Rypeforvaltning; hvor står vi?

Transkript

1 % Skutt Rypeforvaltning; hvor står vi? Hans Chr. Pedersen NINA/Høgskolen i Hedmark Adresseavisa Vasser i ryper - Det var så mye rype at vi mistet oversikten til slutt, forteller en 60-åring som har vært med på rypetaksering i fjellene i Haltdalen. Faktorer som påvirker rypebestanden Foto: NILS H. TOLDNES Det rapporteres om enormt med rype i Gauldalsfjellene, Røros og Kvikne. - Aldri sett maken i min levetid, sier en erfaren jeger som har vært med på å taksere rype i fjellet. Sannheter om jakt på lirype fram til 2000 Jakt antatt å ha liten betydning for endringer i bestanden (<10% av høstbestanden) Vi høster av et overskudd og tar en del av det som ville forsvinne pga naturlig dødelighet Jaktuttakets størrelse Møkleby Monsbu Hardangervidda R²=95% n= Jakttrykk Timer jaktet / km² Kastdalen

2 Prosent jaktuttak Betydningen av jakt på lirypebestander Ryper kan høstes effektivt > overbeskatning Tiltak - kartlegge jakttrykk Finne sammenhengen mellom jakttrykk og uttak Jaktdødeligheten har definitivt betydning for hekkebestanden neste år 60 Holtålen-Dalsbygda Hvis 10 liryper blir skutt om høsten blir 3 av disse erstattet/kompensert gjennom økt overlevelse (redusert dødelighet) av ryper etter jakta Meråker-Selbu + Hardangervidda Anarjokka Registrering av jegerdager vil gi et hint..men uttaket fører til en reduksjon av hekkebestanden neste år tilsvarende 7 ryper. 30 Dvs total dødelighet = naturlig dødelighet + jaktdødelighet (eks = 27 ryper) Skutte ryper blir bare delvis erstattet/kompensert : høy kompensasjon ved 15% jaktuttak, minimal kompensasjon ved 30% uttak Jakttrykk (timer/km²) Tellinger før jakt og måling av uttak er sikrest Mål for bestandstaksering: Kartlegging av bestandstetthet og årsproduksjon. Regulere eller styre jakttrykk. Overvåke bestandsutvikling og produksjon over tid. Grunnlag for melding om utsiktene for årets jaktsesong. Verdisette terrenget som viltområde. Grunnlag for videre forskning/forvaltningsmessige tiltak Linjetakseringer med hund, beregnet bredde (DISTANCE-metoden) Takseringsmetoder Observasjoner av rype Områdetellinger med fuglehund - 30 m - Linjetakseringer uten hund, fast bredde l Hundens søk Design på linjene KRAV TIL HUND N Altitude (m a.s.l.) Linjene må bli plassert slik at de: Representerer terrenget Parallelle er å foretrekke Helst vinkelrett på terrengets helningsretning Voksen og erfaren Samarbeidsvillig Ro i oppflukt Mestre vanskelige forhold Ingen interesse for sau eller rein Kilometers 2

