Hvordan forvaltes småviltet i Hemne komme?

Transkript

1 Hvordan forvaltes småviltet i Hemne komme? Spørreundersøkelse 2014 Høgskolen i Hedmark, Evenstad vilt og næringssenter Håkon Solvang, Ole Bakmann 1

2 Konklusjon anbefaling. En forutsetning for en forvaltning som kan ha påvirkning på utvikling av tetthet i en småviltbestand er at tiltak omfatter arealene som småviltbestanden benytter gjennom året. For rype vil dette si et areal på dekar. Pr i dag er det derfor sannsynlig at ingen forvaltningsområder innen kommunen forvalter sin «egen rypestamme». Kommunen er oppdelt i 4 områder med hovedformål å forvalte hjortevilt. Det er grunneiere innen de enkelte forvaltningsområder som må komme til enighet om hjorteviltforvaltningen og det er de samme grunneiere som skal forvalte småviltet, og som må komme til enighet om dette. Det foregår salg av jaktkort i noen mindre, men det anbefales at diskusjon om forvaltning av småvilt starter i hver av de eksisterende 4 forvaltningsområder med det totale arealet innen det enkelte område som et utgangspunkt. Etter hvert som arbeidet kommer i gang er det naturlig å utvide samarbeidet med naboområder for å komme fram til felles målsetting og tiltak. Det vil også kunne være aktuelt med samarbeid med arealer i nabokommuner. 2

3 Sammendrag av spørreundersøkelse. Hensikten med spørreundersøkelsen er å kartlegge hvordan småviltet blir forvaltet i Hemne kommune i dag? Det ble sendt ut 57 spørreskjema, 12 besvarte skjema ble returnert, en svarprosent på 21 % som er lavt, men svarene representerte ca da, av kommunenes totale areal som er på 662 km 2 som må kunne sies å være en vesentlig del av kommunens «småviltarealer». Besvarte skjema representerer: Grunneierlag/utmarkslag Km2 Holla Utmarkslag 42 Holla Utmarkslag 22 Vinjefjorden 51 Roberget 50 Driftsplanområde Vest: 122 Mo, Bjerkan og Bjerksæter grunneierlag Snøfjellet Vitsjø/Dalum Grunneierlag Lernesstrand Utmarkslag Hemneskogen Utmarkslag Hellandsjø Ca Organisasjon/ forvaltning. Hjorteviltforvaltning er som forventet, den best organiserte og prioriterte, ettersom denne har størst økonomisk betydning for rettighetshavere. Hele kommunen er organisert i 4 forvaltningsområder for hjortevilt. 2 (antall skjema) av disse er kombinert forvaltning av småvilt/storvilt, 2 av områdene har prioritert småvilt og 7 områder har hjortevilt som prioritert forvaltningsområde. I områder der hjorteviltjakt prioriteres sterk, mener 3 at det er konflikt med småviltjakt. Kommentarer gir inntrykk av at dette vil øke hvis det settes i gang et organisert/systematisert jakt etter småvilt. Det er sannsynlig det vil oppstå uenighet mellom interessegrupper hvis småviltjakta skal settes i system over hele kommunen. Det er mulig for fylkeskommunen å innskrenke jakttiden på hjortevilt slik at småviltjegere kan få tilgang. På spørsmål om det selges jaktkort skjer dette i 5 områder, mens 1 område leier ut privat. Småviltbestanden har (sannsynlig) vært lav i flere år,(se fig 2.) og det gis tilbakemelding om lite etterspørsler etter småviltjakt som en konsekvens av dette. Ett område har i lengre tid fredet sitt område, og vil fortsette med freding etter en kort periode med jakt. 4 områder sier det blir utført registrering av bestanden før jakt, det er ikke beskrevet hvordan denne registreringen skjer. 3

