Hjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra til

Transkript

1 Til Direktoratet for naturforvaltning Postboks 5672 Sluppen N-7485 Trondheim Deres ref: Vår ref:ca Dato: Høring på forskrift om jakt- og fangsttider samt sanking av egg og dun for perioden 1. april mars Innledning NORSKOG mener jakttidsrammene generelt bør utvides for stimulere til næringsutvikling. Det er en kjensgjerning at eiendommer med ulike tilleggsnæringer i sterkere grad tar eiendommens tradisjonelle jord- og skogressurser til anvendelse. Dette fordi tradisjonell produksjon av tømmer utgjør en nærliggende finansieringskilde for næringsutvikling. For en del grunneiere er også muligheten for å ha et fulltids arbeid på eiendommen betinget av flere inntektsgivende aktiviteter. Blant disse er jakt og fiske det mest nærliggende. En slik utvikling er politisk ønsket og en nødvendig tilnærming for å øke anvendelsen av våre samlede fornybare ressurser. Av den grunn er lengden på jakten en innvirkende faktor for øvrig ressursanvendelse på eiendommen. Behovet for utvidet jakttid gjelder spesielt for arter som er ettertraktet blant jegere, men også for arter som kan utvikles til salgbare jaktprodukter. NORSKOG understreker at begrensning av jaktperioden som forvaltningsverktøy generelt er uheldig for å utvikle jakttilbudet. For de som ønsker å selge jakt er det antall døgn med gjestende jegere, og ikke antall tillatt felt vilt som er avgjørende for lønnsomheten. Derfor er det en bedre tilnærming for å øke jakttilbudet at reguleringen av jakten skjer gjennom tilmålte jaktuttak heller enn ved begrensning av antall jaktdager. NORSKOG mener derfor prinsipielt at jakttidene i større grad bør følge de biologiske jakttidsrammene. Kommentarer til de enkelte høringsforslag Hjortevilt Hjort Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide den ordinære jakttiden for hjort fra til Postadresse : Besøksadresse : Telefon : Bankgiro: Postboks 123 Lilleaker Lilleakerveien 31 Telefax : Postgiro: OSLO E-post : firmapost@norskog.no NO MVA

2 Direktoratets begrunnelse for dette er en kraftig økning i hjorteviltbestanden og behovet for å legge til rette for en effektiv bestandsregulering. DN foreslår derfor å utvide den ordinære jakttiden og at søknader til fylkeskommunen om forlenget jakttid dermed faller bort. På denne måten blir jakttiden mer oversiktlig og ensartet for hele landet. Kommunene og fylkeskommunene kan da legge mer ressurser i arbeidet med den generelle forvaltningen av hjort i stedet for å fokusere på søknader vedrørende utvidelse av jakttiden. NORSKOG støtter forslaget og mener at dette er i tråd med myndighetenes mål om økt lokal forvaltning og næringsmessig utnyttelse av viltressursene. I tillegg ber NORSKOG om at fylkeskommunen kan forlenge jakttiden ut februar. NORSKOG erfarer at det er betydelige utfordringer knyttet til å nå målene i forvaltningen av hjort og at bestandsregulering gjennom jakt er et viktig virkemiddel. NORSKOG mener at i tillegg til en utvidelse av den ordinære jakttiden må fylkeskommunenes gis myndighet til å forlenge jakta ut februar ( 3, punkt 2a) for å forebygge beiteskader. Elg Direktoratet for naturforvaltning foreslår å videreføre dagens jakttid for elg fra NORSKOG ber om at den ordinære jakttidsrammen for elg forlenges fram til og med samme begrunnelse som Direktoratet for naturforvaltning legger til grunn for utvidelse av ordinær jakttid for hjort. Bestandsregulering av elg er styrt av kvoter og det er derfor ingen fare for at lengre jakttid skal føre til overbeskatning av elgstammen. I tillegg må Fylkeskommunens forlengelsesmulighet fram til gjøres enklere å oppnå enn i dag for i større grad tilpasse de lokale behov for jakt som næring og rekreasjon, og for å forebygge beiteskader ( 3 punkt 2a). Utvidede jakttider forutsetter at det blir lagt til rette for samjakt. God erfaringer med utvidelse av jakttider NORSKOG har over mange år vært en pådriver for utvidet jakttid på både elg og hjort. Bakgrunnen for dette har primært vært behovet for bedre utnyttelse av viltressursen i næringsammeheng, økt tilgjengelighet og forebygging av beiteskader. I 2003 tok NORSKOG og NJFF initiativ til en nasjonal prøveordning for utvidet jakttid. Resultatet fra ordningen viste gode erfaringer i forhold til allmennhetens tilgang til jakt gjennom samjakt og muligheter for lokal verdiskaping. Resultatene førte også til at revideringen av jakttidsforskriften for ble utvidet for både elg og hjort. NORSKOG og NJFF er enige om at en utvidelse av jakttiden forutsetter god tilrettelegging for samjakt. Med dette menes: Forvaltningsenheter med minst 25 fellingstillatelser pr år og samtidig minst dekar kan be om utvidet jakt. Dette kan gjøres gjennom samarbeid om forvaltningsplan mellom mindre vald/jaktfelt uten at det for øvrig får konsekvenser for organiseringen av jakten. Forvaltningsplanen inneholder tidsangivelse og begrunnelse for utvidelse av jakttiden fram mot 31. januar. Planen skal inneholde en beskrivelse av et system for samjakt. Planen skal sendes til godkjenning hos fylkeskommunen kommunen er høringsinstans. S:\NORSKOG\Næringspolitikk\jakttider \Høringsbrev på jakttider 8 september 2011.docx S. 2 av 7

