Høringsdokument - revisjon av retningslinjer for småviltjakt på Finnmarkseiendommen

Transkript

1 Side 1 av 8 Høringsdokument - revisjon av retningslinjer for småviltjakt på Finnmarkseiendommen Synet på småviltforvaltning og hva som er bærekraftig høsting har endret seg de siste tiårene. Ikke minst har dette blitt aktualisert etter at Finnmarks tre viktigste småviltarter, lirype, fjellrype og hare, alle ble oppført på Artsdatabankens rødliste i Mens man tidligere anså jakt for å ikke ha noen betydning for småviltbestandene, er det i dag større og større enighet om at jakt kan påvirke bestandene av for eksempel lirype. Ettersom småviltet, og særlig lirypebestandene varierer kraftig mellom år, anbefales det at høstingsrater ses i sammenheng med bestandssituasjon. I gode år med høy tetthet av voksen fugl og god kyllingproduksjon, så tåles en høyere prosentvis beskatning, enn når det er lave tettheter av voksne og det er dårlig kyllingproduksjon. Norsk Institutt for Naturforskning har anbefalt at man ikke høster mer enn 15% av lirypebestandene over tid, og gjerne betydelig lavere når det er lite ryper. Bestandstaksering av hønsefugl august er det viktigste grunnlaget for FeFos forvaltning av småviltet, og især lirype. Takseringsresultat og siste års jakttrykk danner grunnlaget for sesongens dagskvoter, jakttidsbegrensninger og tillatt jakttrykk. Informasjon i forkant av sesongens småviltjakt publiseres på FeFos hjemmeside rundt 1. juli, og i tillegg trykkes småviltbrosjyren for kommende sesong, gjeldende fra 1.juli. Ordinært kortsalg for høstens småviltjakt starter 1. august via Det selges sesongkort for hele Finnmarkseiendommen og enkelt kommune for bosatte i Finnmark, og dagskort for tilreisende. Tilreisende kan også kjøpe sesongkort for en enkelt kommune gjeldende fra 25. september. FeFo regulerer på antall tilreisende jegere i ett jaktfelt per dag samt totalt gjennom sesongen, såkalt akkumulert jakttrykk. Jaktfeltmodellen gir med dette muligheter til lokale tilpasninger. I tillegg til bestandshensyn, kan det også gjøres reguleringer på antall med bakgrunn til sikkerhet, reindrift og andre brukere. Etter innspill fra reinbeitedistrikt i Vest-Finnmark har FeFo før sesong 2017/2018 gjort justeringer på jaktfeltgrenser og redusert antall tillatte tilreisende jegere per dag i viktige høstbeiteområder for rein. Jakttrykk måles i antall dager jaktet delt på antall kvadratkilometer et jaktfelt består av. FeFo regulerer antall tilreisende jegere i et jaktfelt per dag og totalt gjennom sesongen. Når et jaktfelt oppnår terskelen til antall tillatte tilreisende jegere per dag, vil det ikke lengre være mulig for tilreisende jegere å kjøpe jaktkort i det aktuelle jaktfeltet denne dagen. Hvis terskelen på maksimalt tillatte jaktdager i et jaktfelt i løpet av sesongen blir nådd, stanses tilgangen til rype- og skogsfugljakt for tilreisende jegere resten av sesongen. FeFo er med i et internasjonalt forskningsprosjekt som heter SUSTAIN, der forskningsmiljø fra flere store universitet i Norge deltar. FeFo har tilgjengeliggjort data til prosjektet, med mål for øyet å få frem mer kunnskap om småviltjakta i Finnmark og om hvilke faktorer som påvirker bestandsdynamikken hos rype her. FeFos retningslinjer i dag inneholder ulike verktøy som kan benyttes i forvaltningen av småvilt på Finnmarkseiendommen. Sentralt i forvaltningen står inndelingen i jaktfelt med pliktig aktivering og rapportering, og stenging av rypejakt for tilreisende i jaktfelt som overstiger et visst jakttrykk. Jakttrykksregulering (i dag tilreisende jegere) bidrar til å hindre at det jaktes for hardt lokalt. I tillegg brukes dagskvoter aktivt, og enkelte arter har i enkelte felt fått innkortet jakttid. Dagskvoter begrenser hvor mye den enkelte jeger kan ta med seg hjem per dag. Fastsetting av dagskvoter kan også synes å sende signal til en del jegere om bestandssituasjonen og dermed styre mange vekk fra Finnmarkseiendommen i år der det er lite ryper. Innkorting av jakttid eller fredning av

