Oppstart - Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk

Transkript

1 Journalpost.: 12/23641 FYLKESTINGSSAK Saksnummer Utvalg/komite Møtedato 100/12 Fylkestinget Oppstart - Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk Sammendrag Med bakgrunn i Fylkestingets vedtak av Regional planstrategi for Nordland, tilrår fylkesrådet oppstart av arbeidet med regional plan for forvaltning av høstbart vilt og innlandsfisk, jf. plan- og bygningsloven kapittel 8. Planen skal omfatte forvaltning av høstbare arter av vilt- og innlandsfisk i Nordland fylke, og bidra til at man får en kunnskapsbasert og bærekraftig forvaltning på regionalt nivå. Nordland fylkeskommune ønsker å være tydelig på at det er, og fortsatt skal være, lokal forvaltning av vilt og innlandsfisk. Det er kommunene som i praksis er myndighet på de aller fleste områder innenfor forvaltningen av disse ressursene. Flere av de utfordringer forvaltningen står overfor kan imidlertid best løses med samhandling på tvers av forvaltningsnivå og over kommunegrenser. For å bidra til en bærekraftig forvaltning på regionnivå vil Nordland fylkeskommune bidra på ulike områder innenfor forvaltningen som koordinator, veileder og planlegger. For å lykkes med et langsiktig samarbeid som ivaretar alle berørte parter trengs et forpliktende planverk. Det vurderes derfor som formålstjenlig å utarbeide en regional plan for dette forvaltningsområdet. Det legges opp til en bred medvirkning fra rettighetshavere og brukerinteresser, samt lokale, regionale og sentrale myndigheter. Bakgrunn Fylkestinget i Nordland har i sak 76/12 Regional planstrategi for Nordland vedtatt at det skal utarbeides en regional plan for jakt og innlandsfiske i Nordland: Nordland har rike ressurser knyttet til høstbare arter av vilt og innlandsfisk. Fylkeskommunen har et regionalt forvaltningsansvar for disse artene. Dette innebærer at fylkeskommunen skal jobbe for å ivareta bestandenes leveområder, samt sikre en bærekraftig forvaltning. Dette kan i større grad settes inn i en regional sammenheng som balanserer samfunns- og miljøinteresser. Det skal derfor utarbeides en regional plan for jakt og innlandsfiske i Nordland. 1

2 Plan- og bygningslovens bestemmelser om regional planlegging sier: 8-1. Regional plan Regional planmyndighet skal utarbeide regionale planer for de spørsmål som er fastsatt i den regionale planstrategien. Til regional plan skal det utarbeides et handlingsprogram for gjennomføring av planen. Handlingsprogrammet skal vedtas av regional planmyndighet og rulleres årlig Virkning av regional plan Regional plan skal legges til grunn for regionale organers virksomhet og for kommunal og statlig planlegging og virksomhet i regionen Bakgrunnen for fylkeskommunens arbeid på området er forvaltningsreformen av 1. januar 2010 som ga fylkeskommunene ansvaret for forvaltning av høstbare arter av vilt- og innlandsfisk på fylkesnivå. Utarbeiding av den regionale planen har flere hensikter. Det er viktig å få til et godt samarbeid mellom offentlig forvaltning, rettighetshavere og jegere og fiskere for å oppnå de mål og få utført de tiltakene som det blir enighet om. Planen vil videre være et uttrykk for regional politikk og vil kunne benyttes som rettesnor i forbindelse med økonomiske tildelinger. Den kan også brukes i behandling av planer i henhold til plan- og bygningsloven, og være grunnlag for innsigelser der kommunale planer ikke er i samsvar med den regionale politikken. Hensikten med planen er også at den skal være et verktøy i den regionale utviklingen. Direktoratet for naturforvaltning (DN) har gjennomført et arbeid med modernisering av hjorteviltforvaltningen, og det er utarbeidet en nasjonal strategi «Strategi for forvaltning av hjortevilt» (DN-rapport ). Denne skal gjelde for de nærmeste årene og bør legges til grunn for Nordland fylkeskommunens strategiske arbeid for forvaltningen av hjortevilt. Den nasjonale strategien har 5 konkrete hovedmål: 1. Forvaltningen skal sikre livskraftige og sunne hjorteviltbestander, et rikt biologisk mangfold og naturens fremtidige produksjon av varer og tjenester. 2. Forvaltningen skal ha bred samfunnsaksept og legitimitet. 3. Forvaltningen skal sikre samarbeid og samhandling mellom lokal, regional og nasjonale aktører og berørte sektorer. 4. Forvaltningen skal være basert på høy kompetanse på alle nivå. 5. Forvaltningen skal stimulere til økt kvalitet og mangfold av opplevelser, tjenester og produkter. For å nå de overordnede mål som visjonen for forvaltningen skaper er det nasjonalt fokusert på tre ulike strategiske hovedgrep; Den gode samfunnsdialogen, De dyktige aktørene, og Styrket økonomi og forutsigbarhet som hver for seg vil generere ulike aktiviteter for å nå målene i strategien. Oppfølgingen av strategien vil pågå over tid, men etablering av kompetansesenter har høy prioritet. Disse målene må settes inn i den regionale utviklingen og operasjonaliseres. 2

