Endringer i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner

Transkript

1 er i arealbruk og antall mordyr figurer og tabeller som viser utvikling i fylker, arealsoner, innad i fylker og i utvalgte kommuner Bakgrunn for publisering av notatet AgriAnalyse jobber for tiden med et prosjekt som skal belyse utviklingen i norsk ammekuproduksjon. Prosjektet er finansert gjennom Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri. Den pågående debatten om utviklingen i ammekuproduksjonen er bakgrunnen for at vi nå presenterer noen utvalgte figurer før prosjektet er ferdigstilt, som et bidrag til å belyse den geografiske utviklingen i ammeku- og melkekuproduksjon og korn- og grasarealer. Publiseringen av notatet er avklart med Landbruksdirektoratet. Den endelige rapporten vil bli levert i mars Dette er en mer omfattende analyse som også bygger på data fra Innovasjon Norge om investeringer i driftsbygninger for ammeku og melkeku i perioden 2008 til 2017, slaktestatistikk og markedssituasjon. Innledning og metode Dette notatet består hovedsakelig av et utvalg figurer og tabeller som belyser geografisk utvikling i arealbruk og storfehold i perioden 2008 til Alle grunnlagsdata er hentet fra Landbruksdirektoratets oversikt over produksjonstilskudd for henholdsvis 2008 og 2017 (lastet ned fra data.norge.no). Tallene er bearbeidet, gruppert i produksjonsgrupper, fylker og arealtilskuddssoner og sammenstilt av AgriAnalyse. Det er verdt å merke seg at produksjonstilskuddsdataene skiller seg noe fra SSB sin statistikk. SSB benytter vårtellingene i sin statistikkproduksjon, mens vi har benyttet data fra høsttellingene. I tillegg til å se på den fylkesvise utviklingen har vi har valgt å se nærmere på utviklingen i de ulike sonene for arealtilskudd. Noen fylker er delt mellom to eller tre soner, og for disse fylkene har vi også belyst utviklingen innad i fylket. I tillegg har vi sett på noen utvalgte kommuner. Inndelingen i soner for arealtilskudd er vist i Figur 1, og gir sammen med tilskuddssatsene oppgitt i Tabell 1, et bilde på hvor i landet vi har områder som best egner seg for grasproduksjon, og hvilke områder det er mulig og ønskelig å dyrke korn i. Grovt sett kan en si at sone 1 er våre beste landbruksområder, hvor kornproduksjon er sterkt ønskelig, samtidig som at enkelte landbrukseiendommer egner seg best til grasproduksjon også her. Sone 2 (Jæren) er vårt beste rene grasareal. I Sone 3 finner vi middels gode kornarealer i kombinasjon med grasarealer. Der er terskelen for omlegging fra korn- til grasproduksjon lavere. Derfor er særlig utviklingen i storfeholdet i Sone 3 1 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

2 interessant. Sone 4 består av de beste jordbruksarealene i Trøndelag, med mye fôrkorn, gras og grønnsaker. Sone 5 til 7 (Vestlandet og Nord-Norge) er i all hovedsak rene grasområder. Figur 1 Soner for arealtilskudd. Detaljert oversikt over hvilke kommuner som inngår i hver sone er lagt ved i Vedlegg 1. Kilde: Landbruksdirektoratet (2018b). Tabell 1 Foreløpige satser for arealtilskudd avtaleåret , kroner per dekar jordbruksareal. Norges Bondelag (2018). Vekstgruppe Sats, kr/dekar, i sone A 5B 6 7 Grovfôr Korn Potet Grønnsaker Frukt Bær Tallgrunnlaget for figurene i dette notatet er basert på areal og husdyr det er søkt produksjonstilskudd til for årene 2008 og Vi ser på utviklingen i gras- og kornareal og 2 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

