Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g.

Transkript

1 Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen, 7468 Trondheim Sentralbord: , Telefaks Besøksadresse: E. C. Dahls g. 10 Saksbehandler Innvalgstelefon Vår dato Vår ref. (bes oppgitt ved svar) Bjørn Rangbru / Miljøvernavdelingen Deres dato Deres ref V16/47- K40 Frøya kommune Hitra kommune Godkjenning av forvaltningsplan for grågås i Frøya og Hitra kommuner Vi viser til brev og forvaltningsplan for grågås i Frøya og Hitra kommuner mottatt hos oss Det bes om utvidet jakttid på grågås i planperioden som er fra For at en forskrift om tidlig jaktstart skal kunne fastsettes må det foreligge en forvaltningsplan, og planens faglige innhold være godkjent av fylkesmannen, jf. retningslinjer fastsatt av Miljødirektoratet 25. januar Fylkesmannen vil også vise til vårt brev av med uttalelse til høring på forvaltningsplan. Rammer Den ordinære jakttiden på grågås er fra og med 10. august til og med 23. desember. I følge retningslinjer fastsatt av Miljødirektoratet 25. januar 2017, og forskrift om Jakt- og fangsttider m.m. 1. april mars 2022, kan Fylkesmannen åpne for jakt på grågås inntil 15 dager før ordinær jaktstart når det foreligger en godkjent lokal forvaltningsplan. Dvs. Fylkesmannen kan åpne for tidlig jakt i perioden fra og med 26. juli til og med 9. august. I denne perioden skal Fylkesmannen fastsette jakttiden innenfor et tidsrom fra kl eller Endring av jakttiden med hjemmel i forskrift om Jaktog fangsttider m.m. 1. april mars 2022, gjøres ved forskrift. Fra og med 10. august gjelder de ordinære jakttidene. I følge retningslinjene skal en lokal forvaltningsplan for grågås minimum inneholde: - En beskrivelse av det aktuelle skadeproblem, herunder definere hvilke arealer og produksjon som utsettes for skade. - En beskrivelse av friområder og områder hvor det kan jaktes. Områdene hvor det kan jaktes skal som hovedprinsipp være aktivt drevne innmarksarealer. Fylkesmannen kan unntaksvis fravike dette dersom intensjonen med tidligjakta likevel ivaretas i planen. Formålet med å starte jakta på grågås tidligere er: 1. begrense skadeomfanget på dyrket mark 2. regulere bestanden slik at jaktuttaket økes ved: a) at jakta kan foregå over en lengre periode før gjessene trekker sørover b) å felle flere ikke-hekkende gjess E-post: fmstpostmottak@fylkesmannen.no Internett: Organisasjonsnummer:

