Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand?

Transkript

1 Hvordan forvalte en sterkt økende grågåsbestand? av Arne Follestad, NINA Viltseminar Sola 8. april 2016

2

3 Miljødir.: Bestanden skal primært forvaltes gjennom jakt Noen bestander har blitt så store at de har vokst så mye at jakta ikke lenger kan fungere som bestandsregulerende tiltak (eks. snøgås) Problemer med grågåsa er først og fremst at den nå har en årsrytme som gjør at mange har trukket ut av landet før jakta starter. Ved tidlig jaktstart kan jakta nå starte 26. juli - hvor tidlig kan den starte? Intens jakt ved jaktstart kan jage mye av gåsa sørover allerede etter et par-tre dager finnes det andre måte å gjennomføre jakta på? Nødvendig med skippertak i form av ekstraordinære uttak gjennom eggsanking og skadefelling for å få bestanden ned på et nivå der andre tiltak kan være effektive?

4 Hvorfor ønsker vi å redusere bestanden? Rundt 1980 forsvant mye av ålegraset fra Møre og nordover, og grågåsa flyttet beiteområdet fra sjøen til dyrket mark. Da fikk bøndene store problemer med beiteskader, og mange jeger fikk mye lettere tilgang til enkle områder å jakte gåsa på. Vi har ikke lykkes særlig med å prøve ut andre tiltak enn jakt eller skadefelling for å begrense skadeproblemet. Grågåsa forvaltes mange steder i dag som et problem. Hadde vi klart å løse skadeproblemet på andre måter, hadde vi kanskje ikke hatt så stort behov for å redusere bestanden?

5 Tidligere var grågåsa først og fremst et kjært vårtegn. Men når slike flokker trekker inn på dyrket mark, har den blitt et stort problem for mange bønder. Men, den gir også gode jaktmuligheter for mange jegere. Foto: Jan Ove Gjershaug (tatt på Ørlandet)

6 Grågås en art med flere og (overraskende) store endringer Grågåsa har vist seg svært tilpasningsdyktig til en rekke endringer, og ser ut til å finne ut av det meste. Utbredelse Årsrytme Habitatvalg Atferd hekking, fjærfellingsområder, rasteområder, overvintring tidligere ankomst, tidlig hekking, tidlig høsttrekk gjengroing av kulturlandskapet, predasjon, menneskelig aktivitet nærmere folk, beiter i høyt gras, overnatter i plantefelt m.m. Noen av endringene er naturlige noen skyldes påvirkning fra oss Klarer vi å tilpasse oss endringene hos grågåsa? Kan vi forvalte grågåsa som en ressurs -og ikke som et problem?

7

8 Grågåsa i Norge En utpreget kystfugl, men begynner å hekke lenger inn i fjordene flere steder. Norsk bestand: ~ par?? Høstbestand før jakt: ~~ ?? Hekker oftest på holmer og øyer - nesten utelukkende uten rødrev. Legger ofte 4-6 (8) egg, og har dermed et potensiale for å øke hurtig i antall hvis den ikke beskattes. Ofte lykkes bare om lag halvparten av parene i å få fram unger. Kartet fra 1994 er svært mangelfullt!! Men illustrativt for å vise nye hekkeområder.

9

10 Estimat for hekkebestanden i Rogaland og Hordaland Rogaland: 1970: liten bestand (basert på opplysninger i Haftorn 1971) 1986: par (NOF-Rogaland Atlasundersøkelsen) 2011: ca 400 par (basert på opplysninger fra lokale kontaktpersoner) 2015: par? (basert på nye tellinger av reir i flere kommuner) Hordaland: 1970: ingen? (ikke nevnt i Haftorn 1971) 1987: 40 ind. (fra kartlegging av sjøfugl i fylket, Fylkesmannen) 2010: 200 par (forvaltningsplan for Hordaland) 2011: 800 par (nye registreringer av Fylkesmannen) 2014: 1000 par (ny vurderinger av Fylkesmannen, på forespørsel)

11 Hekking i reservater og/eller utenfor? Rapporterte funn Estimert tillegg 50 Antall par Bestandsutvikling for grågås i Hordaland. Svart strek viser estimert totalbestand, raud strek registrert bestand i sjøfuglreservata. I tillegg hekkar arten i fleire våtmarksreservat. Bestanden er enno i vekst, ein vekst som i hovudsak finn stad utanfor sjøfuglreservata (Byrkjeland 2015). Bestandsutvikling for grågås i Telemark. Tellinger av kull i sjøfuglreservatne. Dette gjøres samtidig med tellinger av andre arter, noe som kan vær for sent for grågåsa. Flere kull kan ha forlatt reservatene og trukket til andre øyer, strandenger eller dyrket mark i nærheten.