3 Fylkeskommunens nye ansvar gjør det nødvendig å se dette også i sammenheng med det regionale utviklingsverktøyet som ligger i fylkesplan for Nordland og andre regionale planer. De strategier, mål og tiltak som blir vedtatt i regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk må vurderes i forbindelse med utarbeiding og revidering av fylkesplan. Dette vil sikre at ansvaret og utfordringene knyttet til ansvaret blir sett som en del av den regionale utviklingen. Denne planen vil synliggjøre hvilke utfordringer forvaltningen av artene vil komme til å møte i årene som kommer, og hvilke overordna grep det er nødvendig å iverksette for å møte disse. Problemstilling Innsatsområder: Blant viltressursene har hjorteviltet, herunder elg, en særlig betydning. Kommunene og rettighetshavere har den sentrale posisjon i dagens forvaltningsmodell av hjortevilt. Nye nasjonale mål for en bærekraftig hjorteviltforvaltning vektlegger en rekke strategiske satsinger innenfor hjorteviltforvaltningen. Det foreligger blant annet en rekke utfordringer knyttet til bestandsrettet forvaltning, økende antall viltpåkjørsler og synkende rekruttering blant jegerne og det behøves et sterkere fokus på tverrsektorielt samarbeid. Reduksjon av påkjørsler på vei og bane Antall påkjørsler langs fylkets veger og jernbane er for høyt og skaper både dyrelidelser, personskader, materielle skader og utrygghet for trafikantene. For eksempel mistet 21 mennesker livet, 60 ble hardt skadet og over 500 lettere skadet etter viltpåkjørlser i Norge fra 2002 til I tillegg til dette kommer alle påkjørsler av vilt på jernbanen. Effektive tiltak for å redusere antall viltpåkjørsler må derfor etableres. Nordland fylkeskommune har et ansvar i dette arbeidet gjennom sitt arbeid innen trafikksikkerhet, som en stor vegeier og som regional viltmyndighet. Kompetanseutvikling og rekruttering Fylkeskommunes forvaltningsansvar må være basert på en god dialog med alle berørte parter. Erfaringen etter mange år med veiledning i kommunal planlegging må benyttes som basis for å øke kommuner, jaktlag og innbyggernes kunnskap om viltforvaltning. Veiledning og kompetansebygging kan skje gjennom deltagelse på møter med kommune og rettighetshavere, og gjennom lokale/regionale seminarer og kurs. Interkommunalt samarbeidsråd for viltforvaltningen på saksbehandlernivå er allerede utprøvd i Salten og bør etableres også andre steder i fylket. Jegerens sentrale rolle i forvaltningen av hjorteviltet er understreket ved mange anledninger. Å ha et tilstrekkelig stort korps av interesserte og godt skolerte jegere er nødvendig. Bærekraftig utvikling Vurderinger omkring elgforvaltningen passer godt inn i bærekraftbegrepet. Det er imidlertid viktig å skille mellom følgende underpunkter: Økologisk bærekraft: Viltets sunnhet, forhold til andre arter. Økonomisk bærekraft: Langsiktig og forutsigbar høstingsmulighet av hjortevilt, som igjen gir grunnlag for tilgrensende næringsutvikling og verdiskaping. Her bør også eventuelle samfunnsmessige kostnader ved en høy bestand inngå. Sosial/kulturell bærekraft: Jaktens kulturelle betydning, rekruttering av nye jegere. 3

