Jakt påp. Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner avhengig av aktuelle arter og metoder

Transkript

1 Jakt påp sjøfugl Tradisjonsrik jakt Historisk stor betydning som kjøttkilde for kystbefolkningen Lokale variasjoner hengig aktuelle arter og metoder 1 Versjon 2, juni 2007

2 Sikkerhet som grunnlag Sikkerhet for jegeren Redningsvest Kommunikasjon Klær og øvrig utstyr Skytesektorer ved flere jegere Våpenbehandling Ut og inn båter Glatte svaberg Rikosjettfare 2

3 Lovverk (1) Bestemmelser for bruk båt Innenfor 2-to km fra nærmeste holme, skjær eller fastland er det ikke tillatt å benytte motor. Tolkningen er meget streng! Evt.motor skal være tatt båten, det holder ikke at den er tiltet opp Ved forflytning med motor skal våpen være pakket ned eller adskilt Ettersøk/forfølging/henting skutt fugl kan ikke gjøres med motor Utenfor 2-to kilometersgrensen kan man fritt benytte motor 3

4 Lovverk (2) Ordinære kr til jegerprøve og betalt jegergift Jakt på sjøen er en allemannsrett Alle norske jegere eller jegere som har bodd mer enn ett år i landet kan jakte innenfor gjeldende jakttider Jakt på sjøen (saltvann) og fra skjær som normalt overskylles ved høyvann betinger ikke tillatelse fra grunneier Jakt fra fastland eller øyer fordrer som annen jakt tillatelse fra grunneier 4

5 Artskunnskap Mange aktuelle arter og store grupper med vannfugl der ikke alle arter er jaktbare stiller store kr til jegeren Jegerprøven foreligger på nett (f.o.m. jan 07). Artskunnskap med spørsmål og tester ligger tilgjengelig på Viktig for jegeren å forberede seg på hvilke arter han/hun kan forvente å se i det området man skal jakte 5

6 Måker (1) Svartbak Svartbaken er den største måkene. Den finnes langs hele kysten, men kan observeres ved ferskvann i innlandet. En voksen svartbak veier rundt 1,5 kg og er ca 70 cm lang. Den har svarte vinger, svart rygg og kjøttfargete bein. Nebbet er gult med en rød flekk. Ungfuglen har svart halespiss, er lysere inn mot haleroten, på brystet og buken. Foto: Kjartan Trana Foto: Terje Kolaas 6

7 Måker (2) Gråmåke Gråmåken finnes langs hele kysten. Den hekker også ved Mjøsa og enkelte vann i Finnmark. Det er en relativt stor måke, en voksen fugl veier mellom 1 og 1,2 kg, og er litt over en halv meter lang. Rygg og vinger er gråblå og vingespissene er svarte. Nebbet er gult med en rød flekk. Ungfuglen til gråmåke er mindre og mindre spettet på ryggen enn ungfuglen til svartbaken. Foto: Kjartan Trana 7 Foto: Terje Kolaas

8 Måker (3) Fiskemåke Fiskemåken er den mest vanlige måkene. Den hekker både ved kysten og ved ferskvann i innlandet. Fiskemåken er mindre enn gråmåken. En voksen fugl veier ca 400 g, og er 40 cm lang. Den har grå vinger, svart halebånd, gulgrønne bein og gulgrønt nebb. Ungfuglen har et smalt markert bånd ytterst på halen. Foto: Kjartan Trana 8

9 Gjess 1 Grågås Grågåsa hekker på øyer og holmer langs kysten, fra Rogaland til Finnmark. Den er brungrå på ryggen og lys grå på hode hals og bryst. Nebbet er også lyst. De voksne fuglene har gjerne noen mørkere flekker på brystet og buken. De veier fra 3,5 til 4 kg, og er ca. 80 cm lange. Grågåsa kan forveksles med flere andre gjess, men i flukt kjennes den igjen på den lyse blålige fargen på forvingen. I flukt har den også en kaklende lyd. Foto: Terje Kolaas 9

