsjernobylulykken Hvordan er utviklingen, og hvorfor? Anne Liv Rudjord, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød «Fra Tsjernobyl og Fukushima til morgendagens atomberedskap»
DetaljerHvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet?
Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986 nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst 1 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen (Valdres Vågå
DetaljerKilder til radioaktiv forurensning
Kilder til radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2) Tsjernobyl-ulykken 3) Radioaktivitet fra olje og gass http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/kilder-til-radioaktiv-forurensning/
DetaljerTsjernobyl nedfallet og varighet
Tsjernobyl nedfallet og varighet Betydningen av langsiktige dataserier for forskning og overvåkning Per Strand, Lavrans Skuterud, Runhild Gjelsvik, Mari Komperød Helserisiko og grenseverdier Stråling fra
DetaljerRapport Evaluering av radioaktivitetsovervåking av sau i Norge
Rapport 21-2017 Evaluering av radioaktivitetsovervåking av sau i Norge Evaluering av radioaktivitetsovervåking av sau i Norge Innhold Formål med prosjektet... 2 Radioaktiv forurensning i Norge... 2 Grenseverdier
DetaljerR E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T
LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENTET R E T N I N G S L I N J E R F O R F Ô R I N G I U L I K E S O N E R O G T I L U L I K E D Y R E S L A G PGA. R A D I O A K T I V I T E T I det følgende er det gitt en oversikt
DetaljerMulige konsekvenser i Rogaland
Mulige konsekvenser i Rogaland Astrid Liland Hjelmeland 26. 27. januar 2015 www.nrpa.no Flere modeller kobles sammen og DNMI modeller for hav Sellafield vs Tsjernobyl Sellafield Nedfall i Rogaland Eksterne
DetaljerHvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU
Hvordan «løste» husdyrforskningen utfordringene med 1986-nedfallet? Knut Hove NMBU Nedfallskartet: Norge ikke verst - Men ganske ille! 1986: Forenklet kart over de mest utsatte områdene i Norge Jotunheimen
DetaljerRadioaktivitet på land og i ferskvann
Radioaktivitet på land og i ferskvann Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i ferskvannsfisk 2) Radioaktivitet i villrein 3) Radioaktivitet i gaupe 4) Radioaktivitet i sopp 5) Radioaktivitet i jord http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-pa-land-og-i-ferskvann/
DetaljerHva er verdien av beitegraset?
Hva er verdien av beitegraset? Landbrukskonferanse i Valdres Valdres vidaregåande skule 18. februar 2017 Beiteverdi Tradisjonell forverdi Landbruksfakta Norge Oppland - Valdres Beitenæringa i Valdres Statistikk
DetaljerSituasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye
Situasjonen i Norge etter Tsjernobyl og tiltak som iverksettes Karstein Bye Reindriftsadministrasjonen, 9500 Alta Forurensing av rein og reinbeiter I løpet av sommeren er det slaktet en del rein i ulike
DetaljerHØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM I NÆRINGSMIDLER
Deres ref: Vår ref: 2014/582823 Dato: 13.04.2015 Org.nr: 985 399 077 HØRING - FORSLAG OM SPLITTING AV FORSKRIFT OM VISSE FORURENSENDE STOFFER OG RYDDING I REGLENE OM GRENSEVERDIER FOR RADIOAKTIVT CESIUM
DetaljerStrålevernRapport 2017:8. Radioaktivitet i norsk mat
StrålevernRapport 2017:8 Radioaktivitet i norsk mat Resultater fra overvåkningen av dyr og næringsmidler 2016 Referanse: Komperød M, Østmo TA. Radioaktivitet i norsk mat Resultater fra overvåkningen av
DetaljerTsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken
Tsjernobylulykken 30 år etter Seminar i Vitenparken 26.4. 2016 Norsk landbruks utfordringer etter Tsjernobylulykken i 1986 Tidligere departementsråd Per Harald Grue Virkningene av Tsjernobylulykken 26.4.
DetaljerRadioaktivitet i saltvannsfisk
Radioaktivitet i saltvannsfisk Innholdsfortegnelse http://www.miljostatus.no/tema/straling/radioaktiv-forurensning/radioaktivitet-i-havet-og-langs-kysten/radioaktivitet-i-saltvannsfisk/ Side 1 / 5 Radioaktivitet
DetaljerRadioaktivitet og tiltak i næringskjeder
Radioaktivitet og tiltak i næringskjeder Lavrans Skuterud Seniorforsker, Avd. overvåkning og forskning Seminar om Sellafield-scenario, Hjelmeland, 26. januar 2015 Hvordan blir næringsmidler forurenset?
DetaljerOvervåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998
StrålevernRapport 2001:1 Overvåkning av radioaktiv forurensning i næringsmidler og det terrestre miljø 1986-1998 Astrid Liland, Lavrans Skuterud, Tone Bergan: Statens strålevern Torbjørn Forseth, Eldar
DetaljerVerksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet
Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Hjelmeland 26.1.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet 1.2. 2015 Regionalt nivå i det nye Mattilsynet. 1. Nord
DetaljerMattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden
Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets ansvar og rolle i håndtering av radioaktivitet i matkjeden Seminar i Tromsø 4.-5. november 2014 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet ET SAMFUNN DER MATEN
DetaljerRadioaktiv forurensning
Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 3) Tsjernobyl-ulykken 4) Radioaktivitet
DetaljerRADIOAKTIVITET I SLAKTEDYR - ENDELING SONEINNDELING FOR 2012
5 -i (-)nr 09.10.2312 Adresseliste Deres ref: Vår ref Dato: Org.nr 2012/214310 04.10.2012 985 399 077 RADIOAKTIVITET I SLAKTEDYR - ENDELING SONEINNDELING FOR 2012 Vi viser til forskrift 2005-06-25 nr 693
DetaljerStråling. Stråling. Innholdsfortegnelse
Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.2.2) Tsjernobyl-ulykken
DetaljerRadioaktiv forurensning
Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 2.2) Tsjernobyl-ulykken 2.3) Radioaktivitet
DetaljerRadioaktivitet i havet og langs kysten
Radioaktivitet i havet og langs kysten Innholdsfortegnelse 1) Radioaktivitet i saltvannsfisk 2) Radioaktivitet i sjøvann 3) Radioaktivitet i tang 4) Radioaktivitet i skalldyr 5) Radioaktivitet fra olje
DetaljerDET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT
DET KONGELIGE LANDBRUKS- OG MATDEPARTEMENT Statsråden Næringskomiteen Stortinget 0026 OSLO Deres ref MH/fg Vår ref Dato 14/787 06.06.2014 Spørsmål fra medlemmer i Arbeiderpartiet i Næringskomiteen- Vedr.
DetaljerOppland Sau og Geit - Regionmøter jan 2011
Oppland Sau og Geit - Regionmøter 10-11-12 jan 2011 Faktatall om småfenæringa i Oppland Orientering om FKTgjennomførte tiltak i 2010, aktuelle tiltak i 2011 Oppland innlandsfylke med store utmarksressurser.
DetaljerVEILEDNING/ KOMMENTAR
Søknad om kompensasjon for dyreeiere etter ulveskader 2017 i Akershus (Hurdal) og Oppland (Hadeland/Toten) Søknadsfrist: 15.november 2017 Søknad sendes til: Oppland: Fylkesmannen i Oppland, Postboks 987,
DetaljerVerksted 8.-9.mai 2012. Mattilsynets rolle i atomberedskapen. CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet
Verksted 8.-9.mai 2012 Mattilsynets rolle i atomberedskapen CERAD seminar i Stavanger 10.3.2015 Torild Agnalt Østmo Seniorrådgiver i Mattilsynet Forventninger til Mattilsynet knyttet til radioaktivitet
DetaljerStråling. Stråling. Innholdsfortegnelse
Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.3) Tsjernobyl-ulykken
DetaljerStråling. Stråling. Innholdsfortegnelse
Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.3) Tsjernobyl-ulykken
DetaljerErfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt januar Beitebruk i Oppland
Erfaringskonferanse Nasjonalt beiteprosjekt 13.-14.januar 2011 Beitebruk i Oppland 25 192 km 2 185 000 innbyggere 26 kommuner fordelt på 6 regioner Stort landbruks/beite- og utmarksfylke 230 000 søyer
DetaljerStråling. Stråling. Innholdsfortegnelse
Stråling Innholdsfortegnelse 1) Radioaktiv forurensning 1.1) Radioaktive stoffer 1.2) Kilder til radioaktiv forurensning 1.2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 1.2.2) Tsjernobyl-ulykken
DetaljerDrepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015
Vegdirektoratet, august 2015 Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Foto: Knut Opeide Drepte i vegtrafikken 2. kvartal 2015 Vegdirektoratet, august 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte
DetaljerMattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver. Stab Regiondirektør, Region sør og vest.