12 Reell økning eller bedre dekning/undersøkelser?

13

14 Norheimsøy i Finnøy kommune Foto: Carsten Lome, Oslo Foto: Roald Børve, Lista

15 Hekkebestanden av grågås i Norheimsholmane, Finnøy Antall reir

16 Effekter av etablering av et havørnpar på antall reir som blei røva, reirplassering (dekningsgrad) og reproduksjon (antall egg) Antall egg pr. reir 6,0 5,5 5,0 4, % røvet Frekvens av havørn 1,0 100 Prosentandel røvede reir ,8 0,6 0,4 0,2 Frekvens av havørn Andel av reirene i røsslyng (%) ,

17 Endringer i årsrytmen 1. obs om våren på Vega Foto: Per Jordhøy

18 Trekktider på 60-tallet basert på når ringmerkede gjess ble skutt i Danmark Kumulativ antall skutt (i %) tall Vega 60-tall Vikna Gjess merket i Vikna en del kom fra hekkebestander i Danmark/Sverige, og etter mytingen trakk de tilbake til sine hekkeområder og var på plass der når jakta startet 1. august (i DK). Gjess merket i Vega de fleste kom fra hekkeområder nord for Vega, opp mot grensa til Troms. Disse trakk også (delvis?) tilbake til sine hekkeområder og startet det egentlige høsttrekket fra tidlig i september. 20 0

19 Endringer i trekktid forbi Jæren basert på observasjoner av halsringer 100 Kumulativ antall halsringer sett (i %) Ankomstdato Sjernarøyane Ankomsttider for grågås på Sjernarøyane i Finnøy - i ferd med å flate ut?

20 To "typer" grågås Grågåsa blir som regel forplantningsdyktig etter 2-3 år. Vi skiller derfor ofte mellom to grupper av gjess: Hekkende gjess: Familier med unger (= kull) Holder seg nær hekkestedet hele sommeren Ikke-hekkende gjess: Ungfugler og eldre fugler som har mislyktes med hekkingen dette året. Trekker til spesielle områder for å skifte fjær.

21 Tidspunkt for høsttrekk vist med antall halsmerkede gjess sett på Vega fra 1 august 1994 Antall obsertverte (i % av N) Vellykket hekking (N = 63) Røvet reir (N = 18) Dato i august og september Figuren er basert på halsmerkede gjess på Vega, som alle gikk til hekking i De som fikk røvet reiret, eller mislyktes i hekkeforsøket (blå), trakk hurtigere vekk fra Vega enn de som fikk fram unger (røde). Jakta på Vega startet 15.8 dette året, og da var det så godt som ingen ikke-hekkende gjess igjen. Også mange av kullene hadde rukket å trekke vekk, slik at jakta rammet for fullt hovedsakelig de sene kullene. De er fullt mulig, men ikke vist, at dette kan ha medført en jaktseleksjon i bestanden i favør fugler som er i stand til å hekke tidlig. Og som igjen kan ha bidratt til enda tidligere hekking årene etterpå.

22 Fjærfelling / myting, hva er det -og hvorfor? Alle fugler må regelmessig fornye fjærene (minst en gang i året). De slites jevnlig, og noen fjær mer enn andre. De fleste fugler skifter de store vingefjærene gradvis og beholder hele tida evnen til å fly. Andefuglene myter alle de store vingefjærene samtidig og er i 3-4 uker ikke i stand til å fly. Da søker de ikke-hekkende seg til sikre plasser der de kan føle seg trygge for fiender (ørn og folk), ofte samles de på ytterskjærene (e-kallen blir f.eks. svart og søker ut mot fallene). I myteperioden er gjessene svært sårbare - og lettskremte.