3 Systemet skal stimulere til en forvaltning som i større grad bygger på bestandens leveområde gjennom året, noe som også kan bidra til å redusere skader. Arealkravet er satt relativt lavt for å gi mulighet til mange, men bør på sikt økes. Mot grunneierstyrt, lokal og regional forvaltning Stortinget ga i 1996 miljøforvaltningen i oppgave å styrke den lokale vilt- og fiskeforvaltningen. Ved endring av viltloven 30. juni 2000 ble kommunens og rettighetshavernes ansvar og rolle i viltforvaltningen endret i retning av økt innflytelse og medbestemmelse. I 2010 ble fylkesmannens oppgaver og rolle i vilt- og fiskeforvaltningen overført til Fylkeskommunen. Fylkeskommunen er en regional utviklingsaktør med fokus på regional utvikling og verdiskaping. Dagens viltforvaltning må ses i et slikt perspektiv. Med bakgrunn i denne politikken mener NORSKOG at staten ved Direktoratet for naturforvaltning må gi vide rammer for jakttider og overlate ansvaret for den praktiske forvaltning og utnyttelse til rettighetshaver, kommune og fylkeskommune. Utvikling av jakt som næring En utvidelse av jakttidsrammene for elg vil øke muligheten for næringsutvikling. Utvidelse av jakttider betyr ikke at antall felt vilt nødvendigvis øker. For hjortevilt er uttaket fastsatt ved tildeling av kvoter, og tilsvarende ordninger kan gjennomføres ved innføring av såkalte bag limits ved småviltbeskatning. Verdiskapingen i utmarksnæring med basis i jakt er knyttet til langt mer enn antall dyr og kilo kjøtt som høstes. Utmarksnæring krever investeringer, og evnen til å ta dette løftet øker med lengden på jaktsesongen og den tilhørende økning i antall døgn investeringene benyttes, slik som for eksempel hytter. Behov for å øke omsetningen av viltkjøtt NORSKOG og Norges Skogeierforbund tok høsten 2010 initiativ til prosjektet Hvordan lykkes med økt verdiskaping og omsetning av viltkjøtt. Bakgrunnen for engasjementet var signaler fra egne medlemmer om problemer med levering av elgkjøtt til viltmottak/slakterier på grunn av fulle lagre og manglende etterspørsel etter viltkjøtt hos forbruker Høsten 2010 har flere grunneiere, jeger og jaktlag unnlatt å felle det antall dyr det var lagt opp til etter vedtatte og godkjente bestandsplaner. Et av resultatene vi ser av dette prosjektet er blant annet at en omorganisering av elgjakta kan bidra til å løse disse utfordringene. Det er ikke mange andre jaktformer enn elgjakt som prises i kilo. Dette er en enkel og forutsigbar løsning for rettighetshaveren, men bidrar ikke til økt verdiskapning. Ved å skille mer mellom kjøtt og opplevelse, kan man selge jakta i flere perioder og det er mindre forpliktelser for jegerne. Dette kan føre til at rettighetshaver kan selge jaktopplevelse i flere kortere perioder for en høyere fortjeneste samtidig som det blir bedre tilgang til jakt for allmennheten og mer differensierte tilbud. Dette vil derimot kreve et oppryddingslag i ettertid for å fylle kvoten i henhold til forvaltningsplaner. Opprydningslaget vil normalt bestå av grunneier og lokale jegere med god kjennskap til terrenget. Løsningen vil gi mindre forpliktelser for kjøperen og trolig en høyere betalingsverdi for selve opplevelsen. Dette vil trolig være mer attraktivt for ungdom og personer som ønsker en jaktopplevelse på en komprimert tid ved å jakte noen dager for så å være ferdig. S:\NORSKOG\Næringspolitikk\jakttider \Høringsbrev på jakttider 8 september 2011.docx S. 3 av 7

