Deanu gielda - Tana kommune

Transkript

1 Deanu gielda - Tana kommune Møteinnkalling Utvalg: Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget Møtested: Rådhussalen, Tana Rådhus Dato: Tidspunkt: 10:00 Eventuelt forfall må meldes snarest på tlf Vararepresentanter møter etter nærmere beskjed Ulf Ballo (sign.) Leder Side 1

2 Side 2

3 Saksliste Utvalgssaksnr PS 8/2011 PS 9/2011 Innhold Lukket Arkivsaksnr Godkjenning av innkalling Godkjenning av saksliste PS 10/2011 Godkjenning av protokoll fra PS 11/2011 PS 12/2011 Utmarksplan for Tana kommune- varsel om planoppstart. Høring- regulering av småviltjakt på Finnmarkseiendommen. 2010/ /192 PS 13/2011 Referatsaker/Orienteringer 2011/7 RS 5/2011 Høringsinnspill - Barmarkskjøring i Finnmark /1158 RS 6/2011 Utsendelse av protokoll fra møte i Rovviltnemnda i region 8 den 6. januar /1882 RS 7/2011 Tap av beitedyr til rovvilt - lokale tiltaksplaner 2010/2304 Side 3

4 PS 8/2011 Godkjenning av innkalling PS 9/2011 Godkjenning av saksliste PS 10/2011 Godkjenning av protokoll fra Side 4

5 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K11 Arkivsaksnr: 2010/ Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget 11/ Utmarksplan for Tana kommune- varsel om planoppstart. Rådmannens forslag til vedtak 1. Kommunen starter opp arbeidet med en utmarksplan for Tana kommune. Oppstart av planarbeidet kunngjøres i lokale medier. 2. Planen skal omhandle tiltak knyttet til næringsutvikling i utmark. 3. Planen skal gjelde for perioden Tidsramme for planprosessen: mars- august Bygdelagene og andre lokale organisasjoner skal involveres i planarbeidet. Saksopplysninger Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget (MLU) behandlet sak angående utmarksplanen i møte den Det ble fattet følgende vedtak: Det settes i gang et forarbeid med sikte på å lage en utmarksplan for Tana. I den forbindelse gjennomføres et miniseminar for MLU om dagens utmarksforvaltning med de vesentligste lover, forskrifter og retningslinjer som legges til grunn for dagens praksis. Utkast til program for seminaret framlegges til neste møte. MLU anmoder kommunestyret om å sette av midler til utmarksplan for Tana i 2011-budsjettet. Kommunestyret fulgte opp vedtaket i MLU i forbindelse med driftsbudsjettet for 2011, hvor det er satt av kr ,- til arbeidet med utmarksplanen (vedtak den ). Når det gjelder seminaret, så ble dette avholdt den Finnmarkseiendommen (FeFo), Sametinget, Finnmark fylkeskommune og Fylkesmannen deltok med innlegg. Side 5

