Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud. Anna Rehnberg, Gardermoen,
|
|
- Kristine Carlsson
- 8 år siden
- Visninger:
Transkript
1 Status og mål med melkekvalitetsprosjektet Forskningsprosjekt ved IKBM/NMBU ledet av prof. Gerd Vegarud Anna Rehnberg, Gardermoen,
2 Karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene Forskergruppe ved Norges miljø- og biovitenskapelige universitet (NMBU), Institutt for kjemi, bioteknologi og matvitenskap (IKBM) ledet av professor Gerd E. Vegarud Prosjektet finansieres over Jordbruksavtalen (JA) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Med tilskudd fra Norsk genressurssenter Prosjektperiode Del av et Nordisk nettverk
3 Hovedmål med prosjektet Kartlegge innholdet i melka til de bevaringsverdige storferasene. Få ny kunnskap om genetisk- og fenotypisk karakterisering av melk fra de bevaringsverdige storferasene. Vurdere potensialet for bruk av denne melka til å utvikle nye melkeprodukter.
4 Bakgrunn Kartlegging av melkeprotein ble undersøkt hos 17 nordiske raser i 1999 Allelfrekvensen til fire melkeproteiner ble undersøkt, og påvist å variere mellom rase k-kasein B har stor betydning for ysting Proteinvarianter, storfe (Lien et al 1999) Utfra forsøket til Lien et al. antar man at melka er godt egnet for osteproduksjon
5 Resultat fra screening av STN-okser okser ble screenet for k-kasein 42 % hadde AA 43 % hadde AB 15 % hadde BB 63 % A og 36 % B
6 Den genetiske profilen til et individ resulterer i ulike proteiner i melka og har stor betydning for både proteinmengde og egenskaper til å kunne lage syrnede produkter, ost og andre høyverdige proteinprodukter. Detaljert kunnskap om sammensetning, teknologiske og ernæringsmessige egenskaper til melk og melkeprodukter fra de bevaringsverdige storferasene er ukjent. Molekylærgenetisk karakterisering har tidligere vist forskjeller mellom rasene og nå vil man undersøke om dette reflekteres i melkesammensetningen.
7 Potensiale Ved å dokumentere at melk fra de bevaringsverdige storferasene har unike og gunstige egenskaper vil dette kunne være et grunnlag for å utvikle melkeprodukter fra disse rasene. Noe som vil komme både forbrukere og produsernter til gode Kan være et bidrag til å gjøre produksjonen mer økonomisk bærekraftig Potensielt åpne for nye markedsføringsargumenter Øke interessen for utvikling av nisjeprodukter basert på melk fra de bevaringsverdige storferasene
8 Delmål i prosjektet Delmål 1 Genotype for proteinvarianter som kasein og myseprotein caseiner α S1, α S2, β, κ, myseproteiner β-lg, α-la, BSA, Ig, LF Analysere melka fra individuelle dyr. Måle type og mengde protein, fettcellenes størrelse, fettsyresammensetningen og mineralinnhold. Delmål 2 Delmål 3 Måle koagulasjons- og ystingsparametre Produsere ost og andre syrna produkter Delmål 4 Sammenligne resultat fra de andre nordiske landene
9 Status Antall kyr og besetninger inkludert i prosjektet pr 18. november 2014 Omtrent 30 produsenter er blitt kontaktet, og pr i dag har 22 takket ja til å være med i prosjektet! Dølafe Telemarkfe STN Vestlandsk fjordfe Vestlandsk raudkolle Antall kyr Antall besetninger Østlandsk rødkolle Målet er å få med 30 til 35 kyr fra hver rase Besetninger med fler enn én rase foretrekkes i prosjektet Fordi at man vil ha statistisk effekt av rase, og ikke av besetning.