2 Side 2 av 8 enkeltarter i enkelte jaktfelt bidrar i dag til å sikre at jakt på andre arter kan fortsette, og dette har vært praktisert på både Sørøya og på enkelte av øyene i Måsøy kommune der det er et hardt jakttrykk og tidvis lite ryper, men stort sett veldig godt med hare og gås. Dagens ordning har stort sett gått seg bra til blant de fleste brukerne, og FeFo vurderer at jaktfeltmodellen sikrer en lokal oversikt over jaktutøvelsen i fylket som man tidligere ikke hadde. Samtidig åpner modellen opp for at man gjør reguleringer der det er behov for det, ut fra hensynet til ressursene og av hensyn til rettighetshavernes jaktopplevelse. Bruk av jaktfeltmodellen med pliktig aktivering og fangstraportering er derfor noe ikke FeFo vil høre på nå. Likeledes vil punkt fra dagens retningslinjer som omhandler dagskvoter, fredning av enkeltarter og innkorting av jakttid ved behov, gebyr for manglende fangstrapportering og forbeholding av snarefangst for fylkets innbyggere med sesongkvote videreføres. I løpet av de årene man har praktisert dagens ordninger, har FeFo fått en del erfaringer med systemet og innspill fra brukere på forslag til endringer. Disse endringene er særlig knyttet til A) regulering av tilgang til jaktfelt, B) bruk av ulike former for kvoter, C) tilgjengeliggjøring av jaktkort og gyldighet, D) hensynet til tradisjonell kunnskap og E) jaktfeltgrenser, F) bruk av hund og G) jaktutøvelse i barskogsområder i Karasjok og i Sør-Varanger. I det følgende er de enkelte høringspunktene listet opp, og gitt en nærmere vurdering. A. Regulering av tilgang til jaktfelt som et virkemiddel for å sikre en bærekraftig høsting av rypebestanden 1. FeFo vil hvert år vurdere hvor høyt jakttrykk som skal tillates før stopp i rypejakt FeFo ser behov for å erstatte dagens grense for tillatt jakttrykk på to dager per km 2 med en årlig vurdering av hvor høyt jakttrykk som skal tillates, ut fra bestandssituasjon. Dette på bakgrunn av dagens kunnskap om hvordan jakttrykk kan påvirke rypebestandene ulikt ved ulike tettheter og i ulike områder. Uttaket av vilt er nært knyttet opp til hvor høy innsats, eller jakttrykk, som utøves i et jaktfelt. Jakttrykket måles i antall jaktdager per km 2. Jo flere jaktdager per km 2 som utøves, jo større andel av bestanden skytes. Gjennom erfaring har man i Sverige kommet fram til at man ofte når et uttak på 30% ved tre jaktdager per km 2. På statens mark ovenfor odlingsgrensen i Jämtland, Västerbotten og Norrbotten har dette jakttrykket vært brukt som en terskel for hvor mye jakt som skal tillates innenfor et jaktområde. Over denne terskelen tillates kun kommunens innbyggere videre jakt. Prosentvis uttak av fugl påvirkes imidlertid av tetthet av ryper og hvordan terrenget er utformet. Ved lave bestandstettheter når man raskere et høyt prosentvis uttak enn når bestandstetthetene er høye, og i lettjaktede områder kan man nå et uttak på 30% før jakttrykket har nådd tre jaktdager per km2. I jaktfelter på Finnmarkseiendommen tilknyttet Rypeforvaltningsprosjektet ble opptil 50% av bestandene skutt ved et jakttrykk på om lag 3 jaktdager per km 2. Under Rypejaktprosjektet oppnådde man et uttak på 30% i forsøksområdet i Anárjohka etter én jaktdag per km 2. Norsk Institutt for Naturforskning har som tidligere nevnt, anbefalt at man ikke høster mer enn 15% av lirypebestandene over tid, og gjerne betydelig lavere når det er lite

