Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning /14

Transkript

1 SAKSUTSKRIFT Arkivsak-dok. 13/ Saksbehandler Sten Erik Knive Saksgang Møtedato Saknr 1 Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning /14 Endring av skadefellingsforskriften - høringsuttalelse fra Sarpsborg kommune Vedlegg Høringsbrev fra Miljødirektoratet, inkludert kommentarer til de enkelte bestemmelser og forslaget til ny forskrift i sin helhet. Sammendrag Miljødirektoratet har sendt revidering av skadefellingsforskriften på høring. Rådmannen mener høringsutkastet i hovedsak er ryddig og godt, men har noen bemerkninger til forvaltningsmessige konsekvenser av forskriftsendringen. Bakgrunn Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon (også kjent som forskrift om felling av skadegjørende vilt) ble først vedtatt i Nåværende forskrift er hjemlet i 14 og 14 a i viltloven. Disse paragrafene ble begge opphevet da naturmangfoldloven (nml.) trådte i kraft i 2009, men forskriften er fortsatt gyldig med bakgrunn i overgangsbestemmelsene i naturmangfoldloven 77. Forskriften har i all hovedsak stått uforandret siden den ble vedtatt. Siden den gang har bestandssituasjon og rødlistestatus for flere arter endret seg, naturmangfoldloven har blitt innført, og direktoratet har gjennom flere års praktisering av forskriften sett behov for endringer og presiseringer. Dette er bakgrunnen for at det nå er utarbeidet er fullstendig revisjon av forskriften. I høringsutkastet har forskriften fått navnet forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt. I denne høringsuttalelsen vil forskriften for enkelhets skyld bli omtalt som skadefellingsforskriften. Utredning Høringsutkastet i hovedtrekk: Oppbyggingen av forskriften er helt endret, og det er ved den nye oppbyggingen lagt vekt på brukervennlighet og klare saksbehandlingsregler. Forskriften er nå delt inn i følgende kapitler: 1. Generelle bestemmelser (bl.a. formål, virkeområde og definisjoner) 2. Vilkår 3. Beslutningsmyndighet 4. Om søknad, vilkår og tillatelse

2 5. Om varsling og metoder for uttak 6. Avsluttende bestemmelser (klagerett, straff og ikrafttredelse) Hjemmelsgrunnlaget til forskriften er endret fra viltloven til naturmangfoldloven 18 første ledd. Dette gjenspeiles også i direkte i ordlyden i formålsparagrafen ( 1). Kommentarer til forskriften var tidligere lagt inn på slutten av teksten som retningslinjer for felling av viltarter. Hovedessensen i disse retningslinjene er nå konkret innarbeidet i forskriftens paragrafer. Det er gitt detaljerte regler om hva søknad om og tillatelse til skadefelling skal inneholde ( 10 og 11). Miljødirektoratet framhever også bl.a. disse endringene: - presisering av at enkelte skadeforebyggende tiltak krever tillatelse ( 5) - privatpersoners adgang til selv å beslutte skadeuttak er fjernet - myndighet til å beslutte uttak er for flere arter flyttet til andre forvaltningsorgan Rådmannen har spesielt merket seg følgende endringer og presiseringer i høringsutkastet: - bestemmelsene i forskriften er nå nært koplet opp naturmangfoldlovens formål (nml. 1), definisjoner (nml. 3), forvaltningsmål for arter (nml. 5), prinsipper for offentlige beslutninger (nml. 7-12) og forvaltningsprinsipp ( 15) - forskriften gjelder ikke for hjortevilt og bever som gjør skade på avling, husdyr, tamrein m.m., jf. nml. 18 siste ledd - i kommentarene til 6 vilkår for uttak presiseres det at det er et krav at uttak kun kan tillates av bestemte skadegjørende individer, noe som innebærer at det ikke kan gis tillatelse til uttak som bestandsregulerende tiltak, og at uttak av fugl som beiter på avling derfor ikke kan gjøres med hensikt å skremme resten av flokken - beslutningsmyndighet for skadeuttak av knoppsvane er flyttet fra fylkesmannen til kommunen ( 7) - beslutningsmyndighet for skadeuttak av gjess er flyttet fra kommunen til fylkesmannen, noe som blant annet er begrunnet med at aktuelle tiltak for å begrense skade fra gjess dermed kan vurderes i sammenheng med øvrige virkemidler, for å sikre en helhetlig forvaltning av bestandene ( 8) - det er satt som et konkret krav at den som utfører uttak ved bruk av skytevåpen skal varsle berørte grunneiere og lokalt politi før uttak finner sted ( 16) Rådmannens vurdering av høringsutkastet: Rådmannen mener det er positivt at skadefellingsforskriften nå får en revidering og tilpasning til endrete bestandssituasjoner og endringer i nærliggende lovverk. Rådmannen er også av den oppfatning at den nye oppbyggingen gir en forskrift som er enklere og mer oversiktlig å forvalte. At forskriften nå er knyttet nært opp mot flere av bestemmelsene i naturmangfoldloven vil kunne være med på å bidra til at artsforvaltningen i større grad blir enhetlig og forutsigbar. Høringsutkastets forslag om at privatpersoner ikke lenger skal ha beslutningsmyndighet for å beslutte skadeuttak av en rekke arter (jf. kap. 3) vil kunne oppleves som en byråkratiserende endring av mange. Det stilles spørsmålstegn ved om endringen i praksis vil kunne føre til en betydelig andel ikke-omsøkt og dermed ulovlig uttak. Endringen vil også kunne forventes å medføre økt arbeidsmengde for viltforvaltningen, ettersom det vil måtte søkes om tillatelse til en rekke uttak privatpersoner tidligere kunne beslutte selv. På den annen side må det betegnes som positivt at man med en slik endring lettere vil kunne oppnå mer ensartet og begrunnet praksis for uttak, og at avgjørelsene om uttak vil kunne påklages og på sikt gjøres tilgjengelig i Miljøvedtaksregisteret. Det kan også stilles spørsmålstegn ved om kriteriet om at 2

