Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato

Transkript

1 STJØRDAL KOMMUNE Arkiv: K44 Arkivsaksnr: 2014/ Saksbehandler: Stian Almestad Saksframlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Komite kultur, næring og miljø Klagebehandling - dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene for taksering av hønsefugl på statsallmenningene i Stjørdal Rådmannens forslag til vedtak: Klage fra fjellstyrene i Stjørdal på vedtak i sak 43/15 i komite kultur, næring og miljø av tas til følge. Med hjemmel i lokal forskrift om båndtvang for hund, Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag, FOR e, gis fjellstyrene i Stjørdal dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene, med de begrensninger og vilkår som er nevnt i avsnittet vurdering i saksframlegg av Formålet med dispensasjonen er taksering av hønsefugl. Dispensasjonen for rypetakstering gjelder kun langs takseringslinjene i vedlagte kart. Dispensasjonen for skogsfugltakstering, gjelder kun for avgrensede og avtalte arealer med beitenæringen. Dispensasjonen gjelder for innen datointervallet 05.august- 31.oktober i statsallmenningene i Stjørdal. Vedlegg: Søknad om båndtvangsfritak for hønsefugltakst 5-20 aug.i perioden Høring på søknad om dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene for taksering av hønsefugl på statsallmenningene i Stjørdal 2 stk kart Vedr. søknad om videreføring av dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene Dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene for taksering av hønsefugl på statsallmenningene i Stjørdal Situasjonskart Dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene for taksering av hønsefugl på statsallmenningene i Stjørdal Klage på vedtak i sak der fjellstyrene i Stjørdal ikke gis fritak fra båndtvangsbestemmelsene til

2 taksering av skogsfugl Beitelagene i Stjørdal - kartoversikt Saksopplysninger: Stjørdal kommune har mottatt klage fra fjellstyrene i Stjørdal på vedtak av i sak 43/15, der Komite kultur, næring og miljø gikk i mot rådmannens innstilling til vedtak, og avslo søknad om dispensasjon fra båndtvangsbestemmelser for taksering av skogsfugl. Protokollen fra møtet er slik: «Vedtak i Komite kultur, næring og miljø KNM innvilger ikke søknaden om utvidelse av takseringsområdet med båndtvangsfritak for hele statsallmenningsarealet i perioden 05/08-20/ Begrunnelse: KNM tar beitelagenes bekymring til følge og mener også at skogområdene er uoversiktlige og risikoen for å skade hønsefugl er høy Behandling i Komite kultur, næring og miljø Thomas Fossen (AP) fremmet følgende forslag: KNM innvilger ikke søknaden om utvidelse av takseringsområdet med båndtvangsfritak for hele statsallmenningsarealet i perioden 05/08-20/ Begrunnelse: KNM tar beitelagenes bekymring til følge og mener også at skogområdene er uoversiktlige og risikoen for å skade hønsefugl er høy. Votering : Fossens forslag voteres mot rådmannens forslag. Fossenes (AP) forslag enstemmig vedtatt. Rådmannens forslag til vedtak falt. Rådmannens forslag til vedtak: Med hjemmel i lokal forskrift om båndtvang for hund, Stjørdal kommune, Nord- Trøndelag, FOR e, gis fjellstyrene i Stjørdal dispensasjon fra båndtvangsbestemmelsene, med de begrensninger og vilkår som er nevnt i avsnittet vurdering. Formålet med dispensasjonen er taksering av hønsefugl. Dispensasjonen for rypetakstering gjelder kun langs takseringslinjene i vedlagte kart. Dispensasjonen for skogsfugltakstering, gjelder kun for avgrensede og avtalte arealer med beitenæringen. Dispensasjonen gjelder for innen datointervallet 05.august- 31.oktober i statsallmenningene i Stjørdal.»

