Miljødirektoratet Trondheim Oslo, Ref.: NFS høringsuttalelse 2015

Transkript

1 Miljødirektoratet Trondheim Oslo, Ref.: NFS høringsuttalelse 2015 REVISJON AV FORSKRIFT OM JAKT, FELLING FANGST OG FISKE PÅ STATSALLMENNING - HØRING Miljødirektoratet har sendt på høring forslag til endringer i forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsallmenning. Denne forskriften revideres hvert 5. år, og formålet er å foreta en oppdatering av korttyper og priser på jakt, felling fangst og fiske, og foreta andre mindre justeringer av forskriften. Forskrift om jakt, fangst felling og fiske på statsallmenning regulerer mye av fjellstyrenes aktivitet knyttet til jakt og fiske. Forskriften setter også prisrammer for jakt og fiske og slik sett er den med på å regulere fjellstyrenes mulighet for å skaffe inntekter fra denne aktiviteten. 30 av fjellstyrenes totale inntekt på ca 70 mill kommer fra jakt og fiske, hvorav grovt anslått 7 mill kommer fra fiske, ca 7 mill fra småviltjakt, 7 mill fra elg/hjortejakt og 9 mill fra villreinjakt. Disse tallene varierer en god del ut ifra tilgjengelige jaktkort på spesielt småvilt og villrein, men også noe på variasjon av aktivitet på fiske. Ny forskrift skal være gyldig fra 1.april Fjellstyrenes høringsfrist til NFS har vært 1. desember. Som tidligere har NFS sendt ut et utkast til høringssvar til fjellstyrene. Fjellstyrene har så behandlet saken lokalt og kommet med innspill til evt endringer eller tilføyelser til NFS. Vi har gitt beskjed til fjellstyrene om at vi antar at de fjellstyrene som vi ikke hører noe fra er enige i NFS høringsutkast som ble sendt fjellstyrene. Enkelte fjellstyrers høringsuttalelse ligger vedlagt, dette i de tilfeller hele uttalelsen var for lang til å klippes inn i dette dokumentet. Generelt Det er et viktig mål for NFS at regelverket som regulerer fjellstyrenes forvaltning av jakt- og fiskeressursene ikke blir så komplekst og detaljert at man ikke klarer å tilpasse seg lokale forhold og en moderne forvaltning i stadig endring, spesielt innen fiske og småviltjakt. Vi bør sammen men Miljødirektoratet se på muligheter for å forenkle regelverket ikke bare i tilknytning til forskrift om jakt, fangst, felling og fiske på statsallmenning, men i forhold til regelverket omkring jakt og fiske generelt. En komplekst regelverk kan være med på å hindre rekruttering, spesielt i forhold til storviltjakt og rovviltjakt. Både fjellstyrene, Miljødirektoratet, Norges Jeger- og Fiskerforbund, NFS og andre kan også bli bedre på å kommunisere og informere om dagens regelverk. NFS er opptatt av å ha prisrammer som er forsvarlige i forhold til god drift av statsallmenningsarealene. Mye av pengene til forvaltning av disse områdene kommer fra

2 fjellstyrenes omsetning av jakt og fiske og dekker både lønnsutgifter og andre utgifter til administrasjon og tilrettelegging for jegere, fiskere og andre friluftsfolk. I Miljødirektoratets høringsbrev står det at «Det er et uttalt mål at fjellstyrene i større grad enn tidligere må dekke sine utgifter ved salg av bla. jakt og fiske. Dette har gjort det nødvendig å fravike tidligere praksis med i stor grad å binde prisene opp mot konsumprisindeksen». Ut i fra de gitte rammer kan vi ikke se at den foreslåtte økningen tilfredsstiller dette. Forslaget justerer bare delvis for forventet lønns- og kostnadsvekst, men ikke mer. Se vedlagte prisoversikt. NFS mener man i forskriften må endre begrepsbruken i forhold til «regulert periode». Tidligere solgte mange fjellstyrer et begrenset antall kort de første 2-5 ukene (regulering), deretter var det åpent kortsalg uten vesentlige begrensningen. De siste årene har dette endret seg. Fjellstyrene regulerer jakten i langt større grad i hele jakttiden, slik at stort sett hele jaktsesongen kan framstå som «regulert periode». Begrepet «regulert periode» blir derfor uklart og skaper forvirring i forhold til hvilke perioder fjellstyrene kan selge ulike typer kort. Vi ber om at Miljødirektoratet finne andre begrep for å beskrive perioden dette gjelder, og som til nå har vært beskrevet som «regulert periode». Ut fra en konkret situasjon høsten 2015 hvor det ble forsøkt felt flere ryper enn det dagskvote tillot er det behov for å ta inn i forskriften en ordlyd som gjør at brudd på/forsøk på brudd på fjellstyrenes fastsette dagskvoter blir straffebelagt. Slik regelverket er nå er forsøk på å skyte flere fugl enn fastsatt dagskvote ikke er straffbart. Straffbarhet oppstår først når det er skutt vilt ut over dagskvoten. Årsaken til dette ligger i at fjelloven ikke har strafferamme som medfører at forsøk er straffbart. Forholdet er diskutert i ulike fora og den mest naturlige løsningen synes å ligge i endringer i 1 i forskriften slik at vedtak om dagskvoter blir fattet på grunnlag av Naturmangfoldloven. Dette er anbefalt av Førstestatsadvokat Hans Tore Høviskeland i Økokrim. Selve ordlyden må imidlertid gjennomtenkes grundig slik at det ikke blir tvil om at brudd på denne type vedtak blir straffbart. Henvisning til 16 i Naturmangfoldloven synes naturlig. Forskriftens 17 må videre vise ti1 1 i tillegg til 5. Et annet forhold i denne forbindelse er at det er problematisk for oppsynet å kontrollere at jegere ikke feller mere vilt enn det som er vedtatt som dagskvote. Problemstillingen er vanskelig, men det bør arbeides for at oppsynet har hjemmel til å kontrollere dette på en effektiv måte. Det er mulig at dette kan knyttes opp mot 5 i forskriften slik at jeger får en plikt til å framvise fangst til oppsynet. FORSLAG TEKST I FORSKRIFTENS 1. Vilt og fisk skal forvaltes slik at hensynet til det biologiske mangfold ivaretas. Innenfor denne ramme skal ressursen utvikles med sikte på å ivareta rettigheter etter fjelloven, fremme det lokale næringsliv og sikre allmenhetens adgang til jakt, fiske og friluftsliv. Fjellstyrenes vedtak om begrensninger av hvor mye som kan høstes av ulike arter (dagskvoter m.m.) fattes med hjemmel i Naturmangfoldlovens 16, viltloven og lakse og innlandsfiskloven. FORSLAG TEKST I FORSKRIFTENS 5. Fjellstyret kan kreve at jegere og fiskere leverer rapport om jakt- og fiskeresultatet og returnerer ubrukte fellingstillatelser straks jakten er avsluttet. Jegere og fiskere plikter å forevise fangst til oppsynet når det er vedtatt begrensninger (dagskvoter / størrelse m.m.) i antall vilt og fisk som kan høstes. FORSLAG TEKST I FORSKRIFTENS 17.

