Referat fra. GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen. 18. juni 2009

Transkript

1 Referat fra GRENDEMØTE Uvdal Alpinsenter-Haugåsen Fylkesdelsplan for Hardangervidda lokal planprosess i Nore og Uvdal 18. juni 2009 Grendemøtene arrangeres i fellesskap av Nore og Uvdal Kommune og Nore og Uvdal Næringsselskap (NUS). Det vil bli avholdt 2 møter for hvert område og saken vil gå to runder i kommunestyret med høringer. Dato: Sted: Nore og Uvdal Næringspark Tid: Kl kl. 20:30 Deltakere: 16 grunneiere Møteleder: Grete Blørstad og Urda Ljøterud Referent: Ole Sundnes, N/U Næringsselskap Tilstede fra Nore og Uvdal kommune var også Kirsten Gjestemoen Hovda og Terje Halland. Formålet Fylkesdelplanen behandles etter Plan og bygningsloven. Formålet med den lokale prosessen knyttet til Fylkesdelsplan for Hardangervidda er å gi informasjon og legge forholdene til rette for innspill på utviklingsmuligheter innenfor formålet med Fylkesdelplanen som er: Å sikre villreinen tilstrekkelige leveområder og langsiktige gode livsvilkår Å sikre lokalsamfunnene rundt Hardangervidda gode muligheter for nærings- og bygdeutvikling Å legge til rette for friluftsliv og naturbasert næringsliv Dette kan være nye muligheter eller prosjekter som allerede er planlagt og sendt inn til kommunen eller andre instanser. Viktige oppgave på grendemøtene blir derfor: Klarlegge hva arealene kan brukes til i næringslivssammenheng Å få fram muligheter for næringsutvikling innen turisme og andre sektorer, som ivaretar villreinen levekår. Identifisere nye prosjekter og arbeide videre med de som er planlagt 1

2 Innledning Det ble i innledningen av møtet lagt vekt på at dette var en viktig lokal prosess med fokus på bruk og vern av områder som er vesentlige både for rein og bygdefolk. Det er viktig å merke seg at det er Plan og bygningsloven som gjelder for denne planen, og ikke Naturvernloven. Videre ble det presisert at det ikke er fylkesmannen men Fylkeskommunen og fylkespolitikere (fylkesutvalg og fylkesting) som vedtar planen. Det ble videre i innledningen lagt vekt på innspill for best mulig næringsutvikling som kan gi grunnlag for endring av Kommunedelplan for Nore og Uvdal Vest. Det ble lagt fram kart over nasjonalparken som også viste yttergrensen (den svarte streken) for planområdet. Det ble oppfordret til å komme med innspill for aktiviteter i området mellom yttergrensen og nasjonalparken. Det ble videre presisert at ny grense for villreinens potensielle leveområde er satt av Villreinsenteret på Skinnarbu. Imidlertid kan det være aktuelt med innspill for å se på de forskjellige grensene på nytt. Det ble fra en møtedeltaker stilt spørsmål om nasjonale retningslinjer som gjelder for planen. Det ble vist til planprogrammet der avklaringer og retningslinjer er gitt og videre kommentert det viktigste i forbindelse med dette. Nye statlige signaler fra Miljøverndepartementet og Direktoratet for naturforvaltning i forhold til aksept for bruk av vernede områder og andre verdifulle naturområder ved økte budsjettmidler. Verdiskapningsprogrammet og Nasjonalpark-kommune-programmet nevnes, i tillegg til betydelige midler knyttet til Trillemarka naturreservat. Imidlertid ble det fra flere møtedeltagere kommentert at man fremdeles var skeptiske til denne planen ut fra tidligere erfaring. Det ble sagt at det er vanskelig å vite hva resultatet blir, og at det kan bidra til en større utflytting fra kommunen særlig blant de unge. Det ble også fra en møtedeltager sagt at det i St. melding 26/7 står at hyttebygging bør unngås i slike områder. Svar på dette var at det er planprosessen som avgjør og at det er viktig med gode innspill på bruk av områdene. Det ble også oppfordret til å tenke langsiktig i et perspektiv på år. Avslutningsvis i innledningen ble det lagt vekt på at den lokale prosessen burde være så detaljert som mulig for å rettferdiggjøre bruk av randsonen til vernede områder. Å stille seg selv spørsmål som Hva vil jeg med min eiendom er viktig for å tenke nytt og gjennom dette oppnå nye muligheter for gevinst. Det er viktig å gjøre tiltakene så akseptable som mulig i forhold til de føringer og retningslinjer som er gitt. Her ble det kommentert fra en møtedeltager at det var blitt gjort i alle år. 2

