Skogsfugl - og Rypetaksering

Transkript

1 Skogsfugl - og Rypetaksering Tabeler Håkon Solvang, Hans Chr. Pedersen og Pål F. Moa November 2011 Presentasjon av takseringsresultat for skogsfugl og rype i tabellform for perioden En bok om hønsefuglforvaltning er under utarbeiding. Data fra Høgskolen i Nord-Trøndelag (HiNT) inngår også i tabellene.

2 Forord Dagens takseringer av rype og skogsfugl er et resultat av en dugnad som hadde sin spede begynnelse i Det ble da taksert 6 jaktterreng i nærområdet til Evenstad. Dette har vokst til dagens nivå hvor frivillige takseringsmannskaper i 2011 brukte rundt 3500 dagsverk. Takk til velvillige og ivrige fuglehundeiere. Det er inspirerende å arbeide sammen med ivrige jegere og interesserte rettighetshavere for å skaffe pålitelig informasjon om rype- og skogsfuglbestandene. Denne enorme arbeidsinnsatsen blir utført av lokale jeger- og fiskeforeninger, fuglehundklubber og andre interesserte på dugnad. Det er disse personene som skaffer til veie store mengder data som er grunnlaget for de beregningene som er lagt fram her og som er en vesentlig del av grunnlaget for Rypeforvaltningsprosjektet I 2005 startet et samarbeid mellom Høgskolene i Hedmark (HiHM) og Nord-Trøndelag (HiNT) og Statskog om en felles takseringsrapport. I 2006 startet Rypeforvaltningsprosjektet med Statskog og NORSKOG som prosjekteiere i samarbeid med forskere fra HiHM, HiNTog Norsk institutt for naturforskning (NINA) og med økonomisk støtte fra Norges forskningsråd (NFR). Takseringa er ryggraden i dette prosjektet. Vi tror at takseringer vil være det viktigste hjelpemiddelet for å kunne ta vare på ryper og skogsfugl samt å drive en forsvarlig jakt på disse også i framtida. I tillegg til økonomisk støtte fra NFR er vi avhengige av økonomisk støtte fra Viltfondet for å gjennomføre såvel takseringene som Rypeforvaltningsprosjektet. Vi takker for støtte i 2011 fra Direktoratet for naturforvaltning, fylkeskommunene: Hedmark, Oppland, Troms, Nordland, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag. Vi vil også takke for støtte i 2011 fra kommunene: Alta, Eidfjord, Folldal, Gausdal, Hattfjelldal, Hol, Kongsvinger, Løten, Midtre Gauldal, Nore og Uvdal, Ringsaker, Skjåk, Smøla, Stange, Stor-Elvdal, Tolga, Trysil, Namsskogan, Lierne, Grong, Tynset og Åmot. Flere av de som er nevnt har vært faste bidragsgivere i prosjektperioden og vi vil takke alle som har bidratt økonomisk til prosjekt. Håkon Solvang Koordinator taksering Hans Chr. Pedersen Prosjektleder 2

3 År områder linjer taksert km taksert obs obs/km , , , , , , , , , , ,56 Tabell 1 - Omfang av skogsfugltakseringene i perioden År områder linjer taksert km taksert obs obs/km , , , , , , , , , , , , , , , , ,65 Tabell 2 - Omfang av rypetakseringene i perioden

4 Det ble i 2011 taksert rype og/eller skogsfugl i 190 områder og totalt 8495 kilometer. Dette er en liten nedgang i forhold til Nedgangen varierer fylkesvis, se tabell Hvert takstlag klarer gjennomsnittlig 6-7 km takstlinjer/dag. Med gjennomsnittlig 3 mann pr. lag blir dette ca dagsverk. I tillegg kommer arbeidet med administrasjon og tilrettelegging lokalt. Vi presenterer her kun noen foreløpige resultater fra rypetakseringene som er gjennomført fra 1995 til Det vil bli rapportert mer inngående når resultatene ferdigstilles som en bok våren Her presenteres også bare en tabell som viser omfanget av storfugltakseringen i Det ble laget en samlerapport for skogsfugltakseringene høsten 2009 (Solvang, H., Pedersen, H.C., Storaas, T. & Hagen, B.R Rapport for skogsfugltaksering Høgskolen i Hedmark Oppdragsrapport nr : 1-30). Som vi ser av tabell 2 har økningen i såvel antall områder som takserte kilometer vært formidabel mhp rypetaksering, mens det har gått vesentlig tregene når det gjelder skogsfugl (tabell 1). Dette er for så vidt i tråd med det fokus som har vært på disse to gruppene av hønsefugl, men også metodens anvendbarhet på fjellet sammenlignet med i skogen. De siste års erfaring med taksering i skogsfugl områder viser dog et godt samsvar mellom tetthetsberegninger, tilbakemelding fra jegere og avskytningstall. Det var mye debatt og fokus i media på den dårlige rypebestanden høsten 2008 og spesielt Det er allikevel verdt å merke seg at antall observasjoner/km takstlinje ligger høyere både i 2008 og 2009 enn perioden før årtusenskiftet (tabell 2). Tallene fra viser er en oppgang i de fleste fylker(tabell 2 12). Figur 1 ryper og antall observasjoner per kilometer takstlinje i perioden