3 Side 3 av 8 ryper. FeFos egen evaluering viser grovt sett det samme bildet om at uttaket i prosent øker med økende innsats (jakttrykk). Særlig tydelig er sammenhengen der jakta i stor grad foregår som lirypejakt. Imidlertid er det en del jaktfelt på Finnmarkseiendommen der bildet ikke er like tydelig, særlig gjelder dette på kysten der jaktutøvelsen og dermed uttaket er mer sammensatt. Dagens retningslinjer sikrer fylkets egne innbyggere tilgang til alle jaktfelt hele jakttiden (pkt 2 i retningslinjene av 2011), mens rypejakta stoppes for tilreisende ved et visst oppnådd jakttrykk. Jakttrykksbegrensning for tilreisende på jaktfelt på Finnmarkseiendommen har vært benyttet alle sesonger f.o.m. 2011/2012. Grense for stans i jakttrykk fra tilreisende har i fire sesonger vært ved to jaktdager per km2 og ved én jaktdag per km2 i to sesonger. For at regulering av jakt med grunnlag i jakttrykk skal fungere som et godt verktøy bør grense for tillatt jakttrykk vurderes før hver sesong ut fra bestandssituasjon og erfaringstall fra tidligere sesonger, og ikke som en fast grense som er lik fra år til år. FeFo takserer lirype- og skogsfuglbestandene før jakt, og direktøren ser det som naturlig at taksering av rypebestand i august med stående fuglehund fortsatt utgjør en sentral del av kunnskapsgrunnlaget for fastsetting av terskel for tillatt jakttrykk. 2. Jakttrykksregulering - regulering av fylkets og kommunens innbyggeres tilgang til det enkelte jaktfelt FeFo ønsker innspill på om det også skal være mulig å regulere blant fylkets og den enkelte kommunes innbyggere når det gjelder tilgang til jaktfelt dersom hensynet til viltressursen tilsier det. Dette innebærer at det også for fylkets og kommunens jegere kan reguleres med begrenset antall jegere per dag og samlet gjennom sesongen. Slik stenging vil være til hinder for at nye jegere (tilreisende, fra fylket eller fra kommunen) kan jakte i det aktuelle jaktfeltet. Reguleringer skal ivareta lokalbefolkningens tilgang til viltressursene gjennom jakt og snarefangst senere i sesongen. Evalueringen viste også at det i enkelte jaktfelt på Finnmarkseiendommen er et høyt jakttrykk som kommer fra fylkets og i noen tilfeller kommunens egne innbyggere, og dette gjør at det kan være behov for å gjøre ytterligere innskrenkninger også for fylkets innbyggere. Eksempler på dette er Kautokeino kommune, der det er mange jegere bosatt i særlig Alta som drar på jakt, og Sør-Varanger kommune, der det nesten utelukkende er kommunens innbyggere som står for jakttrykket. Ut fra dette kan det i enkelte jaktfelt kan være behov for å regulere tilgangen for fylkets og kommunens egne innbyggere. Dette vil i så tilfelle være et alternativ eller supplement til dagens bruk av dagskvoter og eventuelt sesongkvoter som foreslått under. I jaktfelt som er populære blant lokale brukere, kan det være behov for å regulere på antallet lokale jegere og lokalt jakttrykk i tillegg til dagskvoter. Ved å begrense antallet jegere og jaktdager også fra lokale jegere, kan man også være mer pragmatisk når det gjelder hvor restriktive eventuelle kvoter skal være. Blant en del jegere er det en oppfatning av at man til slutt ødelegger jaktopplevelsen dersom man slipper til veldig mange jegere, og kompenserer for dette ved å sette dagskvotene ned mot null for å begrense uttaket. En del brukere ville da heller jaktet færre dager i jaktfeltet, og kunne skutt litt mer per dag.

