Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

Transkript

1 Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr

2 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning

3 Produsenter med purker sluttet fram til 31/7-06 Størrelsen økte til 33,4 35 Antall produsenter med purker Avlspurker pr besetning Kilde: Søknad om produksjonstillegg pr forsprang gjennom kunnskap

4 Næring i endring Reduserte økonomiske marginer Ny teknologi for eksempel Automatisk Mjølking Krav til ombygging og dermed nyinvestering Mosjonskrav til lausdriftsfjøs i år 2013 Ombygd til lausdrift, siste frist år 2024 I 2006 har ca 14 % av besetningene lausdrift Ca 25 % av kyrne Ca 140 nybygg /større ombygginger i år 2006 Det vil kreves nybygg av ca 250 fjøs pr år fram til år 2024 Vi vil i så fall ha ca 7000 besetninger med mjølkeku ca 40 kyr pr besetning

5 Hva skjer i nabolandene? Sverige: 8400 produsenter i dag Forventer ca 5000 i løpet av 5 år Danmark: 5800 bruk med gjennomsnitt på 108 kyr Forventer ca 2000 driftsenheter i 2015 Finland: produsenter, 22 kyr i snitt Forventer ca produsenter i år 2020 Island: Ca 760 produsenter, med et snitt på ca 25 kyr Ca 35 % av kyrne i lausdrift

6 Utviklingen sett i forhold til Norden Antall årskyr i Norden Danmark Sverige Finland Norge

7 Utfordring i de store og aktive populasjonene Geno, Norsvin, Sau og Geit, NPA Bærekraftig avlsarbeid i en situasjon med økende konkurranse Beholde genetisk variasjon Brede avlsmål Bevisst utvalg der innavl beregnes og hensyntas Hente materiale fra andre populasjoner når dette er mulig Er dette noe å mase med når populasjonen f.eks på NRF er på over hunndyr? Følgende er hentet fra Prof. Les Hansen University of Minnesota

8 Prof. Les Hansen Univ. of Minnesota Average inbreeding in the U.S. Birth year Holstein (%) Jersey (%)

9 Relationship of sires to U.S. Holstein breed Elevation (born 1965) 15.4% Chief (born 1962) 15.2% Blackstar (born 1983) 14.8% Prof. Les Hansen Univ. of Minnesota

10 Utfordring i store og aktive populasjonene Geno, Norsvin, Sau og Geit, NPA Bærekraftig avlsarbeid i en situasjon med økende konkurranse Beholde genetisk variasjon Brede avlsmål Bevisst utvalg der innavl beregnes og hensyntas Hente materiale fra andre populasjoner når dette er mulig Etablere systemer som i størst mulig grad hindrer tjuvkopiering Utvikle lønnsom eksport som gir ny verdiskaping og samtidig Beholde konkurransefortrinn som er skapt de siste 30 åra

11 Kjøttferaser På de fem første drives Norsk Avlsarbeid Aberdeen Angus Hereford Charolais Limousine Simmental Blonde D Aquitaine Highland Cattle Tiroler Grauvieh

12 Gamle Storferaser Telemarksfe Sidet Trønder- og Nordlandsfe Vestlandsk fjordfe Vestlandsk raudkolle Østlandsk raudkolle Dølafe

13 Vurdere bevaringstiltak på rasenivå Storfe Sju nasjonale raser, hvorav seks med bevaringsbehov Sau Ti nasjonale raser hvorav tre med bevaringsbehov Geit To nasjonale hvorav en m/bevaringsbehov Gris En rase, ingen bevaringsbehov men tilbakeavlet en museumsgris Hest Tre nasjonale raser ikke akutt behov Verpehøns Genbank med fem prod. Linjer og fem gamle raser Gjess To nasjonale raser med bevaringsbehov

14 Noe behov for tiltak Bier En nasjonal rase noe behov Kanin To nasjonale raser hvorav en med bevaringsbehov Hund Sju nasjonale raser hvorav seks med noe bevaringsbehov I randsonene : Brevduer satt på vent Reinsdyr Omtalt, men ikke vurdert Pelsdyr Omtalt, men ikke vurdert Oppdrettsfisk Omtalt, men ikke vurdert

15 Tiltak for å bevare og forvalte Bevare det genetiske materialet Langtidslagring av sæd og embryo Genbank - Fjørfe BioBank-lagring av genetisk materiale, DNA, Blod osv Sikrer at materialet ikke går tapt, kan settes inn i avl igjen Kan hentes fram til FoU-formål Men kulturhistorisk - lite sjarmerende bevaring Aktiv bruk av de gamle raser Kan tilby kultur- og historiske opplevelser Gir tilbud til de med spesiell interesse for gamle raser Kan tenke segmentering av markedet der gamle raser kan gi en tilleggsdimensjon Må kunne hente inn en merpris i markedet Merpris- og salg, må kompenserer for høyere kostnader, hvis dette skal skape merverdi for produsent og samfunn

16 Utfordring framover Videreutvikle bærekraftig avl i de aktive populasjoner Relativt få kg kjøtt og liter mjølk å fordele kostnadene på i Norge Press på populasjonsstørrelse og kostnader Effektivitet og import Ny teknologi innen molekylærgenetikk kan en periode øke kostnadene ved avlsarbeidet Små- truede populasjoner Sikre interesse blant aktive bønder Enkel registrering av data koblet mot kukontroll Lett tilgang på genetisk materiale tilgjengelig ubyråkratisk Tilskuddsystem Unngå at det kun blir en sak for forskere og forvaltning Finne løsninger i forhold til moderne driftssystemer Ha en realistisk ambisjon på potensialet i merkevarebygging Prioritere innsatsen