3 Overtredelse og forsøk på overtredelse av denne forskrift 1, annet ledd og 5, første og annet ledd er straffbart, jfr. Fjelloven 6. juni 1975 nr og Naturmangfoldloven 19. juni 2009 nr Forkortelsen DN (Direktoratet for Naturforvaltning) som nevnt i forskriften må også gjennomgående erstattes med Miljødirektoratet. 5 Rapporteringsplikt Nåværende tekst: Fjellstyret kan kreve at jegere og fiskere leverer rapport om jakt- og fiskeresultatet og returnerer ubrukte fellingstillatelser straks jakten er avsluttet. Forskriftens 5 gir fjellstyret hjemmel til å kreve rapport om jakt- og fiskeresultat, og overtredelse av 5 er straffbart (jf. forskriftens 17). Det er bestemmelsene i Fjellovens 37 som gjelder ved brudd på forskriftens 5. Brudd på 5 er ikke prøvd i rettsapparatet ennå, men Miljødirektoratet tror at en sannsynlig straff for manglende fangstrapportering etter endt rypejakt kan være ei bot på størrelsesorden kr NFS mener at politianmeldelse av manglende fangstrapportering kan oppfattes av samfunnet som en litt vel drastisk reaksjon. Vi mener at en ordning som gir fjellstyrene hjemmel til å utstede gebyr til jegere og fiskere som bryter forskriftens 5 kanskje er en mer passende reaksjonsform. Et eventuelt alternativ vil være å kunne avstå fra å tildele disse jegerne/fiskerne kort påfølgende sesong eller sette de lengst bak i trekningslisten. Jegerregisterets ordning med gebyr for manglende rapportering av jaktresultat i forbindelse med jegeravgiftskortet ser ut til å fungere godt etter hensiktene og en lignende ordning bør kunne innføres for fjellstyrene også. Et gebyr på inntil 500 kr ved brudd på forskriftens 5 bør kunne gjøre jegerne flinkere til å rapportere. 6.Korttyper Nåværende tekst: Følgende korttyper skal være tilgjengelige: 1. Dagskort/døgnkort, (unntatt i regulert periode) 2. 5 dagerskort eller ukekort (7 dager) (fram til 23. desember) og ukekort (7 dager) for fiske 3. Sesongkort (med gyldighet fram til 23. desember) Fjellstyret kan dessuten tilby: 1. det alternativ som fjellstyret under pkt. 2 ovenfor velger ikke å innføre som obligatorisk korttype. 2. familiekort for fiske (ektepar, samboerpar og enslige) m/barn under 20 år og 3-dagers/døgnkort. 4. særskilte kortordninger for, ungdom mellom 16 og 20 år, personer over 67 år og for grupper på kortere turer hvor jakt og fiske ikke er det primære formålet (ekskursjoner, skoleklasser på tur).

4 5. gratis jakt for personer som etter forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst 6 helt eller delvis skal slippe å betale for jaktkortet. (Når jakt tilbys i regulert periode med begrenset kortsalg kan fjellstyret velge kun å tilby enten 5 dagerskort eller ukekort (7 dager) og sesongkort. I tillegg kan fjellstyret i regulert periode tilby frivillige korttyper. ) Døgnkortet skal være gyldig i 24 timer. Dersom fjellstyret selger døgnkort skal jeger/fisker selv kunne bestemme fra hvilket tidspunkt kortet skal gjelde. Grønn skift= Foreslås av Miljødirektoratet tatt inn i ny forskrift. Rød skrift= Foreslås av Miljødirektoratet tatt ut i ny forskrift Forskriftens 6 angir hvilke korttyper for jakt, fangst og fiske som skal være tilgjengelig hos fjellstyrene. Sesongkort for småviltjakt er en av korttypene som skal være tilgjengelig, og sesongkort skal være tilgjengelig selv om jakt tilbys i regulert periode med begrenset kortsalg (de første ukene i småviltjakta der det kun slippes til en begrenset mengde jegere i 5-7-dagersperioder). Formålet med bestemmelsene om korttyper er å sikre allmennheten tilgang på jakt. NFS er enig i at god tilgang på jakt i statsallmenningene er en verdi som vi må arbeide for, men forskriftens regler om korttyper må imidlertid ikke være så rigide at det blir vanskelig for fjellstyrene å innføre de moderne småviltforvaltningsmetoder som forskerne i dag anbefaler. Forskerne anbefaler ofte en fleksibel rypeforvaltning der uttaket av ryper tilpasses taksert høstbestand. Dette krever en god fortløpende fangstrapportering som måler uttaket av ryper i løpet av sesongen og iverksetting av nødvendige fangstreduserende tiltak eller jaktstopp når uttaket nærmer seg det fastsatte uttaksmålet. Kravet om at sesongkort skal være tilgjengelig vanskeliggjør en slik fleksibel småviltforvaltning på to måter: 1. Fortløpende fangstrapportering blir vanskelig. Jegere med sesongkort rapporterer ikke jaktresultat før sesongen er slutt, hos mange vil det si etter 28. februar, og det er alt for seint hvis fjellstyret ønsker en oppdatert jaktstatistikk i løpet av sesongen. Dags- og ukekort gir derimot en større mulighet for oppdatert fellingsstatistikk i løpet av sesongen. 2. Innføring av fangstbegrensninger og stopp i jakta blir vanskelig å gjennomføre. Dersom fjellstyret ønsker å innføre nye fangstbegrensninger eller stoppe jakta helt i løpet av sesongen, blir det en stor utfordring å informere alle med sesongkort om dette. For dags-og ukekort er det nok å stanse jaktkortsalget så stopper jakta av seg selv etter en ukes tid. Slik er det ikke med sesongkort. Selv om fjellstyret stopper jaktkortsalget vil sesongkort gjelde ut sesongen. Ut fra argumentasjonen over mener NFS at reglene i 6 bør omgjøres slik at det blir opp til fjellstyret om de vil tilby sesongkort, dvs at sesongkort flyttes fra avsnittet «Følgende korttyper skal være tilgjengelig» til avsnittet «Fjellstyret kan dessuten tilby». Sesongkort er også en korttype som i stor grad benyttes av de som bor i området der allmenningen ligger. Innenbygdsboende har normalt også lavere pris enn utenbygdsboende, slik at bortfall av kravet om sesongkort ikke vil føre til ev veldig stor ekstra økonomisk belastning for denne