6 Som et grunnlag for det videre planarbeidet må det nå foretas en nærmere avklaring av formål med planen, tidsplan og kostnadsramme. Et notat fra leder i MLU som omhandler disse forholdene er vedlagt dette saksframlegget. Vurdering Formål med planen: Det må vurderes om planen skal omhandle a) næringsutvikling og/eller b) tiltak basert på det kommunale myndighetsområdet innen utmark. Dersom det skal fokuseres på det sistnevnte, vil man innenfor de foreslåtte rammene for utmarksplanen kun foretas en prioritering av tiltak som skal utføres på sikt (f.eks innen 2015). Aktuelle områder hvor kommunen er myndighet etter lovverket: Fiske etter innlandsfisk med garn i Finnmark- lokal forskrift Endre grense mellom elv og sjø i Tanamunningen Regulering av områdene rundt offentlige rasteplasser, og sikring av disse områdene med offentlige midler (f.eks Seidastryket, Laksjok, Storfossen). Utarbeide atferdsregler etter friluftsloven for viktige friluftsområder/fiskeplasser Kommunen vil også kunne være en pådriver ovenfor Finnmarkseiendommen med hensyn til f.eks å få i stand flere forpaktningsavtaler for innlandsfiskevann. Tidsplan: Det foreslås følgende tidsplan for planarbeidet: Aktivitet Mars Varsel om planoppstart x 2. Utarbeiding av planforslag inkl. møter med bygdelag/andre organisasjoner 3. Høringsutkast behandles av MLU ( ) 4. Høring og offentlig ettersyn 5. Bearbeiding av høringsutkast 6. Sluttbehandling i MLU ( ) Mars- Mai 2011 x Juni 2011 x Junijuli 2011 x August 2011 x x Personellressurser og øvrige kostnader Det foreslås å leie inn en ekstern tjeneste knyttet til å utarbeiding av planutkastet, inkludert gjennomføring av folkemøter/bygdemøter (se aktivitet 2 ovenfor). Ved å leie inn tjenester til planutarbeiding vil planarbeidet kunne gjennomføres våren 2011 og avsluttes innen august i år. Dette vil ikke være mulig dersom man kun skal benytte fast personell, da det for tiden er begrenset kapasitet i administrasjonen til å utføre flere planprosesser. Det vises bla. til at pågående planarbeid (bla. reguleringsplan for Gavesluft/Kaldbakknes) må avsluttes først. Side 6

7 Kommunestyrets bevilgning til planarbeidet foreslås fordelt på følgende måte: Innkjøp av tjeneste: kr ,- Annonser/kunngjøringer: kr ,- Servering på seminar og folkemøter: kr ,- Side 7

8 November 2010 Notat ang. Utmarksplan for Tana fra leder i Miljø-, landbruk- og utmarksutvalget (MLU). Innledning: Tana er en kommune med store naturressurser, både fornybare og mineralske. Europas beste lakseelv, store vidder og et rikt fjordområde gjør at kommunen har særlige utfordringer når det gjelder å ta vare på et unikt økosystem og bevaring av lokale høstingstradisjoner. Tanas beliggenhet og ressurser gjør at den kan bli attraktiv i satsingen på fornybar energi, spesielt vindmøller og bioenergi. Kommunen har i underkant av 3000 innbyggere, i hovedsak av samisk, norsk, og kvensk/finsk avstamming, de senere år også innslag av andre nasjonaliteter. Arealet er på ca kvadratkilometer. Det aller meste av landskap består av bjørkeskog, myrer, vann og fjellpartier under 1000 m. Til sammenligning er Tana på størrelse med Østfold fylke som har innbyggere, flere byer med industri og handel, samt store skogs- og jordbruksområder. Mens Østfold består av % private jord- og skogseiendommer, så er opp imot 95 % av arealene i Tana på Finnmarkseiendommens hånd. En kommisjon arbeider nå med å avklare lokalbefolkningens ulike rettigheter på grunneiers arealer. Dette arbeidet vil trolig vare i år, men vil kunne få betydning for mange bygdesamfunn og deres muligheter til bl.a. næringsaktiviteter i utmarka. Ifølge rapporten Det gode liv i Tana er mulighetene for høsting i utmarka og friluftsliv av de goder som innbyggerne verdsetter aller mest. Selv om kommuneplanen (samfunnsdel) ikke nevner utmarksplan spesielt, så foreslås flere tiltak som skal støtte opp om ulike aktiviteter i bygdene og utmarka. I tillegg vet vi at det meste av utmarksarealet nyttes både til naturalhushold, i næringskombinasjoner og av reindriftsnæringen. Utmarka (meahcci) har med andre ord stor betydning for folk i Tana. I det første MLU-møtet jeg deltok i, ble det sagt at utvalget har foreslått at Tana kommune lager en utmarksplan. Jeg har ikke funnet vedtaket i utvalgsprotokollene annet enn at man den 3. februar 2010 har bedt om at saken tas opp i neste møte. Jeg er enig med MLU i at en utmarksplan bør prioriteres. Jeg vil her dele noen tanker med utvalgets medlemmer og kommunens administrasjon angående en fremtidig utmarksplan. Kommunens tidligere engasjement i utmarkssaker: Saker som vedrører høsting i utmarka har over mange år vært tema i Tana kommune. I hovedsak har man diskutert og tatt stilling til høringsutkast fra Fylkesmannen og Finnmarkseiendommen som gjelder innlandsfiske, laksefiske, viltforvaltning, vern av myr- og skogsområder osv.. Også nasjonale høringer fra DN og departement har vært behandlet. Betingelser for motorferdsel i utmarka, løypenett og bruk av motorkjøretøyer til ulike formål, har også vært oppe til diskusjon. Etter min mening har kommunen i liten grad selv tatt initiativ til for eksempel å legge til rette for utmarkshøsting. Unntaket er utarbeidelse av gammeforskrifter og forsøk på å tilgodese innbyggernes tilgang til høstingsområder. I åpent møte i regi av Fefo kom det fram at de som grunneier har hatt liten kontakt med bygdesamfunn og interessegrupper i Tana. De ønsker som oss et samarbeid. Side 8