4 2 av 11 områder har avskytingsstatistikk. Det skjer ingen systematisk registrering om høsten før jakt settes i gang. En nøkkel for bedre framtidig forvaltning av småvilt er samarbeid over større områder, for å oppnå dette svarer 6 ja, 4 nei. Bedre økonomi er også en faktor som kan ha betydning ved organisert utnytting av småviltjakt, 2 (Antall skjema) svarer ja, 7 svarer nei. 4 svarer dog ja på samarbeid med naboer, 5 nei. «Gjort forsøk med samarbeid med naboer uten å lykkes». 9 er positive, 2 negative til kommunens initiativ til spørreundersøkelsen. Noen kommenterer også at kommunen må «styre» småviltforvaltningen. I utgangspunktet er dette feil, det er grunneierne som har forvaltningsrett og forvaltningsansvar. Organiseringen av småvilt må/bør skje etter enighet blant rettighetshavere og forvaltes av disse, noe som til en hvis grad skjer. Fra Informasjon om jakt og jakttider 1.april mars Generelle jakttider Hjort Generell jakttid rype / «Fylkeskommunen kan av hensyn til andre brukere av utmarka innskrenke jakttiden for elg og hjort som for eksempel utsette starttidspunkt, framskyve avslutningstidspunkt og innføre opphold i jakta. Dette kan gjelde hele eller deler av kommunen.» Vurdering /Anbefaling Kunnskapsbasert forvaltning: 1. Samarbeide om felles forvaltning av den enkelte rypebestand. Pr. i dag er det neppe noen områder innen kommunen som forvalter «sin egen bestand» 2. Registrering av høstbestanden for å følge utviklingen i bestanden. 3. Fastsette avskyting ut i fra størrelse / produksjon på/i bestanden. Registrere avskyting, bla. For å kunne følge med hvilken betydning avskytingen har, eventuelt følge opp igangsatte tiltak/begrensinger i avskytingen osv. 4. Sette opp en plan for tiltak, på hvilket tetthetsnivå kan vi tillate jakt, hvor mange jaktkort kan selges, ved en gitt tetthet osv. Igangsette felles tiltak over store områder, noe som er en forutsetning for å kunne oppnå noen virkning. Ad 1)Flere undersøkelser i Norge viser et trekkmønster på rype på noen få km, slik at forvaltningsområder på størrelse km 2 kan forvalte 80 % av en rypebestand. Nyere undersøkelser på trekkmønster og trekkavstander for rype i Sverige viser at man må øke størrelsen opp mot km 2 på forvaltningsområder for å forvalte 50 % rype hønene. Det er ikke kjent hva denne store forskjellen skyldes, men sannsynlig vil det være lokale varianter. (Fra boka Rypeforvaltning, Rypeforvaltningsprosjektet og veien videre) Det er sannsynlig fornuftig å jobbe for store forvaltningsområder med felles målsetting og felles forvaltningsstrategi. Med utgangspunkt i dagens situasjon med 4 områder for hjorteviltforvaltning synes det fornuftig å utvide virksomheten innen disse til også og omfatte småviltforvaltning. Dette 4

5 kan løses ved å danne egne utvalg for småviltforvaltning og hjorteviltforvaltning, eventuelle konflikter som måtte oppstå kan løses enklere ved felles møter. I det videre arbeidet er det arbeidet med samarbeid i store områder som må prioriteres. Ad 2) Registrering av høstbestanden har blitt utført i enkelte områder siden Gjennom Rypeforvaltningsprosjektet er det taksert rype i perioden , maksimalt er det taksert i ca. 200 forskjellige områder og 8000 km takstlinjer. Takseringen skjer etter et system som kalles avstandsmetoden (Distance Sampling) og gir tetthet/km 2. Med kjent størrelse på forvaltningsområdet kan man regne ut størrelsen på høstbestanden. Ad3) Det er enighet om at et uttak av 15 % av bestanden ikke har noen betydning for neste års produksjon av lirype. Det er også kjent at i flere områder blir 30 % av den registrerte høstbestanden tatt ut, uten noen negativ virkning for neste års produksjon. Ved store tettheter tåler høstbestanden et høyere jaktuttak. Igjen er det sannsynlig lokale variasjoner, og det er viktig med taksering, registrering av høstbestanden.- og å registrere hva som blir tatt ut, jaktstatistikk, for å kunne følge med og høste erfaring med «egen bestand» Det finnes pr. i dag ingen bevis på at freding av områder har noen positiv virkning på størrelsen av bestanden. Ad 4) Hvilke tiltak kan settes inn for å opprettholde/øke en bestand? Rovdyr spiser våre jaktbare småviltarter, egg, kyllinger og voksne individ. Reven finnes i de fleste områder og blir sett på som en av de viktigste predatorer, sammen med andre smårovvilt arter. Ett av tiltakene som blir anbefalt er hard beskatning av rev. På Østlandet har det vært gjennomført intensiv/organisert jakt siden 2010 (se : ), men det er vanskelig å dokumentere noen effekt på økt produksjon i småviltbestanden. Et område på privat grunn har drevet intensiv jakt på smårovvilt og kråkefugler som et forsøk siden 2000, de første årene var det tettere rype bestand her enn i nabo områdene og bestanden svingte på et høyere nivå. I 2012 var bestandsnivået i området med intensiv jakt nede på samme nivå som nabo områdene. Det er satt i gang forskning på revens bruk av arealer i Norge og Sverige ved hjelp av radiomerking av rev (Høgskolen i Hedmark, Evenstad/Professor Tomas Willebrand) for å øke kunnskap om revens arealbruk og rolle i økosystemet. Ved intensiv jakt over store områder er det mulig vi kan reduser predasjonen slik at det blir et større overskudd som kan høstes under jakt. Jakt på rev som en spennende og utfordrende jakt kan uansett anbefales. Viltlovens 51.(skuddpremier) Skuddpremie kan bare fastsettes for viltarter som har jakttid og som gjør skade. Fastsettelse av skuddpremie trenger godkjennelse av fylkeskommunen eller den fylkeskommunen i samråd med direktoratet gir fullmakt. Vederlag for felling i henhold til naturmangfoldloven 18 første ledd bokstav b kan fastsettes av departementet. 5

