Vestlandsk Raudkolle.. i gammal og ny tid. Nr 21 SOMMER 2012 Årgang 10

Transkript

1 Vestlandsk Raudkolle. i gammal og ny tid. Nr 21 SOMMER 2012 Årgang 10

2 Styret Leiar: Olav Svoen 6817 Naustdal Tlf Nestleiar: Gunnar Skadberg 4370 Egersund Tlf Styremedlem: Marit Jordal Eiersland 4580 Lyngdal Tlf Forsidebilde: Hovedbilde: Rauma. Foto: Tj Innhold: Sid e: Lederen har ordet 1 Seminokser hos Geno 1 Nye tall for kyr av bevaringsverdige raser. 2 Rasestandard for Vestlandsk raudkolle 3 Eksteriøre trekk for rasen 4 Beskrivelse av særtrekk hos rasen 5 Oversikt over fylker som gir tilskudd 6 Vestlandsk raudkolle i gammel tid, foto 7 Vestlandsk raudkolle i gammel tid, foto 8 Vestlandsk raudkolle i gammel tid, foto 9 Vurderingsskjema av seminokseemner 10 Innkalling til årsmøte 2012, omslag LIVDYRFORMIDLING: Styremedlem: Agnes Varhaug Siqveland 4360 Varhaug Tlf vara: Marianne S. Engebø Holmeset 6817 Naustdal Tlf vara Lars Kristian Grude Jærvegen Bryne Tlf Ta kontakt med en av oss i styret, enten du har dyr for salg, eller ønsker å kjøpe dyr. Rettelse fra vårnummeret (nr.20) og presentasjon av Anna Rehnberg. Denne presentasjonen har vært trykt tidligere og dermed også lagt ut i sin helhet fra I siste del står det: Anna Rehnberg arbeider med samkjøring av Kuregisteret og Kukontrollen og at I god tid før dette får konsekvenser for dere, vil Genressurssenteret komme med nærmere informasjon. Samkjøringen er jo på plass og informasjon om dette ble sendt ut i Vi beklager dette. Genressursutvalet Jønsberg Landbruksskole 1930 åra Redaktør for bladet: Terje Johannessen, Sæbøvegen 261, 5938 Sæbøvågen. Mob.tlf E-post: post@vestlandsk-raudkolle.no