9 Hittil har man åpenbart ikke utnyttet de muligheter som ligger i dagens lover og regelverk når det gjelder utmarksutøvelse. FeFo`s kompetanse og naturkunnskapene som våre lokalsamfunn besitter har heller ikke vært benyttet i særlig grad. Hvordan lage en utmarksplan? Før vi går i gang med å lage en utmarksplan må MLU selv avklare hva formålet skal være, hva den bør og ikke bør omfatte osv.. Nedenfor stiller jeg dere noen spørsmål som jeg ber dere tenke gjennom før møtet neste mandag. 1. Skal den være en generell plan som ikke går spesifikt inn på de enkelte bruksområdene, eller bør den være veldig konkret og delt opp i (bruks)områder. 2. Skal den være knyttet opp mot rettigheter, også uavklarte, til lokalbefolkningen eller bør innholdet spisses mot næringsutøvelse og verdiskaping. Hva en kan få til innenfor dagens regime. 3. Skal planen omfatte hele kommunen eller deles opp i områder (for eksempel trinn 1: plan for øvre og trinn 2: plan for nedre Tana). 4. Hvem skal delta i arbeidet med en utmarksplan? Kun utvalget med hjelp fra administrasjonen, eller bør en for eksempel involvere bygdelag/utmarkslag, FeFo, reiselivsaktører, reindrift, sauehold, Sametinget og andre. 5. Miljøaspektet. Bergverk bidrar for eksempel til sysselsetting og verdiskaping, men også naturforringelse. Utstrakt og uvettig bruk av kjøretøy kan også skade sårbar natur. Bør dette omtales i en utmarksplan? 6. Fremgangsmåte og finansiering. Om vi velger å holde planen internt, dvs. utvikle den med egne krefter og kompetanse bør vi vel også finansiere den selv. Dersom vi involverer eksterne miljø, kan en med fordel også be om økonomiske bidrag utenifra. 7. Prosjekt? Skal vi velge prosjekt er det vanlig å sette oppdrag ut på anbud, i alle fall om beløpet overskrider laveste terskel (kr ?) 8. Tidsbruk? Hvor mye som skal med, hvilke personellressurser og finansiering som frigjøres avgjør dette. 9. Sluttbehandling, oppfølging med iverksettelse av tiltak i utmarksplanen med mer. De budsjett- og ressursmessige konsekvenser. Dette er ting som jeg mener vi bør få avklart. Vi må sette av tid til å diskutere spørsmålene allerede i møtet den Dersom vi gir klare signaler til administrasjonen om hva vi vil, kan de lage en saksutredning fram til MLU-møtet den Mvh. MLU-leder Ulf T. Ballo Side 9