10 Gås 2 Kandagås Kanadagås er den største gjessene, litt større enn grågås. Den er en forholdsvis ny art i Norge. En fullvoksen hann er opp til 6 kg tung og ca 95 cm lang. Hunnen er noe mindre, opp til 4,5 kg. Kanadagåsen har svart hode, hals, føtter og nebb. Bryst og buk er lys grå, og ryggen er brunstripete. Den har en karakteristisk hvit flekk som strekker seg fra strupen og opp bak øynene. Foto: Terje Kolaas 10

11 Gås 3 Kortnebbgås Kortnebbgåsa hekker på Svalbard og passerer kysten vår under trekket. Under flukt har kortnebbgåsa en karakteristisk kakling. Hodet og halsen er mørkere enn kroppen. Føttene er kjøttfargete, og nebbet kort og svart med et rødbrunt bånd tvers over. Den voksne fuglen veier ca. 2,5 kg og er ca. 70 cm lang. Kortnebbgåsa kan forveksles med grågås, men den er langt mindre og betydelig mørkere. Foto: Kjartan Trana 11

12 Ender Vi deler endene inn i tre grupper etter kostholdet. Gressender oppholder seg nær land eller på grunt vann. Dykkendene oppholder seg som oftest lenger utpå vannet. Fiskender lever ved vann og vassdrag. Gressender svømmer med halepartiet over vannflaten mens dykkender og fiskender har det nedsenket i flukt med vannflaten. Når gressendene letter flyr de mer eller mindre rett opp fra vannet mens fiskender og dykkender letter mot vinden langs vannflaten. I flukt har fiskendene lang hals og smal kropp, dykkendene er kraftigere og buttere. 12

13 Gressender 1 Stokkanden er den største gressendene, og er utbredt over hele landet. En voksen andrik veier ca. 1,5 kg og er ca 58 cm lang. Den har ensfarget gulgrønt nebb. Hunnen er noe mindre, den veier ca 1,3 kg. Den har lysebrunt nebb med mørke sjatteringer. Det blå vingespeilet med hvite bånd både foran og bak er typisk for stokkendene. Dette ses også tydelig i flukten. Foto: Kjartan Trana 13

14 Gressender 2 Brunnakke Brunnakke er forholdsvis vanlig i store deler landet. Den har kort nebb og rundt hode, og er betydelig mindre enn stokkanda. Den veier mellom 0,4 og 1,1 kg og er ca 46 cm lang. Begge kjønn har grønt vingespeil og hannen har et karakteristisk hvitt felt på forvingen. Hunnen mangler dette hvite feltet. Brunnakken kalles også pipand, den utstøter en pipende lyd under flukten. Foto: Terje Kolaas 14

15 Gressender 3 Krikkanda er vanlig over hele landet, den trives best der det er rikelig sivvegetasjon. Den er den minste gressendene, ca. 0,3 kg tung og 36 cm lang. Når den ligger på vannet har den halsen godt trukket inn. Den kan være vanskelig å få øye på mellom sivene. Krikkanda flyr nesten lydløst. Foto: Terje Kolaas 15

16 Dykkender 1 Svartand hekker i høyfjellet over hele landet, og trekker ut til kysten når ungene er blitt flygedyktige. Den ligger gjerne dypt i vannet med inntrukket hals. En svartand veier mellom 0,8 og 1,3 kg. Den er ca 50 cm lang. Hannen er helt svart i vinter og vårdrakt. Sommer og høst er hannen brun, mer lik hunnen. Begge kjønn har svarte føtter og mangler vingespeil. Foto: Terje Kolaas 16

17 Dykkender 2 Toppanden hekker i lune viker langs kysten og i innlandet. Den er litt mindre enn svartanden, veier mellom 0,6 og 1,1 kg, og er ca 43 cm lang. Hunnen er brunlig. Om høsten har hannen svart hode med en liten karakteristisk nakkedusk. Bryst og rygg er svarte, og buken er hvit. I flukt ser begge kjønn mørke ut, men de har lys buk og hvitt vingespeil. Foto: Kjartan Trana 17

18 Dykkender 3 Kvinanden hekker langs sjøer og vassdrag over hele landet, men er sjelden på Vestlandet. Den har en markert brun hodefarge i tydelig kontrast til den lyse halsen og det gråhvite brystet. Hannen veier et knapt kilo og er ca 48 cm lang. Hunnen er litt mindre. Begge kjønn har et tydelig hvitt vingespeil. En kvinand i flukt har en spesiell hvinende lyd, der nnet Kvinand. Foto: Terje Kolaas 18