10 NordMilk Et nordisk nettverk for karakterisering av melk fra de nasjonale storferasene Mål med NordMilk: Gjennomføre en genetisk og fenotypisk karakterisering av melk fra de nasjonale storferasene i Norden. Forskere i nettverket vil utnytte hverandres ekspertise, samarbeide om felles prosjektsøknader, insamling, oppbevaring og analyser av prøver, og publisering. Ved å sette sammen resultatene fra hele Norden vil man få et helhetlig bilde over forskjeller og likheter i melka til de nordiske rasene. Århus universitet, Danmark Lund universitet, Sverige MTT, Finland University of Iceland Norges miljø- og bioteknologiske universitet (NMBU) NordGen
11 NordMilk DNA Genetic parameter estimation and genome wide association study MILK Detailed analyses of the nutritional and technological properties of milk LEADS TO Improved basis for conservation of native Nordic breeds Ernæringsmessige og teknologiske egenskaper ved melka skal undersøkes Beregning av genetiske parametere skal beregnes. Hvor stor variasjon er det mellom rasene? Økt kunnskap om melk og melkeprodukter til de bevaringsverdige storferasene
12 Raser i prosjektet Danmark : Rød dansk malkerace (RDM) 1970, sortbroget dansk malkerace (SDM) 1965 og jysk kvæg Finland: Nordfinsk storfe, vestfinsk storfe, østfinsk storfe og finsk ayrshire (?) Island: Islandsk storfe Norge: Dølafe, telemarkfe, STN, vestlandsk fjordfe, vestlandsk raudkolle og østlandsk rødkolle. NRF gjennomfør en tilsvarende kartlegging og resultat vil derfor kunne sammenlignes. Sverige: Svensk fjällras og svensk rödkulla
13 En viktig del av bevaringsarbeidet av de husdyrgenetiske ressurser er å legge til rette for at de bevaringsverdige husdyrrasene kan være en funksjonell del av dagens produksjonssystem. Dette krever karakterisering og identifisering av økonomisk viktige og potensielle egenskaper og muligheter! Takk for oppmerksomheten!
Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser
Kvalitetsmelk Potensialet i bevaringsdyktige storferaser Prof. Gerd E.Vegarud Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap, Universittetet for Miljø og Biovitenskap, Ås, 2111 2005 Innhold Melkesammensetning
BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER
BIOLOGISK MANGFOLD I LANDBRUKET BRUKEN AV OG POTENSIALET TIL VÅRE NASJONALE HUSDYRRASER Anna Rehnberg, Oslo 1. september 2015 Det er en global trussel at en stor andel av verdens matproduksjon skjer på
Telemarkfeseminar. Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord.
Telemarkfeseminar Anna Rehnberg, Norsk genressurssenter Dyrskuplassen, 7. april 2014, Seljord. Hovedpunkter Hva er genressurser Norsk genressursarbeid Storferasehistorien i Norge Bevaringsverdige storferaser
Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data. Fredag 28. oktober 2011
Bevaringsverdige husdyrraser - tilgjengelige data Fredag 28. oktober 2011 Norsk genressurssenter > Norsk genressurssenter ble etablert 1. juli 2006 som en del av Norsk institutt for skog og landskap. >
Melk fra bevaringsverdige
Melk fra bevaringsverdige storferaser Ragnhild Aabøe Inglingstad 2 Bakgrunn for studien Få avlsdyr men verdt å bevare! Unike egenskaper Karakterisering av melka Genetisk kartlegging i 1999 (Lien) Forskjellig
NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015
NIBIO RAPPORT NIBIO REPORT VOL.: 2, NR.: 62, 2016 NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE 2015 NINA SÆTHER OG ANNA REHNBERG Norsk genressurssenter, NIBIO TITTEL/TITLE NØKKELTALL OM DE BEVARINGSVERDIGE
Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser. KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter
Status og utvikling for bevaringsverdige storferaser KUSEMINAR på Bryne videregåande skule laurdag 26.mai 2018 Nina Sæther, Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter Norsk genressurssenter ble etablert
Genressursarbeidet for husdyr framover. Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr
Genressursarbeidet for husdyr framover Sverre Bjørnstad, Leder i Genressursutvalget for Husdyr 20 19 18 17 16 15 14 13 12 11 10 Strukturutvikling i Norge Antall årskyr pr besetning 1982 1984 1986 1988
Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser
Norsk genressurssenters engasjement for nasjonale husdyrgenetiske ressurser Smårasemøte 14. mars 2007 Randsvangen hotell Nina Sæther, Norsk genressurssenter Side 1 Hva er husdyrgenetiske ressurser? Husdyr
Norske truede storferaser. Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de?