2 2 En forutsetning for å forskriftsfeste tidligere jaktstart er at det ikke drives utstrakt skadefelling av grågås på våren. I tillegg er det sterkt ønskelig at grunneierne organiserer og tilrettelegger jakta på en måte som optimaliserer uttak og minimaliserer skadeomfang. Så langt som mulig bør det også legges til rette for salg av jaktkort. God organisering vil også gi en sikrere jakt, og færre negative reaksjoner fra samfunnet for øvrig siden jakten foregår i ordnede og sikre former. Forvaltningsplanen og fylkesmannens vurdering Hitra og Frøya kommuner har tidligere hatt kommunale planer for forvaltning av grågås (i 1997 både Hitra og Frøya, og 2004 kun Frøya). Denne nye planen er felles for begge kommunene og planlagt gjeldende ut mars Hovedmålsettingen for planen er å redusere konflikten mellom jordbruk og grågås til et nivå som er akseptabelt for de som har næringsinntekt fra jordbruksdrift. Samtidig skal en opprettholde en levedyktig grågåsbestand med et rikt genetisk materiale, som kan være en ressurs for rettighetshavere, jegere og kommunene generelt. Beskrivelse av skade I følge retningslinjene fra direktoratet skal lokal forvaltningsplan for grågås minimum inneholde en beskrivelse av det aktuelle skadeproblem, herunder definere hvilke arealer og produksjon som utsettes for skade. Forvaltningsplanen har en generell omtale av skadeproblem med beskrivelse av utfordringene nedtråkking av gras, beite på eng, og gåsemøkk i slåtteeng og på beite. Planen omhandler et stort areal, og det er av den grunn ikke gjennomførbart med detaljert beskrivelse av områder utsatt for beite/skade, men ut fra Fylkesmannens vurdering er informasjonen om grågås som skadeproblem på dyrkamark-beite i kommunene overraskende generell. Dette ga også Fylkesmannen innspill på i vår høringsuttalelse av Vi oppfatter det slik at det ikke foreligger systematisert dokumentasjon på «avlingstap» eller hvilke områder i kommunene som er særlig utsatt. Vi vil be om at kommunene bruker planperioden til å sammenstille informasjon om skader slik at det foreligger et kunnskapsgrunnlag ved en eventuell revisjon av planen. Dette bør innlemmes som en del av tiltakene i forvaltningsplanen. Beskrivelse av friområder og jaktområder En lokal forvaltningsplan for grågås skal også inneholde en beskrivelse av friområder og områder hvor det kan jaktes i tidligjakt perioden. For Hitra kommune er det synliggjort områder på kart hvor gåsa skal ha friområde og hvor det skal utøves tidlig jakt. Tidligjakta vil begrenses til Sandstad, Hestvika, Børøysundet, Utset, Glørstad, Ansnes, Fjellværøya, Dolmøy og Hestnes. Tidligjakt områdene avgrenses til dyrket mark og innmarksbeite inkludert randområde inntil 30 m fra dette. I Frøya kommune er det lagd en strek rundt «fast-frøya» som omfatter fast-frøya og landfaste øyer til denne; Uttian, Svellingen, Auka, Kvaløya, Kvernøya og Sør- og Norddyrøya. Tidligjakt områdene avgrenses også her til dyrket mark og innmarksbeite inkludert et randområde inntil 30 m fra dette. Fylkesmannen er positiv til omfang og fremstilling. Som nevnt i vårt brev av mener vi det burde vært en beskrivelse av i hvilken grad gåsa benytter friområdene i dag. Vi vil anbefale at kommunene bruker planperioden til å aktivt innhente informasjon om grågåsas

3 3 bruk av friområdene i tidligjakt perioden, og at dette sammenstilles slik at det foreligger et kunnskapsgrunnlag ved en eventuell revisjon av planen. Felling av grågås og tilrettelegging for jakt I følge retningslinjene er det sterkt ønskelig at grunneierne organiserer og tilrettelegger jakta på en måte som optimaliserer uttak og minimaliserer skadeomfang. I følge Statistisk sentralbyrå felles det samlet årlig mellom grågjess i kommunene Hitra og Frøya. Antall felte grågjess i Hitra og Frøya kommuner. Kommunetallene er estimert Statistisk sentralbyrå. Registreringer av grågjess i i kommunene Hitra og Frøya for årene gir et bilde av endring i forekomst av grågjess i løpet av året. Registreringene tyder på at de første gjessene ankommer kommunene i mars, og at hoveddelen av gjessene forlater kommunene i løpet av august. For å øke jaktuttaket antar vi at innsatsen må rettes mot økt uttak i august. Antall individer av grågjess registrert i Hitra og Frøya kommuner fordelt på måneder for årene Kilde:

