FORSLAG TIL. Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Høring

Transkript

1 FORSLAG TIL Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 Høring Miljødirektoratet Postboks 5672 Sluppen 7485 Trondheim 31. AUGUST 2016 RONNY WOLLERT ANDREASSEN

2 Til Nye jakt og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 Når det gjelder jakt, fangst og sanking av egg bør dette skje til bestemte tider og etter en bærekraftig modell. Dagens forskning er mangelfull på mange områder, og her bør det skje forbedringer. Følgende jakttider er diskutert: Elg Her har Miljø Direktoratet kommet med to alternativer. Alternativ 2 er en bedre modell enn alternativ 1. Miljø Direktoratet bør her sette jakttiden nasjonalt, men at fylkeskommunen og kommunene setter opp de lokale variasjonene på jakttiden. Den jevne jeger ønsker en lengre tid for jakt på elg og det er flere årsaker til dette. Rekrutering til jakt er svært viktig og dermed så vil en kortere jakt kunne resultere til dårlig opplæring av nye «elgjegere». Elgjakt i hele landet hvor det er åpnet for adgang Delegering av myndighet 2. Følgende myndighet til å fastsette forskrift er delegert til fylkeskommunen: Fastsette forskrift for jakt på elg og/eller hjort etter søknad fra kommune eller av eget initiativ, av hensyn til andre brukere av utmarka. Innskrenking av jakttid for elg og hjort Fylkeskommunen kan endre startdato for jakt på elg og/eller hjort til 05.10, og/eller endre sluttdato for jakt på elg og/eller hjort til 31. oktober eller under følgende forutsetninger: - Kommunen har store arealer med viktighet for nærfriluftsliv, eller - Det tillates ikke annen jakt og annen friluftslivsutøvelse i store deler av jaktterrenget for elg eller hjort, eller - Kommunen domineres av arealer med stor viktighet for reindriftsnæring i jaktperioden. Forskrift om endret jaktstart og/eller endret jaktslutt skal alltid gjelde hele kommunen. Fylkeskommunen må påse at nærliggende kommuner vurderes i sammenheng. Ved innskrenkning av jakttid som berører vald som ligger i flere kommuner, gjelder jakttiden i den kommunen der den største andelen av det tellende areal ligger, hvis ikke annet er bestemt av fylkeskommunen. Endringer i 3. vil for ikke for noen av alternativer føre til at ordlyden for kanadagås og stripegås i dagens punkt 2. under 3. i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg

3 og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2012 til og med 31. mars 2017», endres i «Forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for jaktsesongene fra og med 1. april 2017 til og med 31. mars 2022». Toppskarv Jakt på toppskarv i hele landet hvor det er åpnet for adgang Jakttiden på toppskarv (Phalacrocorax aristotelis) er for kort, og antall skarv er økende i flere områder. Lokal forvaltning gjennom kommune og fylkeskommune er å foretrekke. Storskarv Jakt på storskarv i hele landet hvor det er åpnet for adgang Jakttiden på storskarv (Phalacrocorax carbo) er for kort, og antall skarv er økende i flere områder. Lokal forvaltning gjennom kommune og fylkeskommune er å foretrekke. Kortnebbgås Vårjakt på kortnebbgås i hele landet Ordinær jakt på kortnebbgås i hele landet Den frie jakten på hav og fjord, jf. viltloven 32, fra svenskegrensen til og med Vest-Agder fylke Kortnebbgås er en svært tallrik gåseart og er i tillegg et problem for bønder på sådd eng og marker. Derfor bør det her settes opp vårjakt på kortnebbgås. Siden det allerede finns en forvaltningsplan for kortnebbgås, bør det heller ikke være et problem å gjennomføre mer jakt på den. Forvaltningen som er mellom Danmark og Norge med en fordelingsnøkkel på 70 % til Danmark og 30 % til Norge burde her kunne registreres med elektroniske løsninger. En så sen jakttid som Miljø Direktoratet foreslår er ikke lurt, da trekket er over i store deler av landet når jaktstarten på høsten er foreslått startet. Vårjakt og tidligere jakt er et mye bedre alternativ for å bedre forvaltningen av arten. Grågås Vårjakt på grågås i hele landet Ordinær jakt i hele landet Jakttiden på all gås burde være den samme, også for kanadagås og stripegås. En bedre forvaltning og uttak av fremmedintroduserte arter er viktig for faunaen.

