Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter

Transkript

1 Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter

2 Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter ble etablert 1. juli 2006 og er en del av Norsk institutt for bioøkonomi, NIBIO. Norsk genressurssenter er et forvaltningsorgan under Landbruks- og matdepartementet (LMD) som har det overordnede ansvaret for bevaringsarbeid i Norge innen husdyr, planter og skogtrær. Viktigste oppgave er å overvåke og rapportere på status for bevaringsverdige genressurser for mat og landbruk

3 Hva er en bevaringsverdig husdyrrase? Rasen skal være definert som nasjonal Så fåtallig at den regnes som truet 3

4 En nasjonal rase er : Etablert i Norge før 1950 Uten vesentlig innkryssing av importert avlsmateriale Næringsmessig og kulturhistorisk betydning

5 Grad av truethet følger retningslinjene til FAO Høy reproduksjonskapasitet Lav reproduksjonskapasitet Kritisk Truet Sårbar Kritisk Truet Sårbar Antall avlshunndyr < 100 < < < 300 < < 6 000

6 Nasjonale husdyrraser etter grad av truethet, s 1/3

7 Nasjonale husdyrraser etter grad av truethet, s 2/3 Rase Fjørfe Norsk hvit gås Norske jærhøns Smålensgås Sau Blæset sau Dalasau Fuglestadbrogete sau Gammelnorsk sau Gammelnorsk spælsau Grå trøndersau Norsk hvit sau Norsk pelssau Rygjasau Sjeviot Spælsau Steigarsau Geit Kystgeit Norsk melkegeit Bare lagret i frossen genbank Kritisk Truet Sårbar Ikke truet

8 Nasjonale husdyrraser etter grad av truethet, s 3/3 Rase Kanin Trønderkanin Bier Den brune bia Hunder Dunker Haldenstøver Hygenhund Lundehund Norsk buhund Norsk elghund sort Norsk elghund grå Bare lagret i frossen genbank Kritisk Truet Sårbar Ikke truet 39 nasjonale raser hvorav sju som ikke er truet.

9 2017 Sidet trønderfe og nordlandsfe 900 cows Telemarkfe kyr 354 kyr 900 kyr 810 kyr Vestlandsk fjordfe 600 cows kyr Vestlandsk raudkolle 280 kyr 155 kyr 250 cows Østlandsk rødkolle Dølafe 402 kyr Kilde: Kuregisteret kyr kyr 800 cows

10 Antall avlskyr pr rase Sidet trønder- og nordlandsfe Vestlandsk fjordfe Telemarkfe Vestlandsk raudkolle Dølafe May 26, Side Østlandsk rødkolle

11 Antall avlskyr pr rase Endringer siste fem år: STN: + 40 % VFF: + 40 % TF: + 28 % VR: + 21 % DF: + 80 % ØR: % Sidet trønder- og nordlandsfe Vestlandsk fjordfe Telemarkfe Vestlandsk raudkolle Dølafe May 26, Side Østlandsk rødkolle

12 Østlandsk rødkolle og Guldkolla = SANT Tre suksessfaktorer: Østlandsk rødkolle, nasjonal og truet rase 100 % grasfôra Høy dyrevelferd (kalven går med mora) May 26, Side 12

13 1 200 Antall årskyr i Kukontrollen Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) Dølafe Telemarksfe Østlandsk rødkolle May 26, Side 13 Vestlandsk raudkolle Vestlandsk fjordfe Kilde: Tine Kukontrollen

14 Årsavdrått pr rase Kg mjølk NRF Sidet trønderfe og nordlandsfe Telemarksfe Dølafe Østlandsk ---- rødkolle Vestlandsk -- fjordfe Side May 26, 2018 Kilde: Tine Kukontrollen Vestlandsk raudkolle

15 Utvikling av antall kyr i spesialisert kjøttproduksjon (ammekyr) og mjølkeproduksjon (mjølkekyr) av de bevaringsverdige storferasene Antall kyr Antall kyr av bevaringsverdige storferaser i mjølkeproduksjon (mjølkekyr) Antall kyr av bevaringsverdige storferaser i spesialisert kjøttproduksjon (ammekyr) Totalt antall avlskyr av de bevaringsverdige storferasene 15

16 100% 90% Andel ammekyr/mjølkekyr % 70% 60% 83% 68% 62% 44% 50% 39% 50% 40% 30% 20% 10% 17% 32% 38% 56% 50% 61% 0% østlandsk rødkolle dølafe vestlandsk raudkolle vestlandsk fjordfe telemarkfe sidet trønderfe og nordlandsfe melkekyr % ammekyr %

17 Avlsarbeid med små raser Unngå innavl hold orden på slektskapet! Bruk mange okser i avl Ikke bruk oksene på for mange kyr Sett på alle kviger, la alle få en sjanse 17

18 Kuregisteret En slektskapsdatabase for de seks norske bevaringsverdige storferasene Driftes av Norsk genressurssenter Basert på innrapportering om hendelser fra den enkelte produsent Data fra Kukontrollen overføres siden 2009 Data fra Storfekjøttkontrollen overføres siden mars 2018 Er ikke on-line

19 Bruk av Kuregisteret For produsenten Utskrift av stamtavle

20 Bruk av Kuregisteret For produsenten Utskrift av stamtavle Stambokføring av gardsokser Avlsrådgiving

21 Simulering av paringer 21

22 Bruk av Kuregisteret For produsenten Utskrift av stamtavle Stambokføring av gardsokser Avlsrådgiving For den offentlige forvaltningen Overvåke rasenes populasjonsutvikling Kontrollsystem for tilskudd til bevaringsverdige storferaser