4 Side 4 av 8 B. Bruk av kvoteregulering antall felt vilt 3. FeFo kan innføre sesongkvote per viltart FeFo ønsker å høre på muligheten til å bruke sesongkvote for aktuelle viltarter på deler av eller hele Finnmarkseiendommen, som del av et reguleringsverktøy. Det er bestandssituasjonen og jaktpress som avgjør reguleringer. Sesongkvote kan brukes alene eller i tillegg til bruk av jakttrykksregulering og bruk av dagskvoter. FeFo har ved flere anledninger fått innspill fra ulike brukere om innføring av sesongkvote for ulike viltarter. Bruk av sesongkvoter har en mindre begrensende virkning enn bruk av dagskvote som benyttes i dag, men kan også benyttes som et supplement. Dette er særlig aktuelt i år og områder der dagskvotene settes lavt, men der uttaket likevel kan bli betydelig når jegere jakter mange dager totalt. Storfugljakt i Pasvik er et eksempel der dette er relevant. I dag bruker praktisk talt alle forvaltere av statsgrunn og mange andre kortsalgsområder dagskvoter. Også i Sverige og Finland praktiseres dagskvoter en god del. Finland praktiserer også kort på et område hvor det kan skytes for eksempel to storfugl, fire orrfugl og åtte ryper per sesong, sesongkvote. Det er da opp til jegeren når de vil skyte fuglene, men når alle er skutt, er jakta over. Bruk av sesongkvote kan være et godt verktøy og supplement til jakttrykksregulering for regulering av jakt av hensyn til viltressurs. Undersøkelser som er gjort viser at jegeren foretrekker års- og sesongkvoter framfor dagskvoter. I Norge er bruk av dagskvoter for skogshøns blitt vanlig siste år. I Norge og Sverige benyttes dagskvoter en god del, mens i Finland brukes sesongkvote. For eksempel kan jeger få kort på et område hvor det kan skytes to storfugl og ti ryper per sesong. I Nord-Amerika har man gjerne dagskvote og en kvote for hvor mange fugler man har lov til å samle opp. Man må spise opp fugler før man kan skyte nye, ingen skal ta mer enn sin del av en felles ressurs. Et alternativ for FeFo kan være å sette en grense på antall fugl per dag, og samtidig en sesongkvote der ingen får felle mer enn et visst antall i løpet av sesongen, uansett hvor mange dager man jaktet. Når det gjelder snarefangst av ryper så benytter FeFo allerede i dag sesongkvote. C. Salg av jaktkort og gyldighet 4. FeFo kan innføre ordning med trekning av dagskort for småviltjakt på Finnmarkseiendommen Årlig er det enkelte jaktfelt på Finnmarkseiendommen som tidlig oppnår et betydelig jakttrykk og der rypejakta stenges for tilreisende. En del kort selges fort når kortsalget starter og noen jegere opplever at man kommer for seint til kortsalget, ved at tilgjengelige jaktkort for det aktuelle området allerede er solgt. Trekning av jaktkort sikrer at alle som ønsker jakt i det samme området, kan få lik mulighet til å delta. Fordel for jegeren kan være at han eller hun slipper å sitte klar ved datamaskin eller nettbrett når jaktkortsalget starter. Trekning av tilgang til jakt og fiske benyttes mange steder i dag; før elgjakta på Finnmarkseiendommen, ved rypejakt i andre deler av Norge, og ved laksefiske i Finnmark. Dette er også tatt i bruk ved småviltjakt på statens mark i Jämtland, Sverige.