23 Viktige myteområder i Norge i og , og inntegnet antatte trekkveier til myteområdene. Merk at fordelingen har forandret seg noe - og det at slike endringer skjer nok må betraktes som normalt. Halsmerking har vist at de fleste mytegjessene i Smølaskjærgården kommer fra hekkeområder lenger sør i fylket. Noen av disse drar tilbake til sine hekkeområder, mens andre trekker inn på Smøla. Men hvor myter ikke-hekkende gjess fra Hordaland og Rogaland? Det kan dreie seg om et par tusen fugler Og kommer de tilbake etter myting? Kartlegging av mytelokaliteter i Sogn og Fjordane kan indikere at de kan huse lokale hekkefugler. Men det kan like gjerne være fugler fra fylkene sørafor, mens gjess fra S&F kanskje trekker nordom Stad?

24 100 Higgelen 2013: 160 Kårstø, 2015: ca. 800 Ilholmane 2013: 185 Orrevannet 2013: 550 Totalt: , fra en hekkebestand på par?

25 Fjærskiftet er svært energikrevende I løpet av 3-4 uker taper mytende gjess i Vega ca. 1kg i vekt (ca. 25 %). Mye av dette må de ta igjen før de kan trekke sørover. Vekt (gram) Unge hanner Unge hunner Lengde av 3. handsvingfjær (mm)

26 Smøla: Lite mytegås i skjærgården: få felte gjess under jakta (i 2002) 500 Antall felte gjess

27 Lite mytegås i 2002 få felte gjess sml. med 2001 Smøla og Vega: vanligvis mye ikke-hekkende gjess før jaktstart. Men svært lite i Dette ga seg tydelig utslag ved langt færre felte gjess i 2002 sammenliknet med 2001.

28 Halsmerking og gps viktige metoder gåseforskningen

29 Endringer i trekkruter Vår 2015? Høst Km 250 Mi. Trekkruter for norske grågjess rundt 1990.

30 Grågås med gps-logger Merket som voksen på hekkeplass på nordsida av Smøla :01 Smøla, sør for Pilsbekken :01 Ved Gautøya, nordsida av Tustna, trolig starta trekket :01 Hustadbukta :01 Ved Sakrisøya, nord for Sula :01 Over Vignesholmane, nord for Rennesøy :02 På sjøen, ved Ertensøy :01 Rennesøy, Risvika (ml. Voll, Hummervoll og Risholmen :02 Over Skagerrak, nær Danmark Andre gjess med loggere, rastet som forventet? bare på Jæren og på Lista eller trakk direkte til Danmark.

31 Info om opphav til ikke-hekkende gjess: Merket på Tarva trakk inn til Valsneset trakk videre til området øst for Linesøya.

32

33 God metodikk - mange observasjoner - men svært få ble skutt i Norge!! Antall halsmerkede ikke-hekkende grågjess merket i Norge 1988 og senere sett igjen i utlandet Lokalitet RingSett utenlands merket N % Froan Vikna Hortavær Horsvær Onsteinen Vega Sum Gamla selv, B-TC, ble trolig over 21 år. Denne tabellen viser at det rundt 1990 ble felt svært få mytegjess i Norge. Jaktundersøkelsene viser at dette har endret seg!!

34 Observasjoner av halsmerkede grågjess på Jæren 2012 Mnd: August September Dag: Kum. Antall BT4 Tarva M 2011 X BL8 Herøy J 2011 X X X BF6 Smøla J 2011 X TFV Herøy J 2008 X X UFA Herøy J 2010 X X GKO Herøy A 2009 X X GN9+gpsIlene A 2011 X S NSJ Vega M 2005 X X SVB Haram A 1999 X X X BN7 Herøy A 2011 X X X X X VFN Herøy M 2010 X VFV Herøy M 2010 X L7N Herøy J 2008 X BD5 Herøy J 2011 X X LFL Herøy J 2010 X X LBK X X LXD Smøla M 2000 X LFT Herøy A 2010 X GKD Herøy J 2009 X BH7 Herøy J 2011 X BF1 Smøla J 2011 X X X 23.10, Jakta på Jæren bidrar bare i liten grad som bestandsregulerende tiltak i forhold til hekkebestanden i fylket men kan ha betydning på et nasjonalt nivå % av alle grågjess som felles i Norge, felles på Jæren eller Lista!

35 Islandske gjess overvintrer i Norge Foto: Espen Lie Dahl

36 Grågåsa stod for noen år siden på rødlista for Island Svært omfattende jakttrykk, på en bestand på ca ind skutt på Island skutt i Skottland - i alt Den islandske grågåsa trekker fortsatt sørover i slutten oktober, det betyr en lang jaktperiode på samme måte som vi hadde før 1980 (men etter krigen var bestanden svært lav). Island fikk jaktet mye mer av grågåsa enn det vi får til er det bare endringene i trekktida som er årsaken? Kan vi lære noe av dem om jakt? Grågåsa er ikke på rødlista nå, og det er således ingen grunn til å ikke jakte på den når den først er her i landet. Trolig snakk om noen få tusen individer hver vinter.