10 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: K45 Arkivsaksnr: 2011/192-2 Saksbehandler: Anne Fløgstad Smeland Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget 12/ Høring- regulering av småviltjakt på Finnmarkseiendommen. Rådmannens forslag til vedtak Med bakgrunn i bestandssituasjonen for småvilt i Finnmark, er Tana kommune positivt til at Finnmarkseiendommen vurderer tiltak for å begrense jaktuttaket. Tana kommune støtter forslagene om regulering av jakttrykk (terskelverdier for antall jaktdager per km 2 ), åpning for fredning i enkelte jaktfelt ved behov, samt pliktig fangstrapportering. Saksopplysninger Finnmarkseiendommen (FeFo) har sendt på høring et forslag til nye reguleringer for småviltjakta i Finnmark. Høringsfristen er satt til 15. mars FeFo styret ber om innspill på følgende forslag til reguleringer: 1. Basert på kunnskap om bestand og samlet (akkumulert) jakttrykk i FeFo s 131 jaktfelter for småviltjakt vil FeFo regulere adgangen til jakt på Finnmarkseiendommen. Det reguleres på antall jegere samtidig i et jaktfelt og samlet totalt jakttrykk. 2. Ved reguleringer skal det tas hensyn som sikrer allmennhetens adgang, og gir fylkets innbyggere tilgang til alle jaktfelt i hele jakttiden og samtidig søker å sikre lokalbefolkningens bruk av ressurser senere i sesongen (snarefangst). 3. FeFo vil som utgangspunkt regulere etter følgende jakttrykk: 1. Samlet jakttrykk i et jaktfelt over en terskel på 2 jaktdager per km 2 forbeholdes fylkets innbyggere 2. Inntil dette jakttrykket er oppnådd er alle jaktfelt åpne for alle. FeFo vil vurdere terskelverdien for tillatt jakttrykk i sammenheng med årets takseringsresultat. Side 10

11 4. Enkeltarter av småvilt kan fredes midlertid i enkelte jaktfelt ved behov. Fredning vil gjelde likt for alle brukergrupper. Bruk av mindre fredningsområder (refugier) kan benyttes etter dialog med brukergrupper og aktuell kommune. 5. FeFo innfører pliktig fangstrapportering for småviltjakt på Finnmarkseiendommen. 6. Reguleringene kommer i tillegg til tidligere reguleringer vedtatt i styret for Finnmarkseienedommen, herunder bruk av dagskvote. Bakgrunn for reguleringsforslagene Bakgrunnen for reguleringsforslagene er det de siste årene har vært svært lave tettheter av hønsefugl i Finnmark. Selv om småviltpopulasjonene varierer mye mellom år og geografisk, har forskning de siste tiårene vist at overbeskatning av hønsefuglbestander er mulig, og det skjer særlig i år hvor det er lite fugl (lave tettheter). Da er det mulig å høste en stor del av bestanden selv med moderat innsats. Hvilke uttak som blir gjort nå tetthetene når er svært lave, er avgjørende for rypebestanden på lengre sikt. Med bakgrunn i dette foreslår FeFo å begrense uttaket gjennom å regulere jakttrykket (antall jaktdager per km 2 ) i hvert enkelt jaktfelt. Denne typen reguleringer vil komme i tillegg til dagskvoter 1 som fastsettes med bakgrunn i årlige takseringsresultater for lirype. Det foreslås også fredning i enkelte områder ved behov. For å få en bedre oversikt over jaktuttaket foreslås det videre å innføre pliktig fangstrapportering ved småviltjakt. Bestandssituasjon, jakttrykk og snarefangst i Tana kommune Takseringsresultatene fra høsten 2010 viser fortsatt lave tettheter av lirype i Øst-Finnmark, herunder Tana (se tabellen nedenfor). Reproduksjonen (antall kyllinger per høne) er høyere enn i 2008, men lavere enn i Tabell 1. Resultater fra taksering av ryper på Finnmarkseiendommen ( ). Kommune/fylke Område Ryper/km2 Antall kyllinger per høne Kautokeino ,35 2 1,1 Kautokeino ,33 1,9 2,3 Porsanger ,5 2,9 2,8 Porsanger Kjæsrefugieområde ,5 2,9 2,8 Finnmark Vest- Finnmark kysten ,9 4,2 5,3 1 Dagskvoter denne jaktsesongen er på 2 liryper og 3 fjellryper. Side 11

