Hardangerrådet Fjellrettane i kommunereforma dagleg leiar Jan Borgnes Norges Fjellstyresamband

Transkript

1 Hardangerrådet Fjellrettane i kommunereforma dagleg leiar Jan Borgnes Norges Fjellstyresamband

2

3 Hva er et fjellstyre? Fjellstyrenes virksomhet er hjemlet i fjelloven. I hver kommune der det er statsallmenning skal det være fjellstyre. Normalt 5 medlemmer. 3: Fjellstyret skal administrere bruken og utnyttinga av rettar (jordbrukstilknyttede bruksretter som seter og beite, samt jakt, fangst og fiske) og lunnende i statsallmenningen så langt ikkje anna er fastsett i eller i medhald av lov. Det skal arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på ein måte som fremjar næringslivet i bygda og tek vare på naturvern- og friluftsinteressene.

4 Fjellstyrene: Areal: 27 mill daa Antall fjellstyrer: 94 Gj.snittsareal: daa Antall ansatte: ca 60 årsverk Brutto omsetning: ca 75 mill kr.

5 Nøkkeltall: Viktig næringsmessig og bosetningsmessig betydning for mange bygder. Inneholder store verneområder (ca 55% vernet). Viktige friluftslivsområder Friluftsliv: 400 hytter, 300 båter, annen tilrettelegging og rekruttering Ansatte/Fjelloppsyn - ca 60 årsverk.

6 Jakt/fiske Fiskekort stk Småviltkort stk Villreinkort +/ stk Elg, hjort, m.m stk Beite/seter Småfe Storfe Tamrein Utvist tilleggsjord daa Setre: ca. 2000/1600 i bruk

7 Økonomi Brutto inntekter Tj.kjøp SNO Refusjon > >

8 1000 kr Fjellstyrene - inntektsfordeling Jakt/Fiske Festeavfgift Refusjon Tjenestesalg Annet

9 1000 folkevalgte 100 personer/60 årsverk ansatte

10 Norges Fjellstyresamband - NFS Interesse- og arbeidsgiverorganisasjon for fjellstyrene. Frivillig medlemskap (alle 94 er medlemmer!) Mål: Ivareta fjellstyrenes interesser Bindeledd mellom fjellstyrer og mellom fjellstyrer og myndigheter/organisasjoner Gjennomføre opplæring og servicetiltak Saksbehandling på grunnlag av fjellovens mål og intensjoner Forestå årlige lønns- og tarifforhandlinger på vegne av de fjellstyrer som har organiserte ansatte

11 Fjellstyrene og kommunereformen. 1. Antall fjellstyrer? Fjellovens kap III regulerer oppnevning av fjellstyrer. I hver kommune med statsallmenning skal det være fjellstyre. Fjellstyrene oppnevnes av kommunestyret, men er frittstående organ med egen økonomi. Funksjonstiden er fire år og følger kommunevalgperioden. Fjellstyret skal ha fem medlemmer med personlige varamedlemmer. Er det flere statsallmenninger innen en kommune, fastsetter Kongen (delegert til Statskog SF) - etter at kommunestyret har gitt uttalelse i saken - om det skal velges ett eller flere fjellstyrer. «Normalen» er ett fjellstyre pr kommune, men fjelloven åpner både for flere fjellstyrer i en kommune og interkommunale fjellstyrer. Begge varianter praktiseres og bestemmes av lokale forhold.

12 2. Hvordan vil kommunesammenslåing påvirke bruksrettene i statsallmenningene? De jordbrukstilknyttede rettighetene. De jordbrukstilknyttede bruksrettene i statsallmenningene (beite, seter, hogst m.m.) ligger til de gårdsbruk som fra gammelt av har utnyttet statsallmenningen. Kretsen av bruksberettigede og bruksrettenes innhold berøres ikke av kommunestrukturen.

13 Retter til jakt, fangst og fiske. Fjelloven skiller mellom «innenbygdsboende» og «utenbygdsboende». Innenbygdsboende har fortrinnsrett til visse former for jakt og fiske og fjellstyret kan ha differensiert pris mellom disse gruppene. For villreinjakt, småviltjakt og fiske er det kommunegrensene fra 1956 som definerer kretsen av «innenbygdsboende». Dette er fastsatt i Kongelig resolusjon (1964). Denne løsningen ble valgt for å unngå en svekking av lokalbefolkningens rettigheter til jakt og fiske etter kommunesammenslåinger på 60-tallet. For jakt på elg, hjort, dådyr, rådyr og bever og jakt på rovvilt er det (i flg. KLD) de enhver tid gjeldende kommunegrenser som definerer innenbygdsboende og utenbygdsboende.

14 Et eksempel som kan illustrere dette: Gausdal kommune og Øyer kommune har begge store statsallmenninger. Hvis disse kommunene slås sammen med Lillehammer vil alle innenfor den nye kommunen anses som «innenbygdsboende» og få like rettigheter til elgjakt i statsallmenningene i Øyer og Gausdal. Rettighetene til innbyggerne i Øyer og Gausdal vil svekkes betydelig. Fylkesmann Kristin Hille Valla i Oppland, peker i Nationen på kraftsituasjonen og styring av fjellområder som hovedårsaker til at det ikke ble noen kommunesammenslåinger forrige gang dette ble utredet.

15 Erfaring fra tidligere vurderinger av kommunesammenslåinger tilsier at forvaltning av statsallmenningene opptar bruksberettigede, politikere og allmenheten sterkt. NFS ber derfor om at Regjeringen avklarer disse spørsmålene før det tas beslutninger om kommunesammenslåinger.

16 NFS vil be om at Regjeringen fastslår at: 1. Kretsen av bruksberettigede og bruksrettenes innhold når det gjelder de jordbrukstilknyttede rettighetene ikke berøres av endret kommunestruktur. 2. Kgl. res. 24. juli 1964 videreføres. 3. Dagens kommunegrenser gjøres gjeldende som definisjon for innenbygdsboende i forhold til jakt på elg, hjort, dådyr, rådyr og bever og jakt på rovvilt. 4. Dagens fjellstyrestruktur opprettholdes inntil videre og evt vurderes etter at en ny kommunestruktur er avklart.

17