4 Ærfugl Ordinær jakt i hele landet Dagens ordning med jakt på ærfugl i bare deler av landet bør endres til å gjelde hele landet. Arten tåler beskatning og har lokalt svært store bestander. Havelle Forslaget om å frede havelle støttes. Bestanden er i tilbakegang. Svartand Forslaget om å frede svartand støttes ikke og bør opprettholdes som det er i dagens ordning. Gråmåke og svartbak Ordinær jakt i hele landet Forslaget om å frede gråmåke og svartbak støttes ikke. Artene er tallrike og er store predatorer på annen fugls egg og unger herunder spesielt lirype som hekker ved kysten og på øyer. Fiskemåke Ordinær jakt i hele landet Det foreslås at det startes med jakt på fiskemåke. Årsaken til dette er etableringer i innlandet som går ut over andre arter som ryper og skogsfugl. Fiskemåke er en predator på andre arter, og den etablerer seg tallrikt i fjell og ved vatn i innlandet. Dette medfører større predasjon på ryper og skogsfugl som nevn over. Vi kan ikke se at denne arten har noe i innlandet å gjøre. Lirype og fjellrype Ordinær jakt i hele landet på lirype / Ordinær jakt i hele landet på fjellrype / Det er ikke ønskelig med endringer i jakttidene på lirype og fjellrype. Det er mange som driver med vinterjakt på rype både fjellrype og lirype. Det er flere plasser tradisjoner for dette. Når det gjelder snarefangst, så er det ikke ønskelig med endringer på dette. Der bør det være som det er i dagens ordning. Skjære Ordinær jakt i hele landet Jakttiden for skjære bør være det samme som for kråke. Skjære er ofte bifangst i kråkefeller, og for at uttaket skal kunne være effektivt bør jakttiden utvides. Skjære er en stor predator for andre arter, deriblant rype.

5 Ravn Ordinær jakt i hele landet Jakttiden for ravn bør være det samme som for kråke. For at uttaket skal kunne være effektivt bør jakttiden utvides. Ravn er en stor predator for andre arter, deriblant rype og annen skogsfugl. Ulv Ordinær jakt i hele landet med unntak av ulvesonen Innenfor ulvesonen foreslås det kvotejakt innenfor samme tidsrom som ordinær jakt. Ulv har de siste årene spredt seg til områder hvor beitedyr er prioritert. Det er et sterkt ønske at Norge opprettholder produksjon av mat herunder får og storfe. Disse trenger da beiteområder som er rovdyrfrie, slik at norske tradisjoner med dyr på beite kan opprettholdes. Jerv Ordinær lisensjakt i hele landet Jerv har de siste årene spredt seg til områder hvor beitedyr er prioritert. Det er et sterkt ønske at Norge opprettholder produksjon av mat herunder får og storfe. Disse trenger da beiteområder som er rovdyrfrie, slik at norske tradisjoner med dyr på beite kan opprettholdes. Jerven er også godt over bestandsmålet vedtatt av Stortinget. Det er ønskelig at jakta starter tidlig for å kunne ta ut jerv i forbindelse med reinsjakt. Bjørn Bjørn har de siste årene spredt seg til områder hvor beitedyr er prioritert. Det er et sterkt ønske at Norge opprettholder produksjon av mat herunder får og storfe. Disse trenger da beiteområder som er rovdyrfrie, slik at norske tradisjoner med dyr på beite kan opprettholdes. Kongeørn Kongeørnen har hatt en stor bestandsøkning de senere årene og tåler beskatning. Det er de senere år registrert store tap av bufe til kongeørn, derfor vil den nok også i enkelte områder tåle et visst jaktuttak. Havørn Havørnen har hatt en stor bestandsøkning de senere årene og tåler beskatning. I enkelte regioner er økningen stor. Derfor vil den nok også i enkelte områder tåle et visst jaktuttak.

6 Jaktfalk og vandrefalk De store falkene våre er blitt tallrike etter mange år med fredning. Artene vil kunne tåle et visst jaktuttak i enkelte områder. Gaupe Kvotejakt for gaupe er et tiltak som har en brukbar effekt. Men det viser seg at den i enkelte områder ikke er effektiv nok. Det bør derfor vurderes å innføre lisensjakt på gaupe og at bestandsmålet reduseres. I enkelte regioner er bestanden svært stor lokalt, og i disse områdene bør det innføres lisensjakt på gaupe. Den er en predator av dimensjoner og en svært effektiv jeger. Det siste medfører at den ofte tar livet av flere dyr enn den behøver for å bli mett. Gaupa er et kattedyr og spiser maten fersk i 95 % av tilfellene. Det er bevist at den kan ta livet av flere reiner på en dag om den får mulighet til det. Dette kan man da også overføre til andre arter som naturlig står på gaupas meny. Ronny Wollert Andreassen