4 Verdiskaping og næringsutvikling Forvaltningen av elgen har mulighet for større økonomisk betydning, både for lokalbefolkningen, grunneierne og resten av samfunnet. Jakta aktiviserer vel 4500 personer i Nordland og elgjakt representerer en førstehånds kjøttverdi på ca. 30 millioner kroner. I tillegg til førstehåndsverdien har jakta potensialet til å skape en rekke ringvirkninger. Grunneieren har inntekter fra jakta, en del naturbaserte reiselivsbedrifter baserer deler av sin portefølje på elgjakt og utstyrsleverandører av mange slag har elgjegere som en viktig kundegruppe. Også for småviltjakt og innlandsfiske er etterspørselen etter produkter og tjenester økende, og det foreligger trolig et betydelig verdiskapingspotensial også for dette i Nordland. Innovasjon og nytenkning knyttet til dette feltet i Nordland blir derfor viktig fremover. For å skape en innovasjonskultur og utvikle bærekraftige produkter må det sikres et økt samarbeid mellom rettighetshavere, andre næringsaktører og det tilgjengelige virkemiddelapparat. Folkehelse Jakt og fiske har stor kulturell betydning samt en generell positiv effekt på folks motivasjon til å ta i bruk fylkets mangfoldige naturtilbud. Jakt og fiske er en del av manges friluftsliv, blant annet var det under jaktsesongen 2010/ aktive jegere i Nordland. Dette er imidlertid en nedgang i forhold til rundt årtusenskiftet da antallet lå over aktive jegere. Det er grunn til å tro at for en stor andel av disse jegerne er fysisk aktivitet gjennom jaktutøvelsen viktig for deres mentale og fysiske helse. Kunnskapen om omfanget av innlandsfiske er i dag liten. Det er imidlertid en kjensgjerning at det er færre som fisker nå enn før. Det er et klart ønske om å øke rekrutteringen til denne aktiviteten som et bidrag til folks gode vaner for en sunn livsstil. Planbasert og bestandsrettet hjorteviltforvaltning Ny forskrift om forvaltning av hjortevilt fra 2012 pålegger alle kommuner å vedta målsettinger for utviklingen av bestandene av elg, hjort og rådyr der det er åpnet for jakt på arten(e). Målene skal blant annet ta hensyn til opplysninger om beitegrunnlag, bestandsutvikling, skader på jord- og skogbruk og omfanget av viltulykker på veg og bane. Alle 39 kommuner med hjortevilt i Nordland bør derfor utarbeide kommunale planer for dette arbeidet. For å ivareta bestands- og samfunnsmessige hensyn på et regionalt nivå er det ønskelig med interkommunalt samarbeid, og det er samtidig forskriftsfestet at kommuner bør samarbeide om felles mål der det er hensiktsmessig. For å etablere samarbeid er det nødvendig at fylkeskommunen bidrar med både planfaglig og hjorteviltfaglig kompetanse. Hjorteviltbestandene bruker store områder og dagens valdstruktur er i mange tilfeller i liten grad egnet til å styre bestandsutviklingen. For å sikre en mest mulig bestandsrettet forvaltning som også kan gi optimal avkastning over tid skal forvaltningen av hjortevilt i økende grad skje gjennom flerårige bestandsplaner, utarbeidet ved samarbeid mellom flere vald. Disse bestandsplanområdene skal i størst mulig grad inkludere hjorteviltets fulle leveområde, og kan gå over kommunegrenser. Bestandsplanene godkjennes av kommunen og danner grunnlaget for kommunens årlige tildeling av kvoter og fordelingen av disse. Prosess: Den regionale planen vil ikke angi retningslinjer for utbygging, og vil derfor ikke omfattes av «Forskrift om konsekvensutredninger». Det skal utarbeides et planprogram som etter offentlig ettersyn vil danne grunnlag for planarbeidet, jf plan- og bygningsloven 4-1 (Planprogram): For alle regionale planer og kommuneplaner, og for reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkninger for miljø og samfunn, skal det som ledd i varsling av planoppstart utarbeides et planprogram som grunnlag for planarbeidet. 4