5 gruppen jegere. Økt bruk av dagskort er også med på å sikre flere tilgang til jakt, da det kan selges flere dagskort til mange jegere enn et sesongkort til en jeger. I de senere år med lite lirype har mange fjellstyrer hatt en svært begrenset jakttid på denne arten. En administrasjon som både omfatter sesongkort og ukekort er da arbeidskrevende. En løsning med månedskort kunne kanskje ha vært grei, stedet for sesongkort. Vi ber Miljødirektoratet se på en løsning hvor månedskort kan erstatte sesongkort i perioder med kort jaktsesong. Spesielt i forhold til vinterjakt er det viktig å holde kontroll på avskytningen. I perioden fra 1. januar og ut jaktsesongen tror vi i alle fall det er viktig å kun kunne tilby korttidskort. Vi tror en ordning hvor det kun kan tilbys korttidskort på vinteren vil føre til større trygghet omkring jaktuttaket og slik sett føre til at flere fjellstyrer åpner for vinterjakt på ryper. Vi er derfor positive til den foreslåtte endringen ved at sesongkort kan gjelde kun fram til jul for de fjellstyrene som ønsker en slik ordning. De som ønsker må kunne videreføre en ordning hvor man benytter et sesongkort ut hele vintersesongen også. Norges Fjellstyresamband har vært i dialog med NJFF i forbindelse med revisjon av forskriften. Vi er enige om at det er behov for å foreta en litt bredere gjennomgang av dagens småviltadministrasjon og forskriftens krav til korttyper for å gi de fjellstyrene som ønsker å drive en moderne småviltfotvaltning et best mulig utgangspunkt. De neste par årene ønsker NJFF og NFS i fellesskap å vurdere ulike løsninger som ivaretar hensynet til forsvarlig høsting av småvilt. Det er naturlig at Miljødirektoratet trekkes inn i denne prosessen. Dersom man kommer fram til at det er behov for å gjøre endringer i forskriften, bør Miljødirektoratet vurdere om dette implementeres i forskriften etter en egen høringsrunde slik at man slipper å vente med å ta dette i bruk til forskriften er på en ny rullering i Forskriftens ledd punkt 4 sier: «Fjellstyret kan dessuten tilby særskilte kortordninger for, ungdom mellom 16 og 20 år, personer over 67 år og for grupper på kortere turer hvor jakt og fiske ikke er det primære formålet (ekskursjoner, skoleklasser på tur)» og punkt 5 «Fjellstyret kan dessuten tilby gratis jakt for personer som etter forskrift 22. mars 2002 nr. 313 om utøvelse av jakt, felling og fangst 6 helt eller delvis skal slippe å betale for jaktkortet.». Mange fjellstyrer driver utstrakt opplærings- og rekrutteringsarbeid innen fiske. I den forbindelse har de ofte med skoleklasser, studentgrupper, flyktninger og andre ut på ulike arrangement. På mange av disse arrangementene er det nettopp fiske som er det primære formålet og det er hensiktsmessig å kunne dispensere fra de ordinære kortbestemmelsene i slike anledninger. Vi ber derfor om at dette innarbeides i forskriftens ledd punkt 4 eller punkt 5, slik at dette også gjelder for fiske. 8 Elg og hjort Nåværende tekst: Følgende alternative utbudsmåter skal gjelde: a) Fast pris pr. kg kjøtt for felt dyr. Fjellstyret kan bestemme at det skal betales en fast grunnavgift for hvert enkelt dyr som tildeles. Innbetalt grunnavgift trekkes fra i det endelige oppgjør for felte dyr. b) I særlige tilfeller kan jaktretten leies ut til fast pris pr. dyr. c) Jaktkort til fast pris med tillegg pr. kg kjøtt ved felt vilt.

