Betingede fellingstillatelser på gaupe 2016

Transkript

1 Adresseliste Trondheim, Deres ref.: [Deres ref.] Vår ref. (bes oppgitt ved svar): 2016/1801 Saksbehandler: Jan Paul Bolstad Betingede fellingstillatelser på gaupe 2016 Med hjemmel i Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold (naturmangfoldloven) 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, gir Miljødirektoratet følgende betingede fellingstillatelser på gaupe i perioden , jf. tab. 1. Myndigheten gis til aktuelle fylkesmenn i aktuelle forvaltningsregioner. Der regionen omfatter flere fylker, forutsettes det nødvendig koordinering mellom fylkesmennene. Dette er særlig viktig i de tilfeller hvor det kun er/gjenstår en fellingstillatelse i området. Betingede fellingstillatelser kan iverksettes i flere områder samtidig. For alle forvaltningsregioner skal terskel for innvilgelse av fellingstillatelser differensieres i henhold til prinsippet om geografisk differensiering. Myndigheten gjelder kun ved gaupeskader på tamrein. Tabell. Betingede fellingstillatelser på gaupe f.o.m t.o.m Forvaltningsregion Nasjonalt mål 2015 Snitt Kvote (ynglinger) (ynglinger) 1 skadefelling Region 5 Hedmark 10 2,5 4 1 Region 6 Møre og ,5 3 Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag Region 7 Nordland 10 5,5 6,5 2 Region 8 Troms og Finnmark ,8 3 Generelt Ved behandlingen av St.meld. nr. 15 ( ), fastsatte Stortinget nasjonale bestandsmål for gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Det ble også vedtatt å opprette åtte forvaltningsregioner for rovvilt jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Gjennom forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 7 er 1 Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2015 (NINA rapport 1179) Postadresse: Postboks 5672, Sluppen, 7485 Trondheim Telefon: 03400/ Faks: E-post: [email protected] Internett: Organisasjonsnummer: Besøksadresser: Brattørkaia 15, 7010 Trondheim Grensesvingen 7, 0661 Oslo 1

2 de regionale rovviltnemndene gitt myndighet til å fatte vedtak om kvote for betinget skadefelling etter forskriftens 8 når bestandene ligger over de nasjonalt fastsatte bestandsmålene for hver enkelt art i regionene. Kvoten fastsettes som antall enkeltindivider som kan felles innenfor regionen i perioden 1. juni til og med 15. februar. Videre er det slik at Miljødirektoratet har myndighet til å fatte vedtak om alle former for felling og jakt etter eget tiltak eller søknad jf. forskriften 13. Myndigheten gjelder hele året og i perioden fra 16. februar til og med 31. mai er det kun Miljødirektoratet som har slik myndighet til å vedta skadefelling. Det er et vilkår at slik felling ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut ifra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. Miljødirektoratet har vurdert med bakgrunn i dagens situasjon at det er hensiktsmessig at fylkesmennene i de regioner med tamreindrift og hvor det oppstår gaupeskader kun på tamrein, gis en kvote for skadefelling også i perioden 16. februar til og med 31. mai. Miljødirektoratet konstaterer at bestanden av gaupe det siste året ligger under det nasjonalt fastsatte bestandsmålet på 65 årlige ynglinger. Før jakt i 2015 ble det påvist 60,5 familiegrupper i Norge. Det er en oppgang på 7 familiegrupper siden året før. I region 6, 7 og 8 er det registrert en oppgang i antall familiegrupper, mens i region 5 er det en ytterligere nedgang. Siste reindriftsår ble det dokumentert færre tap av tamrein til gaupe enn året før. Det ble også erstattet færre antall rein til gaupe siste reindriftsår. Generelt er det gaupe og jerv som står for den største andelen av rovviltskadene. Med tanke på rask iverksettelse når kriteriene for skadefelling vurderes oppfylt, gir Miljødirektoratet fylkesmennene i de aktuelle regioner myndighet til å iverksette skadefelling av gaupe etter rovviltforskriften 9 innenfor gitt kvote og tidsrom. Miljødirektoratet vurderer at et slikt uttak ikke vil sette gaupebestandens overlevelse i fare. Generelt for regionene skal terskelen for innvilgelse av skadefelling differensieres ihht prinsippet om geografisk differensiering. For rovviltregion 5 Hedmark har bestanden av gaupe vært under det regionale bestandsmålet de tre siste årene. For rovviltregion 7 Nordland og 8 Troms og Finnmark er bestanden under det nasjonale bestandsmålet siste år. Fylkesmennene i Hedmark, Nordland, Troms og Finnmark bør vektlegge dette når konkrete skadefellingssøknader vurderes, og generelt utøve en høyere terskel for å innvilge skadefelling i områder med mål om yngling av gaupe. I områder prioritert for beitedyr vil det være en lavere terskel for å innvilge skadefelling. Gaupe er en jaktbar art, men også denne er fåtallig, og krever forvaltningsmessige tiltak for å sikre overlevelsen. Dette innebærer at målsettingen om en bærekraftig forvaltning er et overordnet hensyn ved forvaltningen av arten. Samtidig er det slik at gaupe volder skade på næringsutøvelse, primært bufe- og tamreinnæring. For blant annet å forhindre skade på bufe eller tamrein kan rovvilt felles med hjemmel i naturmangfoldloven 18 første ledd b). Miljødirektoratet har gjort en vurdering av bestandsstørrelsen og den skade som gaupe påfører bufe- og tamreinnæring, jf. prinsippet om en arealdifferensiert forvaltning, og 2