3 Søksmønster hos fuglehunder Sørg for full kontroll! Hund 1 Hund 2 Ant k/ Ant k/ Ant k/ Ryper / km2 90% sikkerhet Fylke/ Ant. Antall Ant. Antall Ryper høne* høne* høne* Område Kommune linjer meter obs. ryper /obs Oppland Skjåk Aursjøen Grotli ,2 6(3-13) 19(9-38) 1 6,9 Lesja Dalsida alm ,1 18(12-27) 10(9-15) 9(4-20) 3,6 4,3 2,6 Gausdal Gausdal ,2 10(7-14) 9(6-12) 4(3-9) 3,6 1,9 1,3 Øystre Slidre Område (7-19) 6(4-10) 3,3 4,0 4,5 Dovre Dovre Statsalm ,3 21(14-32) 12(6-23) 3,4 2,4 18(11-30) 7,0 Sør Trøndelag Selbu Selbu Fjellstyre ,5 18(13-24) 3,5 Oppdal Oppdal alm ,5 29(15-58) 24(18-33) 5(3-7) 6,7 8,2 3,9 Orkdal Snillfjord (6-11) 11(8-16) 2,3 2,9 3,9 Osen Osen Fjellstyre (9-39) 12(6-23) 4,8 2 3,4 Åfjord Åfjord_B (9-51) 5(3-7) 3,2 3,9 3,5 Møre og Romsdal Smøla Kontrollområdet ,8 3(1-7) 2(1-6) 2,5(1-4,7) 4,9 2,7 2,9 Smøla Vindmølleomr ,9 4(2-8) 9(5-17) 5(3-8) 4,7 6,4 4,6 Gjemnes Silset (0,7-5) 5(2-10) 0,9 4,2 Rauma Furuholmen (2-12) 3(1-5) 2,3 1,2 Nesset Vistdalen (0,3-22) 8(5-13) 1,6 3,8 Hareid Utmarkslagene (3-14) 20(16-27) 6,7 9 Ulstein Utmarkslagene (0,5-13) 1,6 Sunndal Grødalen (1-10) 5(1-16) 1,4 1,4 Surnadal Vindøldalen (4-10) 9(5-16) 2,6 4,7 Forvaltningsgrep etter 2000 Vi vet at: 1) jakta har betydning og 2) bestanden avtar Hva gjøres? 1) omfattende taksering før jakt og 2) innføring av restriksjoner År Antall områder Antall linjer Antall km Antall obs Antall obs/km taksert taksert , , , , , , , , ,56...men hva betyr egentlig 15 ryper/km², kyllingproduksjon på 3,4 kyllinger/høne..... og hva er effekten av restriksjoner som: bag limit på 2 eller 4 eller 6 ryper? redusert kortsalg? kortere jakttid (utsatt start tidlig slutt)? fredning? osv? Bortsett fra at det sannsynligvis blir skutt færre ryper, så vet vi strengt tatt ikke! Rypeforvaltningsprosjektet NFR: Natur og Næring Fremtidens forvaltning av rype og skogsfugl til beste for grunneiere, jegere og andre brukere Prosjekteiere: Statskog og NORSKOG Prosjektdeltagere: NINA, Høgskolene i Hedmark og Nord-Trøndelag, UMB-Ås 3

4 Delmål håndbok for rypeforvaltere rammevilkår for næringsutvikling av småviltjakt kartlegge egenskaper ved landskapet som bestemmer rypeterrengets kvalitet videreutvikle et system for et landsdekkende frivillig takseringssystem for rype finne regler for forvaltning av rypeterreng av ulik kvalitet basert på takseringer Den gamle norske situasjonen = dagens svenske situasjon Store ikke-jaktede områder med godt habitat Få lirypejegere I de fleste år er jaktdødeligheten lav (< 10%) Tilstrekkelig kildeområder til å fylle ledig habitat Jaktdødeligheten har bare lokal og tidsbegrenset effekt hvem er rypejegeren? hvem er grunneieren? Dagens situasjon i Norge Mange lirypejegere På grunn av økt tilgjengelighet (vegnett) finnes små ikke-jaktede områder med godt habitat I de fleste år er jaktdødeligheten høy (> 20%) Det skapes predasjons-felle / slukområder Jaktdødeligheten har regional og langtidseffekt I dette prosjektet ønsker vi bl.a. å finne ut hvilke effekter de forskjellige forvaltningstiltakene har på rypebestanden på kort og lang sikt ved å teste forskjellige forvaltningsmodeller (Statskog, Statsalmenninger, Finnmarkseiendommen, større private grunneiere). Alternative forvaltningsopplegg Eksempel på refugiemodell fra Hattfjelldal Refugier frede 25-40%, fordelt på flere områder a 10 km km avstand Krutfjellet, refugieområde 110 km2, 10 ryper/km2 = 1100 ryper før jakt, Uttak på jaktbart areal; 5,1 % Jakttrykk; 94 dager a 6 timer = 564 timer, 7,1 time/km2 Arefjellet, kontrollområde 118 km2, 12 ryper/km2 =1416 ryper før jakt, Uttak på totalareal: 8,7 % Jakttrykk; 129dager a 6 timer = 774 timer, 6,6 time/km2 4