5 Side 5 av 8 5. Dagskort skal kun gjelde jaktfelt navngitt på jaktkortet I dag gjelder dagskort som er aktivert for ett jaktfelt også for resten av Finnmarkseiendommen som ikke er stengt på grunn av høyt samlet jakttrykk. Dagens ordning kan være en fordel for jegere som finner ut etter å ha kjøpt jaktkortet at de ønsker å jakte for eksempel i nabojaktfeltet. Men ordningen har også medført forvirring blant jegere samt administrative utfordringer. Jegerne er usikre på hvor kortet er gyldig, og avvik mellom aktivert område og faktisk utøvd jakt påvirker kvaliteten på FeFo sine data over aktivering/fangstrapportering negativt. Selv om antallet som jakter i annet jaktfelt enn jaktkortet er kjøpt for er av begrenset omfang i dag, kan det i noen grad påvirke vurderingen av samlet jakttrykk i et jaktfelt. 6. Skoleelever, studenter og vernepliktige i Finnmark skal fortsatt regnes som fast bosatte i kommunen de studerer / avtjener verneplikt i Disse grupper kan løse jaktkort på Finnmarkseiendommen på lik linje med bosatte i Finnmark fylke. Punktet er en formalisering av dagens praksis og FeFo ønsker det synliggjort. Tilflytta, unge mennesker er en ressurs for fylket. Kanskje kan gode ordninger innen jakt og fiske bidra til at noen av disse jegerne velger å bli boende i Finnmark. 7. Salg av jaktkort starter etter gjennomført bestandsvurdering FeFo ønsker å høre brukernes syn på å starte salg av jakttkort for jakt på ryper og skogsfugl først etter gjennomført bestandsvurdering. Aktivering av sesongkort for jakt på ryper og skogsfugl vil også være åpnet fra samme tidspunkt. Bestandstakseringen i perioden august er det viktigste verktøyet FeFo har for vurdering av rypebestandene og hva som kan høstes. Fjellrype og lirype (men også hare) havnet på Rødlisten i 2015, og det innebærer at artene krever et særlig vaktsomt blikk også ved høsting av ressursen. I enkelte områder i Norge har jaktrettshavere lagt ut for salg et begrenset antall jaktkort før bestandstakseringen. Etter gjennomført taksering og estimat på viltbestand har man vurdert ytterligere antall jaktkort lagt ut for salg. Ved en slik endring må tilreisende jegere (dagskort) og innenbygds (sesongkort) sidestilles for tidspunkt jakt kan aktiveres. Det har også departementet presisert i Dersom salg av jaktkort først starter omkring 1. september kan man se for seg at det skaper utfordring for reiselivsbedrifter som baserer sin virksomhet på jegere. Det kan medføre redusert forutsigbarhet for bedriftene som skal selge jaktturer til sine kunder. Imidlertid har dagens retningslinjer et punkt som gir reiselivsbedrifter adgang til å søke om prioriterte jaktkort for sine kunder for å sikre forutsigbarhet. Videreføring av slik ordning vil likevel kunne gi reiselivsbedrifter tilstrekkelig forutsigbarhet. 8. FeFo kan selge jaktkort for enkeltarter av vilt I dag kan et aktivert jaktkort benyttes til jakt på både hønsefugl, hare, gås, and og sjøfugl. Stenging av jaktfelt ved en gitt grense for samlet jakttrykk skjer av hensyn til rype og skogsfugl. Jakt på for eksempel hare og gås vil fortsatt være tillatt fra alle brukergrupper, og i dag gjøres det på det samme jaktkortet. Åpning for salg av jaktkort for enkeltarter på vilt kan gi en mer presis og forbedret forvaltning. Eksempler på dette