5 Planprogrammet skal gjøre rede for formålet med planarbeidet, planprosessen med frister og deltakere, opplegget for medvirkning, spesielt i forhold til grupper som antas å bli særlig berørt, hvilke alternativer som vil bli vurdert og behovet for utredninger. Forslag til planprogram sendes på høring og legges ut til offentlig ettersyn samtidig med varsling av planoppstart. Planprogrammet fastsettes ordinært av planmyndigheten (...). Fylkesrådet vil som styringsgruppe oppsummere innspill fra høringen og ivareta synspunktene i den videre prosessen. Fylkesrådet vil også nedsette nødvendige grupperinger for å sørge for bred medvirkning i planprosessen. Den regionale planen vil sendes på høring før endelig vedtak og godkjenning i Fylkestinget. Planområde: Planområde for fylkesdelplanen er hele Nordland. Arbeidet avgrenses gjennom valg av innsatsområder. Organisering og medvirkning: Det legges opp til en bred medvirkning i prosessen fra rettighetshavere og brukerinteresser, samt lokale, regionale og sentrale myndigheter. Innspill til planen vil hentes inn i prosessen, gjennom offentlig ettersyn av planprogram og endelig plan, samt ved opprettelse av nødvendig organisering under planarbeidet. Det anses som hensiktsmessig med opprettelse av en prosjektgruppe bestående av en eller flere representanter fra: Kommunene Fylkesmannen Statskog Nordland Bondelag Nordland Bonde- og Småbrukarlag Allskog Forum for Natur og Friluftsliv i Nordland Norges Jeger- og Fiskerforbund Nordland Nordland fylkeskommune Ved Fylkestingets behandling av Regional planstrategi for Nordland oppsto noe diskusjon knyttet til foreslått navn på den kommende planen. Planen vil omhandle tema som ikke knytter seg konkret til jaktutøvelsen, eksempelvis elgpåkjørsler og interkommunale administrative samarbeid om forvaltning av vilt. Det vurderes at navnet på planen bør være Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk. Vurderinger Nordland har rike ressurser knyttet til høstbare arter av vilt og innlandsfisk. Fylkeskommunen har et regionalt forvaltningsansvar for disse artene. Dette innebærer at fylkeskommunen skal jobbe for å ivareta bestandenes leveområder, samt sikre en bærekraftig forvaltning. Dette kan i større grad settes inn i en regional sammenheng som balanserer samfunns- og miljøinteresser. En rekke utfordringer som forvaltningen står overfor synliggjør behovet for et regionalt rammeverk som kan bidra til en omforent utvikling og gode framtidige løsninger. 5