6 Antall pr. km Generelle data 10 Sør-Trøndelag År Ant. Ryper/ km Ant. Obs / km Figur 1. Antall ryper og antall observasjoner/kilometer i Sør-Trøndelag fylke i perioden Kilde: «Rypeprosjektet » Figur 1 viser utviklingen i de områder som er taksert, mens omfanget av takseringen fremgår av tabellen under. Utviklingen er grovt sett den samme som for totalmaterialet i de andre deler av landet. Fylke År Antall omr Antall linjer Antall km Sør-Trøndelag Sør-Trøndelag Sør -Trøndelag Sør -Trøndelag Sør -Trøndelag Sør -Trøndelag Sør -Trøndelag Sør -Trøndelag Sør -Trøndelag Tabell 1. Omfang av rypetaksering i perioden

7 Tetthet /km Rypetetthet nabokommuner Snillfjord Husdal Statsalm Omsfjellet Åfjord Fjellstyre År Fig.2 viser tetthetsberegninger i takserte områder i nærheten av Hemne kommune viser en oppgang i forhold til tidligere år, noe som er i samsvar med resten av landet, mens det var nedgang i 2012 og hadde varierende tetthet, men med en generell god produksjon. Få, men store kull. (Kilde: Høgskolen i Nord-Trøndelag, HINT) 7

8 Figur 3. Oversikt over arealorganisering Hemne kommune. 8

9 Fig.4 Oversikt med tettheter i takserte områder Som vi ser av kartet (fig.5)er det få områder i «kystkommuner» som er taksert i Rypeprosjektets regi. Vi mangler lange tidsserier for kystområder. Det nærmeste vi kommer er data fra nabo områder i Orkdal, Omnsfjellet med tettheter for , i tråd med den generelle tendensen var sannsynlig tettheten lavere i (se takstlinjer på fig.4, tettheter figur 3) 9

10 Resultat av spørreundersøkelsen 12 besvarte skjema, - representerer ca da. Utsend 57 skjema, - Spørsmål : 1) Formål med organisasjon forvaltning av: Hjortevilt/småvilt 2,- småvilt 2,- hjortevilt 7 5) Registrering av bestand 4 ja, - 7 nei. 6) Ingen har forvaltningsplan. 7) Fordel forvaltningsplan 2 ja, 4 nei, 5 vet ikke 8) 5 områder selger jaktkort, - 1 område leier ut privat. 9) Jaktstatistikk 2 ja, 9 nei 10) Konflikter småvilt/hjortevilt 3 ja, - ingen andre konflikter. 11) Ønskelig med utvikling av bedre samarbeid Bedre forvaltning 6 ja, 4 nei Bedre økonomisk avkastning 2 ja, 7 nei Med naboer 4 ja, 5 nei 12) Positive til initiativ 9 ja, 2 nei 10