3 Ja, no er snart eit nytt arbeidsår i laget vårt tilbakelagt. Eit år med utfordringar, overraskelsar både på godt og vondt. For oss i vestlandsk raudkollelaget kom det som eit sjokk på oss at dyretalet, produksjonsdyr av rasen vår er berre på om lag 130 dyr. Dersom dette skulle vere rett er dette dramatisk og dette må i åra framover takast grep både frå oss i styret, medlemar og ikkje minst genressursutvalet som har det overordna ansvaret for at gamle norske kurasar skal overleve. Seminokser hos Geno Leiaren har ordet Som raselag er det begrensa av vår økonomi kor mykje vi kan utrette. Styremedlemane er geografisk spreidd over landet og med store reiseavstandar går storparten av vår inntekt til reiser / styremøte. Når vi så opplever at søknad om prosjektmidlar (til nødvendige gode tiltak) vert avslegne samt reduksjon i vårt omsøkte driftstilskot vert redusert ser vi ikkje noko anna utveg enn å redusere drift / kostnader, med dei negative konsekvensar dette vil medføre. Dette er ei utvikling som på sikt vil utarme aktiviteten i laget samt problem med å skaffe nye tillitsvalde til styreverv m.m. Gode raudkollevener! Mine første tankar for ein kortsiktig vekst i dyretalet er følgande: Plasser ei til to ekstra raudkoller i dykkar besetning. Dette vil medføre ein auke på om lag 100 produksjonsdyr i løpet av kort tid. Eg registrerar også at i det dårlege landbruksoppgjeret i vår var lagt inn 2,5 mill. til utryddingstruga husdyrrasar. Dersom desse pengane vert fordelt på antall produksjonsdyr av gamle norske kurasar vert det om lag kr i ekstra tilskot. Etter mitt syn vil dette medføre auka interesse for hold av gamle kurasar, samtidig som dette tilskotet saman med kr frå tidligare vil kompansere deler av det økonomiske tapet vi har pg. av mindre ytelse m.m. På grunn av desse nye negative dyretalla som vi har fått presentert har vi gått ut til alle våre medlemar med svarskjema der vi oppfordrar til regestrering / tilbakemelding av antall reinrasa dyr i den enkelte medlem si besetning. Dette for å få ein så god oversikt over dyretal som er mogeleg. Dei fleste tilskrevne medlemane har sent tilbakemelding, men i skrivande stund manglar enkelte. Dersom de har gløymt tilbakemelding til oss, ver bra og send den omgåande, skulle de kjenne andre med vestlandskraudkoller på båsen som ikkje er medlemar i laget, gjev oss ei tilbakemelding slik at vi kan regestrere også dei. Den 28. juli avviklar vi årsmøte på Glomstad Gjestegård. Håpar mange av dykk avset denne helga til hyggeleg raudkolletreff. Husk bindande påmelding jamf. siste nr. av bladet vårt. Til sist vil eg ønske god sommar til dykk alle. Olav Svoen leiar 1433 Torland 6479 Burik 6496 Råman Mjølner 2452 Fripan 6480 Basse 6497 Romen Ueland 6417 Flyt 6482 Torbas Fjellpan 6423 Byrg 6483 Lomen Lureprinsen Balder 6452 Fripan 6484 Burmann Kvernes Julius 6453 Mildbas 6486 Askeland Fjellgut Bergar 6456 Hauge 6487 Krossar Oliver Heggpan 6465 Tjugum Veslagut Lyngnar Grude 6466 Tjugum Solar Gunnpan 6471 Randaberg 6491 Lyngbas Fagergut 6474 Riste 6492 Elling Jærtyr 6476 Askvik 6493 Kalle Svoen 6477 Fotland (Kvia) 6494 Lurekongen Cæsar 6478 Valsø 6495 Krossvoll Samslått Vestlandsk Raudkolle nr.21 sommer 2012 side 1

4 Nye tall for kyr av bevaringsverdige raser. Melding fra Genressurssenteret Sidet trønderfe og nordlandsfe er den av de seks bevaringsverdige storferasene som det finnes flest dyr av i Norge. Foto: Anna Rehnberg Oppdaterte tall for avlskyr viser at situasjonen for de tre minste storferasene dølafe, østlandsk raukolle og vestlandsk raukolle er mer alvorlig enn tidligere antatt. Ny telling viser at antall avlskyr for hver av de tre minste rasene dølafe, østlandsk rødkolle og vestlandsk raudkolle er så lave som 120 og 130. Dette er betraktelig lavere enn tidligere estimater som viste at antall for hver av disse rasene var rundt 200 avlskyr. Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) har den største populasjonen med ca avlskyr. Deretter følger henholdsvis vestlandsk fjordfe og telemarkfe. Alvorlig for dølafe, østlandsk rødkolle og vestlandsk raudkolle De nye tallene viser at situasjonen i 2012 er langt mer alvorlig enn tidligere antatt for de tre minste rasene. Tidligere beregninger indikerte at antall avlskyr var i nærheten av 200 dyr for hver av disse tre rasene. Av vestlandsk raukolle finnes det i dag 130 avlskyr og 47 besetninger. Foto: Anna Rehnberg Nye tall fra Kuregisteret viser at det er 121 avlskyr av dølafe, 129 avlskyr av østlandsk rødkolle og 130 avlskyr av vestlandsk raudkolle. Sidet trønderfe og nordlandsfe (STN) har den største populasjonen av de seks bevaringsverdige storferasene med 1016 avlskyr. I en mellomposisjon er vestlandsk fjordfe og telemarkfe, med henholdsvis 426 og 333 avlskyr. Tabellen viser antall avlskyr og antall besetninger pr rase registrert i Kuregisteret i januar Rase Avlskyr Besetninger Dølafe Østlandsk rødkolle Vestlandsk raukolle Telemarksfe Vestlandsk fjordfe Sidet trønderfe og nordlandsfe Årlig publisering av populasjonsdata Genressurssenteret vil presentere oppdaterte populasjonsdata på sine nettsider ca 1. mars hvert år, slik at en kan følge populasjonsutviklingen nøye. Dette vil være et svært viktig overvåkingsverktøy i arbeidet for de bevaringsverdige storferasene.dølafe er den storferasen i Norge som i dag har færrest avlskyr. Foto: Anna Rehnberg I 2010 ble det presentert foreløpige tall på antall avlskyr og besetninger for de bevaringsverdige storferasene. Tallene ble presentert som foreløpige da Genressurssenteret allerede da antok at de var en overestimering av den faktiske situasjonen. Etter en grundig evaluering av tellemåten og innføring av nye kontrollrutiner regner Genressurssenteret de nye tallene som så nær sannheten som det er mulig å komme. Regelmessig overføring av data fra Kukontrollen sikrer kvaliteten Det var et stort løft for alle, både for Genressurssenteret og gammelraseeiere som er. Vestlandsk Raudkolle nr.21 sommer 2012 side 2

