HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret

Transkript

1 MØTE NR. 4/2005 HOVEDUTSKRIFT Kommunestyret Møtested: Rådhuset Møtedato: Tid: Fra kl.: til kl TIL STEDE PÅ MØTET: Medlemmer: Varamedlemmer: Ragnar Olsen AP, ordfører Magne Medlie KrF, varaordfører Kjell Faste Sjo AP Johnny Stenersen AP Catharina Frostmo AP Jorunn H. Mikkelsen SV Eli Annie Liland SP Willy Holmgren KOBL Stig Gunnar Lyngmo AP Alfon Holmgren AP Julia Torbergsen KSL Reidar Holmgren KOBL Fikk ikke vararepresentanter for Elna Fredriksen KSL, Ingunn Torbergsen KSL og Anne Grete Johansen AP. Fra adm. (evt. andre): Geir Nesse, rådmann Ommund Heggheim, innledet til debatt. Forfall: Randi S. Pedersen AP - gyldig forfall Per Andersen AP - Anne Grete Johansen AP - Tor Arvid Myrseth KSL - Elna Fredriksen KSL - Ingunn Torbergsen KSL - Kai Hugo Knutsen KOBL - MERKNADER: Det framkom ingen merknader til innkalling og saksliste. BEHANDLEDE SAKER: Sak 28/05. UTSKRIFTER: Hovedutskrift er sendt til: Medlemmene, møtende varamedlemmer, kontrollutvalgets medlemmer, etatene, servicekontoret, biblioteket, lederne i politiske partier/lister, revisjon, Sagat, Finnmark Dagblad og kommunens hjemmeside

2 SAKSLISTE Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 0028/05 05/00497 FINNMARKSLOVEN - UTTALELSE

3 MØTEBOK KVALSUND KOMMUNE Kommunestyret Saksbehandler: Ragnar Olsen Arkiv: 130 &00 Arkivsaksnr.: 05/00497 Saksnr.: Utvalg Møtedato 0028/05 Kommunestyret FINNMARKSLOVEN - UTTALELSE Ordførers innstilling: Kvalsund kommunestyre viser til den lange prosessen med Finnmarksloven som nærmer seg sin avslutning, og håper loven kan vedtas av et mest mulig samlet Storting. Kvalsund kommunestyre gir følgende uttalelse til Finnmarksloven. 1. Styremodellen må sikre både de demokratiske hensyn til befolkningen i Finnmark og de folkerettslige forhold for samene. Primært ønsker Kvalsund kommune et styre hvor flertallet er oppnevnt av fylkestinget og mindretallet av Sametinget. Dette begrunnes i grunnleggende demokratiske prinsipper; en person en stemme. Det er likevel ikke tilfredsstillende med en styremodell hvor avgjørelser ikke kan tas ved stemmelikhet, slik regjeringens opprinnelige forslag var, noe som kan føre til at viktige saker aldri blir vedtatt. Heller ikke regjeringens siste utkast er tilfredsstillende, hvor avgjørelser kan være avhengig av om styreleder er oppnevnt av fylkestinget eller av Sametinget vekselvis hvert år. Det er derfor bedre at fylkestinget sikres stemmeflertall utenom det samiske kjerneområdet og Sametinget innenfor dette området. Dette vil best ivareta demokratiske hensyn til fylkets befolkning og de folkerettslige forhold for samene, samtidig som styret sikres beslutningskraft. 2. Vi kan ikke akseptere at Sametinget, som er et statlig organ for alle samer i Norge, gis rett til å utarbeide retningslinjer for endret bruk av utmarka i Finnmark. Dette må Finnmarkseiendommens styre gjøre selv, etter uttalelse fra fylkesting, Sameting og kommunene og eventuelt Jæger og fiskeforeninger og lignende - i Finnmark og med godkjennelse av departementet. 3. Kvalsund kommunestyre vil motsette seg på det sterkeste en privatrettslig oppstykking av allmenningen i Finnmark. Vi ser behovet for å få kartlagt om det finnes individuelle og kollektive rettigheter innenfor gjeldende rettsregler, og at en kommisjon, oppnevnt av Stortinget, kan være en praktisk måte å få dette avklart på innen rimelig tid, i stedet for årelange rettssaker om det samme.