6 Er det flere søkere skal tildeling skje ved loddtrekning. Slik jakt kan leies bort ved ett- eller flerårige kontrakter. Likevel ikke for lengre enn totalt 5 jaktår. Fjellstyret kan bestemme at jaktlag skal bestå av et minste antall jegere. Elg- og hjortejakt på statsallmenningsgrunn skal gjøres kjent for alle bosatte i Norge. Utlysingsteksten skal gjøres tilgjengelig på Internett. 8 angir hvilke utbudsmåter som skal gjelde for elg og hjort. Per i dag så skal elg- og hjortejakta tilbys med fast pris per kg kjøtt for felte dyr. Andre måter, som for eksempel fast pris per dyr, kan bare brukes i særlige tilfeller. For villrein ( 9) derimot, gjelder flere utbudsmåter: pris per dyr, fastsatt etter kjønn og alder kilopris pris basert på vektklasser etter gjennomsnittsvekter i den lokale villreinstammen. NFS mener man må kunne kreve oppgjør for felt elg ut fra snittpriser på elg i området. Fjellstyrene i Lierne mener at med kilopris på elgjakt fokuserer jegerne mye på at de kjøper kjøtt på rot. Med pris per dyr basert på gjennomsnittsvekter kan man kanskje dreie fokuset bort fra kjøp av kjøtt og over til kjøp av jaktopplevelser. Oppgjør basert på kilopris på skutte dyr krever også at alle dyr veies av godkjent veier. Hos mange fjellstyrer hvor det er store avstander, blir dette ressurskrevende. Veiing må ofte foretas utenom ordinær arbeidstid og i helgedager. Med fast pris per dyr (basert på gjennomsnittsvekter) kan mange fjellstyrer spare store ressurser. Veiing av skutte dyr er også en kilde til konflikt. Det blir lett diskusjoner omkring avskjær for skuddskader, vekt før og etter tørking, osv. Mange fjellstyrer har også åpnet for salg av jaktkort på elg i kortere perioder på høsten. Dette er ofte en-, to- eller tredagerskort. Dersom noen feller elg på disse kortene betales en kilopris basert på vekt eller gjennomsnittspriser på denne dyrekategorien i området. På bakgrunn av kommentarene over ber NFS om at det i 8, punkt a og c tilføyes følgende: «Som grunnlag for oppgjør kan vekt og gjennomsnittsvekter for tilsvarende dyrekategori i området benyttes. «Dagskortsalg» på elg foregår i dag i hovedsak på nettstedet Inatur.no. Alle ledige kort legges ut fortløpende, og jegerne kan kjøpe kort til det er tomt. Dette skjer derfor ikke etter tradisjonell «trekning». Vi ber derfor om at det presiseres at korttidskort skal kunne selges ved direkte salg. Fjelloven omtaler i liten grad elg- og hjortejakt. Det oppstår årlig spørsmål omkring rettigheter og tilhørighet knyttet til elgjakt. Vi ber derfor Miljødirektoratet i forskriften presisere at fjellstyret kun kan selge elg/hjortejakt til personer bosatt i Norge, jmf fjellovens 23. og at dagens kommunegrenser legges til grunn for definisjon av utenbygds- /innenbygdsboende for jakt på elg, hjort, rådyr, dådyr, bever og gaupe. Vi viser her til brev av fra KMD til fire kommuner i Gudbrandsdal, hvor det står at dagens kommunegrenser skal gjelde for denne typen jakt.

7 13.Prisrammer Nåværende tekst: Følgende prisrammer er gjeldende frem til 31. mars mars For de ulike korttyper skal øvre prisramme for utenbygdsboende fiskere/jegere være: Fiske: Dagskort/døgnkort kr 75, 100,- Ukekort kr 250, 350,- Sesongkort kr 500, 700,- Småviltjakt og fangst: Dagskort/døgnkort kr 190, 250,- 5 dagerskort kr 800, 1000-, Ukekort (7 dager) kr 1100, 1400,- Sesongkort kr 1900, 2300,- Villreinjakt: Fritt dyr kr 5900, 6400,- Liten bukk inntil 55 kg kr 4700, 5100,- Simle/ungdyr kr 3200, 3400,- Kalv kr 1500, 1600,- Prisen på 2 og 3 dagers/døgnkort for småviltjakt må ikke overstige makspris pr. dag ganger antallet dager kortet gjelder for. Dersom det selges familiekort for fiske må kortprisene for dagskort/døgnkort ikke overstige kr 130, 165,- for ukekort ikke overstige kr 450, 500,- og for sesongkort ikke overstige kr 870,. 970,- I tillegg til de oppgitte priser kan fjellstyret kreve et depositum som tilbakebetales ved innsendt statistikk over felt vilt/fisk. Økte omkostninger ved salg av jakt, fangst og fiske som refererer seg til fjellstyrets bruk av digitale betalingsløsninger levert av ekstern leverandør og som utgjør en fast sum pr. salg, kan fjellstyret belaste kjøper utenfor gjeldende maksprisramme. Prisen på småviltjakt og villreinjakt for utenbygdsboende kan overstige prisen for innenbygdsboende med inntil det dobbelte. Ved prisfastsettelse etter 9 første ledd bokstav b, skal totalbeløpet for hvert felte dyr ikke overstige den øvre prisrammen som er fastsatt for vedkommende kategori dyr. Når statsallmenning blir slått sammen med andre eiendommer slik at småviltjakt/fisketilbudet blir vesentlig forbedret, kan de fastsatte prisrammer overstiges med inntil det dobbelte. Dersom større utmarkstrekninger blir slått sammen til felles kortområder kan fjellstyret med DNs samtykke fastsette særskilt pris på slike felleskort. Prisen for fiske med garn og oter og fiskekort for personer som ikke er bosatt i Norge kan overstige de fastsatte priser med inntil det dobbelte. For fiske i vassdrag med anadrom laksefisk kan kortprisen overstiges med inntil det tre firedobbelte av maksimal prisramme for innlandsfisk. Det skal være lik pris for innen- og utenbygdsboende.