3 det måtte foreligge skade av vesentlig økonomisk betydning i stor nok grad ble vektlagt for å beslutte privat uttak etter den gamle forskriften. Totalt sett tror rådmannen at den foreslåtte endringen vil medvirke til at viltmyndigheten får større oversikt over bestandssituasjonen for de forskjellige artene forskriften omhandler, og at håndteringen av disse blir mer enhetlig. Dette krever imidlertid at det informeres godt om forskriftsendringen til de som tidligere har utført privat skadefelling etter den gamle forskriften. Paragraf 6 vilkår for uttak lister opp fire konkrete hensyn det skal tas særlig hensyn til ved vurderingen av om uttak skal tillates, deriblant pkt. b) om skaden kan stanses eller avverges ved uttak av ett eller flere bestemte individ. I Miljødirektoratets høringsbrev inneholder kommentaren til 6 en formulering om at kravet om at uttak kun kan tillates av bestemte skadegjørende individ innebærer bl.a. at det ikke kan gis tillatelse til uttak som bestandsregulerende tiltak. Rådmannen kan ikke se at formuleringen i 6 slik den er foreslått isolert sett innebærer noe absolutt krav om at det kun kan tillates uttak av bestemte skadegjørende individ. Sammenholdt med formuleringen i 11 pkt. a der det står at det skal settes vilkår om at tillatelsen skal omfatte ett eller flere bestemte individ, følger imidlertid dette kravet av den foreslåtte forskriften. Gjeldende forskrift bruker betegnelsen skadegjørende viltarter, og setter ikke krav om at tillatelse til uttak skal gjelde bestemte individ. Det nye forslaget innebærer dermed en innskjerping på dette området. I kommentaren til 6 klargjøres det videre at det ikke vil være anledning til å beslutte uttak av enkeltindivider i fugleflokker som beiter på avling, som et virkemiddel for å skremme flokken. Dette blir en naturlig konsekvens av 11 pkt. a og 6, som kommentert i forrige avsnitt. Bestanden av grågås i Østfold har vært sterkt voksende de siste ti åra, og vokser fortsatt, jf. rapport 3/2013 fra Fylkesmannen i Østfold. I Sarpsborg kommune har en rekke gårdbrukere hatt gjentatte plager med avlingsskader fra beitende grågås og kanadagås de siste årene. Problemet er tiltakende. Kommunen har ved flere anledninger sett seg nødt til å gi "skremmefellingstillatelser" til gårdbrukere som har stått i fare for å miste avlingen på hele teiger som følge av dette. Som regel er dette forbundet med situasjoner som oppstår bare en uke eller mindre før ordinær jakttid på gås. Slike uttak vil normalt ta ut noen av de skadegjørende individene og skremme resten av flokken. Rådmannen mener at slik "skremmefelling" fortsatt bør være et mulig virkemiddel etter forskriften ettersom dette i mange tilfeller vurderes som et av få effektive strakstiltak for å motvirke avlingsskade de siste dagene før ordinær jaktstart. Rådmannen ønsker derfor at ordlyden i 11 jf. 6 endres slik at slikt uttak fortsatt blir mulig. Hvis "skremmefellingstillatelser" ikke lenger kan innvilges, medfører dette et nærmest akutt behov for en forvaltningsplan for gjess i Østfold, der håndtering og forebygging av slike skadetilfeller blir samordnet og effektivisert. Rådmannen mener at dersom vedtaksmyndighet for skadefelling på gås flyttes fra kommunen til fylkesmannen samtidig med at virkemiddelet med "skremmefellingstillatelser" tas helt bort, så framtvinger det at fylkesmannen i alle fylker berørt av problemet intensiverer arbeidet med forvaltningsplan og skadeforebygging for gås. Generelt vil også flytting av myndighet fra kommunen til fylkesmannen forutsette at fylkesmannen har kapasitet til å fatte rask avgjørelse i saker som haster. Miljødirektoratet ber i sitt høringsbrev om at høringsuttalelsene systematiseres på følgende måte: 1. Generelle kommentarer 3