37 Hvor mye grågås skytes i Norge? Hvorfor felles det ikke flere gjess? Ny jaktstatistikk - Gjessene har trukket sørover før jakta starter - Få dager å jakte på før gjessene stikker av. - Dårlig organisering av den tidlige jaktstarten: Uten salg av jaktkort må jegerne spørre seg frem hos grunneiere for å få jakte på innmark. Etter et par-tre avslag har mange fått nok... - Jakta starter nå i sommerferien for mange - Flere synes nå å prioritere rådyr- og hjortejakta Vi må gjøre grågåsjakta mer attraktiv for flere jegere hvis vi skal felle flere gjess i ordinær jakt!

38 Hvor mye gås burde vi ha skutt? Hvor mye grågås skytes i Norge? Jaktstatistikken viser at det nå skytes rundt grågjess i Norge hvert år I tillegg kommer nok en del som blir skutt ulovlig (ikke alle jegere har jegerkort ) og mange som skytes gjennom skadefelling, uten å bli rapportert til SSB (ikke jakt) I tillegg kommer lavere ungeproduksjon som følge av mislykkede reir og eggsanking Hvor mange burde vi ha skutt? Med en høstbestand på - grovt estimert individer, burde det blitt ha skutt rundt gjess i Norge for å holde bestanden stabil (data fra bl.a. kanadagås). Her tas det høyde for at det kan bli skutt norske grågjess i andre land, men vi vet ikke så mye om dette. Hvordan fyller vi gapet hvis vi har som mål at bestanden skal være stabil?

39 Hefter som kan lastes ned fra nettet

40 Handlingsplan for forvaltning av gjess DN-rapport Kapittel 5 skisserer kunnskapsbehovet og betydningen av forvaltningsutøvelse med god faglig forankring. Med utgangspunkt i dagens kunnskap om gjessenes biologi, konflikter og rammer legges det opp til tre hovedmål med tilhørende viktige oppgaver for oppnå en fleksibel og hensiktsmessig forvaltning av gåsebestandene: Bærekraftig høsting av jaktbare bestander skal gis riktige rammevilkår, slik at jakt fungerer både som et effektivt forvaltningsverktøy og et attraktivt fritidstilbud. Konfliktene mellom gjess og landbruksnæring må løses på en forsvarlig måte. Gjess som biologisk ressurs skal forvaltes slik at levedyktige bestander og deres leveområder sikres både på kort og lang sikt.

41 En forutsetning for en god (..) forvaltning er å ha en god bestandsoversikt. Det fordrer en betydelig innsats på registreringssiden. Sunn fornuft tilsier at den beste kunnskapen ligger i lokalmiljøet, kombinert med den kunnskap forskning og forvaltning besitter. Lokal medvirkning i registreringsarbeidet av (..) må derfor være en forutsetning.

42 Hva innebærer en forvaltningsplan? Noen må sette seg ned og snakke sammen... Sette seg inn i hvilke tiltak som er mulige (se brosjyre!) -og: Bli enige om hva som kan og må gjøres Respektere at en kan ha ulike syn på problemene Hva er formålet med den: er den initiert ut fra skadeproblemer eller et ønske om å få tidlig jakt? Definere et mål for planen. Tre kart er det viktigste å få utarbeidet: - Hvor er gåsa - når? - Hvor er skadeproblemene - når? - Hvor vil en prøve ulike tiltak - når? Hva må gjøres i ettertid? - Registreringer av bestanden, antall felte individer, m.m. - Vurdere om tiltakene virker - måloppnåelse - Vurdere hvor lenge de skal brukes - når nok er nok

