Nemnda ønsket klarhet i hvem som har ansvar for skadet og dødt vilt.

Transkript

1 Lier kommune Møteprotokoll Utvalg: Naturforvaltningsnemnda i Røyken Møtested Rådhuset Dato: Tidspunkt: 18:00 20:30 Følgende medlemmer møtte: Navn Funksjon Repr Vara Bjørg Ølstad Nestleder AP Håvard Hovlandsdal Medlem AP Bernt Espen Kolsrud Medlem FRP Anne-Marit Grethens Medlem H Jan Erik Utengen Varamedlem H Ole Knut Bjørnstad (H) Følgende fra administrasjonen møtte: Navn Stilling Håkon Bergø Utmarkskonsulent Diverse tatt opp under møtet: Møteplan - Torsdag 23. april (Elgforvaltningsmøte Skytterhuset) Starttidspunkt: kl 18:00 for nemnda. Elgjaktlagene inviteres kl 19:00. - Tirsdag 9. juni kl 18:00 (ordinært nemndsmøte, rådhuset) Det er ønskelig å få etablert et system for innrapportering av irregulær avgang av vilt i de tilfeller hvor dyret er dødt og håndteringen går utenfor ettersøksgruppa (se under). Nemnda ønsket klarhet i hvem som har ansvar for skadet og dødt vilt. Rådmannen benytter her anledningen til å komme med følgende oversikt: - Skadet vilt eller nylig dødt hjortevilt som kan nyttes til menneskemat er ettersøksgruppas ansvar. - Dødt vilt langs vei er, så fremt det ikke kommer innunder ettersøksgruppas

2 ansvarsområde (over), et renovasjonsproblem som skal håndteres av den som har driftsansvaret for veistrekningen: Kommunal vei: Kommunens driftsavdeling eller lignende. Fylkesvei: Statens vegvesen Riksvei: Statens vegvesen Jernbane: Jernbaneverket Nemnda bestilte en sak om finansiering av, og bemanning i, den kommunale ettersøksgruppa. Naturforvaltningsnemndas Jan Erik Utengen og Håvard Hovlandsdal knyttes til den kommunale ettersøksgruppa. Utvalgssekretær

3 SAKSLISTE: Saksnr 1/2009 Protokoll fra forrige møte 2/2009 Meldinger 1/2009 Rådyrjakta Røyken 3/2009 Høring: Forskrift om felling av viltarter som gjør skade. 4/2009 Forskrift om åpning for jakt på hjort i Røyken kommune. 1/2009 Protokoll fra forrige møte Protokollen ble enstemmig godkjent. Det ble poengtert at Ole Knut Bjørnstad var oppført med feil partitilhørighet. Med denne rettingen ble protokollen enstemmig godkjent. 2/2009 Meldinger Følgende melding ble tatt til orientering: 1/2009: Rådyrjakta Røyken Ved behandling av melding 1/2009 ble det reist spørsmål om tall for irregulær avgang av rådyr. Rådmannen informerte om at registrerte tilfeller legges inn på nettsiden ( irregulær avgang selvforklarende innsynsløsning). Rådmannen informerte om at man i tiden etter at meldingen ble skrevet hadde fått inn de siste fellingsrapportene, og at det i 2008 ble felt til sammen 90 rådyr i Røyken. I Hurum er tallet 100. Utover dette ble meldinga tatt til orientering.

4 3/2009 Høring: Forskrift om felling av viltarter som gjør skade. Røyken kommune har følgende innspill til høring av ny forskrift om felling av skadegjørende vilt: 1 Formål Ingen kommentar 2 Virkeområde All den tid man i 7, pkt. 3, åpner for at fylkesmannen kan godkjenne felling når viltarter i vesentlig grad reduserer andre viltarters reproduksjon anbefales det å fjerne henvisningen til viltlovens 14a i forskriftsteksten. 3 Skadeforebyggende tiltak før skader og før Det bes om at kravet om at dokumentasjon på vedvarende skadeomfang skal kunne fremvises sløyfes. Hvis felling skjer etter 5 (uten godkjenning) legges det opp til at grunneier selv skal fatte beslutningen. Skader på frukt og bær er ferskvare. Foto vil være uhensiktsmessig, og avlingstall varierer med forholdene det enkelte år. Det er uklart hva som vil være å anse som tilstrekkelig dokumentasjon i slike tilfeller. Hvis intensjonen er at man kun skal kunne dokumentere at det er gjennomført skadeforbyggende tiltak, må dette fremkomme tydeligere i forskriftteksten. I de tilfeller kommune eller fylkesmann skal behandle søknad om skadefelling, anses det som normal saksbehandlingsrutine å innhente opplysninger om skadepotensial og -omfang. Forvaltningslovens krav om at en sak skal være tilstrekkelig opplyst anses tilstrekkelig. 4 Midler og metoder for avliving 2. og 4. ledd i bestemmelsen motsier hverandre. Mens man i 2. ledd sier at felling skal skje i tråd med annet lovverk, sier man i 4. ledd at andre avlivingsmetoder skal godkjennes av Mattilsynet. Det foreslås at 2. og 4. ledd knyttes sammen slik: Felling av viltarter etter denne forskrift 5, 6 og 7 skal skje med den type våpen og ammunisjon som er fastsatt for arten, eller så langt bestemmelsene i gjeldende forskrifter om utøvelse av jakt og fangst kan anvendes tilsvarende, såfremt ikke godkjennelse for bruk av andre avlivingsmetoder er innhentet fra Mattilsynet. Alternativt kan skal erstattes med kan i 4. ledd. Det antas at myndigheten til å godkjenne punktering av egg følger artene den aktuelle instans har myndighet til å fatte beslutning om skadefelling av (at kommunen kan godkjenne punktering av egg hos arter som nevnes i 5 og 6, fylkesmannen 7 etc.). Det er ønskelig at det kommer klarere frem i forskriftsteksten hvilken instans som kan godkjenne punktering av egg hos de ulike artene. 5 Skadegjørende viltarter som kan felles uten tillatelse fra viltmyndighet Mårhund og villsvin har jakttid året rundt. Felling av disse artene vil derfor, uavhengig av intensjon, allerede være hjemlet i forskrift om jakt- og fangsttider. Det anbefales at følgende tas med som eget avsnitt i 5: Gråtrost, svarttrost, måltrost, rødvingetrost og ringdue kan felles av eier/bruker/rettighetshaver av jordbruksarealer i aktiv drift der disse gjør skade av vesentlig økonomisk betydning. Se ellers kommentarer til 6.

5 6 Skadegjørende viltarter som kan felles etter tillatelse fra kommunen Det er uhensiktsmessig at myndigheten til å godkjenne felling av skadegjørende trost og ringdue er tillagt kommunen når det samtidig legges opp til en summarisk behandling i skadeutsatte kommuner. Dette fører kun til merarbeid for kommunene uten at fellingsfrekvensen påvirkes. Det anbefales at trosteartene og ringdua blir stående i 6, men at det kommer inn et eget avsnitt om jordbruksarealer i aktiv drift under 5 (se over). Når trenden er at myndighet skal plasseres nedover i hierarkiet er det pussig at kommunene er fratatt myndighet til å behandle søknad om skadefelling av de vanligste og mest konfliktskapende gåseartene (grågås og kanadagås) samtidig som ansvaret for knoppsvane overleveres fra fylkesmann til kommune. Kommunene bør beholde ansvaret også for grågås og kanadagås. 7 Skadegjørende viltarter som kan felles etter tillatelse fra fylkesmannen I beskrivelsen av forskriftens ulike paragrafer fremkommer det i skrivet fra DN at det er ikke et hovedhensyn ( ) at kravet til lik behandling i størst mulig grad skal tilfredsstilles. Dette er et meget uheldig utgangspunkt. All den tid søknader og omstendigheter er ulike ligger det i sakens natur at det aldri vil kunne være krav om samme vedtak i to ulike saker, men det må være krav om at alle søknader er gjenstand for likebehandling altså samme vurdering og saksbehandling. Det er svært uheldig hvis likebehandlingen er ment å finne sted i DN etter en potensielt tidkrevende klagerunde, slik det fremgår av DNs følgeskriv. Disse utsagnene må fjernes, eller minimum omformuleres, før det utarbeides formelle retningslinjer. I beskrivelsen av punkt 3 i paragrafen fremkommer det også stikk i strid med forskriftsteksten at felling for å hindre predasjon kun unntaksvis skal benyttes, og da for å hindre trussel på truet art eller art i sterk tilbakegang. I forskriftsteksten angis vesentlig økonomisk tap som grunn god nok. Det må komme tydeligere frem hva som er anvendelsesområdet for denne bestemmelsen. 8 Om tillatelsen Bestemmelsens 3. ledd (krav om grunneiers tillatelse) samsvarer ikke med 6 hvor det fremkommer at felling kan utføres av eier, bruker eller rettighetshaver. Man må kunne tolke 6 som at alle disse brukergruppene kan søke om fellingstillatelse. Det virker tungvint at man skal måtte innhente grunneiers tillatelse etter 8 når det i en annen bestemmelse står at man, for eksempel som leietaker, på fritt grunnlag kan søke om skadefelling. Det foreslås derfor at 8, 3. ledd, fjernes. 9 Viltfondets eiendomsrett Ettersom kommunene for snart ti år siden dannet lokale viltfond, og folk flest forbinder Viltfondet med disse lokale fondene, er forskriftsteksten egnet til forvirring. Det bør i teksten foretas en begrepsavklaring rundt viltfond vs. kommunale viltfond. Når det står at arter som felles i medhold av 6 kan disponeres av kommunen antas det at dette henspeiler på det kommunale viltfondet. Dette bør i så fall komme klarere frem av teksten Ingen kommentar Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt.

6 4/2009 Forskrift om åpning for jakt på hjort i Røyken kommune. Følgende forskrift vedtas: Forskrift om adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Røyken kommune, Buskerud. Fastsatt av Røyken kommunestyre XX.XX.XX med hjemmel i lov av 29. mai 1981 nr. 38 om viltet 16 og forskrift av 22. mars 2002 nr. 151 om forvaltning av hjortevilt og bever 4 og 5. 1 Åpning av jakt Det er adgang til jakt etter elg, hjort og rådyr i Røyken kommune, Buskerud. 2 Minsteareal Minsteareal er som angitt i tabellen: Rådyr Hjort Elg Minstearea l 500 daa daa daa 3 Ikrafttreden Denne forskrift trer i kraft straks og samtidig oppheves fastsatt minsteareal for Røyken kommune i forskrift av 4. mai 2001 om adgang til jakt etter elg, hjort, rådyr og bever, Drammen, Kongsberg, Hole, Hemsedal, Ål, Sigdal, Krødsherad, Nedre Eiker, Røyken, Hurum, Flesberg og Rollag kommuner, Buskerud. Rådmannens forslag til vedtak ble fremmet og enstemmig vedtatt.