19 Dykkender 4 Hella hekker ved sidesliggende fjellvann. Den veier mellom 0,6 og 0,9 kg, og er ca 55 cm lang. Hella er har brokete fjærdrakt, og den lange stjerten til hannen er tydeligere vinteren og vår. Den er betydelig lysere enn de andre dykkendene, og har et relativt lite, lyst hode med høy panne og kort nebb. Foto: Terje Kolaas 19

20 Dykkender 5 Ærfugl er en stor dykkand som lever ved sjøen, langs hele norskekysten. Den veier mellom 1,6 og 2,9 kg, og er ca 60 cm lang. Hannen og hunnen er like det første året. Vinter og vår er hannen svart på undersiden og hvit på ryggen. Hodet er svart, hvitt og grønt. Den voksne hunnen er brunspraglete og litt mindre enn hannen. Begge kjønn har lyst nebb. 20 Foto: Kjartan Trana Foto: Kjartan Trana

21 Fiskender 1 Laksanda er den største fiskendene, klart større enn en stokkand. Den veier 1,4 til 2 kg, og er ca 64 cm lang. Hannen er litt større enn hunnen. Om høsten ligner de to kjønnene hverandre, men legg merke til at hannen har et større hvitt vingefelt, mørkere rygg og mangler de karakteristiske nakkefjærene. Forskjellen på hun og han er større om våren. Laksanda hekker over hele landet, men det er tettest bestand i Finnmark. Den holder til ved vann med tilgang på småfisk. Laksanden har en karakteristisk fluktvarsling. 21 Foto: Terje Kolaas

22 Fiskender 2 Silanda har strømlinjeformet hode og et langt og smalt nebb, med en liten krok ytterst. Den er på størrelse med en stokkand, litt mindre enn laksanden. Begge kjønn har karakteristiske nakkefjær. Siland kan forveksles med laksand, særlig hunnene ligner hverandre. Hannen har en mer broket fjærdrakt enn laksanden. Hos silanda er det hvite vingespeilet delt i to med et svart tverrbånd. I flukt har silanda en kroppslinje som er nesten helt rett fra nebb til stjert. Den er utbredt over hele landet. 22 Foto: Kjartan Trana

23 Skarv Storskarven er den største skarvene. Den er vanlig langs store deler kysten. Storskarven har kraftig nebb, med en krok ytterst. Den er blåsvart og har et karakteristisk hvitt parti ved nebbroten. En voksen fugl veier mellom 2,5 og 3 kg, og er ca 90 centimeter lang. Kjønnene er like, men ungfuglen har lysere underside. 23

24 Skarv 2 Toppskarv hekker langs kysten fra Jæren og nordover. Den ligner på storskarv, men er betydelig mindre, og med slankere nebb. En voksen fugl veier mellom 1,5 og 2 kg, og er ca 70 centimeter lang. De voksne fuglene har ikke noe hvitt i fjærdrakten. 24 Foto: Terje Kolaas

25 Jaktutøvelsen 1 Viktighet skjul Plassering Type skjul Lokkefugl Antall Plassering Typer lokkefugl Avstandsbedømmelse og fart Uhyre viktig for human jakt Må trenes på Jegeren må kjenne sin begrensning 25

26 Jaktutøvelsen 2 Våpen Normalt jakt med hagle Finkalibret rifle kan være aktuelt. Husk rikosjettfare Ammunisjon For hagle viktig med tilstrekkelig utgangshastighet Sjøfugl er hardskutt og krever relativt grove hagl Våpenstell Sjøfugljakt medfører stor fare for rustdannelse Sett gjerne inn alle bevegelige deler med olje/spray før jakt Husk god tørking, puss og oljing etter bruk 26

27 Jaktutøvelsen 3 Ved skadeskyting Følg påskutt fugl med øynene Husk forbud mot bruk motor for å ta igjen fugl Tenk sikkerhet under forfølgelse, skuddvinkler og sektorer endrer seg. Gi beskjed til evt. andre jegere du er i nærheten 27