Norske truede storferaser Hva er opprinnelsen deres og hvor gamle er de? DØLAFE Dølafeet har sin opprinnelse i Gudbrandsdalen, Østerdalen og på Hedemarken hvor det var lett tilgang på rikt fjellbeite.
Norske truede storferaser. Hva brukes de til og hvor finner vi dem?
Norske truede storferaser Hva brukes de til og hvor finner vi dem? 1 Norske truede storferaser Norge har seks nasjonale og truede storferaser; dølafe, vestlandsk raudkolle, telemarkfe, vestlandsk fjordfe,
NordGens respons på sertifiseringsopplegg
NordGens respons på sertifiseringsopplegg Avslutningsseminar for Ny Nordisk Mat-prosjektet Kød, mælk og ost baseret på nordisk mangfoldighed husdyr i naturplejen Gl.Estrup, Mai 2009 Benedicte Lund, sektor
NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER. Turid Trötscher
NYE ELEKTRONISKE SKJEMA RMP OG OBB 16.03.2016 UTREDNING OM NY TILSKUDDSORDNING FOR BEVARINGSVERDIGE HUSDYRRASER Turid Trötscher BAKGRUNN FOR NYE SKJEMA Ikke forøyd med utforming av skjema Skjemateknologien
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser. Bengt Egil Elve, Nortura
Økonomi i ammeku produksjon og kastratoppdrett på gamle raser Bengt Egil Elve, Nortura Økende interesse for bevaringsverdige storferaser Interessante som ammeku i ett ekstensivt driftsopplegg Gamle storferaser
Næringsveier for bevaringsverdige storferaser
Næringsveier for bevaringsverdige storferaser Innledning på seminaret «Næringsveier for bevaringsverdige storferaser» Gardermoen 18. november 2014 Odd Vangen Leder av Genressursutvalget for husdyr Innspillseminar
Norsk genressurssenters. Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser
Norsk genressurssenters Handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016-2019 November 2016 Forord Norsk genressurssenters handlingsplan for bevaringsverdige husdyrraser 2016-2019 er et styringsverktøy
Svar på prosjektsøknad " Within breed genetic diversity in the Norwegian Lundehund: comparison between genealogical and molecular data " Dok.
Offentlig journal Seleksjon: Rapport generert: 23.8.2010-29.8.2010, Dokumenttype:,, Status: J,A 18.10.2010 Svar på prosjektsøknad " Within breed genetic diversity in the Norwegian Lundehund: comparison
HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE
Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING OG BÆREKRAFTIG BRUK AV HUSDYRGENETISKE RESSURSER I NORGE 2008-2010 Nina Sæther Dokument fra Skog og landskap 01/2009 HANDLINGSPLAN FOR BEVARING
Storferasene representert på Storfe 2013
Storferasene representert på Storfe 2013 Ei ku er ikke bare ei ku! På Storfe 2013 er det representert mange ulike raser med ulike spesialiteter. Det vil stå alt fra kjøttferaser med nasjonalt avlsarbeid,
HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE STORFERASENE? - STATUS OG FORSLAG PÅ TILTAK FOR Å ØKE ANTALL DYR
Rapport fra Norsk genressurssenter, Skog og landskap 01/2013 ----------------------------------------------------------------------------------------------------------------- HVOR GÅR DE BEVARINGSVERDIGE
«A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet.
