Rypeprosjektet i Agder. Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder

Transkript

1 Rypeprosjektet i Agder Presentasjon ved Øystein Stamland, jakt- og viltstellutvalget NJFF Vest-Agder

2 Rypeprosjektet i Agder Høst 2013 «fagseminar om ryper» på Bykle Hotell Initiativtakere var fylkesmenn/fylkeskommuner Målgrupper: Rettighetshavere NJFF i begge Agderfylkene Jegere Kommunene Formål: Fremtidsrettet rypeforvaltning Bakgrunn: -Ønske om en bedre forvaltning av rypebestandene -Negativ utvikling i rypebestanden

3 Forvaltningsansvar Grunneiere- ansvar for småvilt på egen eiendom Fylkeskommunene regionalt ansvar for veiledning og koordinering Fylkesmennene særlig ansvar for å ivareta hensynet til bevaring av naturens mangfold Praksis hittil grunneiere og jegere har i fellesskap stått for rypeforvaltningen

4 Oppstart rypeprosjektet I etterkant av seminaret på Bykle hotell ble det opprettet en faggruppe for å drive et «Rypeprosjekt» for bedre rypeforvaltning i Agderfylkene Faggruppen består av : Fylkeskommunene i Aust og Vest-Agder Fylkesmannen i Agder NJFF Aust og Vest-Agder SVR landskapsvernområde Statskog Andre aktører: Frivillige taksører Grunneiere HiHm avd. Evenstad (Hønsefuglportalen)

5 Arbeids- og ansvarsfordeling i faggruppa Lederansvar for prosjektet, fylkeskommunene Økonomi, hovedsakelig fylkeskommunene, men med vesentlig dugnadsinnsats. Taksering av bestand hver høst, NJFF i Aust- og Vest- Agder Organisere nye takseringsområder, alle i faggruppa Formidle takstdata og gi faglige råd til grunneiere og jegere før årets rypejakt, fylkeskommunene

6 Hvorfor eget prosjekt for bedre rypeforvaltning? På grunn av Rødlista? Rypene er fortsatt tallrike. Bestanden går ned. Eksempel: Jaktsesongen ble det felt liryper, fjellryper og storfugl. Hvis vi har god samvittighet for forvaltningen av storfugl, så bør vi altså kunne fortsette ukritisk rypejakt inntil bestanden eventuelt er redusert med 90% eller mer av dagens bestand. Hvorfor da økt fokus på rypeforvaltning?

7 Gode grunner for bedre rypeforvaltning Viktigste form for småviltjakt Stor betydning for rekreasjon og folkehelse Rypejakta betyr mye for jegeren. Gode bestander gjør jakta attraktiv, spennende og interessant Kjærkommen ekstrainntekt for grunneiere i utkantstrøk Gode bestander en forutsetning for gode inntekter på utleie Gode bestander gir bedre naturopplevelser for jegere og andre friluftsfolk

8 Målsetting for prosjektet Bedre bestandssituasjonen for rype gjennom en bedre og mer kunnskapsbasert forvaltning. Tiltak: Det eneste konkrete tiltaket som er vurdert hittil i prosjektet er tilskudd til kurs i bekjempelse av predatorer. Rypeprosjektet har satt i gang et arbeid med taksering av ulike rypeområder i Agderfylkene. Bærebjelken i prosjektet er velvillige grunneiere og frivillige taksører Det er taksert mer enn 200 km med takseringslinjer i år og i fjor. De to første årene er det gjennomført taksering i 4 områder. Vi har som mål å utvide prosjektet til å omfatte 8 områder innen 2017.

9 Målsetting for prosjektet Vi har et felles ønske om at den taksering som er satt i gang kan være starten på et langvarig arbeid med å styrke forvaltningen av rypene i Agder, og som samtidig kan bidra til å øke kunnskapsnivået blant jegere, grunneiere og forvaltere. Vi er avhengige av entusiastiske grunneiere og jegere for å komme videre med taksering av flere områder. Aktuelle terreng bør ha en viss størrelse, helst minst 30 til 40 km 2, slik at det kan legges ut totalt ca 70 km linjer. (20 linjer à 3 til 4 km med ca 500 meter mellomrom) For å få et pålitelig resultat bør det være minst 40 til 60 observasjoner.