4 Terskelen for å få tilkjent eiendomsrettigheter basert på hevd, må være meget høy. I den grad en utmarksdomstol måtte slå fast rettigheter som i vesentlig grad er i konflikt med allmennhetens interesser, må loven åpne adgang for ekspropriasjon med erstatning til de berørte. Videre må allemannsretten for alle i Finnmark, som for eksempel rett til fri ferdsel i utmark, bærplukking, fiske med håndsnøre ( herunder stang, oter og lignende) m.v. opprettholdes uavhengig av eiendomsrett, bruksrett eller lignende, da dette er en viktig trivselsfaktor, men også kulturell betydning for Finnmarks befolkning, uavhengig av etnisk tilhørighet. 4. Reglene i kapittel 4 må vurderes nærmere. Det kan ikke aksepteres at Finnmarkseiendommen i følge 34 sørger for tinglysing av rettigheter de er enige med kommisjonen eksisterer, uten mulighet for å anke denne avgjørelsen inn for utmarksdomstolen. De som best ivaretar allmennhetens interesser, de berørte kommuner og fylkeskommunen må ha slik ankemulighet. Kapittel 4 er for øvrig meget omfattende med en rekke bestemmelser som ikke tidligere har vært ute på høring. Kvalsund kommunestyre mener at det mest betryggende vil være at Kongen fastsetter kommisjonens mandat og retningslinjer etter at dette har vært ute på en bred høring. Ordfører fremmet følgende tillegg/endring til innstillinga: Ny innleding: Kvalsund kommunestyre er tilfreds med at rettighetsspørsmålet om land og vann nå får sin avslutning gjennom Finnmarksloven, etter lange prosesser med mange års arbeid. Kvalsund kommunestyre håper at loven blir vedtatt av et mest mulig samlet Storting. Kvalsund kommunestyre vil gi følgende uttalelse til Finnmarksloven. 2: Nytt 2. avsnitt: Kvalsund kommunestyre går sterkt i mot at saker som behandler endret bruk av utmark skal ankes til Sametinget. Det oppleves ikke som rettferdig, all den tid at Sametinget og Fylkestinget har lik representasjon i Finnmarkseiendommens styre og dermed lik innflytelse. Slike saker bør ankes til departementet. Nytt pkt. 5: Kvalsund kommunestyre går sterkt imot at reindrifta skal ha en eksklusiv rett til styrerepresentasjon i Finnmarkseiendommen. I Kvalsund kommune er om lag 97% av arealet beiteområde for rein, noe som ofte skaper problemer for utvikling. Dette kan ytterligere vanskeliggjøres ved at reindrifta får eksklusive rettigheter gjennom Finnmarksloven. Kvalsund kommunestyre mener reindriftas interesser er meget godt, og godt nok, ivaretatt gjennom Reindriftsloven. Finnmarksloven er en lov som skal ivareta alles interesser, både enkeltmenneskets og næringsmessige m.v.

5 Det vil derfor være galt at en næring framfor andre skal gis eksklusive, lovfestede rettigheter gjennom Finnmarksloven med egen styrerepresentasjon i Finnmarks- Eiendommen. Kvalsund kommunestyre mener denne rettigheten kan føre til økt strid mellom reindrifta og lokalbefolkningen, spesielt i kystområdene, noe som neppe kan være hensikten med Finnmarksloven. Kvalsund kommune har for øvrig merket seg at både Finnmark fylkesting og Sametinget har gått i mot reindriftas eksklusive, lovfestede rett som nevnt over. Eli Annie Liland fremmet på vegne av SP følgende forslag: Tillegg under pkt. 5: Kvalsund kommunestyre krever derfor at reindriftens rettigheter og plikter skal identifiseres og spesifiseres i denne loven. Jorunn H. Mikkelsen fremmet på vegne av SV følgende forslag: Kvalsund kommunestyre mener at prosessen med Finnmarksloven er blitt helt feil, saksgangen har vært slik at lovforslaget har blitt forandret helt opp til beslutningsdato. Sjansen for anmerkninger og innspill fra berørte parter blir umulig. I en så stor sak som Finnmarksloven er det viktig med en grundig høringsrunde, slik at alle slipper til med sine synspunkter. Kommunestyret mener at Stortinget må utsette behandlingen av Finnmarksloven, og at lovforslaget i sin helhet blir lagt ut på høring. Behandling: VOTERING Først ble forslaget fra SV tatt opp. Vedtak: Forslaget forkastet med 10 stemmer. 2 stemmer for forslaget. Deretter ble innstillingen med tillegg/endring tatt opp. Vedtak: Vedtatt med 10 mot 2 stemmer. Så ble forslag fra SP tatt opp. Vedtak: Vedtatt med 11 mot 1 stemme. Vedtak: Kvalsund kommunestyre er tilfreds med at rettighets spørsmålet om land og vann nå får sin avslutning gjennom Finnmarksloven, etter lange prosesser mange års arbeid. Kvalsund kommune håper at loven blir vedtatt av et mest mulig samlet Storting.