4 4. Kommentarer til de enkelte bestemmelser Rådmannens innstilling er derfor bygget opp etter denne lesten. Miljømessige konsekvenser: Potensielt mer enhetlig og forutsigbar artsforvaltning. Økonomiske konsekvenser: Noe økt arbeidsmengde for kommunal viltforvaltning. Rådmannens innstilling: Sarpsborg kommune avgir følgende høringsuttalelse til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt: 1. Generelle kommentarer til forskriften Høringsforslaget virker i hovedsak ryddig og godt. Sarpsborg kommune har noen kommentarer og bemerkninger, hovedsakelig til enkelte av de forvaltningsmessige konsekvensene av forskriftsendringen. Sarpsborg kommune er av den oppfatning at den nye oppbyggingen gir en forskrift som er enklere og mer oversiktlig å forvalte. Det at forskriften nå er knyttet nært opp mot flere av bestemmelsene i naturmangfoldloven, vil kunne være med på å bidra til at artsforvaltningen i større grad blir enhetlig og forutsigbar. A) Flytting av all myndighet over til viltmyndighetene vil kunne oppfattes som unødvendig byråkratisk av enkelte, og det vil kreve god informasjon og oppfølging for å følge opp dette i en overgangsfase. Endringen vil også innebære noe større arbeidsmengde for viltmyndigheten ettersom det nå vil måtte søkes om tillatelse for en rekke uttak der privatpersoner tidligere kunne beslutte uttak selv. Totalt sett tror Sarpsborg kommune at den foreslåtte endringen vil medvirke til at viltmyndigheten får større oversikt over bestandssituasjonen for de forskjellige artene forskriften omhandler, og at håndteringen av disse blir mer enhetlig. B) Flytting av myndighet for skadefelling av enkelte arter fra kommunen til fylkesmannen forutsetter at fylkesmannen har kapasitet til å fatte rask avgjørelse i saker som haster. 4. Kommentarer til de enkelte bestemmelser 11 jf. 6: - Sarpsborg kommune mener at "skremmefelling" (uttak av et begrenset antall individer av fugl som beiter i flokk på avling, med hensikt å skremme bort resten av flokken) fortsatt bør være et mulig virkemiddel etter forskriften, ettersom dette i mange tilfeller vurderes som et av få effektive strakstiltak for å motvirke avlingsskade de siste dagene før ordinær jaktstart. - Dersom det ikke lenger blir adgang til å tillate "skremmefelling" av gås som beiter på avling før ordinær jaktstart, framtvinger dette at fylkesmannen i alle fylker berørt av problemet intensiverer arbeidet med forvaltningsplan og skadeforebygging for gås. 4

5 Behandling i Nemnd for vilt- og innlandsfiskeforvaltning Votering Rådmannens innstilling ble enstemmig vedtatt. Vedtak Sarpsborg kommune avgir følgende høringsuttalelse til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt: 1. Generelle kommentarer til forskriften Høringsforslaget virker i hovedsak ryddig og godt. Sarpsborg kommune har noen kommentarer og bemerkninger, hovedsakelig til enkelte av de forvaltningsmessige konsekvensene av forskriftsendringen. Sarpsborg kommune er av den oppfatning at den nye oppbyggingen gir en forskrift som er enklere og mer oversiktlig å forvalte. Det at forskriften nå er knyttet nært opp mot flere av bestemmelsene i naturmangfoldloven, vil kunne være med på å bidra til at artsforvaltningen i større grad blir enhetlig og forutsigbar. A) Flytting av all myndighet over til viltmyndighetene vil kunne oppfattes som unødvendig byråkratisk av enkelte, og det vil kreve god informasjon og oppfølging for å følge opp dette i en overgangsfase. Endringen vil også innebære noe større arbeidsmengde for viltmyndigheten ettersom det nå vil måtte søkes om tillatelse for en rekke uttak der privatpersoner tidligere kunne beslutte uttak selv. Totalt sett tror Sarpsborg kommune at den foreslåtte endringen vil medvirke til at viltmyndigheten får større oversikt over bestandssituasjonen for de forskjellige artene forskriften omhandler, og at håndteringen av disse blir mer enhetlig. B) Flytting av myndighet for skadefelling av enkelte arter fra kommunen til fylkesmannen forutsetter at fylkesmannen har kapasitet til å fatte rask avgjørelse i saker som haster. 4. Kommentarer til de enkelte bestemmelser 11 jf. 6: - Sarpsborg kommune mener at "skremmefelling" (uttak av et begrenset antall individer av fugl som beiter i flokk på avling, med hensikt å skremme bort resten av flokken) fortsatt bør være et mulig virkemiddel etter forskriften, ettersom dette i mange tilfeller vurderes som et av få effektive strakstiltak for å motvirke avlingsskade de siste dagene før ordinær jaktstart. - Dersom det ikke lenger blir adgang til å tillate "skremmefelling" av gås som beiter på avling før ordinær jaktstart, framtvinger dette at fylkesmannen i alle fylker berørt av problemet intensiverer arbeidet med forvaltningsplan og skadeforebygging for gås. RETT UTSKRIFT Dato 30. januar 2014 Gunn K. Evensen 5