Forvaltning av gås. Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

Transkript

1 Forvaltning av gås Finn Erlend Ødegård Seniorrådgiver - Norges Bondelag 17. September 2014

2 Bestandene av trekkende gjess øker Grågås: Høstbestanden har økt fra individer på 1990-tallet til individer i dag (Arne Follestad) Kanadagås: Ingen overvåkningsaktivitet jaktstatistikk tyder på at bestanden er svakt økende Kortnebbgås: økt fra individer i 1995 til individer Internasjonal forvaltningsplan

3 Hva kan gjøres nå Lage forvaltningsplaner for å utnytte Fylkesmannens handlingsrom om å tillate gåsejakt fra 26. juli og eggsanking etter 15. april Organisere grunneierlag i kulturlandskap der gåsa oppholder seg i jakttida. Organisere gåsejakta med jaktfelt. La noen jaktfelt få være hvileområder, jaktfrie dager, begrense antall jegere. Mer effektiv jaktutøvelse: bruk lokkegjess, kamuflasjekasser, begrenset antall jegere, Arrangere kurs i gåsejakt. Samarbeide med NJFF

4

5 Hva gjør Norges Bondelag Krever at KLD lager nasjonal forvaltningsplan for gås Prop. 164 S ( ) Jordbruksoppgjøret 2013 endringer i statsbudsjettet for 2013 m.m. Sitat fra side 76:..Videre vil miljøforvaltningen, i samarbeid med landbruksforvaltningen, revidere nasjonal forvaltningsplan for gås. Planen skal legge til rette for en helhetlig og bærekraftig forvaltning av gås i Norge. Det skal tas utgangspunkt i eksisterende forvaltningsplaner

6 Hva gjør Norges Bondelag Revisjon av skadefellingsforskriften Miljødirektoratet foreslår å flytte myndighet til å gi skadefelling for grågås til fylkesmannen Norges Bondelag jobber aktivt mot regjeringen for at kommunen beholder denne myndigheten også framover

7 Hva gjør Norges Bondelag Søknad om nasjonalt gåseprosjekt i Nord-Trøndelag Mål: Å øke jaktuttaket av kortnebbgås, grågås og kanadagås gjennom effektiv grunneierorganisering og aktiv tilrettelegging av gåsejakt. Gjennom praktisk erfaring i Nord-Trøndelag fylke skal prosjektet bygge opp kompetanse som skal brukes aktivt i hele landet. Søker om finansiering hos: Miljødirektoratet Viltfondsmidler Lokalisering av prosjektleder: Nord-Trøndelag Bondelag

8 Hva gjør Norges Bondelag RMP-Tilskudd til å sette av beitearealer i Nord-Trøndelag og Nordland. Omfatter ca 500 Ha 80 % gressareal og 20 % kornareal Staten bruker 3,5 mill NOK Begrunnelse: Kortnebbgås og kvitkinngås Mulighetene for å regulere bestanden gjennom jakt er lite til å redusere populasjonen av kortnebbgås. Hvitkinngås er fredet. Norges Bondelag ønsker ikke å bruke jordbruksavtalemidler på grågås da bestanden bør reguleres gjennom jakt og målrettet uttak

9 Kortnebbgås Svalbard-populasjonen: Hekker på Svalbard, Mellomlander Vesterålen og Trøndelag Overvintrer i Danmark, Nederland, Belgia Bestand: individer

10

11

12 Hvitkinngås - Branta leucopsis Lengde; 60 til 70 cm Vekt; 1,5 til 2,5 kg. Kullstørrelse; 4-5 egg Kjønnene er like men hannene er noe større enn hunnene. Tre populasjoner

13 Hvitkinngås - Branta leucopsis Svalbard-populasjonen; Ca individer - øker Hekker på Svalbard, overvintrer i Solway på grensen mellom Skottland og England. Under trekket nordover om våren stopper hvitkinngjessene på øyer langs Helgelandskysten og i Vesterålen, hvor de beiter for å øke sine energireserver før de fortsetter trekket til Svalbard. Grønland-populasjonen; ca individer Novaja Semlja populasjonen; ca individer

14 Kanadagås Branta canadensis Lengde; cm lang Vekt; 4,5 5 Kg Europas største gås Kullstørrelse; 5-6 egg Kjønnene er like men hannene er noe større enn hunnene. Bestanden i Norge består av over individer

15 Kortnebbgås jakt Jakttid; Antall felt kortnebbgås 2009;

16 Jakttid; Antall felt kanadagås 2009; 3130 Kanadagås jakt

17 Grågås - jakt Jakttid; Antall felt grågås 2009;

18 Norsk rødliste IUCN rødliste Bonn konvensjonen Kortnebbgås Not applicable Least Concern Liste II Hvitkinngås Not applicable Least Concern Liste II Grågås Least Concern Least Concern Liste II Kanadagås Svartelistet Least Concern Liste II Fugledirektivet

19