12 Finnmark Indre ,1 2,8 1 Finnmark Finnmark Øst-Finnmark ,3 2,6 2,2 Sør-Varanger Pasvik 0,5 Når det gjelder jakttrykket er dette også lavt sammenlignet med øvrige områder i Finnmark. Jakttrykket (jaktdager per km2) i jaktfelt 2 og 3 i Tana 2 var på henholdsvis 1,3 og 1,4 i 2010, mens det i f.eks Hasvik var helt oppe i 8,4. Jakttrykket i Tana er per i dag under grensen på 2 jegerdager/km 2 som FeFo foreslår som grense for å regulere utenbygdsboendes tilgang til feltene. På samme måte som at jakttrykket har vært lavere de siste årene, har omfanget av snarefangst også vært mye lavere. Fangstinnsatsen (totalt antall fangstdøgn) i jaktåret 2009/2010 var på om lag 6340, mens det rundt 1999/2000 var oppe i hele (se figur 1). Det totale uttaket av fugl er også lavere enn tidligere (161 i 2010 mot 2821 i 2000), mens fangsteffektiviteten i mindre grad varierer 3. I 2009/2010 var det kun 7 personer i Tana som faktisk utøvde snarefangst, mens 20 personer sendte inn melding om snarefangst. Når det gjelder fangstinnsatsen i ulike områder bør denne informasjonen sorteres per jaktfelt, slik at det blir samsvar mellom statistikken for jakt og fangst i de ulike områdene. Rådmannen vil med bakgrunn i dette revidere rapporteringsskjemaet for snarefangst før neste jaktsesong. Denne informasjonen vil være nyttig for å i framtiden eventuelt kunne regulere høstjakten av hensyn til snarefangerne. Figur 1. Total fangstinnsats i Tana kommune Fig 2. Antall ryper fanget ved snarefangst ( ) For mer informasjon om de ulike feltene i Tana, samt jakttrykket fordelt på ulike felt, se 3 Tall for fangsteffektivitet kan imidlertid ha store feilkilder, i og med at datagrunnlaget etter hvert er blitt lite. Dette skyldes at det er mange færre snarefangere nå enn for 10 år siden. Side 12

13 Vurdering Forvaltningsmessige råd går ut på at man ikke bør skyte med enn 15 % av bestanden i snitt over store områder. Gjennom erfaringer i Sverige har man funnet ut at man ofte når et uttak på 30 % ved 3 jaktdager per km 2. Ved lave tettheter, derimot, når man raskere ett høyere prosentvis uttak enn når bestandstetthetene er høye. I jaktfelter på Finnmarkseiendommen ble opptil 50 % av bestanden skutt ved et jakttrykk på om lag 3 jaktdager per km 2. Med bakgrunn i dette vurderes det slik at grensen på 2 jaktdager per km 2 er satt noe høyt i forhold til ressurssituasjonen. Denne grensen vil innebære at det ikke vil bli noen reguleringer i Tana utover dagskvotene, til tross for at bestandstettheten og reproduksjonen er lav. Finnmarkseiendommen opplyser imidlertid at grensen på 2 jaktdager vil være veiledende, og at det åpnes også for at lokale tilpasninger kan gjøres i samarbeid med brukerne og kommunene. Det forutsettes at slike tilpasninger kan foretas høsten 2011 etter ny taksering, samt basert på fangstrapporter for snarefangst denne jaktsesongen (2010/11). Side 13

14 Deanu gielda - Tana kommune Arkiv: 033 Arkivsaksnr: 2011/7-2 Saksbehandler: Frode Gundersen Saksfremlegg Utvalg Utvalgssak Møtedato Miljø-, landbruks- og utmarksutvalget 13/ Referatsaker/Orienteringer Rådmannens forslag til vedtak Saken tas til orientering. Saksopplysninger Det kan i møtet bli gitt orienteringer. Vurdering Side 14

15 RS 5/2011 Høringsinnspill - Barmarkskjøring i Finnmark 2010 RS 6/2011 Utsendelse av protokoll fra møte i Rovviltnemnda i region 8 den 6. januar 2011 RS 7/2011 Tap av beitedyr til rovvilt - lokale tiltaksplaner Side 15