Høring - Ny forskrift om jakt - og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 (2016/352)

Transkript

1 M iljødirektoratet Oslo, Høring - Ny forskrift om jakt - og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 (2016/352) V i viser til ut sendt høring på ny fors krift om jakt - og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars 2022 (2016/352). NFS behand let saken på sitt styremøte 6/ For å forenkle fjellstyrenes saksbehandling har NFS på forhånd sendt ut et høringsutkastil alle fjellstyrene. 14 fjellstyrer har sendt NFS høringssvar. Dette er Hol fjellstyre, Lesja fjellstyre, Namsskogan fjellstyre, Ringebu fjellstyre, Snåsa fjellstyre, Ve stre Slidre fjellstyre, Øvre Numedal fjellstyre, Fron fjellstyre, fjellstyrene i Lierne (2 stk) Lom fjellstyre, Vågå fjellstyre, Fi nndalen fjellstyre og Ålen fjellstyre. I NFS brev som ble sendt ut skrev NFS at vi antok at de fjellstyrene som ikke sendte inn svar til NFS støttet de punktene som var oppsummert i vårt høringsutkast. Statsallmenningener i hovedsak knyttet til innlandet. Vi har i denne uttalelsen derfor fokusert på de arter som finnes i våre områder og som er av en viss betydning for fjellstyrene. Elg og hjort Miljødirektoratet hører på to ulike forslag ti l jakttid på elg og hjort. Fjellstyrene opplever at dagens jakttider med mulighet for forlengelse har fungert bra. Miljødirektoratet må heller tilrettelegge slik at fylkeskommunen enklere kan behandle søknader om forlenget jakttid. NFS mener dagens jakttid er er tilstrekkelig for å få tatt ut det antall dyr som må felles for å oppnå bestandsmålene. Det er heller ikke ønskelig at dyrene stresses ved å bli jaktet på over lengere perioder. Dette kan ha negative effekter på kondisjon og i verste fall gå ut over produksjonen. Vi mener likevel det i enkelte tilfeller finnes gode argument for å innvilge jakt ut over ordinær tid og at ordningen med at fylkeskommunen kan dispensere har fungert bra. Vi mener også at fylkeskommunen fremdeles må kunne dispensere for jakt på trekkende bestander i januar måned. Et fåtall fjellstyrer har areal i områder med problemer pga trekkende bestander. Selv om majoriteten av dyr ikke felles i disse områdene mener vi at utvidet jakt er et av flere avbøtende tiltak som må videreføres. Som fellesorganisasjon for fjellstyrene får vi ingen negativ tilbakemelding på at samjakt ikke utøves hos fjellstyrene. Gjennom vår dialog med NJFF, som vi også har samarbeidsavtale med, blir det heller ikke gitt tilbakemelding på at samjakt ikke utøves, og at enkelte jegergrupper utestenger eller vanskeliggjør jakt for andre. Vi mener derfor fjellstyrene ikke bør rammes av en endring i jakttiden på grunn av en problemstilling som ikke er aktuell i våre områder. Se for øvrig uttalelse fra Finndalen og Vågå fjellstyre ang vinterjakt på elg som støttes av NFS 1

2 Skarv Mellomskarv forvaltes som storskarv i jakttidsforskriften, og er dokumentert å gjøre stor skade på lokale fiskebestander. Mellomskarven er i ferd med å etablere seg i kolonier også i innlandet i stadig økende grad. Det er i de senere år etablert større skarvekolonier i Gudbrandsdalslågen nedenfor Hunderfossen. Samtidig har man hatt en nedgang i fangster av harr i Gudbandsdalslågen. Det er også observert skarv helt nord til Dovre. NFS frykter at en økning i skarvebestanden i innlandet vil ha negativ effekt på lokale fiskebestander. Fjellstyrene legger ned et stort arbeid i fiskeutsetting og annen fiskekultivering og frykter at en stor og økende skarvebestand i innlandet kan ødelegge mye av dette arbeidet. NFS mener derfor det er behov for både å utvide jaktområdet på storskarv og å utvide jakttiden. Erfaringer gjort i andre av våre naboland understreker også behovet for å kunne beskatte underarten mellomskarv i større grad enn hva vi har anledning til i dag. NFS mener også at reglene om kun å kunne felle ungfugl med hvit buk i nærmere angitte