8 Straks fjellstyrets vedtak om prisfastsettelse er endelig, skal avskrift sendes Miljødirektoratet, Tungasletta 2, 7485 Trondheim, på særskilt fastsatt skjema. Grøn skift= Foreslås av Miljødirektoratet tatt inn i ny forskrift. Rød skrift= Foreslås av Miljødirektoratet tatt ut i ny forskrift Generelt om priser: 13 fastsetter øvre prisrammer for de korttypene som skal være tilgjengelig. Spørsmålet er hvor høyt eller lavt disse prisrammene skal settes. I tillegg eksisterer det en diskusjon i fjellstyresystemet om prisrammene bør fjernes helt. NFS mener det er greit med prisrammer så lenge de settes høyt nok. Rammene skal gjelde helt fram til 2021, og skal kunne benyttes på de beste vann, elver og jaktområder, hvor fjellstyret bruker store ressurser på kultivering, tilrettelegging og andre kostnadskrevende tiltak. Betaling for jakt og fiske på statsallmenningene er å anse som en administrasjonsutgift, ikke kjøp/leie av en rettighet. NFS har analysert den foreslåtte økningen i prisrammer fra forskriften som varte fram til 2011, 2015 og den som er foreslått fram til 2021 (se vedlegg). NFS har regnet ut at kostnadene fjellstyrene har ved fisk- og viltforvaltningen stort sett er knyttet til lønn. Det vil derfor være mest riktig i størst grad å benytte forventet lønnsvekst framfor konsumprisindeks (KPI) i forhold til justering av prisrammene. I våre beregninger har vi benyttet en faktor basert på 67% knyttet til lønnsvekst og 33% knyttet til KPI. Dette er samme beregningsgrunnlag som Statens Naturoppsyn benytter for beregning av økning av prisen på tjenestekjøp fra fjellstyrene. Beregninger om forventet vekst i KPI og lønn har vi hentet her: Ut fra beregningene ser man at foreslåtte økning er noe høyere enn beregnet pris og lønnsvekst for fiske og småviltjakt. Dette gjelder ikke for villrein. Her må derfor prisrammene økes ytterligere. Man ser også at den prosentvise økningen for de ulike korttypene spesielt innen fiske og villrein varierer mye, og at det er minst økning på de dyreste kortene. NFS mener økningen bør være nogenlunde lik. Med en slik utvikling vil differansen mellom de ulike korttypene etter hvert bli mindre, noe som ikke er ønskelig. Vi mener økningen som er foreslått på prisrammene delvis tar høyde for generell prisvekst/lønnsvekst som er forventet i kommende periode. I tillegg tar den høyde for noe av de økte kostnadene knyttet til økt behov for kultivering, tilrettelegging, bestandsregistrering/taksering mv. innen småviltjakt og fiske, men ikke fullt ut. I Miljødirektoratets høringsbrev står det at «Det er et uttalt mål at fjellstyrene i større grad enn tidligere må dekke sine utgifter ved salg av bla. jakt og fiske. Dette har gjort det nødvendig å fravike tidligere praksis med i stor grad å binde prisene opp mot konsumprisindeksen». Ut ifra de gitte rammer kan vi ikke se at den foreslåtte økningen tilfredsstiller dette. Hvis man regner inn generell forventet prisoppgang i perioden og økte kostnader til bestandsregistrering, øvrig forvaltning og som buffer i år med lave bestander gir ikke de foreslåtte rammene noe større rom for dekning av egne utgifter fra egne inntekter enn tidligere. Prisene må derfor generelt økes hvis dette målet skal oppfylles.

9 Fiske NFS har i den senere tiden sett at det i enkelte fjellvann fiskes for lite. Dette gir utfordringer knyttet til overbefolkning og redusert kvalitet på fisken. Fjellstyrene jobber aktivt med kultivering og utfisking i disse vannene. I enkelte andre vann og elvestrekninger har interessen for fiske økt, spesielt i forhold til fluefiske og annet spesialfiske etter stor fisk. Forvaltning og kultivering av disse områdene krever også økt innsats og økte kostnader, både i forhold til markedsføring, tilrettelegging og kultivering. I motsetning til jaktkort er fiskekort normalt ikke en begrenset ressurs, da kun i helt spesielle tilfeller. Prisen på fiskekort etter innlandsfisk er normalt lave, og dersom noen fjellstyrer har for høye priser på kortet i forhold til kvaliteten på fisk/fisketilbudet vil de selv prise seg ut av markedet og fiskerne vil ty til mange av de andre tilbudene som finnes i nærheten. Slik sett er prisene på fiske selvregulerende. Romslige prisrammer gir fjellstyrene større mulighet til å prise fisketilbudet i forhold til kvalitet og tilrettelegging. NFS mener derfor at prisrammene på alle typer fiskekort bør økes i forhold til foreslått økning. Dette for å gi bedre mulighet for å differensiere fiskekortprisen bedret i forhold til kvalitet på fiskeressursen. Vi er også positive til at prisrammene for fiske etter anadrom laksefisk økes betydelig, da denne er kunstig lav. Dersom det er et mål at fjellstyrene i større grad enn tidligere må dekke sine utgifter ved salg av bla. jakt og fiske må rammene økes ytterligere. Småvilt I de seneste år med lave rypebestander har man i mange områder hatt redusert jaktkortsalg eller fredning. Prisrammene i forskriften må også ta høyde for at man enkelte år med jakt må kunne bygge opp noe kapital til bruk i perioder hvor man ønsker å selge et svært begrenset antall kort eller frede for rypejakt. Kostnadene fjellstyret har i perioder med fredning eller svært begrenset kortsalg er nesten like store som i år hvor ordinær jakt gjennomføres. Dette er utgifter knyttet til taksering, informasjon og oppsyn. Vi mener at de foreslåtte justeringene ikke tar høyde for dette. Det bør minimum være rom for å kunne bruke svensk (EU) prisnivå på rypejakt. På statens grunn i Jämtland i Sverige kostet et dagskort for rypejakt 350 SEK/døgn i Man må anta at prisene her vil være over 400 kr i Øvrige eksempler fra tilsvarende rettighetshavere: Finnmarkseiendommen (FeFo): Dagskortene koster her 200 kr. I tillegg kommer det et gebyr til kortselger på 60 kr. Kortprisen blir derfor 260 kr og er 10 kroner over den foreslåtte ramma for fjellstyrene som skal gjelde 5 år fram i tid. Prisrammen for ukekort vil være omtrent det samme som for fjellstyrene forutsatt en prisvekst tilsvarende lønnsøkning de neste 5 årene på 3,5 % Statskog selger i dag dagskort på småvilt til 280 kr og 300 kr. se og