3 Formuleringen av vedtaket til KNM oppfattes som utydelig, da taksering av lirype ikke er nevnt. Rådmannen som var til stede under møtet tolket av diskusjonen som gikk om saken at avslaget gjaldt utvidelsen med skogsfugltaksering, mens videreføring av lirypetaksten ble innvilget som omsøkt. Dette er videreformidlet til fjellstyrene. Det vises til tidligere dokumenter og vurderinger i saken, som er viktige grunnlagsdokumenter for å forstå bakgrunnen til rådmannens forslag til vedtak i saken. I tillegg vises det til fjellstyrenes klagebrev der de har argumentert grundig for hvorfor de mener avslaget er urimelig. Det er også lagt ved et kartvedlegg med oversikt over hvor de ulike beitelagene har utmarksbeitene sine. Stjørdal kommune mottok søknad fra fjellstyrene i Stjørdal om båndtvangsfritak for taksering av hønsefugl for perioden Søknaden var todelt. Den ene delen gikk på videreføring av lirypetaksering med Distance Sampling- metoden slik som det er utført de 7 siste årene. Den andre delen gikk på utvidelse av takseringen der fjellstyrene ønsker å inkludere skogsfugltaksering på statsallmenningene i Stjørdal. Søknaden har vært på høring til kommunens 7 beitelag, reindriftsnæringen og til Stjørdal jeger- og fiskeforening. Med unntak av Risvola og Rauå beitelag, var det ingen innvendinger til takseringsplanene, under forutsetting om at taksering utøves av erfarne jegere med god kunnskap til takseringsmetodene, og som har hunder der dressuren sitter godt. I tillegg var det et krav at det skulle oppnås dialog og enighet mellom beitelagene og fjellstyrene om hvor det kunne takseres skogsfugl. Risvola beitelag har nå trukket sin høringsuttalelse, da de først trodde det dreide seg om trening av fuglehunder, og ikke taksering. Det er nå kun Rauå beitelag som har innvendinger mot utvidelse til skogsfugltaksering. Det vises til kartoversikten som viser hvor Rauå beitelag har sine utmarksbeiter. Lovgrunnlaget Hundeloven «6. Sikring av hund ved båndtvang m.m. I tiden fra og med 1. april til og med 20. august skal en hund bli holdt i bånd eller forsvarlig inngjerdet eller innestengt, slik at ikke den kan jage eller skade storfe, sau, geit, fjærfe, rein, hest eller vilt, herunder viltets egg, reir og bo. Kommunen kan gi forskrift om at hunder skal holdes i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet e) i hele eller deler av kommunen i bestemt angitt tidsrom når storfe, sau, geit eller hest normalt går ute Ved fastsettelse av båndtvang etter bokstav e og f kan båndtvang bare innføres i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter, eller hvor vilt man ønsker å beskytte har sitt leveområde» Med hjemmel i Hundelovens 6 annet ledd bokstav e, har Stjørdal innført lokal forskrift: Forskrift om båndtvang for hund, Stjørdal kommune, Nord-Trøndelag. «1.Utvidet båndtvang I Stjørdal kommune skal enhver eier eller besitter av hund holde hunden i bånd eller forsvarlig innestengt eller inngjerdet i tiden 1. april til 31. oktober i de områder av kommunen hvor husdyr har rett til å beite og faktisk beiter.