3 Innspill som allerede er sendt inn til kommunen i forbindelse med kommunedelplaner blir med. Nye innspill kan nå også bli med i den nye kommunedelplanen. Det ble fra flere møtedeltagere presisert at ordningene i dag er tidkrevende og dyre og det ble stilt spørsmålstegn ved om det er nødvendig med alle konsekvensanalyser og annet byråkrati. Man var også bekymret for at ett nytt planverk ville gjøre dette enda vanskeligere og mer problematisk. Møteleder oppfordret deltakerne til å komme til henne for å få hjelp og veiledning i forhold til innspill. Følgende ble anbefalt når det gjelder innspillene: Må være skriftlig Må kartfestes Beskrive tiltak, omfang, lokalisering, tidsperspektiv Kort beskrivelse av virkninger for villrein, ferdsel, endret arealbruk, sysselsetting Beskrive målgruppe, kundene Hvem står bak innspillet? Samarbeid mellom flere? Det er mulig å delta i et felles innspill gjennom arbeidet som gjøres i disse møtene, eller man kan sende inn egne Kommentarer fra møtedeltagerne Viktigheten av denne lokale prosessen ble understreket gjennom flere misforståelser i forhold til eksisterende planer og grenser. Mye av tiden i dette møtet gikk med til å diskutere de forskjellige grenser. Dette gjaldt først og fremst den svarte streken (yttergrensa). Noen mente denne måtte trekkes tilbake til den røde streken (villreinens potensielle leveområde) mens andre mente at det taktisk riktige ville være å ta med hele kommunen innefor den svarte streken. De ble ingen konsensus på hva som var den beste løsning og om det i det hele tatt var mulig å gjøre noe med dette nå som styringsgruppen hadde fastsatt grenser. Oppfordringen ble derfor: Ikke tenk så mye på grenser. Tenk konstruktivt på tiltak. Når grensa er satt - så er den satt. Dersom yttergrensen trekkes mot villreingrensen vil det bare resultere i et mindre områder for innspill. Det ble fra en møtedeltager argumentert med at denne planen var unødvendig og at dersom bygdefolket fikk bestemme ble det ikke rovdrift på rein,- og stammen ville øke. Byråkratiet rundt dette i vår kommune og andre kommuner er for stort og det virker som om man mener at villrein er en truet dyreart. 3

4 Det ble også sagt at Fylkesmannen lager for mye krøll og må styres. Det er å håpe at denne planen gir en form for konsekvensutredning for disse områdene som gjør det mindre aktuelt for fylkesmannen å komme med innsigelser. Det ble fra møtedeltagerne gjort oppmerksom på at bygdefolket blir stengt ute fra store deler av sin egen kommune gjennom restriksjoner og båndlegging. Flere møtedeltakere ønsket utvidet motorferdsel i disse områdene. Diskriminering av bygdefolk i forhold til turister, og grunneiere i forhold til for eksempel Turistforeningen ble nevnt av flere som urettferdig og et betydelig problem som må løses. Dette undergraver eiendomsretten og reduserer interessen hos kommende generasjoner for å bli værende i kommunen. Denne planen ble av de fleste sett på som en ny begrensning og at det var meget vanskelig å ha et 20-års perspektiv. Hva den neste generasjon skal drive med om år var ikke så lett å tenke seg i dag. Videre var det stor usikkerhet i forhold til rullering av planer inklusive denne når rulleringer normalt er forsinket i årevis. Rein er rein. Vekk med villrein inn med tamrein, er et syn som går igjen blant flere grunneiere. Det ble spurt om det finnes eksempler på tilsvarende planarbeid andre steder og hva resultatet har blitt. Det ble svart at dette er et nybråttsarbeid og at forutsetningen er at vi skal lykkes med å balansere vern med bruk. Konkrete forslag som kom fram: Kompensasjon i form av mindre skatt, lavere arbeidsgiveravgift, etc. Organisert motorisert turvirksomhet og annen ferdsel for lokalbefolkningen ved og på Vidda for handikappede, eldre, ungdom og andre Øket turistaktivitet ved og på Vidda Renovering av jegerbuer Vurdere tidligere innspill til planer Styrke turisme i områdene gjennom nye overnattingsmuligheter Øket fokus på jakt og fiske Kommentar fra Ordfører Ordfører Kirsten Gjestemoen Hovda, som også er medlem av Styringsgruppa, sa at det var interessant å høre hvilken stemning det var til planen. Det blir mye snakk om grenser og det er viktig med innspill til aktivitet fra yttergrensa (svart) og helt inn til Nasjonalparken. Vi har fått et oppdrag og dette må fylles med innhold. Hun fortalte at det vil bli søkt om mer midler til utredningsarbeid. Selv om det går mye tid med til planarbeid er det viktig å komme i en tidlig dialog for å oppnå ønsket næringsutvikling i områdene. På denne måte kan vi få mer gjennomslag og det er lov å håpe at ting ikke blir verre. 4

5 Hvor mye vi kan videreutvikle vil tiden vise. Det vil gi større aktivitet og trafikksom vil øke inntjening. Vi må argumentere godt for tiltak vi tror på i forhold til bruk og vern. Tangene har stått sentralt i diskusjonen. Det er viktig å skjøtte reinen samtidig som som vi trenger konkrete tips for aktivitet. Ordføreren sa på det første grendemøtet at vi allerede etter 1½ til 2 år vil se resultater av planen. Hun har oppfordret til kreativitet i forhold til hva områdene kunne brukes til og mente det var mulig å balansere villrein og andre interesser. Avslutning Oppfordringen fra møteledelsen om viktigheten om å komme med innspill ble gjentatt. Fylkesdelplanen har forskjellige soner og man tar hensyn til det når konkrete forslag utformes. Det ble lagt vekt på at et bredt samarbeid er ønskelig men at enkeltpersoner også kunne komme med innspill. Møtedeltakerne avtalte ikke noe supplerende internt møte. Andre grendemøte for dette området som blir arrangert torsdag 16. juli kl. 19:00. Kontakter og Informasjon Fylkesvaraordfører Lars Bjaadal lars.bjaadal@t-fk.no Prosjektleder Ellen Korvald ellen.korvald@bfk.no Ordfører Kirsten Gjestemoen Hovda kirsten.gjestemoen.hovda@nore-oguvdal.kommune.no Kommuneplanlegger Grete Blørstad grete.blorstad@nore-og-uvdal.kommune.no Prosjektleder NUS, Urda Ljøterud urda@nusba.no Mer informasjon på: og 5