3 på antall mordyr, altså melkekyr og ammekyr. Antall mordyr er det som gir best oversikt over omfanget av storfeholdet, og øvrig storfe er for det meste holdt utenfor analysen. i arealer og dyretall er vist i figurer og absolutte tall er vist i tabeller. Definisjoner Melkeku: Kyr som er i melkeproduksjon og har kalvet i løpet av de 15 siste månedene (18 måneder for kyr av bevaringsverdig rase). Ammeku: Kyr som ikke er melkekyr og som har kalvet i løpet av de siste månedene (18 måneder for kyr av bevaringsverdig rase). Øvrig storfe: Kalver, ungokser, kviger og kyr som ikke har kalvet de siste 15 månedene. Grasareal: Fulldyrka eng, overflatedyrka engareal til slått og beite, innmarksbeite, nepe, kålrot til fôr, fôrbete, raigras, fôrraps, fôrmargkål, grønnfôrnepe og øvrige grønnfôr- og silovekster. Inkluderer ikke utmarksbeite. Kornareal: Hvete, rug, rughvete, bygg, havre, oljevekster, erter og bønner til modning eller konservering, engrø og annet frø til modning, korn til krossing Øvrig areal: Vekstgruppene potet, grønnsaker, frukt og bær. Vekstgruppene Veksthus og drivbenker, Jordbruksareal ute av drift og Annet areal i drift er ikke inkludert. Kilder: Norges Bondelag (2018), Landbruksdirektoratet (2018a) 3 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

4 Overordnede utviklingstrekk i perioden 2008 til 2017 Totalt sett er jordbruksareal i drift redusert med dekar i perioden , fra 10,15 millioner dekar i 2008 til 9,79 millioner dekar i Dette er en nedgang på 4 prosent. Nedgangen skyldes både gjengroing, at marginale arealer har gått ut av drift og at jordbruksareal blir omdisponert til andre formål enn jordbruk. Noe av endringene i arealet kan også tilskrives at kommunene har tatt i bruk et nytt digitalt kartverk 1. Den største nedgangen fra 2008 til 2017 er i kornareal, med dekar (-7 % av kornarealet). Nedgangen i grasareal i samme periode er på dekar (-2 % av grasarealet) og nedgangen i øvrig areal på dekar (-9 % av øvrig areal). Antall melkekyr synker, men samtidig øker antall ammekyr. Totalt sett har dette gitt en netto økning på 1185 mordyr i perioden 2008 til 2017, av et totaltall på mordyr. Vår analyse bygger på data fra 2008 og 2017 (høsttellinger). Etter at prosjektet startet opp har tall for søknadsomgang oktober 2018 blitt publisert. Tallene vil ikke være endelige før søknadene er ferdigbehandlet 20. februar 2019, men de foreløpige tallene tyder på en økning i grasareal på dekar fra 2017 til 2018 og en tilsvarende nedgang i kornareal på dekar. Mordyrtallet har steget med ytterligere dyr. Tabell * Grasareal Dekar * Kornareal Dekar * Øvrig areal Dekar * Melkekyr Antall * Ammekyr Antall * Øvrig storfe Antall * Sau Antall * 1 Ifølge Landbruksdirektoratet ble de nye kartene ble gradvis tatt i bruk ved kontroll av søknadene fra 2006, og overgangen ble fullført i Arealmålingene fra nytt kartverk i perioden innebar en gjennomsnittlig reduksjon i arealet på cirka 3,3 prosent i de kommunene der kartverket ble tatt i bruk. 4 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

5 Figur Antall mordyr i norsk storfehold Antall dyr Antall ammekyr Antall melkekyr 5 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

6 1 Fylker Korn- og grasarealer Figur 3 viser at nedgangen i grasareal fra 2008 til 2017 har vært størst på Vestlandet og i Nord-Norge. I de typiske kornfylkene (Vestfold, Østfold og Akershus) har det vært noe økning i grasareal, men en vesentlig større nedgang i kornareal. I fylkene med betydelig kornareal på flatbygdene og grasareal i fjellbygdene (Oppland, Hedmark og Buskerud) ser vi et mer sammensatt bilde. Mens Oppland har tatt mest areal ut av drift i landet, er Hedmark det fylket der økningen i grasareal i størst grad veier opp for reduksjonen i kornareal. I Buskerud er det en svak vekst i grasarealet, men langt større avgang i kornareal, og dermed en samlet arealnedgang. Årsakene til reduksjonen i kornarealet er svært sammensatt og må forklares med flere faktorer enn omlegging til grasproduksjon, da det er mye som rett og slett er tatt ut av drift. For kornfylkene med en økning i grasareal har vi i Tabell 4 sett på sammenhengen mellom nedgang i kornareal og økning i grasareal. Det sterkeste sammenfallet ser vi i Hedmark, der økningen i grasareal tilsvarer over 80 % av nedgangen i kornareal. I Buskerud er kun 17 % av nedgangen i kornareal erstattet med økning i grasareal. Figur 3 i grasareal, kornareal og øvrig areal fra 2008 til 2017, fylkesvis areal i drift Antall dekar øvrig areal kornareal grasareal Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