Mattilsynet sin rolle og forventninger til kommunene Ingeborg Slettebø Wathne Seniorrådgiver Stab Regiondirektør, Region sør og vest. Mattilsynet 2015 - ny organisering 01.02.15 Regionalt nivå i det nye
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Miljøverndepartementet Avdeling for naturforvaltning Postboks 8013 Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Vår ref.:586/jpl Dato: 15.12.2014 Tilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål
DetaljerNedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP
Nedbørskjemi og radioaktivt cesium i jord og planter resultater og implikasjoner av prosjektet PRECIP Oslo, 16.2.211 Håvard Thørring, Lavrans Skuterud, Eiliv Steinnes (NTNU) Innledning Denne presentasjonen
DetaljerNord-Trøndelag Sau og Geit
Nord-Trøndelag Sau og Geit Høringsuttalelse om endringer i rovviltforskriften, der vi ser på arealbruk og samlet rovviltbelastning, fordeling av mål om og faktiske bestander, fylkesvis. I tillegg ser vi
DetaljerRadioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land
Radioaktivt cesium i ville arter etter Tsjernobyl Resultat frå langtids overvåking på land Steinkjer 11. april 2011 v/ Signe Nybø, Eldar Gaare, Vebjørn Veiberg, Sigbjørn Stokke, John Atle Kålås NINA s
DetaljerProsjektet Rein som næringsmiddel
Reinkjøtt en næringsrik og trygg delikatesse fra nord Ammar Ali Hassan, Torkjel M. Sandanger og Magritt Brustad Rein er en viktig del av samisk kultur og en viktig bestanddel i samisk tradisjonell kost.
DetaljerRovviltkurs NJFF 5.desember 2012
Rovviltkurs NJFF 5.desember 2012 1. Forvaltningsplan for region 3/Oppland 2. Konfliktdempende og forebyggende tiltak hvordan kan rovviltnemndene og kommunene samarbeide Sidsel Røhnebæk Ny rovviltnemnd
DetaljerTilbakemelding på faggrunnlaget for ulv, ulvesonen og bestandsmål for ulv
Klima- og miljødepartementet Postboks 8013, Dep 0030 OSLO postmottak@kld.dep.no Saksbehandler: Kari Anne K. Wilberg Telefon: 990 14 262 E-post: kaw@nsg.no Vår referanse: 14/1215/06/kakw Deres referanse:
DetaljerUtviklingen i jordbruket i Troms. Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse
Utviklingen i jordbruket i Troms Innledning for Landbrukskonferansen 29. mars 2017 Hanne Eldby, AgriAnalyse Hva skal jeg snakke om? - Utviklingen i jordbruket i Troms Muligheter i Troms Eiendomssituasjonen
DetaljerInnledning Det vises til tidligere faglig vurdering av smittefare fra alpakka fra Veterinærinstituttet 27.3. 2015
Oslo Mattilsynet Ullevålsveien 68 Postboks 750 Sentrum 0106 Oslo Sentralbord 23 21 60 00 Faks 23 21 60 01 Vårt saksnummer 15/34911 Oslo, 09.07.2015 Funn av Mycobacterium avium subspecies paratuberculosis
DetaljerForslag til endring i forskrift om erstatning etter offentlig pålegg og restriksjoner i plante- og husdyrsproduksjon
Høringsinstansene, jf liste Vår dato: 30.09.2011 Vår referanse: 201008253-14/384 Deres dato: Deres referanse: Vedlegg: Kopi til: Landbruks- og matdepartementet Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo,
DetaljerForventninger til fylkesmannen. Asgrim Opdal, reinlagene
Forventninger til fylkesmannen Asgrim Opdal, reinlagene Utfordringer for reinlagene Informasjon om reindriften, eksternt. Beite innmark/utmark-jakt ( både statsalmenning og private grunneigere) Villrein
Detaljerᵦ ᵅ. Boliden Odda AS. - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger-
1 h - vår vei inn i radioaktivitetens irrganger- ᵦ ᵅ ᵧ ᵦ ᵅ ᵧ Vår erfaring med den praktiske gjennomføringen av å forberede en søknad til Statens Strålevern. Agnar Målsnes 2 Hva er Boliden AB? Omfattende
DetaljerKonsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg?
Konsekvenser av kjernekraftulykker: Hva har Tsjernobyl resultert i og hva vil Fukushima føre med seg? Lavrans Skuterud, forsker Avd. Beredskap og Miljø NTNU, 26. april 2011 «Trusselbildet» 1 Innhold Fisjon,
DetaljerDyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle
Dyrevelferd sau på utmarksbeite Mattilsynets rolle Marie Skavnes, veterinær Region Øst (Oppland, Hedmark, Vestfold, Buskerud, Telemark) 22.01.2019 Mattilsynet skal forvalte Dyrevelferdsloven Dyr skal behandles
DetaljerHjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til Gunnar Austrheim
Hjortedyr og husdyr på beite i norsk utmark fra 1949 til 1999 Gunnar Austrheim Hvor stort er beitetrykket av de ulike artene i utmarka? Hvordan er sammensetningen av beitedyrsamfunnene? Fra Mysterud &
DetaljerOm tabellene. Januar - februar 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2019
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerPersoner med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Tidsserie måned
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerOm tabellene. Januar - mars 2018
Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer med nedsatt arbeidsevne". Fylke. Antall I alt I alt
DetaljerAtomtrusselen i Nord-Norge
StrålevernHefte 1 Atomtrusselen i Nord-Norge Er vi forberedt på atomulykker? Gjennom den nye åpenheten mellom øst og vest har vi fått vite mer om sikkerhetsforholdene ved atomanleggene i den tidligere
DetaljerOm tabellene. Januar - desember 2018
Personer med nedsatt arbeidsevne. Fylke og alder. Om tabellene "Om statistikken - Personer med nedsatt arbeidsevne" finner du på nav.no ved å følge lenken under relatert informasjon på siden "Personer
DetaljerSkogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011
Skogsfugl - og Rypetaksering 1995-2011 Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden 1995-2011.