4 4 Forvaltningsplanen omtaler behov for, og oppfordrer til, god organisering og tilrettelegging for jakt, men det er lite konkrete tiltak som foreslås for å øke jaktuttaket. Fylkesmannen vil anbefale at kommunene bruker planperioden til å aktivt arbeide med å få økt tilrettelegging og tilbud til jakt på grågås. Skadefelling Felling av skadegjørende gås i hekketida er et omdiskutert tema. Søknader om felling av gås som gjør skade skal behandles etter «Forskrift om felling av viltarter som gjør skade eller som vesentlig reduserer andre viltarters reproduksjon» (1997). Det er en forutsetning at felling av skadegjørende vilt skal være ett av flere virkemiddel for å hindre eller begrense skader. Det er likevel et ufravikelig prinsipp at forskriften ikke praktiseres slik at det medfører en uthuling av lovens fredningsprinsipp. Det er derfor nødvendig at visse kvalifiserte krav må være tilfredsstilt før eventuell felling iverksettes. Felling av skadegjørende gås er skissert som et middels/høyt prioritert tiltak i forvaltningsplanen. I kapittel 6 Tiltak, står det følgende «For regionen Hitra og Frøya har det i de siste årene blitt tildelt hyppige skadefellinger på bakgrunn i problemer med store beiteskader. Skadefellingstillatelser tildeles fra ca. den tiden grågåsa ankommer og frem til midten av juni, og fra midten av juli frem til jaktstart. Felling og skremming av gås tidlig i sommersesongen har vist seg noe effektivt for å skremme grågåsa vekk fra innmark.» I planens kapittel 3. under avsnittet «Skadefelling av grågås» står det videre; «Hekkende grågås skal fredes i den perioden den ligger på reir og har små unger, av etiske hensyn». Registreringer av hekkende (rugende, egg, eller unger) grågjess i i Hitra og Frøya kommuner i perioden mars- juli for årene viser at gåsa hekker i store deler av det tidsrommet hvor kommunen innvilger skadefelling. Antall observasjoner av hekkende (rugende, egg, eller unger) grågås i Hitra og Frøya kommuner i perioden mars- juli for årene Kilde I følge retningslinjene fra direktoratet er det en forutsetning for tidligere jaktstart at det ikke drives utstrakt skadefelling av grågås på våren. Ut fra kommunenes beskrivelse og registreringer i artsobservasjoner vurderer

5 5 fylkesmannen at det er stor fare for at kommunene innvilger skadefelling på hekkende grågås med det regimet som er skissert i planen. Fylkesmannen vurderer det som viktig at skadefellinger i så liten grad som mulig uthuler forvaltningsprinsippet om yngletidsfredning (NML 15), og at skadefellinger ikke benyttes mer enn strengt nødvendig innenfor den perioden hvor grågåsa yngler i Hitra og Frøya kommuner. Søknad om skadefelling skal være skriftlig, angi hva det er skade på, og i hvilke omfang, hvor skadestedet er, og hvilke forebyggende tiltak som er forsøkt for å forhindre eller redusere skadeomfanget. Skjemaet som kommunene har utarbeidet og som ligger som vedlegg til planen egner seg godt til søknad. Kommunens behandling av søknaden skal være skriftlig. Ved innvilget skadetillatelse skal kommunen fastsette antall tillatte felte grågjess, perioden tillatelsen gjelder for, området tillatelsen gjelder for (gnr bnr), hvem tillatelsen er gitt til, om kommunen hevder eiendomsrett til felt gås, og frist for å rapportere resultat av tillatelsen. Kommunene bør vurdere å lage et eget skjema for rapportering av benyttet skadefellingstillatelse. Kommunene må årlig rapportere til Fylkesmannen antall innvilgede skadefellingstillatelser, dato (periode) for innvilgede tillatelser, og antall grågjess felt etter tillatelse, innen 1. desember. Forslag til forskrift om tidlig jaktstart I vedlagte forskrift foreslår kommunene følgende: «2. Fylkesmannen i Sør-Trøndelag har etter anmodning fra kommunene anledning til å utsette tidlig jaktstart for enkelte år dersom vekst- og fjærutviklingen hos årsungene er sen eller ungene ikke er flyvedyktige.» I forvaltningsplanen skisseres det at tidligere jaktstart kan utsettes i spesielle år med sen klekking og der vekst- og fjærutviklingen hos årsungene er sen eller ungene ikke er flyvedyktige. Dette planlegges vurdert skjønnsmessig ut ifra lokale vær- og sesong forhold. Fylkesmannen mener det er utfordringer i å håndtere denne paragrafen. I følge forvaltningsplanen foreligger det ingen kriterier for hvor store ungene skal være ved registreringstidspunkt, hvordan et eventuelt ikke-homogent materiale skal vurderes, hvordan vedtak etter paragrafen skal håndteres (planlegges det utsatt jaktstart for hele perioden, deler av perioden, delområder etc.?), eller hvordan vedtak og endringer skal informeres til allmenheten og jegere spesielt. Dette påpekte vi også i vår høringsutalelse av Slik det er fremstilt ønsker ikke Fylkesmannen å innlemme 2 i en forskrift om tidlig jaktstart. Vurdering av prinsippene i naturmangfoldloven 8-12 Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i 8 til 12 i naturmangfoldloven legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Offentlige beslutninger som kan berøre naturmangfoldet skal så langt det er rimelig bygge på vitenskapelig kunnskap om arters bestandssituasjon samt effekt av påvirkning, jf 8. Det foreligger kunnskap om den samlede belastningen som grågås bestanden blir utsatt for, jf 10. Fylkesmannen viser til at den lokale forvaltningsplan er utarbeidet for å redusere beiteskadekonfliktene med en stor bestand av grågås. Det vurderes at økt uttak og jaging til friområder, ikke vil påføre bestanden irreversibel skade, jf 12. Naturmangfoldloven 11 gjelder kostnadene ved