3 på dette grunnlag fastsatt en kvote for skadefelling av gaupe som kan iverksettes av respektive fylkesmenn etter rovviltforskriften 9 dersom skadesituasjonen tilsier det, jf. tab. 1. Fylkesmannen skal i hvert enkelt tilfelle gjøre en vurdering av om felling er nødvendig sett i forhold til vilkårene i forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 9, jf. 1 og 6. Gaupe felt på skadefelling i perioden for kvotejakt på gaupe (1. februar til 31. mars) skal belastes evt. jaktkvote i det aktuelle området. Lovgrunnlaget Det rettslige grunnlaget for avgjørelsen er Lov 19. juni 2009 nr. 100 om forvaltning av naturens mangfold 18 første ledd b) og 77, jf. forskrift 18. mars 2005 nr. 242 om forvaltning av rovvilt (rovviltforskriften) 13, jf. 1 og 3, hvor det fremgår: Naturmangfoldloven 18 (annet uttak av vilt og lakse- innlandsfisk etter vurdering av myndighetene): Kongen kan ved forskrift eller enkeltvedtak tillate uttak av vilt og lakseinnlandsfisk ( ) b) for å avverge skade på avling, husdyr, tamrein, skog, fisk, vann eller annen eiendom, ( ) Vedtak etter første ledd bokstav a til f kan bare treffes hvis uttaket ikke truer bestandens overlevelse og formålet ikke kan nås på annen tilfredsstillende måte. Myndigheten etter loven kan av eget tiltak iverksette uttak med formål som nevnt i første ledd bokstav a til d og g, jf. annet ledd. Uttaket regnes ikke som enkeltvedtak, og kan om nødvendig skje på annens eiendom. Kongen kan gi nærmere forskrift om slikt uttak. ( ) Rovviltforskriften 1 (Formål): Formålet med denne forskrift er å sikre en bærekraftig forvaltning av gaupe, jerv, bjørn, ulv og kongeørn. Innenfor en slik ramme skal forvaltningen også ivareta hensyn til næringsutøvelse og andre samfunnsinteresser. Forvaltningen skal være differensiert slik at hensynet til ulike interesser vektlegges forskjellig i ulike områder og for de ulike rovviltarter. Forskriften skal sikre en forvaltning som vektlegger forutsigbarhet og lokal medvirkning. Rovviltforskriften 3 (Nasjonale bestandsmål og bestandsovervåking): I Norge skal det årlig være 65 ynglinger av gaupe, 39 ynglinger av jerv og 15 ynglinger av bjørn. Det skal være 3 årlige ynglinger av ulv innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, der familiegruppens revir i sin helhet ligger i Norge. Dersom over halvparten av reviret ligger innenfor forvaltningsområdet for ynglende ulv, skal reviret regnes som innenfor forvaltningsområdet. Når en del av 3