43 Tabellen syner dei førebyggande tiltaka som er mest aktuelle i Hordaland. Vurdering frå Fylkesmannen i Hordaland om tiltaket bør prioriterast av den lokale viltforvaltinga er gjengjeve. Blå: Områderegulerende tiltak Gul: Bestandsregulerende tiltak Tiltak Prioritering Kommentarar Innflygingshinder Låg Erfaringar andre stader i landet syner at tiltaket er lite aktuelt for grågås. Gjerding mot vatn/beite Høg Kan ha god effekt mellom sjø/eng på forsommaren før ungane er flygedyktige. Leplanting mot vatn/beite Middels Noko tilsvarande effekt som gjerding. Ikkje fysisk stengsle. Manuell skremming Middels Arbeidskrevjande. Må gjennomførast i kombinasjon med bruk av friområde, elles vert gjessene og problema berre flytta til eit anna område. Skremming med lydkanon Låg Gjessene ven seg fort til tiltaket. Lite aktuelt. Fugleskremsel m.m. Middels Type, stad og tidspunkt må varierast fortløpande. Generelt arbeidskrevjande. Tidleg jaktstart Høg Aktuelt som bestandsregulerande verkemiddel på grågås. Utvida jakt (etterkant) Høg Utvida jakttid for kanadagås og stripegås er særs aktuelt. Tilrettelegging for ordinær jakt Høg Auka fokus på gås som jaktobjekt kan auke jaktuttaket og avgrensa bestandsvekst. Skadefelling Låg Siste utveg, og tiltak som berre kan vera aktuelt i akutte situasjonar. Skal ikkje nyttast som eit bestandsregulerande tiltak som ordinær jakt. Kontrollert eggsanking Middels Bør vurderast i kontrollerte former i særleg pressa område. Tiltak bør skildrast i lokal forvaltingsplan. Aktuelt ved bestandsregulering i avgrensa område. Etablering av friområde Høg Må omfatte tilstrekkelege store område med godt beite. Gjerne aktiv skjøtsel av områda. Må nyttast i kombinasjon av skremmetiltak. Definerast i lokal plan. Endring av avlingstype Middels Aktuelt i ei sone (ankomstsone) som t.d. kor gjess kjem i land frå sjø/vatn. Bruk av hund til skremming Høg Bruk av gjetarhund eller vanleg hund i løypestreng. Gjessene sin naturlege frykt for hundar gjer dette tiltaket særs aktuelt i skremmeområde. Tilskot for etablering av friområde Høg Særs viktig hjelpemiddel i pressa område. Tilskot kan t.d. dekkjast av SMIL-midlar. Kommunale viltfondsmidlar kan nyttast til kartlegging og overvaking. Andre fylker og kommuner som kan utarbeide en lokal forvaltningsplan, må gjøre sine egne vurderinger av hvilke tiltak de ønsker å gjennomføre i sitt område. Dette kan variere med bl.a. målsettingen med tiltakene som settes inn. Skadefelling er her gitt lav prioritet - likevel tiltar dette sterkt i mange kommuner. Men er alle fullt ut klar over hvilke effekter dette kan gi for jakta? Tilskot til nydyrking Låg Lite aktuelt. Kan ha store negative fylgjer for anna biomangfald. Skjøtsel av beiteland for gås (sau) Middels Tradisjonell skjøtsel av sauebeite kan òg vera positivt for gjess. Slått, brenning og sauebeiting. Gjødsling bør unngåast.

44 Friområder Enkel skjøtsel/slått for å gi gjessene tilgang til et friområde der de kan beite uten å gjøre stor skade (Presterødkilen, Tønsberg).

45 Verneområder som friområder Vi skiller mellom friområder hvor gjessene kan få beite i fred for å unngå beiteskader andre steder, og friområder under jakta hvor gjessene kan søke tilflukt når de er blitt forstyrret (jaktet på). Et lite friområde på dyrket mark på Vega har hatt opp mot beitende gjess i en periode på 2-3 uker før jakta. Men bonden var likevel godt fornøyd: Så lenge de gikk der, gjorde de ikke skade andre steder. I dag ser de at friområdene under jakta virker, og grunneiere og andre sier klart at de skal vi ha Verneområder kan være gode friområder men kan bli for store hvis gjessene ikke trekker ut av dem og blir tilgjengelige for jakt

46 Virker dårlig Virker godt

47

48 Jakt eller skadefelling? Antall felte grågjess på Smøla : vår og høst 1996: vår og høst 1997: vår og høst Vanskelig å få begge deler? Eller - var jakta over for mange når den egentlig skulle starte? Tre år med omfattende felling av skadegås gikk hardt ut over den ordinære jakta. I 1997 ble det nesten bare felt skadegås om våren. Hvorfor ble det likevel felt så lite gås under jakta dette året? Det var ingen form for overvåking for å se hvilke utslag dette ga for bestanden på Smøla. Men fellingene i 1997 ble avsluttet før høsten - fordi mange syntes at det ar felt nok gjess nok var nok men HVA var nok?