4 Behov for endringer i fylkeskommunens myndighet I tillegg til en utvidelse av den ordinære jakttidsrammen til 30.11, ber NORSKOG også om at fylkeskommunens terskel for å benytte seg av forlengelsesmuligheten blir lettere å oppnå og mer forutsigbar for rettighetshaver og kommune. I dag kan fylkeskommunen etter søknad fra kommunen utvide jakttiden for elg til når det foreligger særlige bestands-, forvaltningseller næringsmessige behov og videre til ved vesentlige beiteskader ( 3 punkt 2a). Langsiktighet er viktig for de som velger å satse på tilrettelagt jakt. Det er viktig å kunne planlegge med en viss lengde på jakttiden når man investerer i infrastruktur og tilrettelegging og ikke hvert år frykte at jakttiden blir for kort. NORSKOG erfarer blant annet fra Sør-Trøndelag at det kan være vanskelig å få tillatelse til forlengelse av elgjakten fra Fylkeskommunen når det etter vår vurdering foreligger gode grunner og muligheter for det. Terskelen for å gi slik tillatelse bør derfor senkes der det foreligger gode lokale planer for forvaltning og utnytting. En lengere jakttidsramme vil også ha positiv innvirkning på samjakt, ettersom elgjegerne da får bedre tid på seg og forstyrrelse fra småviltjegerne vil ha mindre å si. Rådyr Direktoratet for naturforvalting foreslår ingen endringer i jakttid for rådyr og rådyrbukk. NORSKOG ber om at det åpnes opp for vårjakt på rådyrbukk i områder med tette bestander. NORSKOG vil vise til at det for fem län i Sverige er åpnet opp for bukkejakt fra 1 mai 15 juni. Også i Danmark og de Baltiske stater er det vårjakt på rådyrbukk. NORSKOG mener dette også bør vurderes i rådyrtette områder i Norge. Tiltaket vil bidra til lengre jaktsesong og forbedre grunnlaget for jaktbasert utmarksnæring. Tiltaket vil i liten grad være i konflikt med andre interesser, men at avgrensing geografisk og tidsmessig kan foretas av kommunene dersom det skulle forekomme lokale forhold som tilsier dette. Villrein Direktoratet for naturforvaltning foreslår ingen endringer i jakttiden for villrein. NORSKOG støtter forslaget om å beholde dagens jakttid for villrein. Juletidsfredningen Det framgår av viltlovens 10 (dager med jaktforbud) at det ikke tillates jakt og fangst mellom 24 og 31 desember. Denne bestemmelsen er ikke en del av høringen på jakttidsforskriften. NORSKOG ønsker likevel å kommentere denne bestemmelsen fordi den henger tett sammen med jakttidsforskriften. NORSKOG mener at juletid representerer fritid og dermed tid til utøvelse av jakt. NORSKOG mener at jakttider bør ta utgangspunkt i de biologiske faktorene og ikke de religiøse. NORSKOG ber om at viltlovens 10 (dager med jaktforbud) sendes på høring og med forslag om en opphevelse av Juletidsfredningen. Områder med rovvilt I områder med mye rovvilt og særlig i ulvesonen får dette konsekvenser for viltet. Det er blant annet dokumentert at ulv innenfor et ulverevir i snitt tar ca elg i løpet av et år. Dette S:\NORSKOG\Næringspolitikk\jakttider \Høringsbrev på jakttider 8 september 2011.docx S. 4 av 7

5 gir betydelige konsekvenser i form av tapte jaktinntekter og tapte jaktopplevelser. NORSKOG ber om at DN bruker muligheten for utvidelse av jakttider som et virkemiddel for å kompensere for denne ulempen som dagens rovviltpolitikk medfører. Småvilt Storskarv Direktoratet for naturforvaltning foreslår å utvide fylkeskommunens utvidelsesmyndighet 2 for storskarv i ferskvannslokaliteter i Østfold, Akershus, Buskerud, Vestfold, Telemark, Aust- Agder, Vest-Agder fra til NORSKOG mener at en slik utvidelse også må gjelde for Hedmark og Oppland. I tillegg burde også den ordinære jakta starte tidligere for å få med det omfattende trekket i september. Svartand Direktoratet for naturforvaltning foreslår å ta svartand ut av jakttidsforskriften. Begrunnelsen for dette er artens langvarige tilbakegang. NORSKOG støtter ikke forslaget om å ta svartand ut av jakttidsforskriften. Det foreligger i dag ingen dokumentasjon som skulle tilsi at den norske hekkebestanden berøres av jakt på skagerakkysten eller at det skulle være grunnlag for en føre var tilnærming. Rugde Direktoratet for naturforvaltning foreslår å korte inn jakttiden på rugde fra til Direktoratets begrunnelse for dette er at det flere steder har vært betydelig dødelighet på grunn av kalde vintre. Som en følge av matmangel har ikke rugdene energi til å stå imot kulden. For at overvintrende fugler skal komme seg gjennom harde vintre er de helt avhengig av å finne nok næring og samtidig få nok hvile. For å forhindre at jakt blir et forstyrrende element for rugda i den perioden de er utsatt for det klimastresset kulde påfører dem, ønsker DN å korte ned jakttiden. NORSKOG mener at jakttiden på rugde ikke bør fastsettes på bakgrunn av noen tilfeldig kalde vintre. Videre bør det sannsynliggjøres at jaktforstyrrelse har betydning for rugdas vinteroverlevelse. Jakttiden bør derfor ikke reduseres. Jakttidsrammen bør være vid og la rettighetshaver styre jakttrykket etter lokale variasjoner. Ekorn Direktoratet for naturforvaltning foreslår å ta ekorn ut jakttidsforskriften. Begrunnelsen fra DN er ikke at arten er truet, men at det i praksis ikke foregår jakt på ekorn. NORSKOG mener at så lenge bestandssituasjonen for ekorn er god og tåler en beskatning, skal den ikke fjernes fra jakttidsforskriften. Det bør være et viktig prinsipp at arter som er høstbare skal ha en jakttid og uavhengig av interessen for eller omfanget av jakta. S:\NORSKOG\Næringspolitikk\jakttider \Høringsbrev på jakttider 8 september 2011.docx S. 5 av 7