10 Taksering Utføres i august Krever mye personell Bør organiseres av grunneier og/eller jegere som har jaktretten Plassering av linjer kan gjøre at overnatting i terrenget blir en forutsetning for en god gjennomføring.

11 Hva kan vi få ut av prosjektet? Resultatet av takseringene gir fylkeskommunene et grunnlag for å gi grunneiere og jegere kunnskapsbaserte råd for jaktuttak av ryper. For de områder som blir taksert får grunneier og jeger estimat for hvor mye fugl de har i sitt terreng. Selv om linjetaksering har sine begrensninger, så er dette uten sammenligning det beste verktøyet vi har for å estimere bestand. Linjetaksering estimerer bestanden i sann tid. Det mest brukte alternativet til linjetaksering er fellingsstatistikk som utarbeides på grunnlag av rapportering fra jegere.

12 Hva kan vi få ut av prosjektet? Fellingsstatistikker er alltid på etterskudd. Fellingsstatistikker kan gi feil estimat av bestand fordi det er vanskelig å korrigere for antall jeger dager. Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at antall rypejegere varierer med oppslag i media. Jaktåret var det registrert ca rypejegere. Jaktåret var det registrert ca rypejegere etter meldinger om svak rypebestand. Jaktåret var det registrert ca rypejegere etter meldinger om god rypeproduksjon. Dette indikerer at råd fra fylkeskommunenes viltforvaltere, basert på takseringer, følges.

13 Forvaltning av ryper i praksis: Hva kan vi gjøre? Hvis vi som eksempel sammenligner med elgforvaltning, så kan elg nærmest forvaltes etter matematiske tabeller. Dette fordi: Elgen har lang levetid Elgen har lav dødelighet. Det vesentlige av dødelighet skyldes jakt. Elgen har relativt lav, og konstant produksjon (mellom 0,5 og 1,0 kalver pr ku) Dette betyr jo at hvis vi som eksempel har et lite elg - terreng der det beregningsmessig kan felles 0,5 elg for å holde elgbestanden konstant, så kan dette løses ved å skyte en elg hvert annet år.

14 Forvaltning av ryper i praksis: Hva kan vi gjøre? For ryper blir dette fullstendig annerledes. Dette fordi: Rypene har relativt kort levetid Rypene har høy dødelighet. Det er ikke påvist at et jaktuttak på 15% eller mindre påvirker neste års bestand. Rypene har høyt produksjonspotensiale, men med meget variabel kylling produksjon (mellom 0,1 og 10,0 kyllinger pr høne)

15 Forvaltning av ryper i praksis: Hva kan vi gjøre? Eksempel: Vi har et lite rypeterreng der vi takserer bestanden til 20 ryper i terrenget. Det gir en anbefaling på felling av 3 ryper. Hvis vi da velger å gå på tur, uten å skyte ryper ett år, kan vi da skyte 6 ryper neste år, og opprettholde en konstant bestand? Ut fra det forskere sier, så er svaret et klart NEI! Ved ellers like forhold, så vil bestanden det neste året fortsatt være 20 ryper, og vi kan fortsatt skyte maks. 3 ryper pr år!!!!! Det er først når vi får et godt produksjonsår og større bestand at vi igjen kan øke jaktuttaket.

16 Hva er egentlig status for rypebestanden? Artsdatabanken har konkludert med en nedgang i rypebestanden på 15 til 30 % siste 10 år, og oppført lirype, fjellrype og hare på rødlista som nær truet. NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) sier: Årsaken til nedgangen er ikke kjent, men forskerne mener den kan være relatert til klimaendringer. Og videre: Årsaken er å finne i hekkeområdene. Det siste er basert på at av de 9 artene som har gått betydelig tilbake i Norge, Sverige og Finland, så er det de artene som oppholder seg lengst periode i fjellet som går mest tilbake. De artene som har vist stabil bestand eller tendens til økning oppholder seg kortere tid i fjellet eller trekker lenger syd.