5 av Kukontrollen, da det høsten 2009 ble innført rutinemessig overføring av data fra Kukontrollen (Tine) til Kuregisteret. Dette samarbeidet har vært svært arbeidsbesparende og gitt langt bedre kvalitet på dataene i Kuregisteret. Men da det ikke var mulig å føre over eldre data fra Kukontrollen, har Kuregisteret slitt med en del gammelt rusk som har ført til upresise populasjonsdata. Kildene til de uriktige populasjonsdataene regnes nå som fjernet etter at det er innført nye kontrollrutiner i Kuregisteret ved opptelling av populasjonsdata for de bevaringsverdige storferasene. Oppdatering av Kuregisteret er viktig Manglende rapportering av kjøp og salg av dyr fra Kukontrollbesetninger til besetninger utenfor Kukontrollen er kanskje den største kilden til feil ved opptelling av populasjonene. Det er derfor viktig å minne om at hver enkelt produsent har ansvar for å oppdatere Kukontrollen/Kuregisteret om endringer i sine besetninger. Forskjell på gammel og ny tellemåte Det er gjort noen endringer i den nye tellemåten for levende avlskyr i Kuregisteret. Kyr som oppfyller minst et av de følgende kriteriene er tatt ut i den nye og endelige tellemåten: Kyr i Kukontrollen som er registrert som solgt til produsent utenfor Kukontrollen, og der ny eier ikke har meldt fra til Kuregisteret innen et år Kyr i besetninger til produsenter som er medlemmer av Kukontrollen som ikke var oppdatert før sammenslåingen med Kuregisterert (2009), og som ikke lenger er registrert i Kukontrollen Kyr der siste kalving er registrert for mer enn tre år siden Kyr som ikke har registret kalv og er yngre enn 2 år (kvige) eller eldre enn 3 år. Kilde: Genresusrssenteret, Anna Rehnberg Undersøkelsen laget har sendt ut til medlemmene. VIKTIG: Alle har fått brev med ferdig frankert svarkort om antall dyr en har i besetningen. Har du glemt å sende det inn til laget? SEND det så snart som mulig. Har du ikke Vestlandsk Raudkolle på gården, vennligst send inn kortet med svar 0 i svarlinjene. Rasestandard for Vestlandsk Raudkolle Vestlandskraudkolla har sitt utspring frå det gamle Lyngdalsfeet som på 1800 tallet vart kryssa med feet frå Rogaland. Det gamle Lyngdalsfeet var slik historia fortel også rødt og kolla. Mykje likskap med dagens Vestlandskraudkoller både med fargesamansetning og eksteriør. På 1900 tallet såg ein etter kvart potensialet som låg i Vestlandskraudkolla som produksjonsdyr på 1950 og 60 talet var Vestlandskraudkolla den dominerande rasen med over dyr. I fleire år etter at NRF en gjorde sitt inntog var enkelte buskapar av VR rasen i landet framleis blant dei høgstytande. Mange overassistentar/ veterinærar og andre innan landbruket meinar framleis i dag at Vestlandskraudkolla skulle vore basis for den framtidige og moderne avlen, noko som ho i liten grad er. Fortsetter neste side.. Vestlandsk Raudkolle nr.21 sommer 2012 side 3