DetaljerRundskriv 29/10. Pilotprosjekt for bruk av Husdyrregisteret ved utmåling av produksjonstilskudd ved søknadsomgangen i august 2010 og januar 2011
Rundskriv 29/10 Kontaktperson: Fylkesmannen, kommunen For kommunen: Fylkesmannen For Fylkesmannen: SLF v/seksjon direkte tilskudd Vår dato: 12.07.2010 Vår referanse: 201000001-29/046.1 Rundskrivet erstatter:
Detaljere-teknologi for effektiv utnytting av beite
e-teknologi for effektiv utnytting av beite «Radiobjella»- elektronisk identifikasjon, sporing, varsling og planlegging for husdyr på utmarksbeite Egil M. Pettersen daglig leder Telespor AS Telespor på
DetaljerSNT-rapport 8,1991 NO9100107. Radioaktivitet i næringsmidler 1990 NEI-NO--154. SN1 Statens. næringsmiddeltilsyn
SNT-rapport 8,1991 NO9100107 Radioaktivitet i næringsmidler 1990 NEI-NO--154 SN1 Statens næringsmiddeltilsyn SNT-rapport 8,1991 Radioaktivitet i næringsmidler 1990 Overvaking av næringskjeden. Tiltak og
DetaljerTelespor as. «Radiobjella» m.m.
Telespor as «Radiobjella» m.m. Disposisjon - Telespor - ansatte og eiere - Radiobjella - varsling, gjeting og sanking POI - Radiobjella virkemåte / funksjonsskisse - Radiobjella kartlegging/sporing av
DetaljerProsjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal:
Prosjekt på flåttbårensjukdom og sau i Møre og Romsdal: - SWATICK 2007 2010 - Tilsynsprosjektet 2007-2008 - Beiteprosjektet 2009 - (Hjortmerk) Foto Reidar Mehl Bioforsk Økologisk og Universitet for Miljø
DetaljerDrepte i vegtrafikken 3. kvartal 2015
Vegdirektoratet, oktober 2015 Knut Opeide i vegtrafikken i vegtrafikken-3.kvartal 2015 i vegtrafikken Vegdirektoratet, oktober 2015 Denne rapporten sammenstiller opplysninger om drepte trafikanter per
DetaljerRadioaktiv forurensning
Radioaktiv forurensning Innholdsfortegnelse 1) Radioaktive stoffer 2) Kilder til radioaktiv forurensning 2.1) Radioaktive utslipp fra sykehus, forskning og industri 3) Tsjernobyl-ulykken 4) Radioaktivitet
DetaljerForurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet
Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Innholdsfortegnelse Side 1 / 5 Forurensning i norsk vårgytende sild i Norskehavet Publisert 08.02.2012 av Miljødirektoratet ja Nivåene av miljøgifter
DetaljerVEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL
VEDLEGG TIL BEITEBRUKSPLAN FOR HOL INNHALDSOVERSYN 1. NEDDEMT AREAL I HOL KOMMUNE SOM FØLGJE AV VASSDRAGSREGULERINGA. 2. ROVVILTERSTATNINGAR I HOL KOMMUNE 1992-2003. 3. PROSEDYRE VED UTLEIGE AV OMRÅDE
DetaljerINTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN
INTERESSANTE HØYDEPUNKTER I DENNE RAPPORTEN Det er en marginal nedgang i antall solgte rom i juli i forhold til juli 2016. Likevel er det mange rekorder å lese om i rapporten. Så langt i år er det en liten
DetaljerNorges Bondelag Vår dato Revisjon Vår referanse
Norges Bondelag Notat Vår dato Revisjon Vår referanse 13.5.214 13/1325-8 Utarbeidet av Anders Huus/ Elin Marie Stabbetorp Til Kopi til Inntektsvirkninger for ulike produksjoner, bruksstørrelser og geografisk
DetaljerStatus og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter
Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter ble etablert
DetaljerForurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse
Forurensning i torsk i Nordsjøen Innholdsfortegnelse Side 1 / 6 Forurensning i torsk i Nordsjøen Publisert 12.05.2015 av Overvåkingsgruppen (sekretariat hos Havforskningsinstituttet) Nordsjøtorsken er
Detaljer