17 Hva er egentlig status for rypebestanden Forskerne bak Rypeforvaltningsprosjektet sier: Uten takseringer virker småviltforvalteren uansvarlig og Den viktigste årsaken til at egg ikke klekkes er at de blir spist. Gjennomsnittlig eggtap ca 35%. Eggrøvere, røyskatt, rev og kråkefugl (fra egen erfaring også eggtap på grunn av at rugehøna blir spist), og Ungfugl og voksne dør fordi de blir drept Det er altså flere meldinger fra forskere som tyder på at rypebestanden går ned i Norge, Sverige og Finland. Kun tiden vil vise om dette er en varig utvikling, eller om det vil svinge riktig vei igjen.

18 Hvordan kan klima virke inn på rypebestanden? NINA sier altså at nedgangen av fugl i fjellet i følge forskerne kan være relatert til klimaendringer. Og videre: Årsaken er å finne i hekkeområdene. Det er da naturlig å spørre hvordan klimaendringer kan føre til nedgang i rypebestanden? Dette er nok fortsatt mangelfullt dokumentert. Noen effekter kan jo være positive, men hvis rypene hadde foretrukket et mildere klima så hadde vi vel ikke funnet rypene der de er?

19 Hvordan kan klima virke inn på rypebestanden? Når det gjelder negative effekter fra mildere klima er det nærliggende å tenke på følgende som noen av mange mulige faktorer: Hvis snøen kommer senere på høsten og går tidligere på våren så blir det en mis-match mellom hvite ryper og svart natur, slik at dødelighet på grunn av predasjon kan øke dramatisk. Mildere klima kan gi bedre levevilkår for predatorer i fjellet Mildere klima kan gi bedre levevilkår for Parasitter og andre sykdomsårsaker for ryper. Mildere klima kan påvirke vekstsesong og proteiner i maten! Mildere klima kan påvirke været etter klekking. Mer regn og sludd som gir større kyllingdødelighet.

20 Hvordan blir ryper drept? Forskerne bak Rypeforvaltningsprosjektet sier: Den viktigste årsaken til at egg ikke klekkes er at de blir spist. Eggrøvere, røyskatt, rev og kråkefugl. Den største kyllingdødeligheten er i de to første leveukene. De få undersøkelsene der dødsårsaken kan fastslås viser at kyllingene blir drept. Ungfugl og voksne dør fordi de blir drept

21 Hvordan blir ryper drept? Predatorer omfatter også oss jegere. Det har ikke vært mulig å påvise at et jaktuttak på 15% av høstbestand gir mindre rypetetthet enn naboterreng som fredes for jakt. Hva betyr dette i praksis? En passiv forvaltning med redusert jakt eller fredning vil antagelig føre til at rypebestanden fortsetter å gå tilbake. Andre dødsårsaker enn jakt står tilsynelatende for mer enn 85% av dødeligheten. En aktiv forvaltning for å gi redusert predasjon er svært resurskrevende.

22 Det store spørsmålet Artsdatabanken har konkludert med en nedgang i rypebestanden de siste 10 årene eller mer, og oppført lirype og fjellrype på rødlista. NINA (Norsk Institutt for Naturforskning) sier: Årsaken til nedgangen er ikke kjent, men forskerne mener den kan være relatert til klimaendringer. Hvis den negative utviklingen fortsetter, så blir det viktig å finne årsaken, og forsøke å finne en metode for å stoppe utviklingen. Hvis vi ikke er i stand til å snu utviklingen, så blir spørsmålet når, og hvor mye bør vi redusere jakttrykket?

23 Hva kan vi ønske mer? Forskning på ryper den siste tiden har mye dreid seg om jaktas innvirkning på rypebestanden. Konklusjonen peker i retning av at predasjon står for mer enn 85% av tap i rypebestand. Resultatene av forskningen hittil er best egnet til å forvalte jakta og eventuelt diskutere regulering av jakttrykk. Artsdatabanken går langt i å antyde at nedgangen i bestanden av ryper og mange andre arter som lever i høyfjellet skyldes klimaendringer. Hvis Artsdatabanken har rett, så kunne vi ønske oss en bred forskning på hvorfor bestandene av disse artene går tilbake. Når resultatet av slik forskning foreligger kan disse gi muligheter for å prøve ut metoder for å øke rypebestanden