Statsallmenning. Alle får noe ingen får alt

Transkript

1 Statsallmenning Alle får noe ingen får alt

2 1. Fjellstyrene og forvaltningen av statsallmenningene 2. Fjellstyrene og SRUII

3 Norges Fjellstyresamband - NFS Fellesorganisasjon for norske fjellstyrer Mål: Ivareta fjellstyrenes interesser Bindeledd mellom fjellstyrer og mellom fjellstyrer og myndigheter/organisasjoner Gjennomføre opplæring og servicetiltak Saksbehandling på grunnlag av fjellovens mål og intensjoner

4 Statens grunn : Det meste av statens grunn i sør er statsallmenning Statens grunn mer fragmentert i sør

5 Fakta: Areal: ca. 27 mill daa Antall fjellstyrer: 94 Gj.snittsareal: daa Antall ansatte: ca 60 årsverk Brutto omsetning: ca 65 mill kr.

6 Statsallmenningenes historie/bakgrunn Områder som ble/blir benyttet i fellesskap Dype historiske røtter beskrevet i de første nedskrevne lover 1600/1700-tallet alt ingen eier tilhører Kongen. Statens grunneierrett begrenset av bruksretter. Bruksrettene fastlagt etter lang tids bruk, ikke etter lov. Kan variere geografisk og utvikler seg med tida og tilhøva. Høyfjellskommisjonen Fjelloven av : Stortinget anerkjenner opprinnelig statsskoger i Nord- Trøndelag som statsallmenninger og fjellovens anvendelse Revidert fjellov 1975 gjelder i dag. Fjelloven som system har eksistert i nærmere 100 år!

7 Forvaltning av statsallmenninger Statskog SF: Fjellstyrene: Forvalter statens grunneierretter Forvalter bruksretter og herligheter som ikke er tillagt andre. (grunndisponering/tømmer ) Landbruksdep: Miljøverndep: Forvaltningsmyndighet etter fjelloven. Mye delegert til Statskog SF Forvaltningsmyndighet etter Fjellovens kap. om jakt og fiske. Mye er delegert til DN

8 Fjellovens 3 i enhver kommune der det er statsallmenning skal det være et fjellstyre. fjellstyret skal administrere rettar og lunnende i statsallmenningen så langt ikke anna er fastsett i eller i medhald av lov. fjellstyret skal arbeide for å sikre at allmenningen vert brukt på en måte som fremjar næringslivet og tek vare på naturvern- og friluftsinteressene.

9 Fjelloven 3, om fjellstyret. Fjellstyret skal ha fem medlemer.. Dei vert valde av kommunestyret,.. Funksjonstida er fire år og følgjer kommunevalperioden. Kommunestyret skal syte for at jakt-, fiske- og friluftsinteressene vert representerte i fjellstyret og at minst to medlemer vert valde blant dei som har rett til allmenningsbruk i allmenningen som jordbrukarar. Kongen kan, for område som er eller vert lagt under lova, fastsetje at reindriftsnæringa skal vere representert i fjellstyret og at den eine eller begge av dei to som skal ha allmenningsrett som jordbrukarar i staden skal vere reineigarar. (ca. 15 fjellstyrer har repr. fra reindrift)

10 Fjellstyrenes økonomi Inntekter (65 mill. kr): Jakt & fiskekort Festeinntekter Lønnsrefusjon fra staten Beiteleie Salg av tjenester Hytteutleie Salg av grunn Erstatninger Utgifter: Tiltak i statsallmenningen Styrke næringsgrunnlag i bygda Allmennyttige formål i bygda

11 Inntekter/utgifter Fjellstyret (65 mill.): Tiltak Næringsutvikling Allmennyttige formål Grunneierfondet (17 mill.): Administrasjon Tiltak NFS Alle inntekter fra virksomhet i statsallmenningene skal tilfalle lokalsamfunnet!

12 Rettigheter i statsallm. Reinbeite Store arealer statsallmenning er samisk reinbeiteområde Jordbrukstilknyttede rettigheter Tilligger jordbrukseiendommer som har utøvd bruksrett Beiterett, seterett. Dynamisk rett- utvikles etter tida og tilhøva Jakt, fangst og fiske Bostedstilknyttede rettigheter fortrinnsrett for visse former for jakt og fiske for de som bor i kommunen

13 Kortpriser DN fastsetter korttyper og øvre prisrammer. Fjellstyret kan ta inntil halv pris for enkelte typer jakt og fiske for innenbygdsboende. Småviltjakt Fiske Storvilt Sesong 1.600,- 480,- Uke 900,- 235,- Døgn 160,- 70,- Fjellstyret fastsetter pris Villreinjakt Fritt dyr 5.800,- Liten bukk 4.600,- Simle/ungdyr 3.100,- Kalv 1.400,-

14 Næring, friluftsliv, vern Viktig næringsmessig og bosetningsmessig betydning Viktige friluftslivsområder Friluftsliv: 330 hytter, 300 båter samt annen tilrettelegging og rekruttering Samarbeidsavtaler med DNT og NJFF. Store verneområder (ca 40% vernet). Kortsalg jakt/fiske Fiskekort stk Småviltkort stk Villreinkort stk Elg, hjort, rådyr stk Beite/seter/tilleggsjord Småfe: Storfe: Setre: i bruk Utvist tilleggsjord: daa Reinbeite

15 Samerettsutvalg II og forholdet til fjellstyrene Samerettsutvalg II behandler samiske bruksområder sør for Finnmark. Utvalgets arbeid berører fjellstyrene på to måter: 1.Store deler av mandatområdet er statsallmenning forvaltet etter Fjelloven (Nord- og Sør-Tr.lag, Hedmark) 2. Utvalget skal vurdere om Fjelloven er egnet som forvaltningsmodell for statens grunn i Nordland og Troms.

16 Vår ambisjon: Bidra til gode løsninger på hvordan den samiske lokalbefolknings rettigheter innen statsallmenningsområder skal fungere sammen med den øvrige lokalbefolknings og andre gruppers rettigheter og interesser. Ser ut til at et bredt flertall i SRUII har kommet til gode og balanserte løsninger.

17 Foreløpige kommentarer 1. En god forvaltningsmodell bør: a) Ha lokaldemokratisk forankring/legitimitet. b) Kunne balansere ulike rettigheter og interesser. c) Sikre at verdier blir igjen der de er skapt. 2. NFS er glad for at det er bred enighet i utvalget om at dagens regime i sør bør videreføres. De foreslåtte endringer i Fjelloven virker fornuftige. 3. NFS synes det er interessant at et bredt flertall ønsker en modell for Nordland og Troms som i stor grad bygger på vår forvaltningsmodell.

18 Statskog SF Hålogalandsallmenningen Oppnevnt av: Fylkeskommune/ Sametinget. (2+2+2) Ansvar for: Grunndisponeringer Utmarksstyre Frittstående inntil 6. Oppnevnt av kommunestyret. Ansvar for: Bl.a. bruken og utnyttingen av bruksretter, jakt, fangst og fiske. Egen økonomi: utmarkskasse.