7 Tabell 3. Kornareal og grasareal i 2008 og 2017, fylkesvis. Kornareal i daa Grasareal i daa % endring % endring Østfold % % Oslo/Ak % % Hedmark % % Oppland % % Buskerud % % Vestfold % % Telemark % % Aust-Agder % % Vest-Agder % % Rogaland % % Hordaland % % Sogn og Fj % % Møre og R % % Sør-Tr.lag % % Nord-Tr.lag % % Nordland % % Troms % % Finnmark % % SUM % % Tabell 3 er i gras- og kornareal Økning i grasareal , daa Nedgang i kornareal, , daa Økning i grasareal delt på nedgang i kornareal Østfold % Oslo/Akershus % Hedmark % Buskerud % Vestfold % 7 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

8 1.2 Mordyr Fra 2008 til 2017 har det vært en reduksjon i antall melkekyr og en økning i antall ammekyr i samtlige fylker. I mange av grasfylkene har veksten i antall ammekyr vært lavere enn tilbakegangen i antall melkekyr. I perioden har det kommet til flest ammekyr i Oppland, Rogaland, Hedmark og Nord-Trøndelag (Figur 4). Ca. 2/3 av veksten har skjedd i disse fire fylkene, som vist i Figur 5. Den største reduksjonen i antall melkekyr ser en i flere av de samme fylkene, som Rogaland, Oppland og Nord-Trøndelag. Ser en på antall mordyr samlet (Figur 6) er bildet sammensatt. Litt over halvparten av fylkene har en økning i tallet på mordyr fra 2008 til 2017, mens resten har en reduksjon. Figur 4 i antall melkekyr og antall ammekyr fra 2008 til 2017, fylkesvis antall mordyr Antall dyr antall ammekyr antall melkekyr Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

9 Figur 5 Økningen i antall ammekyr fordelt på fylker, total vekst ammekyr. Økning i antall ammekyr Øvrige fylker % 10 % 20 % Hedmark Oppland Nord-Tr.lag % 18 % Rogaland Figur 6 i netto antall mordyr i perioden 2008 til 2017, fordelt på fylker. Antall mordyr økte med rundt 1000 dyr fra 2008 til Antall melkekyr har falt med rundt , antall ammekyr økt med drøyt Netto økning i antall mordyr Antall mordyr Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

10 Tabell 4 Antall melkekyr og antall ammekyr i 2008 og 2017, fylkesvis. Fylke Antall melkekyr Antall ammekyr % endring % endring Østfold % % Oslo/Ak % % Hedmark % % Oppland % % Buskerud % % Vestfold % % Telemark % % Aust-Agder % % Vest-Agder % % Rogaland % % Hordaland % % Sogn og Fj % % Møre og R % % Sør-Tr.lag % % Nord-Tr.lag % % Nordland % % Troms % % Finnmark % % Sum/Snitt % % 10 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

11 2 Arealtilskuddssoner Det har vært en nedgang i både korn- og grasareal i de fleste sonene (figur 6). I sone 1 og 3 har derimot grasarealene økt, men nedgangen i kornareal har vært desto større. Det har vært en økning på 2270 mordyr i sone 1 og 4012 mordyr i sone 3. I siste jordbruksavtale ble sone 5 delt i sone 5 a og sone 5b, der de typiske grasfylkene på Vestlandet (deler av Rogaland samt hele Hordaland, Sogn og Fjordane og Møre og Romsdal) fikk egen arealtilskuddssone med økt sats (sone 5b). Dette er et tiltak for å søke å styrke grasproduksjonen og opprettholde driften av både areal og husdyrproduksjon i disse områdene. Det er derfor hensiktsmessig å bruke de nye sonene når en skal beskrive utviklingen som har vært, selv om denne inndelingen er ny. Figur 7 i grasareal, kornareal og øvrig areal fra 2008 til 2017, i soner for arealtilskudd areal i drift Antall dekar øvrig areal kornareal grasareal Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5A Sone 5B Sone 6 Sone 7 11 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

12 Figur 8 i antall melkekyr og antall ammekyr fra 2008 til 2017, i soner for arealtilskudd antall mordyr Antall dyr antall ammekyr antall melkekyr Sone 1 Sone 2 Sone 3 Sone 4 Sone 5A Sone 5B Sone 6 Sone 7 Tabell 5 Kornareal og grasareal i 2008 og 2017, i soner for arealtilskudd. Kornareal, daa Grasareal, daa % endring % endring Sone % % Sone % % Sone % % Sone % % Sone 5A % % 090 Sone 5B % % 079 Sone % % Sone % % Tabell 6 Antall melkekyr og antall ammekyr i 2008 og 2017, i soner for arealtilskudd. Fylke Antall melkekyr Antall ammekyr % endring % endring Sone % % 12 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