6 Vilkår for småpredator begrensing bør bli bedre Direktoratet for naturforvaltning foreslår ingen endringer i jakttider på småpredatorer. NORSKOG mener det bør være enklere å få tillatelse for utvidede jakttider på småpredatorer for rettighetshavere som driver aktiv småpredatorbegrensning ved næringsmessig betydning. Viltbestandene spesielt på småvilt er viktig for attraktiviteten av jakten og de næringsmessige mulighetene knyttet til denne. Det er gjennomført flere forsøk med aktiv småpredatorbegrensing i ulike områder og flere eksempler viser at dette virker godt og gir gode resultater i forhold til det jaktbare viltet. NORSKOG foreslår derfor at det i jakttidsforskriften legges inn en egen bestemmelse om at kommunen kan gis myndighet til å utvide jakttiden på småpredatorer som gjør skade. Grågås Bestander av gjess som grågås og kortnebbgås er i sterk vekst. I mange områder utgjør dette et stort problem i form av beiteskader på dyrka mark. Bestandsregulering gjennom jakt er et viktig virkemiddel og er pekt på som et helt sentralt tiltak i den nasjonale handlingsplanen for forvalting av gjess i Norge. Som et ledd i å regulere bestanden og tilrettelegge for jakt ber NORSKOG om at Direktoratet for naturforvalting vurderer muligheten for å åpne opp for sommerjakt på ikke hekkende grågås. Bever Direktoratet for naturforvaltning foreslår ingen endringer i jakttiden på bever. NORSKOG erfarer at bever i noen områder gjør betydelig skade. NORSKOG ber om at kommunen gis myndighet til å forlenge den lokale jakttiden på bever der bever gjør stor skade. Fremmede arter Villsvin Direktoratet foreslår å innføre en generell jakttid for villsvin fra til I tillegg foreslår DN å innføre ny jakttid for årsunger fra til 31.3 og frede sugge med unge hele året. Begrunnelse for dette er at DN ser behov for å utvikle en mer aktiv forvaltningsstrategi for villsvin. Som et ledd i dette foreslår DN å regulere jakttiden for villsvin etter svensk modell for om mulig å unngå rask og ukontrollert spredning i Norge slik de opplevde i Sverige. DN viser til Svensk forskning som har vist at 85 % av fødslene skjer i perioden februar til mai. DN mener derfor det er riktig å frede sugge med unger hele året. Villsvinet lever i grupper som ledes av en eldre hunn. Det er uheldig å skyte lederhunnen i en gruppe, ettersom det kan ødelegge gruppens sosiale struktur og kan bidra til at de yngre hunnene kommer i brunst og danner nye familiegrupper. Dette vil bidra til en spredning snarere enn en begrensing. Ved å frede sugge med unger er det også større sannsynlighet for å spare eldre voksne hunner. DN S:\NORSKOG\Næringspolitikk\jakttider \Høringsbrev på jakttider 8 september 2011.docx S. 6 av 7

7 ønsker at årsunger skal kunne jaktes hele året slik som i Sverige siden de ikke er i stand til å klare seg uten sin mor. NORSKOG støtter forslaget til endringer i jakttid for villsvin. I tillegg er det behov for at det blir etablert gode forvaltningsmodeller for en effektiv bestandsregulering av hensyn til skade, nærings- og jaktinteressene. Med vennlig hilsen Arne Rørå Administrerende direktør NORSKOG Sign. S:\NORSKOG\Næringspolitikk\jakttider \Høringsbrev på jakttider 8 september 2011.docx S. 7 av 7