10 Hvis man bruker denne som utgangspunkt og legger til 5 år med 3,5 % lønnsvekst er man oppe i nesten 350 kr. 5-dagerskort hos Statskog ligger her på 1200 kr Hvis man bruker denne som utgangspunkt og legger til 5 år med 3,5 % lønnsvekst er man oppe i 1425 kr Sesongkort på Dovrefjell hos Statskog 2205 kr Hvis man bruker denne som utgangspunkt og legger til 5 år med 3,5 % lønnsvekst er man oppe i 2618 kr NFS mener fjellstyrene har områder som er like bra tilrettelagte og attraktive, slik at vi bør kunne ta priser for jakt i disse områdene tilsvarende det Statskog SF og FeFo gjør. For å ta høyde for prisøkning de kommende 5 år bør rammene ligge over dette. Prisrammene for øvrige korttyper bør økes i forhold til dette. Stadig flere fjellstyrer tilbyr egne jaktkort for jakt på smårovvilt. Det er ofte uhensiktsmessig å måtte tilby et utall varianter av smårovviltkort. Dette koster ofte en brøkdel av et vanlig småviltkort. Prisene ligger normalt mellom 50 og 150 kr for et sesongkort. Vi ønsker derfor å få inn følgende formulering i forskriften: Fjellstyret kan velge å kun tilby sesongkort for jakt og fangst på smårovvilt. Prisen settes av fjellstyret. Dersom det anses nødvendig, kan Miljødirektoratet fastsette maksimalpriser. Dersom det er et mål at fjellstyrene i større grad enn tidligere må dekke sine utgifter ved salg av bla. jakt og fiske må rammene på småviltjakt økes ytterligere. Prisrammer villrein Vi mener det er hensiktsmessig at oppgjør for villreinjakt også kan gjøres etter kilopris eller pr dyr. Dette er tradisjon i enkelte villreinområder og på mange måter hensiktsmessig. Det er også i mange av disse områdene vanlig å benytte progressive prismodeller, slik at det blir dyrere pr kilo å skyte veldig store dyr og mye billigere å skyte små dyr i samme dyrekategori. Progressive priser er med på å øke andelen av «skrapdyr» som felles i hver dyrekategori forutsatt at prisforskriften er så vid at det faktisk gir utslag. Slike prismodeller gjør at man i enkelte tilfeller kan få priser som overstiger prisrammene for de aller største dyra. Det er et ønske å kunne videreføre en ordning med progressive priser. Vi anbefaler derfor at det åpnes for dette i forskriften ved at man sier at gjennomsnittsprisen for skutte dyr i hver kategori de siste tre år i villreinområdet ikke må overstige prisene gitt i forskriften. Fjellstyrene må da lage prismodeller som tilfredsstiller dette. Et alternativ vil være at fjellstyrene kan søke Miljødirektoratet om bruk av prismodeller som i enkelte tilfeller kan gå ut over prisrammene. I de ulike villreinområder er det ulike korttyper. Vektene for de ulike kategoriene varierer også. Derfor bør Liten bukk under 55 kg erstattes med liten bukk( 13 ). Prisene på villreinjakt regulerer seg også i stor grad selv, og varierer veldig fra villreinområde til villreinområde ut fra forhold som for eksempel fellingsprosent og tilgjengelighet. Selv med

11 dagens prisrammer er prisene for villreinkort på Hardangervidda med lav fellingsprosent mye lavere enn i for eksempel Rondane hvor fellingsprosenten er høyere. Prisrammene på villrein må også opp jmf tidligere generelle kommentarer til småvilt og fiske. Salg av jakt og fiskekort Det utvikler seg hele tiden nye salgsformer for jakt- og fiskekort. Salg på nett og mobil er stadig under utvikling. Hos fjellstyrene kommer normalt salg på nett og mobil i tillegg til salg via lokalt utsalgssteder. Ved en del av salget på nett og mobil kommer normalt tilleggskostnader fra leverandøren av tjenesten. Som eksempel kan det nevnes at Inatur tar transaksjonsgebyr på 20 kr for alt som ligger i handlekurven når du betaler med kort. Prisen på fiskekort øker også med 10 prosent dersom du kjøper kort med sms. Dette fordi teleoperatørene tar en ekstra avgift for å fakturere kjøpet via telefonregningen. I tillegg kommer provisjonskostnader til de ulike forhandlerne. NFS mener at det i forskriften bør nevnes at denne type tilleggsavgifter/transaksjonsavgifter/provisjon som går til 3. part ikke skal regnes inn som en del av prisrammen. Kjøp av kort på for eksempel sms og nett er en tilleggstjeneste jegeren kan velge å bruke for enkel tilgang til kortkjøp og fakturering via telefonregningen. Han godtar da også å ta de ekstrakostnadene dette medfører i forhold til å kjøpe kort over disk hos fjellstyret som ikke har disse tilleggskostnadene. I Miljødirektoratets høringsnotat er det beskrevet at dette er et fast sum pr salg. Ikke alle typer slike avgifter kommer som en fast pris, noe også prosentvis. Vi ber derfor om at denne formuleringen endres til: Økte omkostninger ved salg av jakt, fangst og fiske som refererer seg til fjellstyrets bruk av digitale betalingsløsninger levert av ekstern leverandør og som utgjør en fast sum pr. salg og/eller fast prosentvis påslag, kan fjellstyret belaste kjøper utenfor gjeldende maksprisramme. Innspill fra fjellstyrene: Nesset fjellstyre Nesset Fjellstyre støttar Norges Fjellstyresamband sin uttale til endringar i forskrift om jakt, fangst, felling og fiske på statsallmenning. Det er viktig at forslaget i 6 vert endra til «Fjellstyret kan dessutan tilby sesongkort.» Nesset Fjellstyre meiner at det må vere opp til fjellstyra å fastsetje dato for avslutning av sesongen. Nesset Fjellstyre ynskjer at småviltjakt med hund vert halden utanfor prisramma. Prisen for småviltjakt med hund bør vere høgare enn prisen for småviltjakt utan hund. Det er viktig at forskrifta tek med at dagens kommunegrenser legges til grunn for definisjon av utenbygds-/innenbygdsboende for jakt på elg, hjort, rådyr, dådyr, bever og gaupe Vågå fjellstyre I høyring av forskrift om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning, støttar Vågå fjellstyre i hovudsak utkastet til høyringsuttale som Norges Fjellstyresamband har sendt ut til fjellstyra. Sidan jakttid på småvilt og kortordningar generelt varierer mykje frå fjellstyre til fjellstyre, meiner fjellstyret det er viktig at forskrifta opnar for ei fleksibel ordning i bruk av ulike korttypar. Vågå fjellstyre har hatt tilbod om småviltjakt ut februar i mange år og meiner difor det må vera moglegheit for eit sesongkort for småviltjakt som også inkluderer vinterjakt slik som gjeldande forskrift opnar for.

