Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn

Transkript

1 Samerettsutvalg II Flertallets forslag: USS syn Høringsmøte på Værnes 3. november 2008 v/advokat ved Høyesterett Caroline Lund, Sekretær i Utmarkskommunenes Sammenslutning USS Medlem i SRUII

2 Hvem skal forvalte utmarka?

3 Kort presentasjon av USS 81 kommuner med store utmarksområder I formålsparagrafen heter det: Utmarkskommunenes Sammenslutning skal søke åstyrke det lokale selvstyret i saker om forvaltning av utmark og bedre samspillet mellom hensynet til natur og miljøvern og lokal næringsutvikling.

4 Tilbakeblikk 1996: Prinsippet om lokal forvaltning av utmarksområdene har vært en viktig sak for USS siden stiftelsen 1997: Gjennomslag for innføring av fjelloven i Nordland og Troms i Voksenås erklæringen 1997: Etter spørsmål i Stortingets spørretime ble spørsmålet gjort til en del av samerettsutvalgets mandat 2001: Kommunene (USS) fikk plass i det regjeringsoppnevnte utvalget : USS sitt arbeid i utvalget har i stor grad vært konsentrert rundt spørsmålet om lokal forvaltning og valg av forvaltningsmodell

5 Medlemmer 1. Jon Gasulaa (leder) 2. Else Grete Broderstad, Tromsø (UiT) 3. Kirsti Strøm Bull, Oslo (UiO) 4. Gunnveig Elvesæter Eggen, Drevsjø (Hedmark fylkeskommune) 5. Kristina J. Eira, Tennevoll 6. Amund Eriksen, Andfiskå 7. Paul Fjellheim, Røros 8. John Kappfjell, Trofors 9. Eilif O. Larsen, Samuelsberg 10. Caroline Lund, Oslo (USS) 11. Siri Parmann, Nesbru (FriFo) 12. Roger Pedersen, Bjerkvik 13. Dagfinn Reiersen, Moen (Statskog) 14. Johan Petter Røsvoll, Skonseng, (Norges Bondelag) 15. Nanni Vesterfjell, Snåsa

6 Resultat Mer enn 6 års arbeid har ført til et bredt kompromiss Sør og Midt Norge: Flertallet foreslår å videreføre dagens forvaltningsmodell (Fjelloven) Et mindretall på tre ønsker å oppheve lokal forvaltning og ny grunneier Nordland og Troms: Flertallet foreslår en fjellovlignende modell med lokal forvaltning, men også ny grunneier Kun Statskog støtter modellen som er omtalt som revidert Statskog Frifo (NJFF) støtter forslaget om å opprettholde Statskog som grunneier, men flertallets forslag til modell for lokal forvaltning Et mindretall på tre ønsker ny grunneier også sør for Nordland, men uten lokal forvaltning (fjellstyrer/utmarksstyrer)

7 USS landsmøte 16. april delegater fra 80 kommuner Lokal forvaltning sikrer naturverdier og stimulerer lokaldemokratiet Landsmøtet oppfordrer Regjeringen til å: ( ) Følge opp Samerettsutvalgets flertallsinnstilling om etablering av interkommunale utmarksstyrer i Nordland og Troms med reell beslutningsmyndighet og lovbestemte inntekter. Dagens ordning i Sør Norge videreføres i tråd med flertallets forslag

8 I Sør/Midt Norge Dagens situasjon Statskog og fjellstyrene forvalter i felleskap km 2 statsallmenninger Fjellovengjelder for statsallmenningene; jakt og fiske, beiterett, seterett, tilleggsjord etc Fjellstyrene oppnevnes av kommunestyret I Nordland og Troms Statskog forvalter alene km 2 av landarealet i landsdelen (45 %) Hva slags statsgrunn er det tale om? Departementet har så langt ikke akseptert at kommunene har opprettet fjellstyrer i statsallmenningene i Nordland og Troms

9

10 Kommuner Tidligere vedtak Skjerstad, Beiarn og Bardu kommuner har vedtatt å opprette fjellstyrer: Departementet (LMD) opphevet vedtakene som uhjemlet Nordland Fylkesting Vedtak februar 1997: 30 for, 23 mot

11 Landbruksdepartementets brev til Nordland fylkeskommune 25. april 1997 Slik departementet ser det må det også legges atskillig vekt på at Samerettsutvalget etter alt å dømme vil fortsette sitt utredningsarbeid om samenes rett til land og vann, også i Nordland og Troms. Departementet mener det derfor vil være uheldig om en fra statens side nå gjør vesentlige endringer i gjeldende forvaltningsordninger i de to fylkene. Departementet vil også vise til at Regjeringen i St.meld. 52 ( ) Om norsk samepolitikk, har uttalt at det ikke vil bli iverksatt betydelige endringer av areallovgivningen i samiske områder.