49 Hvor mye skadegås må felles for å spore en effekt? Fjørtoft Harøya - effekt av fugleinfluensaen start skadefelling på Harøya Bestandsutvikling på to naboøyer på Møre, basert på tellinger av kull. - Fjørtoft: felte mye eggplukking noenlunde stabil bestand, nå under 50 kull. - Harøy: felte lite eggplukking antall kull er nå 20 % av høyeste nivå. NB! Felling av skadegås er IKKE i tråd med skadefellingsforskriften.

50 Grågås på Harøya i juli 2013: Bortsett fra en stor flokk med ikke-hekkende gjess, var det nesten ikke grågås å se på Harøya, utenom to av reservatene. Hekking - før rundt hele øya Hekking - før rundt hele øya - nå bare i de to reservatene nord på øya.

51 En tidlig jaktstart er begrunnet ut fra flere intensjoner med den: Gjøre bondejakta åpen for alle, og bedre regulert Tidligjakta kan derfor sees som et alternativ til skadefellingen som før var lite regulert. Begrense skadeomfanget på dyrket mark Øke jaktuttaket før mange av gjessene trekker sørover Øke jaktuttaket av ikke-hekkende gjess * Øke jaktuttaket ved at jakta kan foregå over en lengre periode Vi har lykkes med dette, bortsett fra at mange jegerne ikke jakter så lenge at det siste punktet har betydd noe. * Etisk aspekt som i elgjakta: Der skyter du ikke kalven fra kua

52 Grågås på Fjørtofta, som beitet mye på sørsida av øya, både på strandeng og dyrket mark. Gikk ikke inn på dyrket mark på nordsida, der det ble drevet mye skadefelling. Men fant seg ei sikker havn ved fergeleiet...

53 Hvilke forvaltningsmessige muligheter har dere? Tiltak som kan godkjennes innenfor rammene av en lokal forvaltningsplan (som tidlig jaktstart, kontrollert eggplukking/-punktering) Skadefelling - i alle kommuner - men forskriften er klar på at andre tiltak skal være utprøvd først - og åpner ikke for å bruke den for å redusere en bestand. Likevel gis det storstilt adgang til å felle mange titalls eller sågar hundrevis av gjess i en rekke kommuner Nytt begrep?: Reduksjonsfelling - innført i en plan på Møre - de kaller en spade for en spade... Bedre informasjon om hvilke tiltak som kan benyttes - ofte hører jeg «hadde vi bare visst om dette før...»

54 Er tidlig start svaret på alle problemer? Mange kommuner søker nå om jaktstart inntil 15 dager før ordinær jaktstart, slik Miljødirektoratet har åpnet adgang for. Smøla har startet 26.juli i fire år, men nå ønsker flere jegerne å vente til 1.august, og noen til og med helt til 5.august. Men ny jakttidsordning har fått mange positive tilbakemeldinger Lite gjellgås på Smøla nå, mye av formålet med den tidlige jaktstarten er derfor borte. Kulla seint på trekk, mange jegere synes det er for tidlig å starte jakta på dem 26. juli. Mange jegere på Smøla har derfor droppet gåsjakta nå. Vil heller jakte i utmark noe senere, men da kan mye av gåsa ha stukket av pga. tidligjakta. Færre jegere på jakt færre gjess felt? Gåsa er ikke fullt flygedyktig så tidlig fortsatt sky som bare det: vanskelig å komme inn på!! Vanskelig å oppnå målet om større uttak av bestanden? Er slike problemer gjennomtenkt i de kommunene som nå søker om jaktstart så tidlig som 26. juli?

55 Voksa eggplukking og jakt Voksa ligg i Voksaholmane dyrelivsfredingsområde. Jakta har ikkje hatt den bestandsreduserande effekten ein hadde ynskt, og ein vil difor søkje DN om løyve til å plukke egg. Hekkeområdet til gåsa som gjer skade på Voksa, ligg ganske konsentrert til på den nordvestre delen. Området er oversiktleg og forholdsvis enkelt å ha kontroll over. Ein ynskjer å kome i gong med eggplukking allereie i 2004.

56 Ny hekkefugl, foreløpig nord til Jæren Antall kull i Orrevannet på Jæren Behov for ny kunnskap behov for tiltak? Må tenke forvaltning før bestanden har vokst seg for stor.

57