12 Vestre Slidre fjellstyre Fjellstyret støttar NFS sine merknader til høyringsutkast til ny forskrift om jakt, fangst, felling og fiske på statsallmenning. Kvikne fjellstyre Fjellstyret er samstemte om å gå inn for høringssvaret som NFS har utarbeidet Aursund fjellstyre Aursund fjellstyre har sett på høring forslag fra NFS og er enig i forslaget. Rauland fjellstyre Rauland Fjellsyre stiller seg bak forslag til høyringsuttale utarbeidd av NFS. Sel fjellstyre Sel Fjellstyre støtter de forandringer Norges Fjellstyresamband har foreslått. I tillegg bør disse punktene vurderes: Korttypen liten bukk under 55 kg. I de ulike villreinområder er det ulike korttyper. Vektene for de ulike kategoriene varierer også. Derfor bør Liten bukk under 55 kg erstattes med liten bukk( 13 ). Prisramme på villreinkort for perioden( 13): Fritt dyr kr Liten bukk kr Simle/ungdyr kr Kalv kr Vulufjell fjellstyre Vulufjell Fjellstyre støtter de forandringer Norges fjellstyresamband har foreslått. I tillegg bør disse punktene vurderes: Korttypen liten bukk under 55 kg. I de ulike villreinområder er det ulike korttyper. Vektene for de ulike kategoriene varierer også. Derfor bør Liten bukk under 55 kg erstattes med liten bukk( 13 ). Prisramme på villreinkort for perioden( 13): Fritt dyr kr Liten bukk kr Simle/ungdyr kr Kalv kr Fjellstyrene i Lierne (Sørli og Nordli) Fjellstyrene i Lierne støtter NFS sitt forslag til høringssvar på ny forksrift om jakt, fangst og fiske på statsallmenning. Som nevnt tidligere har vi et tilleggspunkt angående smårovviltkort, hvor vi ønsker en mulighet til bare å kunne selge sesongkort på smårovviltjakt. Vi mener samtidig at det er

13 unødvendig med en egen prisramme for smårovviltkort, og at fjellstyret bør stå fritt i å fastsette pris (som på elgjakta). Namsskogan fjellstyre Namsskogan Fjellstyre er imot endringen i 6 korttyper pkt 3 der det foreslås at sesongkort skal ha gyldighet fram til 23. desember. Sesongkort må kunne selges som før. Namsskogan Fjellstyre mener ordet "gratis" i 6 andre avsnitt pkt 5 må sløyfes eller omformuleres. Namsskogan Fjellstyre støtter forslaget i Norges Fjellstyresamband om tillegg i forskriftens 6, 2. ledd punkt 4 og 5, slik at jakt og fiske blir likestilt. Namsskogan Fjellstyre støtter forslaget til NFS's tilføyelse i 8 punkt a og c, slik at prising etter gjennomsnittsvekter blir en mulig oppgjørsform. Namsskogan Fjellstyre støtter NFS's kommentarer til forskriftens 13. Namsskogan Fjellstyre viser til innlagt tekst i høringsdokumentet som argumentasjon for sine vurderinger og vedtak (Vedlagt NFS høringsuttalelse til Miljødirektoratet) Sollia fjellstyre I forhold til dagens regelverk så er det i utgangspunktet vanskelig for fjellstyret å ta prisforskriften seriøst når staten selv bryter fjell-loven hvert år. I fjell-lovens 36 heter det som kjent at: «Oppsynsmenn vert løna av fjellkassa. Når tilsetjinga er skjedd i samsvar med oppsynsordning som departementet har godkjent, har fjellstyret krav på å få refundert halvparten av lønnsutgiftene av statskassa» Når dette ikke blir fulgt så føler fjellstyre seg lite bundet av prisforskriften. Allikevel, i ny forskrift så har man nå mulighet til å rette opp dette skjeve forholdet. Når prisnivåer skal sammenlignes med kostnadsvekst (fremtidig) så må en også ta med i beregningen at fjellstyrene har hatt en høyere lønnsvekst de siste 10 år enn resten av arbeidsmarkedet i Norge. Dette for å ta igjen et etterslep på lønnssiden. Den samme økningen har ikke våre priser hatt. Prisene må først få den samme økningen før man kan benytte framtidig lønnsveksten som grunnlag for framtidig prisøkning. Det er også stor forskjell på hvor mye de enkelte fjellstyrer tilrettelegger og forvalter og dermed er det stor forskjell på de produkter og tjenester som selges. En prisramme er derfor vanskelig å forsvare hvis denne ikke er romslig. Sviktende overføringer fra staten og det faktum at fjellstyre ønsker å være mest mulig selvfinansiert gjør at man må kunne ta betalt for det man selger. Allikevel, til «spiselige priser». For øvrig støtter Sollia fjellstyre NFS uttalelse. Hol fjellstyre Leder og sekr. har i fellesskap gått igjennom fjellstyresambandets kommentarer til høringsforslaget og stiller oss bak dette. Fron fjellstyre Fron fjellstyre mener at det helst bare skulle vært dagskortsalg, for da har man best kontroll på antall jegere pr. dag. Fron fjellstyre støtter ellers NFS sitt utkast til høringsuttalelse.