12 Alternativer som SRU II har vurdert (1) Opprettholde dagens ordning både i sør og i nord (2) Opprettholde dagens ordning i Sør Norge, og innføre fjelloven i Nordland og Troms? (3) Innføre Finnmarksloven i Nordland og Troms (evt. hele mandatområde) (4) Flertallets forslag er et kompromiss: Modellen ligner på fjelloven, men hvor fjellstyrene byttes ut med interkommunale utmarksstyrer grunneier Statskog byttes ut med Hålogalandallmenningen (HA)

13 Flertallsmodellen Sør for Nordland

14 Flertallsmodellen Nordland og Troms

15 Statskogs alt. modell for Nordland og Troms

16 Mindretallet

17 Fordeler med Fjelloven Fjellstyrene representerer lokaldemokrati og oppnevnes av kommunestyret: (5 representanter) All inntekt av storviltjakt, småviltjakt og fiske tilfaller fjellstyret Halvparten av festeinntektene av hytter og hotell tilfaller fjellstyret Allmennhetens adgang til jakt og fiske etter fjelloven bygger på samme prinsipper som vilt og innlands fiskeloven Fjellstyrene har en omfattende drift i Sør/Midt Norge

18 Hvorfor interkommunale utmarksstyrer i Nordland og Troms? Større sammenhengende områder Hensynet til samiske rettigheter, særlig reindriften

19

20 Inntekter Flertallet foreslår at inntektene fra utmarksforvaltningen, på samme måte som i Sør Norge, skal pløyes tilbake til lokalsamfunnene Grunneier: 16 Disponering av inntekter Utmarksstyrene: Alle inntekter fra storviltjakt, småviltjakt og fiske, samt halvparten av alle festeavgifter skal tilfalle utmarkstyrene 25 Utmarksstyrene bestemmer hvordan overskuddet skal brukes

21 Kommentarer til Statskogs alternative modell Statskog presenterte en alternativ modell i utvalget, som kun fikk tilslutning fra Statskog selv Frifos representant i utvalget støtter Statskog som grunneier, men sluttet seg til flertallet når det gjaldt modell for utmarksstyrene Statskog har signalisert at den ønsker ågjøre tillempinger i den alternative modellen

22

23

24 Kommentarer til Statskogs alternative modell Nasjonalt eierskap til grunn Er statens forvaltning mer langsiktig? Flertallets forslag om Hålogalandallmenningen innebærer ingen privatisering Er ikke fylkeskommunene og kommunene i stand til åivareta nasjonale og regionale hensyn om forvaltning? Flertallets modell vil sikre en helhetlig og sammenhengende forvaltning

25 Ressurs krevende? Statskog: En nasjonal eier gir kostnadseffektivitet Arealene forblir like sammenhengende uavhengig av hvem som eier disse Statskog eller Hålogalandallmenningen Kompetansen vil bli videreført, men gjennom en ny organisering

26 Kommentarer til Statskogs alternative modell Statskogs utmarksstyrer : Statskogs utmarksstyrer har et annet innhold enn flertallets forslag Ingen reell lokal forvaltning Utmarksstyrene vil være underlagt Statskog, som vil ha avgjørende ord Primærkommunene holdes helt utenfor

27 Kommentarer til Statskogs alternative modell Inntektsfordeling Statskogs alt modell er i realiteten kun en ordning med utgiftsdekning Utover utgiftsdekning forutsetter Statskog skulle ha endelig ord når det gjelder disponeringen. (det er dermed feil når det presenteres som at de regionale utmarkstyrene vil få lovbestemte inntekter)

28 Kommentarer til Statskogs alternative modell Statskog: Utmarksstyrene skal utarbeide planer Statskogs forslag mht til utmarkstyrenes planer er dårlig samordnet med Plan og bygningslovens regler, som forutsetter at det er kommunene som skal være primære planmyndighet

29 Jakt og fiske Statskog: Garantisten for allmennhetens interesser i forhold til jakt og fiske Flertallets forslag er utarbeidet i et samarbeid mellom USS, fjellstyresambandet og FRIFO/NJFF Allmennhetens rettigheter er således ivaretatt gjennom flertallsforslaget, som foreslår en lovfesting av dagens situasjon mht jakt og fiske i de to fylkene (Nordland og Troms)

30 EØS rettslige problemstillinger ESA har reist undersøkelsessak om retten til jakt og fiske Rettigheter som er ervervet/ opparbeidet gjennom aldertids bruk står trolig i en annen stilling enn en rett som staten (årlig) tildeler befolkningen

31 Oppsyn Flertallet foreslår en ordning som for Fjelloven med lokalt fjelloppsyn Statskog ønsket åoverføre ansatte i Fjelltjenesten i Nord til SNO Overføringen ble stanset i påvente av utvalgets innstilling

32 Forholdet til de ansatte Alle ansatte i Statskog i Nordland og Troms vil få tilbud om jobb i Hålogalandallmenningen eller i utmarksstyrene/ fjelloppsynet

33 Andre forslag Forslag om egen kartleggingskommisjon Forslag om egen utmarksdomstol Enstemmig innstilling USS støtter forslagene i innstillingen Identifisering av aktuelle områder, er en forpliktelse som følger ILO konvensjonen

34 Konsultasjonsordningen Enstemmig innstilling om at konsultasjonsordningen gjøres gjeldende også for kommunene. Kommunene i USS ser det som en fordel for alle parter at det opprettes samarbeidsorganer for samer og andre Dermed vil man kunne unngå en rekke innsigelsessaker og i stedet kunne få økt fokus på saker hvor man har felles interesser

35 Oppsummering Samerettsutvalgets forslag innebærer at vi endelig kan få en lokal forvaltning av utmarksområdene i hele landet også i Nordland og Troms De foreslåtte endringene i fjelloven vil klargjøre samisk bruk som rettighet Prinsippet om lokal forvaltning bety at befolkningen i de aktuelle områder både samer og ikke samer vil få medinnflytelse på bruken og disponeringen av egne ressurser

36 Europarådets Charter om lokalt selvstyre 15. okt 1985 Art 4 nr 3 Offentlig myndighetsutøvelse skal fortrinnsvis utøves av den myndighet som står den enkelte borger nærmest

37 USS utkast til høringsuttalelse Utkastet datert 20. oktober 2008 er sendt alle medlemskommunene USS ønsker innspill USS har hatt møter med KS om saken Landstyret vil vedta endelig uttalelse i styremøte i november

38