6 1. Standard opplysninger og viktige eksteriøre trekk for rasen Egenskap Beskrivelse Mankehøyde for kyr over 2 år (gjerne oppgitt som intervall) centimeter (stangmål) Brystomfang for kyr over 2 år (gjerne oppgitt som intervall) centimeter Vekt for kyr over 2 år (gjerne oppgitt som intervall) VR laget har ønske om at kyr av vr. rase har ei levande vekt mellom til 480 kilo. Horn Horn aksepterast ikkje. Nyvler kan forekomme på hanndyr men er ikkje ønskelig frå laget si side. Eksteriør Ønsket årsavdrått (gjerne oppgitt som intervall). Ingen endring frå tidligare standard. Førstekalvskyr: kg. Kyr: Foring etter norm. Då vi veit at mange med VR. brukar forholdsvis lite kraftfor (3 kg dag) må dette gå tydeleg fram på informasjonen som vert gitt over mor / buskap ved innmeldelse av oksekalv til semin. Ei ku med liten avdrått kan likevel vere eit framifrå produksjonsdyr vis normen vert lagt til grunn. Enkelte førstekalvskyr av vestlandskraudkolla har forholdsvis låg ytelse etter første kalv, men kjem sterkt tilbake året etter. Difor skal ein alltid avvente ei ku til andre kalv før ein kan forutsjå produksjonsemna til kua. Farge Slik som namnet framgår er raudkolla vanlegvis rød på farge. Rødfargen kan variere i ulike nyansar frå lysbrun til rød brun og mørk brun. Svarte dyr av rasen ligg også i genene. Enkelte kan ha kvite avtegn. Kvit felt i panne, kvit haletip, kvite avtegn runt jur og under mage. Lyse mørke ringar på sidene av dyra kan forekomme. Kallast trivselsringar (litt felles med brandet ) Enkelte dyr kan også ha lys mule. I husdyrlæra på landbruksskulen i 1942 vert det uttalt følgande om fargen på vestlandskraudkolla: Vestlandskraudkolla er vanlegvis raud på let. Enkelte dyr kan ha kvite innslag. Branda og svarte dyr forekjem også. Vestlandsk Raudkolle nr.21 sommer 2012 side 4

7 2. Beskrivelse av andre særtrekk hos rasen Vestlandskraudkolla er rekna som ei kombinasjonsku, god på både mjølk og kjøtt. Rasen er kjent for godt lynne, livleg temprament, god holdbarheit,gode bein og klauver, lett kalving, god fruktbarheit og helse. Mordyrinnstinket er også stort hos rasen. Vidare er VR kjent som framifrå gode og nøysomme beitedyr både på innmark og utmarksbeite. Rasen beiter ofte på andre plantearter enn NRF dyra. Lauv og laukratt er ein viktig del av foropptaket i utmarka. Difor vert raudkolla rekna som ein framifrå kulturlandskapspleiar Rasens kulturhistoriske betydning For eksempel Vestlandsk Raudkolla er ein stor bidragsytar som har vore med å forma det unike kulturlandskapet som vi i dag har i dette landet. Eit kulturlandskap som gjennom generasjonar har vorte forma gjennom beitebruk på inn og utmark. Stølsdalar som i århundre har vore brukt til slått og beitedyr. Stølar som vart oppførde pg. av produksjonen frå desse gamle rasane. Ein gamal kulturhistorie som i dag er ettertrakta både av reiseliv og turisme. produksjon, men ein ser at ammekuproduksjonen har hatt ein sterk framgang dei siste åra. Regioner : Vestlandsk Raudkolla har sitt utspring frå det gamle Lyngdalsfeet som på 1800 tallet vart kryssa med feet frå Rogaland. Seinare vart rasen utbredd til Rogaland, Hordaland og på 1900 tallet vidare til Sogn og Fjordane og Møre og Romsdalen. I 1962 Vart det eksportert 2 oksar til Færøyane frå Rogaland. Tidligare har ein del kviger frå Vest Agder vorte eksportert. I 1965 vart det overført 2 kviger som gåve frå Rogaland Bondelag til Madagaskar. I dag er Vestlandskraudkolla mest å finne i Rogaland, Sogn og Fjordane og ein del i Oppland. Det er også registrert dyr dyr av rasen i Troms Fylke, Møre og Romsdal, Hardanger, Voss og Agder. Fra gammel tid Spesielle driftsformer I eldre tider var husdyrhaldet basert mest på sjølvberging. Store barneflokkar skulle ha både mat og klede. Hadde ein då ei ku eller to på gardane var det eit privilegium i så måte. Seinare vart gardane større og det vart meir produksjon både av melk og kjøtt. I dag er det volum og produksjon som er avgjerande. Dei fleste i dag driv mjølke Selge eller kjøpe livdyr? Kontakt laget for videreformidling Vestlandsk Raudkolle nr.21 sommer 2012 side 5