13 Sone % % Sone % % Sone % % Sone 5A % % Sone 5B % % Sone % % Sone % % Sone 5B består av vestlandsfylkene Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane, Hordaland og Rogaland utenom Strand, Bjerkreim, Gjesdal og jær-kommunene. Veksten i antall ammekyr i sone 5B har vært på 3770 ammekyr av disse har kommet i Rogaland. Antall melkekyr i sone 5B i Rogaland har gått ned med 2715, slik at netto avgang i antall mordyr i sone 5B i Rogaland er på ca 350 dyr. Ser man på sone 5B utenom Rogaland, blir bildet av utviklingen i sone 5B noe annet. Det er kun kommet til 1402 ammekyr totalt i Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland. Nedgangen i antall melkekyr har vært på 5394, altså en netto avgang på nesten 4000 mordyr. 13 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

14 3 Soner innad i fylker En del fylker er delt mellom flere arealsoner. I kornområdene gjelder dette fylkene Akershus/Oslo (Sone 1 og 3), Hedmark (Sone 1, 3 og 5A), Oppland (Sone 1, 3 og 5A), Buskerud (1, 3 og 5A), Telemark (Sone 3 og 5A). For disse fylkene har vi sett på hvordan endring i areal i drift og endring i antall mordyr fordeler seg på soner innad i fylket. Vi har ikke sett på hvordan utviklingen i Nord-Trøndelag og Sør-Trøndelag fordeler seg på sone 4 og 5A, da nedgangen i kornareal ikke har vært så stor her. Figur 9 viser at det har vært en økning i grasareal i sone 1 og 3 i samtlige av fylkene, og en nedgang i sone 5A. Nedgangen i grasareal i sone 5A har vært på -2 % i Hedmark og Buskerud, og -5% i Oppland og Telemark. Oppland har den sterkeste nedgangen i antall dekar grasareal i sone 5A, med dekar fra 2008 til Samtidig har økningen i antall ammekyr (3612) i sone 5A i Oppland vært større enn nedgangen i antall melkekyr (2877), altså en netto økning på 735 mordyr. Også i Telemark har det vært en netto økning med 211 mordyr i sone 5A, samtidig som det har vært nedgang i grasareal. Det er flere mulige forklaringer på dette: at ammeku muliggjør økt bruk av utmarksbeiter (sammenlignet med melkeku), økt kraftfôrbruk, bedre agronomi og innkjøp av grovfôr fra andre soner i fylket eller fra andre fylker. 14 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

15 Figur 9 i grasareal, kornareal og øvrig areal fra 2008 til 2017, i soner innad i kornfylker areal i drift Antall dekar øvrig areal kornareal grasareal Ak./Oslo Hedmark Oppland Buskerud Telemark 15 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

16 Figur 10 i antall melkekyr og antall ammekyr fra 2008 til 2017, i soner innad i kornfylker antall mordyr Antall dyr antall ammekyr antall melkekyr Ak./Oslo Hedmark Oppland Buskerud Telemark Tabell 7 Kornareal og grasareal i 2008 og 2017, i soner innad i kornfylker. Kornareal, daa Grasareal, daa % endring % endring Ak./Oslo Sone % % Sone % % Hedmark Sone % % Sone % % Sone 5A % % Oppland Sone % % Sone 5A % % Buskerud Sone % % Sone % % Sone 5A % % 16 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

17 Telemark Sone % % Sone 5A % % Tabell 8 Antall melkekyr og antall ammekyr i 2008 og 2017, i soner innad i kornfylker. Antall melkekyr Antall ammekyr % endring % endring Ak./Oslo Sone % % Sone % % Hedmark Sone % % Sone % % Sone 5A % % Oppland Sone % % Sone 5A % % Buskerud Sone % % Sone % % Sone 5A % % Telemark Sone % % Sone 5A % % 17 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