kommuner bør fjernes da de neppe ha noen forvaltningsmessig betydning for arten. Ryper Miljødirektoratet hører på endring i jakttid på ryper, og foreslår å avslutte jakt på ryper 23/12 i våre områder. Fjellstyrene er samlet Norges største helseforetak. Gjennom å tilby jakt, fiske og tilrettelegge for friluftsliv bidrar fjellstyrene til at tusenvis av mennesker kommer seg ut i naturen og er fysisk aktive. Fjellstyrene har fokus på å fordele tilgangen til begrensende ressurser slik som for eksempel rypejakt i enkelte perioder på flest mulig jegere. Dette for å ha et stort tilbud som bidrar til at flest mulig kommer seg ut, er fysisk aktive og for utøvd sunne og miljøriktige aktiviteter. NFS og fjellstyrene har de siste årene hatt fokus på ryper og rypeforvaltning. Gjennom deltakelse på seminar og kurs har kompetansen innen rypeforvaltning utviklet seg fortløpende etter hvert som ny kunnskap har blitt tilgjengelig. Stadig flere fjellstyrer har også sett et økt behov for kunnskap om bestandstettheten av ryper i sine områder. På bakgrunn av dette er det nå ca 30 av totalt 94 fjellstyrer som bruker hønsefugltakseringer og distance-analyse for å få best mulig oversikt over sine bestander. Flere andre fjellstyrer driver også med andre former for småvilt-takseringer. Det er i hovedsak fjellstyrer med store areal som driver med takseringer, så vi kan anta at godt over 50% av fjellstyrenes 27. mill daa forvaltes på bakgrunn av lokale takseringer. Fjellstyrene, via NFS, har sammen med Statskog, FeFo, NJFF mfl i de senere år arbeidet for å samordne og forenkle registrering, analysearbeid og presentasjon av takseringsdata fra hele Norge. Gjennom samarbeid med NINA og flere høgskoler har vi fått etablert som har vært til god hjelp. Både forskningen og brukere av portalen har lagt ned store egne ressurser i forbindelse med bruk og etablering. NFS mener portalen nå fungerer godt i forhold til våre behov innen lirypeforvaltning. De senere årene har vært spesielle med bakgrunn i lavere bestander enn det vi har vært vant med de siste årene, men fjellstyrene har også tidligere opplev tilsvarende lave bestander. NFS ser at fjellstyrene som har egne takseringsdata bruker disse, i tillegg til tidligere års fellingsstatistikk og mange års erfaring, når man skal gjøre vedtak om regulering av rypejakta. 2

3 Fjellstyrer som ikke har egen statistikk diskuterer ofte med nabo-fjellstyrer eller andre rettighetshavere i nærområdet, før de gjør sine vedtak. De to siste årene har også flere fjellstyrer på region-nivå møttes for å diskutere bestands-størrelse og jaktregulering. Vi vet også at mange private rettighetshavere bruker for eksempel Statskogs og Fjellstyrenes vedtak aktivt når de skal vedta egne regler for å regulere avskytningen. Fjellstyrene har også de siste årene hatt en mer adaptiv forvaltning av jakta. Flere fjellstyrer endrer for eksempel dagskvoter underveis i jakta og åpner for salg av flere kort dersom bestandene tåler dette ut fra estimert bestand og beregnet bærekraftig uttak. I 2014 og i 2015 var det lave bestander i svært mange statsallmenninger, noe som førte til at mange fjellstyrer ikke åpnet for jakt på ryper. NFS tror ikke så mange fjellstyrer tidligere har fredet sine områder for rypejakt som i disse to årene. Enkelte andre områder hadde bedre med fugl, og åpnet opp for en noe lengre jaktperiode og/eller høyere kvoter. Jakt på vinteren har ifølge forskningen større effekt på bestanden enn jakt på tidlig høst. Mange fjellstyrer med høyt jaktpress tidlig på året og lave bestander avslutter rypejakta 23/12. Dette kan også være i områder med liten tradisjon for vinterjakt på ryper. I andre områder er det åpent for vinterjakt på ryper når bestanden tillater dette. Omfanget av vinterjakt er relativt lavt i Sør-Norge. Ut fra det NFS vet var det i 2015 kun fem fjellstyrer som åpnet for vinterjakt på ryper. De fleste av disse gjennomfører også årlige