8 Oversikt over fylker som gir tilskudd i regionale miljøprogram til bevaringsverdige husdyrraser Fylke Rase Stikkord om fylkesvise krav for tilskudd Oslo og Akershus Østlandsk raukolle minimum 6 uker på beite Østfold Østlandsk raukolle minimum 6 uker på innmarksbeite (ikke dyrket/ overflatedyrket og/eller utmarksbeite) Oppland Bevaringsverdige saueraser og gammelnorsk spælsau innmarksbeite og/eller utmarksbeite i mnimum 8 uker. Må være registrert i sauekontrollen med aktuell rasetilhørighet. Dyra må være minst 7/8 rasereine. og gammelnorsk spælsau Buskerud Alle bevaringsverdige, minst 7/8 rasereine grovfôretende dyr Telemark Telemarksfe minst 7/8 rasereine, okser og kyr Hordaland Gammelnorsk sau dyr over 1 år som vinterbeiter på kystlynghei min. 3 mnd Vestlandsk fjordfe melkeku, ammeku og okse over 1 år. Dyr som får produksjonstilskudd i jordbruket Vestlandsk raukolle som fjordfe Sogn og Fjordane Kystgeit Mattilsynets krav oppfylt, tilskudd kan gis avlsdyr over 1 år registrert i ammegeitkontrollen Vestlandsk fjordfe reinrasa kyr og okser over 1 år, dyr som får nasjonale produksjonstilskudd Vestlandsk raukolle som fjordfe Fjordhest reinrasa avlsdyr, 3 år eller eldre. Må være registrert i Norsk Hestesenter sitt raseregister Dølahest som Fjordhest Sør-Trøndelag Sidet trønderfe og nordlandsfe dyr som er tilskuddsberettiget nasjonale produksjonstilskudd Grå trøndersau 7/8 rasereine Gammelnorsk spælsau 7/8 rasereine Troms Nordlandshest/lyngshest over 1 år og stambokført, Sidet trønderfe og nordlandsfe kyr og okser over 1 år, minst 7/8 rasereine Steigarsau når rasegodkjent i Sauekontrollen Både ovenstående og de fleste øvrige fylker gir på ulike vilkår tilskudd til beitedyr i kulturlandskap generelt over de regionale miljørpgrammene. For fullstendig oversikt og informasjon om regionale miljøprogram finnes det informasjon om på hvert enkelt fylke sine nettsider. Vestlandsk Raudkolle nr.21 sommer 2012 side 6

9 Vestlandsk Raudkolle i gammel tid. Vi har vært så heldige å få tak i flere eldre bilder fra fesjå i Nordhordland. Bildene har vi fått av Lindås Sogelag. Foto publisert med tillatelse fra Lindås Sogelag. Bildene er fra en kalender utgitt av laget i Fotograf er Einar Rekve. Vestlandsk Raudkolle nr.21 sommer 2012 side 7

10 Foto publisert med tillatelse fra Lindås Sogelag. Bildene er fra en kalender utgitt av laget i Fotograf er Einar Rekve. Vestlandsk Raudkolle nr.21 sommer 2012 side 8