6 6 miljøforringelse, og anses ikke som relevant her. Føre-var-prinsippet i 9 kommer til anvendelse i situasjoner hvor en ikke har tilstrekkelig kunnskap tilgjengelig. Etter Fylkesmannens syn er ikke dette tilfelle i denne saken. Anbefalt oppfølging Kommunene tilrådes å bruke planperioden til aktivt å innhente informasjon om grågåsas bruk av friområdene i tidligjakt perioden, og at dette sammenstilles slik at det foreligger et kunnskapsgrunnlag ved en eventuell revisjon av planen. Fylkesmannen tilråder at kommunene bruker planperioden til aktivt å arbeide med å få økt tilrettelegging og tilbud til jakt på grågås. Henvisning til gammel forskrift om jakttider i kapittel 3.2 Jaktrammer og jakttider. Det bør oppdateres til gjeldende forskrift i forvaltningsplanen. Henvisning til gammel forskrift om viltarter som gjør skade i kapittel Skadefelling. Det bør oppdateres til gjeldende forskrift i forvaltningsplanen. Henvisning til gammel forskrift om jakttider i kapittel Eggsanking. Det bør oppdateres til gjeldende forskrift i forvaltningsplanen. I kapittel 3. under avsnittet «Skadefelling av grågås» står det følgende; «Hekkende grågås skal fredes i den perioden den ligger på reir og har små unger, av etiske hensyn». Fylkesmannen vil minne om at grågåsa har fredningsperiode fra 23. desember til og med 9. august i Sør-Trøndelag. Ordlyden i planen gir inntrykk av at grågåsa ikke er fredet før den legger seg på egg. Vi vil anbefale at kommunene endrer ordlyden i planen. Vilkår for godkjenning Kommunene må bruke planperioden til å sammenstille informasjon om skader slik at det foreligger et kunnskapsgrunnlag ved en eventuell revisjon av planen. Søknad om skadefelling skal foreligge skriftlig, angi hva det er skade på, og i hvilke omfang, hvor skadestedet er, og hvilke forebyggende tiltak som er forsøkt for å forhindre eller redusere skadeomfanget. Skjemaet som kommunene har utarbeidet og som ligger som vedlegg til planen egner seg godt til søknad. Kommunenes behandling av søknaden om skadefelling skal være skriftlig. Ved innvilget skadetillatelse skal kommunen fastsette antall tillatte felte grågjess, perioden tillatelsen gjelder for, området tillatelsen gjelder for (gnr bnr), hvem tillatelsen er gitt til, om kommunen hevder eiendomsrett til felt gås, og frist for å rapportere resultat av tillatelsen. Kommunene må årlig rapportere til Fylkesmannen antall innvilgede skadefellingstillatelser, dato (periode) for innvilgede tillatelser, og antall grågjess felt etter tillatelse, innen 1. desember.

7 7 Vedtak Fylkesmannen ber kommunene om må melde tilbake på vilkår for godkjenning. Dersom vilkårene imøtekommes godkjenner fylkesmannen forvaltningsplanen for grågås i Hitra og Frøya kommuner frem til mars Planen kan benyttes som grunnlag for søknad om tidlig jaktstart på grågås. Ved eventuell nygodkjenning av plan etter mars 2022 ønsker fylkesmannen konkret informasjon om hvordan det er arbeidet med planens mål, oppfølgingspunkter, og hvilke resultater dette har gitt. Dette vedtaket kan i medhold av forvaltningsloven påklages til Miljødirektoratet innen tre uker fra mottakelsen av dette brev. Eventuell klage stiles direktoratet, men sendes til Fylkesmannen. Med hilsen Stein-Arne Andreassen (e.f.) miljøverndirektør Bjørn Rangbru seniorrådgiver Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur.