Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt

Transkript

1 Miljødirektoratet Postboks 5276 Sluppen 7485 Trondheim e-pst: Deres ref Vår ref Deres dato Vår dato 2013/5053 B /VH Høringsuttalelse - Forslag til forskrift om tiltak for å stanse eller avverge skade fra vilt Vi viser til Miljødirektoratets høringsskriv datert , men først sendt ut to uker senere. Et noe tilsvarende endringsforslag var på høring i årsskiftet Se derfor våre uttalelser fra den gang, da mye av dette fortsatt er aktuelt. Hovedsynspunkter: Forsaget er strukturert og rydder opp i en del uklarheter som er i dagens regelverk. Vi kan ikke se at det er gitt noen grundig og gjennomgående redegjørelse for at det er behov å endre listene over skadevoldende viltarter, skadesituasjoner og på hvilke forvaltningsnivåer skadefellingstillatelser kan gis. Det må fortsatt være slik at det for en del arter og skadesituasjoner kan den skadelidte selv beslutte felling, gjerne mot forutgående varsling til kommunen som viltmyndighet. Forslaget vil medføre en massiv økning av byråkratiet ved felling av vilt som gjør skade. Dette strider mot forsikringer i regjeringserklæringen om en enklere hverdag og at mer makt og myndighet skal overlates til lokalsamfunnet. Saksbehandlingskravene hvor det selv for den vanligste skadesituasjon og for vanlige viltarter er krav om at vurderingene etter Naturmangfoldlovens 8 12 skal følge søknaden og vedtaket, og at dette skal føres inn i Miljøvedtaksregisteret, vil medføre kostnader for den enkelte skadelidte og for forvaltningsorganet som vil koste mange tusen kroner for hver enkelt sak. Dette er det overhodet ikke redegjort for i høringsskrivet. Vi kan ikke forstå at høringsskrivet tilfredsstiller Regelverksinstruksens krav til redegjørelse for økonomiske og andre konsekvenser for etablerte virksomheter, og forslaget bør også på dette grunnlag formelt avvises. Roald Amundsens gt. 6 Telefon Telefax Hjemmeside Organisasjonsnr. Postboks 1438, Vika post@skogeier.no OSLO

2 - 2 - NORGES SKOGEIERFORBUND Viltskadesaker er i sin natur hastesaker, noe som har vært presisert i tidligere rundskriv. Nå sitter vi igjen med Forvaltningslovens generelle saksbehandlingstider, noe som er helt uholdbart for de fleste skadesaker. Den begrensede adgangen til å gi fellingstillatelser som ledd i viltstell der dette har økonomisk og næringsmessig betydning må bibeholdes. Vi er tilfreds med at man i forslagets 14 setter en stopper for jaktutøvelse og jaktutleie under dekke av skadebekjempelse, selv om det til i dag mer har vært et spørsmål om vilje til å håndheve dagens regelverk. Det er behov for ytterligere veiledning om hvilke skadeavvergende tiltak som er tillatt. Nærmere om forskriftsforlsaget 1. I formålsparagrafen er det tatt inn begrepet «stanse». Det kan med fordel strykes, da stanse oppfattes mer som en umiddelbar nødrettslig sak der og da, og ikke som noe planlagt tiltak. 2. Vi viser til følgende sitat fra regjeringserklæringen fra høsten 2013: Regjeringen vil bygge sin politikk på målet om en mest mulig effektiv bruk av fellesskapets ressurser. Samfunnet må bli mindre byråkratisk. Regjeringen vil bidra til en enklere hverdag for folk flest. Mer makt og myndighet må overlates til lokalsamfunnet. Regjeringen vil motarbeide sløsing med offentlige midler, og prioritere økt gjennomføringskraft høyt. Vi mener høringsforslaget er i strid med regjeringserklæringens mål om at samfunnet skal bli mindre byråkratisk og at mer makt og myndighet skal overlates til lokalsamfunnet. Høringsforslaget vil føre til en massiv økning i byråkratiet ved felling av vilt som gjør skade, samtidig som avstanden fra den som får skade på sin eiendom og besluttende myndighet øker. 3. I tidligere rundskriv har Direktoratet understreket at skadesøknader er hastesaker og må behandles deretter. Rundskriv 3/90: Skadesituasjoner og søknad om skadefelling er ofte akutte og skal behandles som hastesak i viltnemnda. Søknaden bør være skriftlig og angi hva det er skade på. Viltnemnda kan fatte vedtak om at leder, sekretær eller medlemmer av viltnemnda skal få fullmakt til å ta avgjørelse om skadefellingstillatelse i akuttsituasjoner. En slik skadefellingstillatelse kan gis muntlig, med skriftlig bekreftelse etterpå. Saken protokollføres på ordinær måte i nemndas første møte. Rundskriv 7/86: Enhver muntlig avgjørelse skal så snart som mulig bekreftes skriftlig, og samtidig gjøres kjent for vedkommende politimyndighet. Det er ikke sagt noe om prioritert saksbehandling, eller tidsfrister, og da er Forvaltningslovens generelle fireukers krav til liten hjelp. 4. Et viktig prinsipielt skille er at det etter forlsaget må søkes for all skadefelling. Til nå er det en hel rekke arter og skadesituasjoner hvor skadelidte selv kan beslutte felling ( II A). Denne endringen vil bli ekstra viktig sammenholdt med høringsbrevets presisering om at

3 - 3 - NORGES SKOGEIERFORBUND bestemmelsen må sees i sammenheng med forskriftens 11, hvor det fremgår at prinsippene i Naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn som retningslinjer ved behandling av søknad om uttak. Videre at vurderingen skal fremgå av beslutningen, og at bestemmelsen innskrenker ikke Forvaltningslovens regler om begrunnelse av vedtak. Sett hen til Miljøverndepartementets veiledning til Naturmangfoldlovens kapittel II, hva som har vært krevet i områder med meldeplikt for hugst, og hva Miljødirektoratet selv må redegjøre for ved hver enkelt søknad om skadefelling av store rovdyr, innebærer kravene i Naturmangfoldloven at det blir ganske håpløst for den enkelte kommune og også for søker å tilfredsstille alle disse formelle krav før beslutning kan tas. Jevnfør også hvilke krav som stilles til den enkelte søknads innhold i forslagets 10. Enda verre er: En konsekvens av dette er at alle vedtak om uttak i prinsippet kan påklages. Vedtak fattet i medhold av forskriften er offentlige, og vil bli tilgjengelig gjennom Miljøvedtaksregisteret, når dette trer i kraft. Fra årlige skriv til alle landets kommuners viltforvaltning fra NOAH, og andre saker som spesielt gjelder fugl,vet vi at det nærmes systematisk vil bli anket over alle tillatelser innvilget av kommune eller fylke. Med oppsettende virkning vil da enhver skadefelling i den aktuelle skadeperioden bli illusorisk. Disse kravene til søknad og saksbehandling vil få betydelige økonomiske konsekvenser i form av medgått arbeidstid for søker og saksbehandlingstid hos miljømyndighetene. Dette kan raskt være flere tusen kroner per søknad. Noe det ikke er redegjort for i høringsskrivet. Etter vår oppfatning strider dette mot kravene i Regelverksinstruksen, og hele høringsskrivet kan på dette grunnlag avvises. For de arter og skadesituasjoner hvor skadelidte selv eller kommunen kan beslutte felling må den nødvendige avklaring etter Naturmangfoldlovens kapittel II kunne anses avklart gjennom en forskrift som på disse punktene er identisk med dagens ordlyd. Det er mer et spørsmål om å håndheve og praktisere gjeldende bestemmelse etter intensjonen og ordlyden. Skadefelling etter dagens IIA er ikke enkeltvedtak, og skal derfor ikke meldes i Miljøvedtaksregisteret, kan ikke påklages som enkeltvedtak, krever ikke særskilt redegjørelse etter Naturmangfoldlovens kap II, og sparer derfor alle parter for en masse unødig og ubegrunnet byråkrati. 5. Fiskemåke og hettemåke er nå ført opp på listen over nær truete arter. Det skyldes ikke etterstrebelse og skadefelling, men mest sannsynlig sviktende næringstilgang. Begge arter kan tidvis forårsake store skader i frukt- og grønnsakproduksjonen. Tilsvarende kan alle de fire trosteartene, som ofte opptrer i blandingsflokker, gjøre stor skade i frukt- og bærproduksjonen. Ingen er på Rødlisten, men etter forslaget er det kommunen som gir tillatelse for gråtrost og rødvingetrost, mens fylkesmannen gir for svarttrost, og bare Miljødirektoratet for måltrost. Direktoratet har som begrunnelse for at det bare er fylkesmannen eller direktoratet som kan gi tillatelse for selv svært vanlig forekommende arter, er at det er sjelden det oppstår skadesituasjoner med disse artene og at lokale forvaltningsorganer derfor ikke har nødvendig erfaring. Spørsmålet er da: hvem som skal befare og kontrollere skadesituasjonen for eksempel i en sak som gjelder eksempelvis kjøttmeis, pilfink eller grønnfink.

4 - 4 - NORGES SKOGEIERFORBUND Någjeldende forskrift har, på samme måte som regelverket i våre naboland, beskrevet og avklart en del skadesituasjoner hvor den skadelidte har adgang til gjennom skadefelling å avverge skader forårsaket av vilt. Denne ordningen må beholdes i en ny forskrift, men gjerne med en presisering om at kommunen som viltmyndighet skal varsels før tiltaket settes i verk. 6. Vi savner en klar grensegang mot Forskrift om skadedyrbekjempelse av som også omfatter pattedyr og fugler. Det er greit at den forskriften uavkortet gjelder for vilt som befinner seg inne i bygninger (fugler som har kommet inn i matvarebutikker og lagre og fugler som utøser alarmer). Derimot er vi ikke enig i praksis en del steder i landet hvor kommunelege eller andre leger under henvisning til Kommunehelseloven av som hjemmelsgrunnlag beordrer nedskyting av måker fordi de skriker og ødelegger nattesøvnen til hyttefolket. 7. Om skadeforebyggende tiltak. Her burde man som veiledning ta inn mer av den artikkelen direktoratet skrev i Miljøkrim om tildekking av hekkeplasser for måker, samt brev til Moss kommune om samme. I høringen fra 2009 var det også et eget tema om flaggermus som etablerte kolonier under hustak, dette bør det veiledes om. Fangst og flytting av grevling fra tettsteder og byer et tilbakevendende spørsmål. Her bør Miljødirektoratet gi veiledning. Forslagets 1 er å forstå at slik fangst for umiddelbar gjenutsetting utenfor skadestedet (tettbebyggelsen) krever tillatelse fra Miljødirektoratet. Her har vi internasjonale forpliktelser etter den europeiske flaggermuskonvensjonen. 8. Om vilkår for uttak skrives på side 3. : Når flokker av fugl driver næringssøk på avling vil det ikke være anledning til å beslutte uttak av noen som et virkemiddel for å skremme flokken. Uttak vil i slike tilfelle ikke ha noen annen forebyggende effekt enn andre former for jaging eller skremming. Dette er et utsagn som det ikke er full dekning for. Rapporter fra Viltskadecenter i i Sverige senest i 2013 viser at det har betydelig bedre skremmeeffekt på flokker av gjess om det felles noen enkelte individer. Praktisk erfaring fra De Britiske øyer viser at det er en forutsetning at det skytes enkelte ringduer for at gasskanoner skal har skremmeeffekt over tid. Utsagnet står også i motsetning til Miljødirektoratets delegering av myndighet etter Naturmangfoldlovens 18, tredje ledd til kommunene ved brev av Her er det gitt myndighet til å tillate felling av:: bestemte individ av alle hjortviltartene. I e-post til Skogeierforbundet bekrefter Miljødirektoratet at Trondheim kommunes rådyrforvaltning med Forebyggende skadefelling har vært nødvendig for å begrense skadene. Dette har bidratt til å holde bestanden nede i dette området. (Se Adresseavisen for ) 9. Norges Skogeierforbund har ved tidligere anledninger, bl.a. siste jakttidsrevisjon fremmet forslag om skyddsjakt på innflygende flokker av unggjess over ikke høstet avling på sommeren slik våre naboland har. Dette er ofte et effektivt skadeavvergende tiltak. Men det hører først og fremst hjemme i jakttids-forskriften. 10. Likedan har Skogeierforbundet senest i brev av fremmet krav om at hvitkinngåsa måtte fjernes fra Bernkonvensjonens liste II, for at forvaltningen dermed skulle ha flere virkemidler for å håndtere skadeproblemer på. Tilsvarende krav er senere fremmet av bl.a. Fylkesmannen i Oslo og Akershus.

5 - 5 - NORGES SKOGEIERFORBUND 11. Til forslagets 13 om metoder for uttak, er det viktig at kommunen fortsatt kan gi tillatelse til hijakt og hiuttak av rødrev i skadefellingsperioden der reven gjør skade på små lam på inngjerdet innmark eller kulturbeite, og også ved hold av frilandsgriser. 12. For skadefellinger besluttet av fylkesmannen må hvitkinngås komme med i de samme fylker som nå. Videre sildemåke i Sør-Norge, og trane i hele landet. Den siste kan forårsake betydelig skade i potetåkre. Det vises her til rapporter fra Viltskadecenter. 13. Nåværende forskrift har et eget avsnitt III om skadefelling i viltstellsammenheng : Fylkesmannen kan etter skriftlig søknad gi tillatelse til felling av viltarter utenom ordinær jakttid for arten, dersom disse vesentlig reduserer andre arters reproduksjon. Slik tillatelse kan bare gis i tilknytning til planmessige og faglig velfunderte vilttiltak, hvor predasjonen medfører vesentlig økonomisk skade på jaktbare viltarter av næringsmessig verdi, eller der predasjon truer med vesentlig desimering av lokale bestander. Denne bestemmelsen kom inn etter endring i Viltloven i 1993, og ble gjentatt fra Stortingets side ved lovrevisjonen i Ved Ot.prp.37 ( ) ble hjemmelen med følgende lovtekst flyttet fra 14a til 14: Det kan i forskriftene gis regler om felling utenom fastsatt jakttid av bestemte viltarter som vesentlig reduserer andre arters reproduksjon På side 21 forklares bestemmelsen med: Gjeldende 14a skal ivareta både skaderisiko m.h.p.arter som har næringsmessig verdi for private, og skaderisiko ut fra ivaretakelse av biologisk mangfold..predatorers skade på andre viltarter som særlig er i grunneiers interesse å unngå, kan med fordel reguleres etter 14. Departementet foreslår derfor at gjeldende 14 og 14a slås sammen. Etter forarbeidene til gjeldende 14a skal bestemmelsen praktiseres strengt, og kun unntaksvis gi adgang til felling. Departementet foreslår ingen endring i det. Den har vært lite brukt, men det er viktig å beholde åpningen for den type viltstell. 14. I 16 forslås en ny ordning med at stedlig politi skal varsles før felling. Etter andre rapporter og utredninger vi leser, er det et ønske at politiet ikke skal pålegges alt for mange perifere oppgaver, for at de skal kunne fokusere på sine viktigste tjenester i samfunnet. Har Politidirektoratet eller Justisdepartementet selv gitt uttrykk for at de ønsker slike forhåndsvarsel, og hva er det forventet at de skal foreta seg med disse varslene? 15. Det er feil når det i forslagets 17 settes krav om at man skal ha bestått jegerprøve for å forestå skadefelling. En hel generasjon jegere begynte å jakte før jegerprøve ble innført. Kravet må være at man skal stå innført i jegerregisteret. 16. Kongeørn bør tas ut av disse forskriftene, da skadefelling alt er regulert i rovviltforskriften. Med noe forskjellig ordlyd og vilkår, blir det bare en dobbeltbestemmelse og uklarhet om hvilken hjemmel en eventuell fellingstillatelse skal gis etter, den mest romslige eller den strengeste. 17. Den delegerte myndighet til å beslutte felling på eget initiativ etter Naturmangfoldlovens 18 tredje ledd for hjortevilt, knoppsvane og kanadagås, gitt i brev av , bør i sin helhet innarbeides i denne forskriften, se ellers kommentaren om hvordan Miljødirektoratet selv tolker sin egen delegering. 18. Det er i høringsskrivet ikke nevnt noe om hvordan tilsvarende problemer er håndtert og lovregulert i våre naboland. Vi vil derfor råde direktoratet til å lese bestemmelsene for

6 - 6 - NORGES SKOGEIERFORBUND Sverige og Danmark. Land hvor skadesituasjonen forårsaket av vilt ikke er så forskjellig fra vår, men hvor det hos ansvarlige offentlige viltmyndigheter synes å være en langt større erkjennelse av at mange viltarter, jaktbare og ikke jaktbare, kan forårsake skader av vesentlig omfang, og skadetiltak som må finne sin løsning gjennom felling av skadevolderne. Se: Bekendtgørelse om regulering av skadevoldendevildt (Danmark) og vedlegg 4 til Jaktförordningen (1987:905) (Sverige) 19. Vi har ved en rekke anledninger tatt opp først og fremst skriftlig, men også muntlig med direktoratet at de burde reagere på artikler og oppslag i jaktpressen hvor det har vært reportasjer om vårjakt på gjess, tidlig jakt på gjess langt vekk fra skadestedet, sommerjakt på fiskemåker, tidligjakt på duer med lokkefugler osv. Direktoratet har da svart at de ikke ser det som aktuelt å gripe fatt i slike saker fra media; reportasjer eller misvisende opplysninger. Det er altså vår mening at myndighetene i det minste bør irettesette og informere når de ser at det gjennom media kommer saker som er klare brudd på forståelsen av gjeldene forskrifter. Det hjelper lite å vedta nye regler fordi de gamle ikke blir fulgt, og det med myndighetenes vitende. Med hilsen Norges Skogeierforbund Norsk Bonde- og Småbrukarslag Norskog Gudbrand Kvaal John Petter Løvstad Gaute Nøkleholm sign sign