18 3.1 mordyr versus endring i kornareal For å vurdere forholdet mellom avgang i kornareal og økning i antall mordyr nærmere, har vi gjort et anslag på hvor mye areal økningen i antall mordyr krever. Ved å anta at ei ku krever 10 dekar (uavhengig om det er melkeku eller ammeku), beregner vi «mordyrareal». I Figur 10 under har vi sammenstilt økningen i «mordyrareal» mot nedgangen i kornareal. I Akershus og Buskerud (med unntak av sone 5A) samt i sone 3 i Hedmark, er avgangen i kornareal så stor at det er tydelig at en ikke kan forklare endringen med at en økning i antall mordyr har ført til at grasproduksjon har fortrengt kornproduksjon. I sone 1 i Hedmark, i begge soner i Oppland og Telemark, og i sone 5A i Buskerud ser det ut til å være et mønster som sterkere indikerer at en del har lagt om fra korn til gras for husdyrbruk. Det er vanskelig å se noen klar sammenheng mellom økning i antall ammekyr og nedgang i kornareal generelt, men det kan se ut til at veksten i ammekyr følger områder med sterke husdyrmiljøer. Totalt sett har det ikke vært noen vesentlig økning av antall mordyr av storfe de siste ti årene, derfor kan ikke avgang av kornareal i stort være knyttet til økt grasbehov for storfe, særlig ikke når kraftfôrandelen også har økt i perioden. Spørsmålet er nok mer om vi har fått veksten i ammeku der vi ønsket og ønsker i Norge. Særlig i sone 5b (Vestlandet) og sone 6 (Nordland og Troms) har utviklingen de siste ti årene vært at både gras- og kornareal går ut av drift, og at nedgangen i totalt antall storfe er stor. 18 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

19 Figur 11 areal i drift Antall dekar "Mordyrareal" kornareal Ak./Oslo Hedmark Oppland Buskerud Telemark 19 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

20 Tabell 9 Økning i «mordyrareal», , daa Nedgang i kornareal, , daa «Mordyrareal» delt på nedgang i kornareal Ak./Oslo Sone % Sone % Hedmark Sone % Sone % Sone 5A Oppland Sone % Sone 5A % Buskerud Sone % Sone % Sone 5A % Telemark Sone % Sone 5A % Sum sone % Sum sone % Sum sone 5A % 20 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

21 4 Noen eksempler fra utvalgte kommuner Det har vært en økning i mordyrtallet i sone 3. I denne sonen er det en del «marginale» kornområder. Vi har derfor sett på utviklingen i noen utvalgte kommuner i sone 3, samt enkelte kommuner i sone 1. Akershus, sone 3: Aurskog-Høland, Ullensaker Hedmark, sone 1: Ringsaker, Løten Hedmark, sone 3: Våler, Elverum Oppland, sone 3: Østre Toten, Vestre Toten, Jevnaker, Gran Buskerud, sone 3: Ringerike Vestfold, sone 1: Sande, Hof, Re, Lardal I tillegg til figurer over arealendringer (Figur 11) og endring i antall mordyr (Figur 12) fra 2008 til 2017, har vi som i forrige kapittel laget en figur som sammenligner «mordyrareal» mot nedgang i kornareal, se Figur 13. «Mordyrareal» er altså et anslag på hvor mye areal økningen i antall mordyr krever. Dette er anslått ved å anta at et mordyr krever 10 mål gras (uavhengig av om det er ei melkeku eller ammeku). 21 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

22 Figur 12 i grasareal, kornareal og øvrig areal fra 2008 til 2017, utvalgte kommuner areal i drift Antall dekar øvrig areal kornareal grasareal Figur 13 i antall melkekyr og antall ammekyr fra 2008 til 2017, utvalgte kommuner antall mordyr Antall dyr antall ammekyr antall melkekyr Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

23 Figur 14 areal i drift Antall dekar "Mordyrareal" kornareal Tabell 10 Økning i «mordyrareal», , daa Nedgang i kornareal, , daa «Mordyrareal» delt på nedgang i kornareal Aursk-Høl % Ullensaker % Ringsaker % Løten % Våler % Elverum % Ø. Toten % V. Toten Jevnaker % Gran % Ringerike % Sande % Hof Re % Lardal Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

24 Litteratur Landbruksdirektoratet (2018a). Veileder til søknad om produksjonstilskudd og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid. Revidert Hentet fra Landbruksdirektoratet (2018b). Oversikt over soner for arealtilskudd. Hentet fra Norges Bondelag (2018). Avtaleguide Oversikt over jordbruksforhandlingene 2018, samt priser og tilskudd i jordbruket. 24 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling

25 Vedlegg 1 Soner for arealtilskudd Kilde: Landbruksdirektoratet (2018b). 25 Prosjektnotat januar 2019: Ammeku og produksjonsutvikling