6 Selv om grunneiere og kommunene har en sentral rolle i forvaltningen av vilt- og innlandsfiskeressursene, er det nødvendig med samhandling på tvers av forvaltningsnivåene og mellom kommuner. For elgjakta i fylket vil den aller viktigste aktøren i forvaltningen være jegeren. Et godt utdannet jegerkorps er helt nødvendig for å drive en bærekraftig forvaltning på en så stor og produktiv bestand av elg som en har i Nordland. En suksessfaktor for forvaltningen av vilt og innlandsfisk er at alle aktørene har omforente mål for hvordan bestandene skal forvaltes lokalt og regionalt. En god prosess for å sette målene på de forskjellige nivåene er derfor viktig. Med eierskap øker sannsynligheten for at alle jobber mot samme mål. For å bidra til en bærekraftig forvaltning på regionnivå vil Nordland fylkeskommune bidra på ulike områder innenfor forvaltningen som koordinator, veileder og planlegger. Blant viltressursene har hjorteviltet, herunder elg, en særlig betydning i Nordland. Imidlertid er bestanden av hjort i vekst sør i fylket og rådyr utgjør stedvis tallrike bestander. Nye nasjonale mål for en bærekraftig hjorteviltforvaltning vektlegger en rekke strategiske satsinger innenfor hjorteviltforvaltningen, og dette anses som sentralt også i det regionale planarbeidet. Småviltjakta, og særlig rypejakta, har lange tradisjoner i fylket og er fortsatt den jakta som flest jegere utøver. Antallet småviltjegere i fylket har imidlertid hatt en sterk nedgang og skyldes nok delvis lave bestander av rype. Småviltjakta har en viktig funksjon for rekruttering av unge jegere for å sikre oppslutning om høstingskulturen. Det er samtidig viktig å vektlegge mulighetene for jakt på andre høstbare arter, for å hindre et for høyt press på enkeltarter. Fritidsfiske er en av de viktigste og mest utbredte friluftsaktivitetene i Norge og i Nordland. Det er imidlertid en kjensgjerning at det er færre som fisker nå enn tidligere. Økt tilrettelegging av fiskemuligheter i befolkningstette områder kan bidra til en mer aktiv befolkning og bedret folkehelse og det er et klart ønske om å øke rekrutteringen til denne aktiviteten. Det foreligger en rekke utfordringer knyttet til arbeidet med framtidas forvaltning av vilt og innlandsfisk og her nevnes noen sentrale problemstillinger det anbefales å fokusere på i regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk. Disse må bearbeides videre og diskuteres, for å komme fram til omforente mål for vilt- og innlandsfiskeforvaltningen: Reduksjon av påkjørsler på vei og bane Kompetanseutvikling og rekruttering Bærekraftig utvikling Verdiskaping og næringsutvikling Folkehelse Planbasert og bestandsrettet hjorteviltforvaltning For å lykkes med et langsiktig samarbeid som ivaretar alle berørte parter trengs et forpliktende planverk. Det vurderes derfor som formålstjenlig å utarbeide en regional plan for dette forvaltningsområdet. Det legges opp til en bred medvirkning i prosessen fra rettighetshavere og brukerinteresser, samt lokale, regionale og sentrale myndigheter. Konsekvenser Planen vil bli utarbeidet innenfor eksisterende budsjettrammer. Utover de forhold som er beskrevet i dette dokumentet vil saken ikke medføre noen økonomiske, administrative eller personellmessige konsekvenser for Nordland fylkeskommune. Saken har heller ingen konsekvenser knyttet til gjennomgående fylkeskommunal politikk knyttet til likestilling, universell utforming, miljø og folkehelse. 6

7 Man ønsker ved utarbeidelse av planen å legge grunnlag for et regionalt utviklingspotensial innenfor fylkeskommunens ansvarsområde; forvaltningen av høstbare viltarter og innlandsfisk. Fylkesrådets innstilling til vedtak 1. Fylkestinget ber om at det utarbeides en «Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk» i henhold til plan- og bygningslovens kap Fylkestinget vil be om at brukerinteressene sikres plass i organiseringen av arbeidet. Bodø den Odd Eriksen fylkesrådsleder sign Hild-Marit Olsen fylkesråd for kultur og miljø sign Fylkestinget FT-100/12 Innstillinga fra komite for kultur og miljø ble lagt fram av saksordfører Steinar Friis, SP: 1. Fylkestinget ber om at det utarbeides en «Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk» i henhold til plan- og bygningslovens kap Fylkestinget vil be om at brukerinteressene sikres plass i organiseringen av arbeidet. Oversendelsesforslag: Det bes om at det i planarbeidet vurderes tiltak med sikte på å redusere den sterkt økende bestanden av elg nær byer og tettsteder slik at den i minst mulig grad blir til sjenanse for friluftslivet. Votering: Komiteinnstillinga enstemmig vedtatt. Oversendelsesforslaget vedtatt oversendt. Vedtak: 1. Fylkestinget ber om at det utarbeides en «Regional plan for høstbart vilt og innlandsfisk» i henhold til plan- og bygningslovens kap Fylkestinget vil be om at brukerinteressene sikres plass i organiseringen av arbeidet. Oversendelsesforslag: Det bes om at det i planarbeidet vurderes tiltak med sikte på å redusere den sterkt økende bestanden av elg nær byer og tettsteder slik at den i minst mulig grad blir til sjenanse for friluftslivet. 7

8 8