11 Oppsummering av kommentar 1. HELLANDSJØ UTMARKSLAG: 9500 da. Her kommer svar på undersøkelse(vedlagt). En liten presisering av pkt.10: Pr i dag er det ikke konflikt, men dersom det forsøkes innført noen form for kortsalg eller lignende, tror jeg det vil oppstå konflikt. Da sikter jeg til jakt på storfugl/orrfugl i områder hvor det jaktes storvilt. Organiseringen av utmarkslaget ble gjennomført basert på påtrykk fra kommunen i forbindelse med omorganisering av storviltjakt administreringen. Hvorvidt det drives småviltjakt varierer nok en del fra grunneier til grunneier. Men ingen organisering av dette gjennom grunneierlaget. Dette har vært oppe i lagets årsmøter flere ganger, men ingen av grunneierne har signalisert noen form for interesse for dette. Området grenser inn mot fjellområder med rypebestander, men i lagets område er det ingen områder hvor det er faste tilhold for ryper. Jeg er ikke kjent med at det i dag er konflikter i forbindelse med tilkomst gjennom lagets områder til disse fjellområdene. Så vidt meg bekjent er det ingen av de tilgrensende fjellområdene som har kortsalg for småviltjakt. Det betyr nok at jakten er mer sporadisk og at det er etter avtaler med respektive grunneiere. I mitt område finnes det begrenset med småvilt med unntak av rev. Det virker meningsløst å organisere denne jakta. Området har i dag 235 fellingstillatelser for hjort. Skal området åpnes for organisert småviltjakt vil dette garantert skape konflikter. Området omfatter ingen fjellområder med rypebestander/rypeterreng. Positiv til organisering i kommunenes fjellområder med rypebestand. Mvh Nils H Snekvik 2. HEMNESKOGEN UTMARKSLAG: 5600 da Ikke kortsalg på min eiendom. Har tidligere hatt 2-3 kull med rype på Lifjell. I år kun 1 enkelt rype. Eiendomsstørrelse 5600 da. Forslag Totalfreding av skogsfugl i 10 år + rovvilt og rovfugl bekjempelse. Det skulle blitt tillatt med revesaks igjen. Generelt rovvilt/rovfugl bekjempelse skulle vært satt større fokus på. Positiv til utvikling av bedre forvaltning av småviltjakt, positiv til initiativ fra kommunen. Anders Lian 3. LERNESSTRAND UTMARKSLAG: 2000 da Jakt på hjort, elg og rådyr hindrer til en hvis grad jakt på småvilt, men ettersom småviltbestanden er svært lav er også jaktinteressen for småvilt liten. 11

12 Svært lite småvilt på min eiendom. Både rype og skogsfuglbestanden er svært lav. Noe rev, mye rovfugl, spesielt ørn. Gaupe observert både i juni og august. Positiv til samarbeid med naboområder, positiv til initiativ fra kommunen Inge Oddebug HEMNSKOGEN UTMARKSLAG: areal? Negativt, mener det er konflikt mellom småviltjakt og hjortejakt, negativ til initiativ fra kommunen. Anders Rustli Roberget Utmarkslag areal? Hvordan forbedre småviltforvaltningen. Skuddpenger på predatorer Fredning av rype i områder med lave bestander, samt jaktbegrensing i områder med middels bestander som er lett tilgjengelig for jegere Baglimit Felle fangst for kråke mår, som et prosjekt for ungdom(gratis) Begrenset jakttid i forhold til tidligere. Det som er viktig med undersøkelsen er å få mest mulig korrekte fakta. Mange grunneiere uttaler seg om bestander og fugletetthet uten å ha vært i fjellet, derfor er det viktig at også jegere(den betalende) for uttale seg i en slik undersøkelse. Økonomi spiller inn for grunneiere som kan bli fristet il å utnytte skrantende bestander bare for kortsiktig vinning Håvard Vassli Hollamarka Utmarkslag areal: Ingen kommentarer John Aage Volden Driftsplanområde Vest Areal:

13 Kommunen må både initiere og styre forvaltningen av småvilt. Kolbjørn Skogrand Vinjefjorden Grunneierlag areal : Pga. meget svak bestand har vi hatt total freding noen år, og vi går på en ny 4 års fredningsperiode. Spørsmål om fiskeforvaltning skulle også vært med i spørreundersøkelsen. Som mangeårig formann i grunneierlaget sitter jeg med en god del erfaring med forsøk på tiltak. Det begynner å bli dype og mangeårige bølgedaler i bestanden, av ulike og delvis ukjente årsaker. Vi har fredet en periode tidligere også. Erfaringa fra den gangen var at det ble for «sterk» åpning etter fredninga. Det var forventninger fra jegernes side og salg av for mange kort. Siste årene vi solgte kort begynte vi ikke ved jaktstart og avsluttet salget tidlig. Vi har vært dyktige til å få jegerne til å levere rapport etter jakt bortimot 100 % Naboterreng har ikke vært villig ti å gå med på fredning eller begrensing i jakta. Predator bekjempelse. (Noen generelle kommentarer.) Alf Andreas Nilsen Hollamarka Ingen kommentarer. Geir Mæhlen Oddgeir Slupphaug areal: 5000 Begrense bruk av hund og ha bedre kontroll på baglimit 13