14 Ringebu fjellstyre Ringebu fjellstyre gir sin tilslutning til foreløpig uttale fra Norges fjellstyresamband vedrørende revisjon av forskrift av 8. mars 2004 om jakt, felling, fangst og fiske i statsallmenning. Fjellstyret viser spesielt til foreslåtte prisrammer på villreinjakt, som bør økes ytterligere, særlig når det gjelder fritt dyr. Ålen og Haltdalen fjellstyre (2 stk) Ålen og Haltdalen fjellstyrer viser til forslag til endringer i forskrift om jakt, felling, fangst og fiske på statsallmenning samt til kommentarene fra NFS. Ålen og Haltdalen fjellstyrer støtter kommentarene fra NFS og påpeker spesielt at forslaget til nye prisrammer for villreinjakt ikke gir muligheter for praktisering av differensierte priser i den grad som er ønskelig. Fjellstyrene støtter NFS sitt forslag til løsning av dette problem dersom prisrammen ikke økes. Ålen og Haltdalen fjellstyrer påpeker at forskriften må utformes slik at vedtak om dagskvoter fattes på grunnlag av/med hjemmel i Naturmangfoldlovens 16, noe som vil medføre at forsøk på brudd på bestemmelsen blir straffbart. Dette må trolig mest naturlig tas inn i 1 i forskriften. Forskriften 17 må derfor også vise til denne paragrafen. Ålen og Haltdalen fjellstyrer ber om at NFS arbeider for å skaffe hjemmel til oppsynet til å kontrollere fangst på lik linje med jakt og fiskekort og andre nødvendige dokumenter. Dette kan eventuelt gjøres ved en endring av paragraf 5 i forskriften. Siste setning i 10, første ledd strykes. Se for øvrig vedlagte høringsuttalelse fra Ålen og Haltdalen fjellstyrer. Øystre Slidre fjellstyre Fjellstyret slutter seg til NFS høringsforslag sendt fjellstyrene. Ullensvang fjellstyre Fjellstyret slutter seg til NFS høringsforslag sendt fjellstyrene. Egen høringsuttalelse vedlegges. Os og Engerdal fjellstyre (2 stk) Når det gjelder ulike typer kort ( 6 - korttyper), mener vi at det bør være fritt for fjellstyret å velge hvilke korttyper en ønsker å selge under forutsetning at fjellstyret forholder seg til bestemmelsene om tilgang under like vilkår, rimelig fordeling mellom innen- og utenbygds og at prisrammene følges. Det må være tilgangen på fugl som er styrende for hvilke korttyper og antall fjellstyret ønsker å selge. Med siste års dårlige takseringsresultat, ser vi at for vår del må vi forvente sterk kontroll og visse år betydelige begrensinger i forhold til avskytingen av hønsefugl. Å ha regelverk der en blir pålagt å selge korttyper som vanskeliggjør en kontrollert avskyting er derfor ikke ønskelig, og kan komme i konflikt med viltlovens intensjoner om en bærekraftig høsting. Vi noterer oss at 5 pkt 5 er uendret, slik at fjellstyrene står fritt til å vedta ordninger med redusert pris for yngre jegere. Det kunne vært ønskelig også å kunne tilby en redusert pris for jeger under f.eks 20 år, men som ikke er omfattet av opplæringsjakt lengre. Det er en kjensgjerning at denne gruppen ikke er like kjøpesterk som eldre personer med fast inntekt.

15 Det er heller ikke alle ungdommer som har foreldre som jakter. Om en da må ut med kr for å være med på jakt en helg kan dette være en begrensende terskel. Når det gjelder prisrammene vil Engerdal fjellstyre anføre at det er noe urimelig at prisrammene er uavhengig av areal og kvalitet på faktisk jakt- og fisketilbud. Engerdal fjellstyre tilbyr et jakt på over 1800 km2 samt et rikt og variert fisketilbud i ca 900 sjøer, tjern, bekker og elver. Allikevel vil «vårt produkt» være omfattet av samme rammer som et betydelig mindre tilbud. Det er videre positivt at forslaget tar innover seg at det i dag selges flere og flere fiskekort via netthandel og betalingsløsninger for mobiltelefoner. Særlig for sistnevnte kan ulike typer avgifter til operatør variere, og det er viktig at disse ikke skal inngå i prisrammen. Øvre Numedal fjellstyre Øvre Numedal fjellstyre mener at det er riktig å ha maksimalpriser for jakt og fiske i statsallmenningene. Foreslåtte priser er noe snevre og vi vil helst se at disse blir hevet ytterligere 10 %. Det bør åpnes for at spesielt gode tilbud fristilles fra forskriften.siden det har blitt en rødlisting av rypa, bør det utarbeides en garantiordning for bortfall av inntekter tilsvarende gjennomsnittlig inntekt siste 3 år. For øvrig gir vi i stor grad vår tilslutning til Norges Fjellstyresamband sin uttalelse. NFS ser fram til at en ny forskrift blir vedtatt og setter pris på den gode dialogen vi har hatt med Miljødirektoratet i forbindelse med utarbeidelse av denne forskriften. Høringsuttalelsen er behandlet på NFS styremøte 10. desember. Referatet fra møtet er ikke endrelig godkjent, men dersom endringer foretas, vil disse meddeles Miljødirektoratet innen få dager. Med vennlig hilsen Jan Borgnes (sign.) Daglig leder Vedlegg: 1. Priskalkuleringer 2. Uttalelse fra følgende fjellstyrer: 1. Ålen og Haltdalen fjellstyre 2. Ullensvang fjellstyre 3. Øvre Numedal fjellstyre Torgeir Lande (sign.) Rådgiver