5 Figur 1 viser antall observasjoner/taksert kilometer og antall ryper/taksert kilometer for alle områder i alle fylker slått sammen. I figur 3-10 vises samme informasjon for hvert enkelt fylke. Det er interessant å merke seg at de første 6-7 årene etter årtusenskiftet både hadde et høyere antall observasjon/km og antall ryper/km sammenlignet med 1990-tallet (figur 1). Dette indikerer at både antall kull og kullstørrelsen var høyere i denne perioden enn på 1990-tallet. Det er allikevel en mye større økning i antall ryper/km enn i antall observasjoner/km. Dette betyr at kullstørrelsen bidrar mye mer til økt antall ryper/km enn antall kull, noe som i første rekke skyldes en periode med forholdsvis bra kyllingproduksjon etter årtusenskiftet. Figur 2. ryper og antall observasjoner i Hedmark og Oppland fylke ( ) og Hedmark ( ). Figur 2 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen er den samme som for totalmaterialet vist i figur 2, og forskjellen mellom de to parametrene er også den samme. 5

6 Fylke Tabell 3. Omfang av rypetaksering i Hedmark/Oppland ( ) og i Hedmark i perioden År omr linjer km Hedmark Oppland Hedmark Oppland Hedmark Oppland Hedmark Oppland Hedmark Oppland Hedmark Oppland Hedmark Oppland Hedmark Oppland Hedmark Oppland Hedmark Hedmark Hedmark Hedmark Hedmark Hedmark Hedmark Hedmark Figur 4. ryper og antall observasjoner i Hedmark fylke i perioden

7 Etter som takseringene ble startet opp i Hedmark i 1995, mens andre fylker stort sett har kommet til etter 2004, har vi for sammenligningens skyld satt opp tall bare fra perioden 2004 også for Hedmark. Når det refereres til tall før 2004 vil dette i stor grad være tall fra Hedmark. Figur 6. ryper og antall observasjoner i Oppland fylke i perioden Figur 6 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen er grovt sett den samme som for totalmaterialet vist i figur 1, men endringen i antall observasjoner/km synes mindre i Oppland enn i totalmaterialet. Endringen i antall ryper/km vil derfor i ennå større grad først og fremst være et resultat av endinger i kullstørrelse (kyllingproduksjon). For 2011 er det situasjonen omtrent den samme som i Fylke År omr linjer km Oppland Oppland Oppland Oppland Oppland Oppland Oppland Oppland Tabell 5. Omfang av rypetaksering i Oppland i perioden

8 Figur 5. ryper og antall observasjoner i Buskerud fylke i perioden Figur 5 viser utviklingen i de områder i Buskerud som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. For 2011 er utviklingen svakt negativ sammenlignet med Fylke År omr linjer km Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud Buskerud Tabell 4. Omfang av rypetaksering i Buskerud i perioden

9 Figur 7. ryper og antall observasjoner i Sør-Trøndelag fylke i perioden Figur7 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen er grovt sett den samme som for totalmaterialet vist i figur 1. i antall. Endringen i antall ryper/km vil derfor først og fremst være et resultat av endinger i kullstørrelse (kyllingproduksjon). Fylke År omr linjer km Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør -Trøndelag Sør -Trøndelag Sør -Trøndelag Sør -Trøndelag Sør -Trøndelag Sør -Trøndelag Tabell 6. Omfang av rypetaksering i perioden

10 Figur 8. ryper og antall observasjoner i Nord-Trøndelag fylke i perioden Figur 8 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen er grovt sett den samme som for totalmaterialet vist i figur 1. Også i Nord-Trøndelag skyldes endringen i antall ryper/km først og fremst være et resultat av endinger i kullstørrelse (kyllingproduksjon). Fylke År Ant omr linjer km Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Nord-Trøndelag Tabell 7. Omfang av rypetaksering i perioden