6 Kvalsund kommunestyre vil gi flg. uttalelse til Finnmarksloven: 1. Styremodellen må sikre både de demokratiske hensyn til befolkningen i Finnmark og de folkerettslige forhold for samene. Primært ønsker Kvalsund kommune et styre hvor flertallet er oppnevnt av fylkestinget og mindretallet av Sametinget. Dette begrunnes i grunnleggende demokratiske prinsipper; en person en stemme. Det er likevel ikke tilfredsstillende med en styremodell hvor avgjørelser ikke kan tas ved stemmelikhet, slik regjeringens opprinnelige forslag var, noe som kan føre til at viktige saker aldri blir vedtatt. Heller ikke regjeringens siste utkast er tilfredsstillende, hvor avgjørelser kan være avhengig av om styreleder er oppnevnt av fylkestinget eller av Sametinget vekselvis hvert år. Det er derfor bedre at fylkestinget sikres stemmeflertall utenom det samiske kjerneområdet og Sametinget innenfor dette området. Dette vil best ivareta demokratiske hensyn til fylkets befolkning og de folkerettslige forhold for samene, samtidig som styret sikres beslutningskraft. 2. Vi kan ikke akseptere at Sametinget, som er et statlig organ for alle samer i Norge, gis rett til å utarbeide retningslinjer for endret bruk av utmarka i Finnmark. Kvalsund kommune er derfor godt tilfreds med at komiteens flertall har tatt inn i loven at retningslinjene skal godkjennes av departementet. Retningslinjene må sendes ut på høring til fylkesting, Sameting og kommunene og eventuelt Jæger og fiskeforeninger og lignende. Kvalsund kommune går sterkt imot at saker som omhandler endret bruk av utmark skal ankes til Sametinget. Det oppleves ikke som rettferdig, all den tid at Sametinget og Fylkestinget har lik representasjon i Finnmark eiendommens styre og dermed lik innflytelse. Slike saker bør ankes til departementet. 3. Kvalsund kommunestyre vil motsette seg på det sterkeste en privatrettslig oppstykking av allmenningen i Finnmark. Vi ser behovet for å få kartlagt om det finnes individuelle og kollektive rettigheter innenfor gjeldende rettsregler, og at en kommisjon, oppnevnt av Stortinget, kan være en praktisk måte å få dette avklart på innen rimelig tid, i stedet for årelange rettssaker om det samme. Terskelen for å få tilkjent eiendomsrettigheter basert på hevd, må være meget høy. I den grad en utmarksdomstol måtte slå fast rettigheter som i vesentlig grad er i konflikt med allmennhetens interesser, må loven åpne adgang for ekspropriasjon med erstatning til de berørte. Videre må allmennheten for alle i Finnmark, som for eksempel rett til fri ferdsel i utmark, bærplukking, fiske med håndsnøre ( herunder stang, oter og lignende) m.v. opprettholdes uavhengig av eiendomsrett, bruksrett eller lignende, da dette er en viktig trivselsfaktor, men også kulturell betydning for Finnmarks befolkning, uavhengig av etnisk tilhørighet.

7 4. Reglene i kapittel 5 må vurderes nærmere. Det kan ikke aksepteres at Finnmarkseiendommen i følge 34 sørger for tinglysing av rettigheter de er enige med kommisjonen eksisterer, uten mulighet for å anke denne avgjørelsen inn for utmarksdomstolen. De som best ivaretar allmennhetens interesser, de berørte kommuner og fylkeskommunen må ha slik ankemulighet. Kapittel 5 er for øvrig meget omfattende med en rekke bestemmelser som ikke tidligere har vært ute på høring. Kvalsund kommunestyre mener at det mest betryggende vil være at Kongen fastsetter kommisjonens mandat og retningslinjer etter at dette har vært ute på en bred høring. 5. Kvalsund kommune går sterkt imot at reindrifta skal ha en eksklusiv rett til styrerepresentasjon i Finnmarkseiendommen. I Kvalsund kommune er om lag 97 % av arealet beiteområde for rein, noe som ofte skaper problemer for utvikling. Dette kan ytterlig vanskeliggjøres ved at reindrifta får eksklusive rettigheter gjennom Finnmarksloven. Kvalsund kommune mener reindriftas interesser er meget godt, og godt nok, ivaretatt gjennom reindriftsloven. Finnmarksloven er en lov som skal ivareta alles interesser, både enkeltmenneskets og næringsmessige mv. Det vil derfor være galt at en næring framfor andre skal gies eksklusive, lovfestede rettigheter gjennom Finnmarksloven med egen styrerepresentasjon i Finnmarkseiendommen. Kvalsund kommune mener denne rettigheten kan føre til økt strid mellom reindrifta og lokalbefolkningen, spesielt i kystområdene, noe som neppe kan være hensikten med Finnmarksloven. Kvalsund kommunestyre krever derfor at reindriftens rettigheter og plikter skal identifiseres og spesifiseres i denne lov Kvalsund kommune har for øvrig merket seg at både Finnmark fylkesting og Sametinget har gått imot reindriftas eksklusive, lovfestede rett som nevnt over.