4 2.Unntak fra båndtvangsreglene Båndtvang fastsatt i eller i medhold av 6 i hundeloven gjelder ikke for e) særlige bruksformål, avgrensede områder eller nærmere angitte hunderaser eller hundetyper eller for hunder som har særskilt trening, når dette er fastsatt av kommunen ved forskrift eller enkeltvedtak. Ved dette kan kommunen bl.a. legge ut et område som dressurområde for hunder, dersom samtykke som nevnt i hundelovens 8 første ledd foreligger Hund som nevnt i første ledd bokstav a til d eller i bestemmelse som gjelder særlige bruksformål etter bokstav e, kan på en aktsom måte slippes slik det er naturlig ut fra bruksformålet» Vurdering Årsaken til at rådmannen foreslår dispensasjonstiden fra båndtvangsbestemmelsene for taksering i perioden 01.august til 31. oktober, er at Stjørdal kommune har lokal forskrift med utvidet båndtvang i alle områder der husdyr beiter. Fjellstyrene søkte om båndtvangsfritak for taksering i perioden 01. august til 20. august. Dersom vedtaket kun gir dispensasjon fram til 20. august, vil ikke fjellstyrene kunne gjennomføre taksering i perioden 01. september til 31. oktober på statsallmenningene. Dette vurderes av rådmannen som uhensiktsmessig, og var heller ikke tilsiktet av fjellstyrene i sin søknad, da de tok utgangspunkt i hundeloven, og ikke lokal forskrift med utvidet båndtvang. Rådmannen har vært i kontakt med fjellstyrene om dette, og de sier at mye av eventuell skogsfugltaksering vil foregå etter 20. august. Beitenæringen i Stjørdal er viktig, og alle ønsker å hensyns ta disse interessene. Rådmannen mener beitenæringens interesser er godt ivaretatt, og har vanskelig å følge en begrunnelse om at 1 av 7 beitelag kan velte mulighet for skogsfugltaksering på øvrig areal på statsallmenningene, under foreslåtte vilkår (se saksfremlegget i sak 43/15 av ). Et av vilkårene er jo bla at: «før områder skal takseres i skog, skal fjellstyret kontakte beitelagene i det aktuelle området. Det er en forutsetning at det oppnås enighet om hvilke arealer som kan takseres.» I Norge og Sverige finnes det mye kunnskap og dokumentasjon på effekter av rypetaksering. De fleste større og seriøse grunneiere i landet som forvalter rypeterreng, gjennomfører hvert år rypetaksering. Så vidt rådmannen kjenner til, finnes det ingen dokumentasjon på at metodisk korrekt gjennomført taksering har utsatt hønsefugl for høy risiko. Det er av interesse å få framlagt slik dokumentasjon dersom det skulle finnes. Rådmannen har vært i kontakt med Skandinavias fremste rypeforsker, Maria Hörnell Willerbrand, som er sjef på enheten for viltanalyse på Naturvårdsverket i Sverige, og stilte spørsmålet om det finnes dokumentasjon på at taksering medfører risiko for fuglene, her er hennes svar: «I Sverige har vi inventerat både dalripa och fjällripa med metoden Distance Sampling och använt stående fågelhundar sedan Vi kräver i Sverige att alla som deltar vid inventeringar genomgår en godkänd utbildning genom länsstyrelsen samt att enbart hundar över 1.5 år med godkänd förmåga att hitta fågel samt att de skall vara väldresserade. Givet dessa krav så har vi inte haft några incidenter med att inventeringen skulle störa riporna. Det händer säkert år då det är mycket små kycklingar att någon hund tar en eller två, men jag tror det är ovanligt. Jag ser alltså inte någon risk med att använda hundar över 1.5 år som är väldresserade till inventering av ripa från och med sista veckan i juli. Det finns ingen dokumentation om att detta skulle vara ett problem.» Dette svaret er etter rådmannens vurdering det beste svaret å oppdrive på spørsmål om risiko for kyllinger under taksering. Med dagens kunnskap, mener rådmannen at det ikke finnes grunnlag

5 for objektiv argumentasjon mot dette svaret, og ser ingen grunn til at Stjørdal kommune skal ha subjektive meninger som sier noe annet. Som også fjellstyrene skriver i sitt klagebrev, så vil normalt skogsfuglkyllinger fly bedre enn rypekyllinger, da de klekkes tidligere. Når den fremste kunnskapen på området sier at rypetaksering ikke medfører høy risiko for kyllingene, så løper heller ikke skogsfuglkyllinger større risiko da de normalt har bedre utviklet flyge- egenskaper på samme takseringstidspunkt, sammenlignet med ryper. Rådmannen viser for øvrig til vurderinger gjort i saksframlegget til møtet den , og til fjellstyrenes klagebrev av Med bakgrunn i ovennevnte, anbefaler rådmannen at fjellstyrenes klage tas til følge.