11 Norsk genressurssenters skjema til hjelp ved vurdering av seminokseemne for rasene vestlandsk raudkolle, vestlandsk fjordfe, dølafe og østlandsk rødkolle Rase Oksekalvens ID og navn Født dato Født hos (navn, adresse og produsentnummer) Er oksen kollet eller hornet Oksekalvens farge/tegning Oksekalvens pec-verdi og innavlskoeffisient Medlem i Kukontrollen? Er identitetskort og gardsstambok fra Kukontrollen levert/lagt ved? Ved besetninger med flere enn en rase; angi rase(r) og antall kyr over 2 år per rase. Mors navn og nummer Mors alder/kalvingsnummer Vurdering av mor Eksteriør/rasetrekk Jur- og speneform Melkeevne i forhold til besetningsmiddel Fett- og proteinprosent i forhold til besetningsmiddel Andre kommentarer om mor, eks lynne, helse og fruktbarhet (dette er egenskaper med svært lav arvbarhet og vil derfor ikke kunne legges mye vekt på ved valg av oksemor i et system med få individer i populasjonen uten mulighet for avkomstgransking) Mors brystomfang Mors mankehøyde Oksekalvens far ID Er far seminokse eller gardsokse Hvor mange registrerte avkom har far i Kuregisteret Har far andre sønner som er seminokser Bilde av oksekalven Bilder av oksemor i helfigur, av jur (bakfra og fra siden) og spener. Vestlandsk Raudkolle nr.21 sommer 2012 side 9

12 Styret sitt forslag til budsjett for 2013 Inntekter Tilskot Genressurssenteret kr.20000, Medlemskontigent kr.17500, Sponsorinntekter kr. 3500,- Inntekter kr.40500, Utgifter Bladet kr , Reiseutgifter kr , Ktg. Norsk Bufe kr. 1800, Tilskot oksekalvar til semin kr. 3000, Andre driftsutgifter kr , Utgifter kr.49800,- Underskot kr 9300,- Styret sitt forslag til arbeidsplan for Marknadsføre vestlandsk raudkollerasen Vere aktive å få rekruttert gode oksekalvar til semin Samarbeide med Genressurssenteret ved uttak av oksar til oksekatalogen Forsette arbeidet med medlemskontakt / oppsøkande virksomheit Utvikle heimesida til laget Bruke aktivt tenestene til Norsk Genressurssenter / Norsk Bufe Prioritere livdyromsetnaden Vestlandsk Raudkolle nr.21 sommer 2012 side 10

13 MEDLEMSREGISTERET for laget trenger oppdatering av: Din e-postadresse Ditt telefonnummer Vi håper du vil oppdatere dette via hjemmesiden for laget. Klikk deg inn på eller og send inn på ferdig skjema. Du kan også sende en e-post til: med ditt navn telefonnummer på, så er det gjordt. Årsmøte 2012-Vestlandsk Raudkolle Glomstad Gjestehus lørd sønd.29. juli Påmelding for overnatting: Olav Svoen, mobiltlf Gunnar Skadberg mobiltlf Påmeldingen er bindende etter 15.juli Priser for overnatting: Ankomst til kaffe og rundstykker, middag, overnatting og frokost søndag pris per person i dobbelt rom kr. 885,-. Enkeltrom kr. 1035,- per person. Glomstad Gjestehus ligger på solsiden av Gudbrandsdalen, i lia like nord for Tretten i Øyer kommune: Ta av fra E6 ved Tretten, følg FV 357 nordover og oppover omtrent 4 kilometer. Vestlandsk Raudkolle ønsker alle medlemmer en riktig god sommer.

14 RETUR: Laget for Vestlandsk Raudkolle v/ Terje Johannessen Sæbøvegen 261, 5938 Sæbøvågen ÅRSMØTEINNKALLING Det vert med dette kalla inn til årsmøte i laget for Vestlandsk Raudkolle. Tid: Laurdag 28. juli 2012 kl Stad: Glomstad Gjestehus, Tretten Årsmøtesaker: Val av møteleiar Val av referent Val av to til underskrift av møtebok Godkjenning av innkalling og sakliste Styret si årsmelding Rekneskap og revisjonsmelding Budsjett Arbeidsplan for 2011 Saker medlemane vil ta opp ( må vere styret i hende innan ) Val