takseringer. Ut fra tilbakemeldinger fra disse fjellstyrene selges det ikke mange jaktkort på denne tiden av året og fellingstallene er svært lave, noe som ofte skyldes krevende forhold både værmessig, men også fordi rypene er mer sky og vanskelig å komme innpå. Snåsa fjellstyre skriver blant annet : Beregnet ut fra 75 % fangstrapportering viser tallene fra jaktsesongen 2015/2016 et jaktuttak på rype i statsallmenningen på Snåsa fra jaktstart til jul på 12,4 % av bestanden. Jaktuttaket fra jaktstart og til slutten av februar er på 12,8 %. Det viser at vinterjaktas betydning av det totale jaktuttaket i bestanden er svært lite, < 1 %. Nylig ble forskrift om jakt, fangst felling og fiske på statsallmenning revidert. I denne prosessen jobbet NFS med å få inn formuleringer som sikret at fjellstyrene i januar og februar bare skal kunne tilby dagskort for salg, og at ikke uke- og sesongkort skal være en obligatorisk korttype. Dette for å sikre at fjellstyrene har god kontroll på hvor mange jegere som er ute til enhver tid og hvor mye som felles i denne perioden. NFS fikk gjennomslag for sitt forslag, og fjellstyrene kan fra 2017 ha bedre kontroll med avskytningen på vinteren. Hos et fåtall fjellstyrer drives det også snarefangst, i stor grad på hobbybasis og for å ta vare på viktige kulturtradisjoner. De som driver med snarefangst har også i stor grad blitt pålagt restriksjoner i form at kvoter. I mange fjellbygder står snarefangst i en særstilling på samme måte som i Finnmark. Vi finner ingen grunn til at jakttiden skal differensieres på grunnlag av dette! Data fra for eksempel Lierne fjellstyre i 2015/2016 viser at kun 1% av høstbestanden blir tatt ut ved snarefangst. Lesja fjellstyre skriver blant annet : I Lesja som i flere andre fjellbygder er snarefangsten tufta på tradisjon. Ved å innskrenke tidsrommet for snarefangst til 1.11 til vil en i praksis innføre et forbud. Normalt vil en starte med fangst mot slutten av januar når det blir bedre snøforhold og lysere dager. Snarefangst kan reguleres av rettighetshaver som all annen jakt. Vi ønsker ikke innskrenkning i tida for snarefangst for å opprettholde tradisjonen med et høstingsbasert friluftsliv. Krav om at rettighetshaver regulerer snarefangsten kan innføres for å sikre at det blir gjort vurderinger av bestanden før jakt. NFS støtter dette. For det lokale næringslivet i fjellbygdene gir småviltjakta et viktig supplement til driften. Gjennom Fjelloven og Forskrift om jakt, fangst, felling og fiske på statsallmenning gis fjellstyrene mulighet for å reservere en liten prosentandel kort til lokale turistbedrifter, for å 3

4 kunne støtte opp om deres drift. Enkelte fjellstyrer benytter seg av denne muligheten, og det er i disse områdene stor interesse for slike kort. Fjellstyrene har ordninger som sikrer at kortene går via turistbedrifter som driver profesjonelt og som selger disse til jegere som benytter deres tilbud. Vintersesongen er normalt en periode hvor det ikke er lett å finne annen aktivitet som tiltrekker seg besøkende for lokale turistbedrifter. Å kunne ha et tilbud om jakt på ryper etter jul er for mange et viktig supplement til driften av turistbedriften. En innskrenkning av vinterjakten vil derfor ramme denne gruppen lokalt næringsliv. Når man også vet at det skytes svært få ryper i denne perioden, mener vi det er viktig å overlate til de lokale forvaltere å avgjøre om bestanden tåler jakt om vinteren, og at dette ikke hindres ved å endre jakttiden i ny forskrift. Også for enkelte fjellstyrer er dette viktig, da det er med på å gi inntekter på fjellstyrehytter som leies ut i perioden. NFS mener at Miljødirektoratet bør ha tillit til lokal forvaltning og innse at fjellstyrene og andre har god kompetanse til å vurdere bestanden, jakttidene og uttaket på egen hånd. Fjellstyrene har forvaltet rypejakta på statsallmenningene i snart 100 år, en forvaltning som har vært grundig