Hvordan står det til med rypene på Agder?

Transkript

1

2 Hvordan står det til med rypene på Agder? Hvordan sikre en fremtidsrettet rypeforvaltning? Bykle hotell 16. oktober 2013 Innspill fra NJFF Vest-Agderv / Øystein Stamland, leder av Jakt og Viltstellutvalget i fylkeslaget, NJFF Vest-Agder Utdrag fra NJFF`s handlingsprogram - NJFFs skal arbeide for de norske jakt- og fiskeinteressene, slik at utøvelsen bidrar til god livskvalitet og helse i befolkningen. Dette forutsetter at naturen ivaretas for å sikre levedyktige og høstingsverdige bestander av vilt og fisk. - Høstingen skal være kunnskapsbasert og bærekraftig. - Jakt og fiske skal fortsatt være en del av det enkle og naturvennlige friluftslivet som ivaretar de norske tradisjonene og landets kulturarv. - Naturen skal sikres gjennom kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning og bruk også av samfunnet for øvrig. Inngrep og virksomhet som er ødeleggende for naturen, skal unngås så langt som mulig. - Erfaringstall fra rypejakt på samme terreng i Aust-Agder i de 42 siste sesonger - Fellingsstatistikk for disse årene og oversikt over antall jegerdager pr kvadratkilometer - Gir disse data en indikasjon på om jaktuttaket har vært fornuftig i forhold til produksjon, og kan erfaringer overføres til andre terreng?

3 Statistikk for de siste 42 år Det er totalt felt ryper på terrenget. Det er totalt jaktet jeger - dager. Dette gir et snitt på 1,44 ryper pr jeger dag. Utbytte pr jeger pr dag har variert fra 0 til 10 ryper pr dag, Det er mange dager med 0 ryper og relativt få dager med 8 til 10 ryper pr jeger pr dag. Det er i snitt skutt 5,22 ryper pr km 2 pr år. Minst utbytte var i år 2000 med 0,31 ryper pr jeger dag (13 j-d). Størst utbytte var i år 1992 med 2,56 ryper pr jeger dag (25 j-d). Utbytte for 10 års perioden 1980 / 1989 var 1,25 ryper pr jeger dag. Utbytte for 10 års perioden 1990 / 1999 var 1,40 ryper pr jeger dag. Utbytte for 10 års perioden 2000 / 2009 var 0,95 ryper pr jeger dag. Utbytte for 3 års perioden 2010 / 2013 var 1,07 ryper pr jeger dag (foreløpig). Utbytte i fjor(2012 / 2013) var 0,89 ryper pr jeger dag (18 j-d). Utbytte / antall felte ryper pr år pr jeger dag varierer altså fra 0,89 til 1,0 i løpet av de siste 14 årene. Dette er basert på 283 ryper fordelt på 296 jeger dager Antall ryper felt Antall jeger dager Ryper pr km2 Jeger dager pr km2 Ryper pr jeger / dag

4 Antall ryper felt Antall jeger dager Ryper pr km2 Jeger dager pr km2 Ryper pr jeger /Sum!$28:$28 dag Antall ryper felt Antall jeger dager Ryper pr km2 Jeger dager pr km2 Ryper pr jeger / dag Antall ryper felt Antall jeger dager Ryper pr km2 Jeger dager pr km2 Ryper pr jeger / dag

5 Det er totalt jaktet i snitt 3,46 jeger dager pr km 2. Konklusjon! - Lirypa er ikke en truet art i Norge. Ut fra fellingsstatistikken kan det se ut til at det er vesentlig større grunn til bekymring for storfuglen, men en god forvaltning er noe som alle er tjent med. - Alle ønsker en størst mulig rypebestand. Stikkord: økonomi, gode jaktopplevelser og naturopplevelse - Fredning er antagelig ikke fornuftig forvaltning. Stikkord: Det er vanskelig å vise til gode erfaringer. Eksempel frivillig fredning av storfugl i det vesentlige av Vest-Agder i flere 10 år har ikke gitt økning i bestanden. Fredning kan også føre til at tradisjon og erfaring går tapt - Bag limit. Personlig er jeg ikke motstander av baglimit, men jeg tror ikke det er en egnet reguleringsform. Limit må i tilfelle justeres hvert år på et subjektivt grunnlag før jaktstart, og det kreves en omfattende kontroll - Uten å ha dokumentasjon for det, så vil jeg anta at det kan være mange terreng som i dag leies ut uten noen form forforvaltningsmål eller regulering av jaktuttaket - Det er ønskelig med langsiktige leieavtaler for jaktrett og rimelige priser slik at jegere ser en gevinst i å forvalte fugl på en god måte. Vi har sett eksempler på at kortsiktige leieavtaler og stive priser har ført til ekstremt jaktpress og videre - utleie for å få dekket deler av leiekostnader og å få mest mulig ryper igjen for den høye leieprisen. Dette gir dårlig forvaltning av rypebestanden på terrengene. - Forslag til forvaltning? Jeg har størst tro på den Svenske modellen med at rettighetshaver tar stilling til hvilken belastning terrenget tåler, og fastsetter et antall jeger - dager pr kvadratkilometer ut fra dette.

6 - Ut fra egne erfaringer er uttaket relativt konstant i relativt like prodksjonsår for ryper - Uttak av ryper pr dag varierer med rypeproduksjonen, og det må jo være fornuftig. På vårt terreng har største uttak vært på 3,14 ryper pr jeger dag (1977 / 1978) og minste uttak var 0,31ryper pr jeger dag (2000 / 2001) - For store terreng kan det da være praktisk å dele terrenget opp i 10, 12, 15 eller 20 kvadratkilometer og selge jaktkort for et antall jegere i et antall dager som tilsvarer den belastningen som man har / får erfaring for at er bærekraftig. - Det Svenske systemet med å tillate maksimalt 3 jaktmanndager pr kvadratkilometer virker som et fornuftig utgangspunkt - Det kan jo være fornuftig at grunneier og jeger setter seg sammen og vurderer terrengets beskaffenhet og hvilke jakttrykk som kan være fornuftig. - Som eksempel er det vel naturlig å redusere antall jaktmanndager i lette og lite kuperte terreng hvor rypene har relativt få «friområder» og på terreng hvor vann og andre uproduktive terrengtyper utgjør en relativ stor % - andel av terrenget til for eksempel 2 eller 2,5 jaktmanndager pr kvadratkilometer. - Tilsvarende er det vel naturlig å øke antall tillatte jaktmanndager i kuperte terreng hvor rypene har relativt mange «friområder» og på terreng hvor vann og andre uproduktive terrengtyper utgjør en relativ liten % - andel av terrengettil for eksempel 3,5 eller 4 jaktmanndager pr kvadratkilometer? Er dette en modell som vi bør se nærmere på i Norge? Jeg har tro på at modellen kan være bra, ved at uttak av ryper nærmest automatisk blir tilpasset rypeproduksjonen. Ordningen bør være relativt lett å administrere og kontrollere. Med en slik ordning er det antagelig ikke behov for andre tiltak. Ordningen gir grunneiere og jegere et grunnlag som de kan diskutere forvaltning ut fra.

7

8

9

10