6 Side 6 av 8 kan være salg av jaktkort for gås og jaktkort for hare på øyene i Vest-Finnmark. Ved den type jaktkortsalg kan man fange opp omfanget og opprettholde utøvelsen av slik jakt, og ikke unødig stoppe jakta fordi jakttrykket er for høyt med tanke på rypebestanden. Det vil også kunne være et verktøy fremover særlig i forvaltning av hare, som bør ha økt fokus med bakgrunn i at arten står på Rødlista, kategori Nær Truet. D. Árbediehtu/ tradisjonell kunnskap 9. FeFo viderefører adgangen til snarefangst for bosatte i Finnmark FeFo ønsker å videreføre snarefangst for bosatte i Finnmark og opprettholde jakttid etter jul av hensyn til tradisjonell kunnskap / samiske praksiser. Finnmarkslovens formål er å legge til rette for at grunn og naturressurser i Finnmark fylke forvaltes på en balansert og økologisk bærekraftig måte til beste for innbyggerne i fylket og særlig som grunnlag for samisk kultur, reindrift, utmarksbruk, næringsutøvelse og samfunnsliv. Samtidig slår naturmangfoldlovens 8 fast at tradisjonell kunnskap skal inngå i kunnskapsgrunnlaget ved forvaltning av naturressurser. Også biomangfoldkonvensjonen omhandler temaet; i artikkel 8 framgår det at árbediehtu (tradisjonell kunnskap) skal respekteres, bevares og opprettholdes. Lovverket angir dermed føringer for at FeFo skal ta hensyn til samisk kultur som árbediehtu/tradisjonell kunnskap i kunnskapsgrunnlaget og ved reguleringer. FeFo ønsker å ta med i retningslinjene om ivaretakelse av tradisjonell kunnskap samiske praksiser. I dag har retningslinjene et punkt om snarefangst av ryper. 10. FeFo viderefører dagens praksis med vårjakt på ender i Kautokeino kommune FeFo er aktør i tilrettelegging for vårjakt på ender i Kautokeino kommune, angitt i Forskrift om kvoteregulert vårjakt på ender fra og med år 2013 til og med år 2022, Kautokeino kommune, Finnmark. I forskriften framgår det at FeFo tildeler jaktkort, i samarbeid med Kautokeino kommune fastsetter endelig jakttid, i samarbeid med Kautokeino kommune avklare omkring fangstrapport. FeFo skal i samarbeid med Kautokeino kommune også utarbeide rapport til fylkesmannen i Finnmark, Finnmark fylkeskommune og Direktoratet for naturforvaltning (nå Miljødirektoratet) etter hver sesong. E. Jaktfeltgrenser 11. Jaktfeltgrenser reguleres i samråd med brukere, inkludert hensyn til árbediehtu/tradisjonell kunnskap FeFo ønsker å høre brukere og utøvere av samiske praksiser om hvordan jaktfeltgrensene bør være. FeFo ønsker tilbakemelding fra alle brukere, rettighetshavere, utøvere av samiske praksiser og andre som kan ha innspill på justeringer av dagens jaktfeltgrenser. FeFo praktiserer i dag en ordning innen elgforvaltningen hvor brukere deltar i fastsetting av jaktfeltgrenser for elgjakt. Dagens jaktfeltgrenser for småvilt ligger tilgjengelig på

7 Side 7 av 8 F. Bruk av hund 12. FeFo kan regulere bruk av løs hund under småviltjakt i særlige utsatte reinbeiteområder Forslaget innebærer at FeFo vil benytte grunneierrettigheten til å regulere på bruk av løs hund av hensyn til reindrift. Reguleringen vil gjelde avgrensede områder, for eksempel jaktfelt, og avgrensning i tid. Ordningen vil altså ikke innebære en generell regulering i alle høstbeiteområder, men ta hensyn til den aktuelle drifta i et område. Regulering kan gjelde bruk av løs hund ved jakt på småvilt