og forutsigbar og som ikke kan sies å ha hatt negativ effekt på rypebestanden. NFS og fjellstyrene går på bakgrunn av dette sterkt imot at det gis en generell jakttid på rypejakt i våre områder i Sør-Norge som avsluttes 23. desember. Vi ser ingen grunn til å endre jakt og fangsttider i forhold til nåværende jakttider. Rypebestandene varierer over hele Norge og det er derfor viktig at man kan jakte på vinteren i Lierne selv om det for eksempel er lite ryper i Finnmark. De siste års forvaltningspraksis viser også at fjellstyrene og flere andre rettighetshavere som tilbyr kort til allmennheten tar ansvar og har en regulering av uttaket som er bærekraftig over tid. Mindre private grunneiere selger ofte jakta dyrere til et fåtall personer som jakter lite. Slik sett er ikke disse jegerne noen trussel mot bestanden fordi lite fugl blir felt i motsetning til på statsallmenningene som tilbyr rimelig jakt for alle og må ha strengere reguleringer slik at de fleste kommer seg ut på jakt en eller flere ganger i løpet av høsten. Vi er alle opptatt av å bevare rypa som jaktbar ressurs i årene framover. Fjerning av vinterjakta er ikke veien å gå i et økosystem der årsakene til nedgangen synes å være sammensatte av flere betydelig mer negativt påvirkende faktorer. Vi viser for øvrig til fjellstyrene i Lierne og Lom svært gode og grundige gjennomgang av tema i vedlagte høringsuttalelse. Spesielle merknader fra fjellstyrene: Lesja fjellstyre: Gråmåke og svartbak: Innlandet opplever en øknig i antall måker. Nasjonalt har artene gått tilbake i kystområdene. Er det mulig med en differensiert forvaltning med jakt i innlandet? Namsskogan fjellstyre: Fjellstyret er imot innføring av jakt på svarttrost og måltrost. Snåsa fjellstyre: Snåsa fjellstyret mottar mange tilbakemeldinger på at det er veldig bra med opphold i elgjakta fra oktober, og mener at det framover også må være mulighet for kommunen til å bestemme et slikt opphold. 4

5 Ålen fjellstyre: Ålen fjellstyre stiller seg tvilende til om det er riktig å åpne for jakt på svarttrost og måltrost. Fjellstyret støtter alternativ 1 for elg/hjortejakt, men påpeker at fylkeskommunen må gis mulighet for å åpne for utvidet jakttid i januar. Øvre Numedal fjellstyre: Øvre Numedal fjellstyre mener at Miljødirektoratet bør ha tillit til lokal forvaltning og innse at fjellstyrene og andre har god kompetanse til å vurdere bestanden, jakttidene og uttaket på egen hånd. Fjellstyrene har forvaltet rypejakta på statsallmenningene i snart 100 år, en forvaltning som har vært grundig og forutsigbar og som ikke kan sies å ha hatt negativ effekt på rypebestanden. FH går på bakgrunn av dette sterkt imot at det gis en generell jakttid på rypejakt i våre områder i Sør-Norge som avsluttes 23. desember. Dette er en unødvendig overprøving av grunneierretten og det lokale selvstyret. Vi ser ingen grunn til å endre jakt og fangsttider i forhold til nåværende jakttider. Fjellstyret er ikke imot at det åpnes for jakt på svarttrost og måltrost siden Miljødirektoratets faglige vurdering konkluderer med at det er arter det er forsvarlig å jakte på. Fjellstyrene i Lierne: Vi registrere at jakttidsrammene for smårovvilt ikke er vurdert i høringsnotatet, men dersom formålet er å korrigere jakttidsbestemmelsene til fordel for en nedadgående bestandssituasjon for li- og fjellrype, er vår oppfatning at effekten vil være betydelig større ved å stimulere til økt, og mer effektiv jakt på høstbare arter som rødrev, mår og kråkefugler. Vi mener at måloppnåelsen vil være større ved å tilrettelegge for mer jakt, ikke mindre. Vi vil derfor utfordre Direktoratet på å vurdere en utvidelse av jakttidsrammen for hhv rødrev og mår (eventuelt også kråke), gitt at det ikke foreligger etiske eller biologiske motargumenter av betydning. Se for øvrig det enkelte fjellstyres merknad for presiseringer. Hilsen Jan Borgnes /s. Daglig leder Torgeir Lande /s. Rådgiver 5