5 Hva med bag limit dagskvote, ukekvote eller områdekvote? ingen bryr seg om dags og ukekvoter? har det noen begrensende effekt? er det et godt styringsverktøy?? Hva med områdekvoter? ant.jaktdager ant.jaktdager 2001: 80% rype dager 2001: 1280 jaktdager, bag limit 2 ryper/dag, potensielt uttak 2560 ryper, reelt uttak (1103/0.80) dvs 1379 ryper 2002: potensielt uttak 2400 ryper, reelt uttak : potensielt uttak 2900 ryper, reelt uttak 1131 (2003) og 1363 (2004) Konklusjon: Bag limit ingen begrensende effekt på uttaket Alternative kvoteopplegg Kvotejakt; kort a ryper, områdekvote basert på: 1. Beregnet som alt over 2,5 kylling/par (samme vårbestand året etter) 2. Beregnet som alt over 15 ryper/km 2 (nedre grense for vårbestand 3 par/km 2 ) 3. Beregnet som 15% i alle år 4. Mindre enn 15 ryper/km 2 (ingen jakt, men treningskort) 5. Mindre enn 5 ryper/km 2, fri jakt til 1. oktober (terrenget ødelagt uansett!) 6. Alternativt som i Sverige sette tak ved 3 jaktmanndager eller 15 timer/km 2 Kvotejakt ikke dagskvote, men områdekvote Kvote beregnet som alt over 2,5 kylling/par (samme vårbestand året etter) Taksering høsten 2008 viste 1,1 kylling/par dvs ingen jakt Saltfjellet, kontrollområde 39 km2, 8 ryper/km2 = 312 ryper før jakt, skutt 66 ryper, jaktet 269 dager Uttak på totalareal: 21,2 % Jakttrykk 269 dager (269 dager a 6 timer) = 1614 timer, 41,3 t/km2 Tenkning om framtidas forvaltning innebærer områdeforvaltning på jaktterrengnivå Dvs områdeforvaltning av terrenger fra noen titalls til noen hundre km2 Muliggjør en mye bedre styring i jaktuttak, jakttrykk og hensyntagen til andre brukere Gjøre som i Sverige? En inndeling i jaktfelter muliggjør for eksempel at det tas hensyn til reindrifta og eventuelt andre brukere

6 Jegeren en sentral aktør Involvering i andre friluftsaktiviteter Økonomi og valg av jaktterreng Hvem er rypejegeren?... og hvem er grunneieren?... og hva mener de om rypejakta? Grad av spesialisering Miljøholdninger Jakterfaring Forberedelser til jakta = Bedre tilrettelegging, optimalisering Men hvis bestanden krever en begrensning i jaktuttaket hva synes rypejegeren om det? Rypejegernes holdninger til uttaksbegrensninger 15 ryper/sesong Men hva mener egentlig grunneieren? Det er tross alt han/hun som bestemmer om du og jeg skal få jakte rype i tillegg til dagens rammeverk Ikke vinterjakt 2 ryper/dag Dele opp jaktsesongen Uten hund Med hund Færre jegere i terrenget samtidig Kortere jaktsesong Gjennomsnittskåre De aksepterer en årskvote på 10 ryper/jeger, men synes 17 er mer passende. Formålet med å tilby rypejakt Formål Antall svar % av N Sikre allmennhetens tilgang til jakt (der dette er lovregulert) Inntjening for grunneier/-e Sikre arbeidsplass og bidra til distriktsutvikling Sedvane/tradisjon Tilby kombinasjonsprodukter med vekt på opphold, guiding m.m. Jakter sammen med familie og venner Tilby eksklusiv jakt av høy kvalitet Jakter selv, selger ikke jakt til andre Total Uttaksbegrensende tiltak som gjøres i dårlige rypeår. Begrensende tiltak i dårlige rypeår N Skåre S.E Begrense antall jaktkort Forbud mot vinterjakt Dagskvoter Avkorting av jakttid sent i jakta Dele opp i kortere jaktperioder med færre jegere per periode Avkorting av jakttid tidlig i jakta Frede deler av terrenget Årlig kvote pr. jeger Jakta avsluttes på grunnlag av tilbakemeldinger fra jegerne Selger treningskort for trening av fuglehunder i stedet for jaktkort Erstatte jakt med hund med jakt uten hund Områdekvoter Hvor er vi om 10 år? De aller fleste takserer sine terreng før jakta De fleste bruker resultatene til konkrete forvaltningstiltak Områdeforvaltning hvor kvoteberegning inngår er tatt i bruk Jaktrefugier brukes som forvaltningsmetode i områder med høyt jakttrykk Småviltforvaltning ligner mer og mer på storviltforvaltning 6

7 Takk for oppmerksomheten Kanskje vi om noen år har: Fremtidens forvaltning av rype og skogsfugl til beste for grunneiere, jegere og andre brukere 7