23 Produksjonstilskudd , kr/dyr/år År storfe sau kystgeit hest

24 Ved innkjøp av dyr Sjekk at dyret er registrert med mor og far i Kuregisteret. Kontakt Norsk genressurssenter og be om stamtavle nhs@nibio.no

25 Ulike husdyrregistre for storfe i Norge Navn Eier Funksjon (kortversjon!) Husdyrregisteret Mattilsynet Overvåke hvor det til en hver tid er husdyr Automatisk overføring av data til Kuregisteret Nei Kukontrollen Tine Registrering av slektskap og egenskaper for NRF Ja Storfekjøttkontrollen Animalia Registrere slektskap og egenskaper for storfe som brukes i ammekuproduksjon. Ja Kuregisteret Norsk genressurssenter Slektskapsdatabase for de bevaringsverdige storferasene 25

26 Hvor finner vi de bevaringsverdige storferasene?

27 ANTALL AVLSKYR AV BEVARINGSVERDIGE STORFE FORDELT PÅ FYLKE Oppland 600 Sør-Trøndelag 461 Nord-Trøndelag 402 Hedmark 368 Buskerud 267 Hordaland 218 Sogn og Fjordane 198 Møre og Romsdal 197 Østfold 152 Rogaland 144 Nordland 137 Telemark 127 Vest-Agder 73 Akerhus 59 Troms 49 Vestfold 13 Aust-Agder 13 Oslo 6 Finnmark 0 27

28 Utvikling pr fylke Antall avlskyr Østfold Akerhus Oslo Hedmark Oppland Buskerud Vestfold

29 Utvikling pr fylke Antall avlskyr Telemark Aust-Agder Vest-Agder Rogaland Hordaland Sogn og Fjordane

30 Utvikling pr fylke Antall avlskyr Møre og Romsdal Sør-Trøndelag Nord-Trøndelag Nordland Troms Finnmark

31

32

33

34 Kjøttkvalitet, STN (Aass & Fristedt 2005) 17 STN slakt 19,5 mnd gamle dyr (13-32 mnd) 208,5 kg slaktevekt ( kg) Mørhet ved bruk av Warner Bratzler-verdier WB = 40 (min 23-max 62) og < 50 regnes som mørt kjøtt Tre slakt fra STN hadde WB > 50. Konklusjon Stor variasjon i slaktevekt og alder Liten variasjon i mørhet og jamt over mørt kjøtt Lite forsøk, foreløpige resultater

35

36 Beiter STN og NRF likt i utmarka? På semi-naturale og artsrike fjellbeiter (mer enn 100 ulike plantearter) Den ene rasen er større og mjølker mer Hvordan får de dekket næringsbehovet når de har så mange arter og vegetasjonstyper å velge mellom?

37 Beiter de likt? SVAR: Tja. Resultater fra svært artsrike fjellbeiter ga følgende tendenser: På næringsrikt beite beitet rasene likt, valgte samme vegetasjonstyper. På mindre næringsrikt beite, valgte NRF de mest næringsrike vegetasjonstypene. 37

38 Gjør STN og NRF de samme tingene på fjellbeite? STN går og leker mer enn NRF NRF står mer enn STN Ingen forskjell i tid brukt på å drikke, ligge eller beite

39 Andel øko-gårder av de gårdene som har bevaringsverdig storferaser % 30% 25% 20% 15% 10% 5% 0% % av besetningen er bevaringsverdig storferase 50 % % av besetningen er bevaringsverdig storferase < 50 % av besetningen er bevaringsverdig storferase Nasjonalt snitt for alle storfebesetninger (ammekubesetninger og melkekubesetninger) som får tilskudd til økologisk husdyrhold Kilde: SLF Kilde: Kilde: Landbruksdirektoratet Landbruksdirektoratet

40 100% 90% 80% 70% 60% 50% 40% 30% 20% 10% Produksjonstilskudd til bruk av utmarksbeite 0% % av besetningen er bevaringsverdig storferase 50 % % av besetningen er bevaringsverdig storferase < 50 % av besetningen er bevaringsverdig storferase Kilde: Landbruksdirektoratet Nasjonalt snitt for andel besetninger med kyr (ammekyr og mjølkekyr) som får tilskudd til utmarksbeite Kilde: SLF

41 Produksjonstilskudd til bevaringsverdige storferaser , antall søkere Antall søkere Antall søkere som får tilskudd der 100 % av besetningen er bevaringsverdig rase Antall søkere som får tilskudd der 50 % % av besetningen er bevaringsverdig rase Antall søkere som får tilskudd der < 50 % av besetningen er bevaringsverdig rase Totalt antall søkere til produksjonstilskudd til bevaringsverdige storferaser 41 Kilde: Landbruksdirektoratet

42 Mer informasjon Nibios bildedatabase med fine bilder av de bevaringsverdige storferasene: Bildene kan lastes ned vederlagsfritt og brukes fritt, vi setter pris på om de krediteres Norsk genressurssenter/nibio 42

43 Takk for oppmerksomheten! 43

44 Nytt forskningsprosjekt på melk fra 2014

45 Potensialet til produkter fra kvalitetsmelk fra de nasjonale og truede storferasene Tre-årig prosjekt, start 2014, ved Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) Undersøke melkekvalitet Blodprøver Melkeprøver Ysteprøver

46 May 26, Side 46

47 May 26, Side 47

48 May 26, Side 48

49 May 26, Side 49

50 May 26, Side 50

51 May 26, Side 51