11 Figur 9. ryper og antall observasjoner i Møre og Romsdal fylke i perioden Figur 9 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen i Møre og Romsdal er en annen enn det som er vist for totalmaterialet og for de fleste andre fylkene. Her har vi mye mindre variasjon mellom år både i antall observasjoner/km og i antall ryper/km enn vi ser i figur 1-7. Dette betyr at kullstørrelsen (kyllingproduksjonen) som bidrar til høyt antall fugl/km i 2004 og 2007 i de fleste andre fylkene i Sør-Norge (figur 1-7) ikke har vært like oppløftende. I 2011 ser vi at Møre og Romsdal ikke har hatt samme positive utviklingen som de fleste andre fylker. Fylke År Ant omr linjer km Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Møre og Romsdal Tabell 8. Omfang av rypetaksering i perioden

12 Figur 10. ryper og antall observasjoner i Nordland fylke i perioden Figur 10 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen i Nordland er en annen enn det som er vist for totalmaterialet og for de fleste andre fylkene. Her har vi mye mindre variasjon mellom år både i antall observasjoner/km og i antall ryper/km enn vi ser i figur 1-7. Dette betyr at kullstørrelsen (kyllingproduksjonen) som bidrar til høyt antall fugl/km i 2007 i figur 1-7 ikke har vært like viktig i Nordland, selv om vi ser en tendens til dette. For 2011 har tendensen fra 2010 fortsatt og det er flere områder i Nordland som nå har en relativt høy tetthet av ryper. Fylke År Ant omr linjer km Nordland Nordland Nordland Nordland Nordland Nordland Tabell 9. Omfang av rypetaksering i perioden

13 Figur 11. ryper og antall observasjoner i Troms fylke i perioden Figur 11 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen i Troms er en annen enn det som er vist for totalmaterialet og for fylkene fra Nord-Trøndelag og sørover. På samme måte som i Nordland har vi også i Troms mindre variasjon mellom år både i antall observasjoner/km og i antall ryper/km enn vi ser i figur 1-7. Kullstørrelsen (kyllingproduksjonen) som bidrar til høyt antall fugl/km i 2007 i figur 1-7 mangler i materialet fra Troms. Utviklingen i 2011 har fulgt samme tendens som de andre fylker i den nordlige landsdelen. Fylke År områder linjer km Troms Troms Troms Troms Troms Troms Tabell 10. Omfang av rypetaksering i perioden

14 Figur 12. ryper og antall observasjoner i Finnmark fylke i perioden Figur 12 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen i Finnmark er den samme som vi ser i de fleste andre fylkene. Det er imidlertid gledelig å se en betydelig økning i i tetthet av rype i Siden vi ikke har en tilsvarende økning i antall observasjone, skyldes bestandsoppgangen en svært god kyllingproduksjon i Fylke År områder linjer km Finnmark Finnmark Finnmark Finnmark Finnmark Finnmark Finnmark Finnmark Finnmark Finnmark Finnmark Finnmark Tabell 11. Omfang av rypetaksering i perioden

15 Figur 13. Kartet baseres på prosentvis antall takstlinjer der smågnagere er observert

16 Figur 14. Kartet baseres på prosentvis antall takstlinjer der smågnagere er observert

17 Figur 15. Kartet baseres på området med høyest tetthet innen den enkelte kommune. 17

18 Figur 16. Kartet baseres på området med høyest tetthet innen den enkelte kommune. 18

19 Figur 17. Kartet baseres på området med høyest tetthet innen den enkelte kommune. 19

20 20 Figur 18. Kartet baseres på området med høyest tetthet innen den enkelte kommune. 0=ikke taksert.

21 21 Figur 19. Kartet baseres på området med høyest tetthet innen den enkelte kommune.

22 Kommentarer til Figur I forbindelse med taksering av hønsefugl er det notert om smågnagere er observert på takseringslinja eller ikke. Dette gir oss en grov smågnagerindeks for takserte områder. På grunnlag av dette kan vi se at det har vært en oppgang i smågnagerbestanden i både 2010 og 2011, og spesielt i 2011 har det i mange områder flommet over spesieltav lemen. Etersom smågnagere regnes som en motor i fjelløkosystemet er det forventet at tetthet av rype også har økt i de fleste områder. Ser vi på Finnmark (fig.13) ser vi at 2 kommuner peker seg ut med mange observasjoner av smågnagere allerede i I 2011 har smågnagerne i Finnmark økt både antall og områder. Vi ser også at tettheten av rype i 2011 følger samme mønster som endringene i smågnagerbestanden fra 2010 til Men det finnes også områder der det var mye smågnagere i august under årets takst, uten at det har ført til økning av tetthet i rypebestanden i de samme områder. Årsakene til dette kan være mange, men det er nærliggende å tro at veksten i smågnagerbestanden har kommet for seint på sommerene til å bufre predasjon på egg og kylinger. I skogsområder har det ikke vært samme utviklingen innen smågnagerbestanden og det har vært en generell tendens til nedgang i tettheten av skogshøns i forhold til de to siste åra. 22