samt trening av hund benyttet til slik jakt. FeFo ber særlig om innspill fra brukerne på praktisk gjennomføring av forbud mot bruk av løs hund; Hvor bør det eventuelt gjøres, og hvordan kan man gjøre ordningen forutsigbar for andre brukere. Jakthunden betyr mye for mange jegere, og bidrar til å heve jaktopplevelsene ved samarbeid og hengivenhet, samtidig som gode jakthunder er viktige for å finne igjen skadeskutt vilt. Jakthunder og andre løse hunder kan imidlertid også virke forstyrrende på beitedyr/tamrein/klovvilt. Hundeloven har bestemmelser som gjelder hunder som er løse. Den generelle båndtvangen gjelder 1. april august. 7 i hundeloven sier blant annet at «I områder der tamrein lovlig beiter, skal hundeholderen se til at hunden ikke unødig uroer eller skremmer rein, selv om den er under kontroll eller bundet.» Om ferdsel med hund i område hvor tamrein beiter, gjelder også reindriftsloven 65. Den sier at de «som ferdes i område hvor rein beiter, plikter å vise hensyn og opptre med varsomhet slik at reinen ikke unødig uroes eller skremmes under beiting, flytting mv. Særlig hensyn skal vises i forbindelse med reinens brunsttid, kalving, merking, skilling og slakting.» I FeFo sin småviltbrosjyre er det et avsnitt om småviltjakt og reindrift. Der framgår også «Reinvett-regler for naturbrukere i områder med tamrein», utarbeidet av NJFF i samarbeid med NRL. Regulering av bruk av løs hund er særlig aktuelt når reinen befinner seg i høstbeiteområder og brunstområdene. FeFo har hatt samarbeidsmøter med reinbeitedistrikt med høstbeite i området mellom Kautokeino og Alta. Dette har resultert i endringer i jaktfeltgrenser samt reduksjon i tillatt antall jegere per dag i området. FeFo vurderer behov for å kunne regulere bruken av løs hund i enkelte områder på Finnmarkseiendommen av hensyn til reindrifta. Selv om hundene har gjennomført aversjonsdressur mot jaging av beitedyr/tamrein/klovvilt vil løse hunder likevel kunne medføre vanskeligheter for reindrifta. Tilbakemeldinger fra reindrifta er blant annet at oksereinen har behov for ro etter den energikrevende brunsttiden, flokken skremmes av løs hund og endrer trekkrute bort fra høstbeiteområder. FeFo har i forbindelse med elgjakt anmodet jegere om å holde hunder i bånd i avgrensede områder (angitte jaktfelt) og i gitt tidsrom av hensyn til reindrifta.

8 Side 8 av 8 G. Jaktutøvelse i barskogområder i Karasjok og i Sør-Varanger 13. FeFo opphever generelt forbud om at jakt og fangst ikke får skje nærmere enn 300 meter fra eget parkert kjøretøy langs skogsbilvegene i barskogområdene i Karasjok og i Sør-Varanger FeFo vurderer at annet lovverk regulerer slik aktivitet tilfredsstillende. Styret vedtok i 2007 at «Jakt og fangst får ikke skje nærmere enn 300 meter fra eget parkert kjøretøy langs skogsbilvegene i barskogområdene i Karasjok og i Sør-Varanger». Bakgrunnen for bestemmelsen var en uttrykt opplevelse av at det skjedde mye ulovlig jakt fra motorkjøretøy langs disse veiene. Direktøren vurderer at denne bestemmelsen er unødvendig streng og at dette dekkes av viltlovens bestemmelser om bruk av motordrevet framkomstmiddel under jakt. Samtidig er bestemmelsen vanskelig å håndheve slik den er formulert. Høringsfrist er 15. april Innspill sendes FeFo til post@fefo.no eller til FeFo, Pb 133, 9811 Vadsø.