4 reviret ligger i Sverige skal familiegruppen ikke regnes med i målet på 3 årlige ynglinger. Kongeørnbestanden skal forvaltes slik at bestanden opprettholdes på hekkende par i Norge. Nasjonalt overvåkingsprogram for rovvilt skal gi data om status og utvikling i rovviltbestandene, herunder også beskrive det antall årlige ynglinger som er dokumentert i regionene. Metodikk, datagrunnlag og resultater skal være offentlig tilgjengelig. Rovviltforskriften 13 (Direktoratet for naturforvaltnings myndighet til å fatte vedtak om felling og jakt): Direktoratet for naturforvaltning kan fatte vedtak om skadefelling, kvote for betinget skadefelling, kvote for lisensfelling av gaupe, jerv, bjørn og ulv eller kvotejakt på gaupe av eget tiltak eller etter søknad. Direktoratet kan fatte slike vedtak også der bestanden ligger under det fastsatte bestandsmålet for en region eller for landet. Det er et vilkår at slik felling eller jakt ikke er skadelig for bestandens overlevelse. Dessuten er det et vilkår at det ikke finnes annen tilfredsstillende løsning ut fra prinsippet om en geografisk differensiert forvaltning, jf. forskriften 1 og 6. ( ) Det vises også til St.meld. nr. 15 ( ) Rovvilt i norsk natur og Stortingets behandling av denne, jf. Innst. S. nr. 174 ( ). Prinsipper for offentlig beslutningstaking: Naturmangfoldlovens formålsbestemmelse ( 1) lyder: Lovens formål er at naturen med dens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser tas vare på ved bærekraftig bruk og vern, også slik at den gir grunnlag for menneskenes virksomhet, kultur, helse og trivsel, nå og i fremtiden, også som grunnlag for samisk kultur. Etter naturmangfoldloven 5 er det et mål at artene og deres genetiske mangfold ivaretas på lang sikt og at artene forekommer i levedyktige bestander i sine naturlige utbredelsesområder. Tiltak etter naturmangfoldloven skal imidlertid avveies mot andre viktige samfunnsinteresser, jf. 14. En slik avveining skal ikke medføre at målet i 5 fravikes, men at tiltaket vil kunne medføre at målet i 5 nås på en annen måte eller i et annet tempo enn hvis naturmangfoldet hadde vært det eneste hensynet å ta, jf. prinsippet om en geografisk differensiert rovviltforvaltning. Etter naturmangfoldloven 7 skal prinsippene i lovens 8 til 12 legges til grunn som retningslinjer ved utøving av offentlig myndighet. Miljødirektoratet legger til grunn at dette vedtaket blant annet bygger på kunnskap om gaupas bestandssituasjon. Utgangspunktet for beslutninger som kan påvirke naturmangfoldet er at beslutningsgrunnlaget skal være best mulig, jf. naturmangfoldloven 4

5 8. Miljødirektoratet vil i den forbindelse vise til beskrivelsen av bestandssituasjonen til gaupe i dette vedtaket, samt til beskrivelsen av det Nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt i kommentarene til rovviltforskriften 3. Føre-var-prinsippet kommer til anvendelse i situasjoner hvor man ikke har slik tilstrekkelig kunnskap, jf. naturmangfoldloven 9. Vurdering av bestandsstørrelsen, kvotejakt og skadepotensialet Det nasjonale overvåkingsprogrammet for rovvilt er den sentrale leverandør av data om status og utvikling i rovviltbestandene til alle forvaltningsledd. NINA rapport 1179; Antall familiegrupper, bestandsestimat og bestandsutvikling for gaupe i Norge i 2015 gir den siste oppdaterte oversikten over antall dokumenterte ynglinger av gaupe i hver region, og for hele landet. I perioden 2004 til 2009 ble det rapportert en økning i antall familiegrupper av gaupe på landsbasis. Etter fem år med nedgang i gaupebestanden i Norge ble det i 2015 registrert en oppgang i antall familiegrupper. Minimum antall familiegrupper er økt fra 53,5 i 2014 til 60,5 i Miljødirektoratet konstaterer at det nasjonale bestandsmålet på 65 årlige ynglinger av gaupe ikke er nådd på landsbasis. Avgang av gaupe de siste årene har hovedsakelig skjedd gjennom ordinær kvotejakt. Kvotejakt på gaupe er ordinær jakt i den forstand at jakten utøves på en art som oppfyller jaktbarhetskriteriene som er fastslått i naturmangfoldloven 16, jf. viltloven 9. Det skal særlig legges vekt på om arten produserer et høstingsverdig overskudd, og om den har ressursbetydning. I tillegg skal det legges vekt på blant annet den skade arten gjør. De regionale rovviltnemndene har myndighet til å fatte vedtak om kvote for jakt på gaupe når det nasjonalt fastsatte bestandsmålet for regionen er oppnådd jf. rovviltforskriften 11. Myndigheten er basert på gjennomsnittet av dokumenterte data om ynglinger av gaupe de tre siste år fra Rovdata. Miljødirektoratet viser til at Rovviltnemndene i region 5 Hedmark, 7 Nordland og 8 Troms og Finnmark ikke hadde myndighet til å fatte vedtak om kvotejakt på gaupe inneværende jaktår. Etter anmodning fra nemnda i region 5 ble det ikke åpnet for jakt på gaupe i denne regionen. Miljødirektoratet fastsatte kvote for jakt på gaupe i region 7 og 8. I tillegg fastsatte Miljødirektoratet kvote for jakt på gaupe i region 4. I resterende regioner har rovviltnemndene fastsatt kvoter for jakt på gaupe. Totalt er det åpnet for uttak av 82 gauper under årets kvotejakt. Maksimalt kan det felles 24 voksne hunndyr. I region 6, 7 og 8 er det fastsatt totalkvoter på henholdsvis 30, 6 og 8 gauper. I 2010 og 2011 ble det skutt henholdsvis 134 og 137 gauper under kvotejakten. De siste fire årene har jaktuttaket ligget på mellom 65 og 80 gauper. Av skadefellingstillatelser og effektuering av disse er det tatt ut mellom tre og syv gauper de siste fire jaktårene. De fleste er tatt ut i Nordland, Troms og Finnmark. Siste reindriftsår (2014/2015) er det dokumentert skader forårsaket av fredet rovvilt på ca. 710 rein, av disse var 203 rein dokumentert/antatt drept av gaupe. Dette er en nedgang i dokumenterte skader på rein forårsaket av fredet rovvilt på ca 220 rein for reinsdriftsåret 2013/2014. Av totalt 930 skader forårsaket av fredet rovvilt på rein var 361 rein 5

6 dokumentert tatt av gaupe for reindriftsåret 2013/2014. Totalt ble det erstattet ca rein som drept av rovvilt reindriftsåret 2014/2015, hvorav ca rein som drept av gaupe. Dette er en nedgang i forhold til året før, hvor ca rein ble erstattet som tapt til gaupe. Inneværende reindriftsår er det så langt dokumentert 180 rein drept av gaupe. Rapportering Miljødirektoratet gjør oppmerksom på at alle enkeltvedtak angående felling, dvs. både tillatelser og avslag, skal legges på Miljøvedtaksregisteret av den myndighet som fatter vedtaket. Dette skal gjøres umiddelbart etter at vedtaket er fattet. Vedtaket kan påklages til Klima- og miljødepartementet innen 3 uker, jf. forvaltningsloven 28 og 29. En eventuell klage skal fremsettes for Miljødirektoratet, jf. forvaltningsloven 32. Hilsen Miljødirektoratet Dette dokumentet er elektronisk godkjent og har derfor ingen signatur Susanne Hanssen Fung. seksjonsleder Jan Paul Bolstad seniorrådgiver 6

7 Adresseliste: Fylkesmannen i Finnmark / Finnmárkku Fylkkamánni Statens hus 9815 Vadsø Fylkesmannen i Troms / Romssa Fylkkamánni Postboks Tromsø Fylkesmannen i Nordland Moloveien Bodø Fylkesmannen i Nord-Trøndelag / Noerhte- Trööndelagen fylhkenålma Postboks Steinkjer Fylkesmannen i Sør-Trøndelag Postboks 4710 Sluppen 7468 Trondheim Fylkesmannen i Møre og Romsdal Postboks Molde Fylkesmannen i Hedmark Postboks Hamar Kopi: Klima- og miljødepartementet Postboks 8013 Dep 0030 OSLO Landbruks- og matdepartementet Postboks 8007, Dep 0030 OSLO Rovviltnemnda i region 8 c/o Fylkesmannen i Troms / Postboks Tromsø Romssa Fylkkamánni Rovviltnemnda i region 7 c/o Fylkesmannen i Nordland Moloveien Bodø Rovviltnemnda i region 6 c/o Fylkesmannen i Nord- Postboks Steinkjer Trøndelag / Noerhte-Trööndelagen fylhkenålma Rovviltnemnda i region 5 c/o Fylkesmannen i Hedmark Postboks Hamar Norske Reindriftsamers Landsforbund postboks TROMSØ Sámediggi - Sametinget Ávjovárgeaidnu KARASJOK 7