Resultatrapport for forskningsprosjektet: «A robust platform for production of milk in Norway by improved nutritional quality and competitiveness - Fôring for bedre melkekvalitet. 1. Bakgrunnen og målsettingene
Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017
Nøkkeltall fra Norsk genressurssenter 2017 Status for bevaringsverdige husdyr, skogtrær og nytteplanter NIBIO RAPPORT VOL. 4 NR. 77 2018 Nina Sæther, Kjersti Bakkebø Fjellstad og Morten Rasmussen Norsk
En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet
En foreløpig karakterisering av kjøttkvalitet i STN LAILA AASS 1 OG CLAES GÖRAN FRISTEDT 1 Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap (IHA), NLH¹ Innledning Mørhet er den klart viktigste spisekvalitetsegenskapen
NorSIKT Hensikt, målsetting og status
Nordisk System for Intelligent Klassifisering av Trafikk (Nordic System for Intelligent Classification of Traffic) NorSIKT Hensikt, målsetting og status Informasjonsmøte i København, 22.september 2011
Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser
Utforming av nasjonal tilskuddsordning for bevaringsverdige husdyrraser RAPPORT TIL JORDBRUKSFORHANDLINGENE 2016 RAPPORT NR. 4 / 2016 12.02.2016 Rapport: Avdeling: Utforming av nasjonal tilskuddsordning
Landsmøte for nordlandshest/lyngshest
Foto:Jørgensen Landsmøte for nordlandshest/lyngshest Anna Rehnberg, Sola, 22.03.2015 Organisasjonskart for arbeidet med genetiske ressurser i Norge Landbruks- og matdepartementet (LMD) Norsk institutt
Genressurser i moderne planteforedling og forskning
Genressurser i moderne planteforedling og forskning Odd Arne Rognli, Institutt for plantevitenskap, NMBU 03.09.2015 Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor Kilde: Petter Marum, Graminor
Grasbasert melkeproduksjon. Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU
Grasbasert melkeproduksjon Harald Volden TINE Rådgiving Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap, NMBU Forventet økning i global matproduksjon (%/år) og reell prisvekst på ulike matvarer, % Verden
GENO Avler for bedre liv
www.geno.no GENO Avler for bedre liv GENO SA Geno SA er et samvirkeforetak, eid av om lag 9000 norske storfebønder, stiftet i 1935. Vi har felles lokale produsentlag sammen med TINE SA. Hovedoppgavene
Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF
Genetiske sammenhenger mellom drektighetslengde og kalvingsegenskaper i NRF HEGE HOPEN AMUNDAL¹, MORTEN SVENDSEN² OG BJØRG HERINGSTAD¹, ² ¹IHA, UMB, ²GENO Innledning Drektighetslengde er perioden fra kua
$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU
$YOIRUKHOVHRJ IUXNWEDUKHWL1RUGHQ² (U YLVn JRGHVRPYLWURU *XQQDU.OHPHWVGDO,QVWLWXWWIRUKXVG\UIDJ 1RUJHVODQGEUXNVK JVNROH ;;9,,, 1.NRQJUHV%U QGHUVOHY'DQPDUN MXOL Storfeavl med nordisk profil kan defineres
Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2013 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato
Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri
Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri Landbruksdirektoratet v/elin Brekke 02.02.2017 Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) Forskningsavgift på landbruksprodukter, i henhold til
FOTO: VERA GJERSØE. bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying
FOTO: VERA GJERSØE bruk nasjonale raser som ressurs for framtidig utvikling og fornying I Norden drives det i dag et aktivt arbeid for å bevare, samt å øke bruken av våre tradisjonelle husdyrraser. Via
Last ned Lesson study i en nordisk kontekst. Last ned
Last ned Lesson study i en nordisk kontekst Last ned ISBN: 9788205490888 Antall sider: 270 Format: PDF Filstørrelse:17.14 Mb Lesson Study er en modell der lærere arbeider sammen i et kollegafellesskap
Rundskriv 35/2008. Fylkesmannen Kommunen. For kommunen: Fylkesmannen
Rundskriv 35/2008 Fylkesmannen Kommunen Postadresse: Postboks 8140 Dep. NO-0033 Oslo, Norway Besøksadresse: Stortingsgt. 28 Kontaktperson: For kommunen: Fylkesmannen For fylkesmannen: Jon Løyland (24131083),
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka?
Hva gjør Norsvin for å forbedre egenskapene til purka? Ina Andersen-Ranberg 1 og Dan Olsen 1 Norsvin Hybridpurka Mesteparten av svineproduksjonen er i bruksbesetningene og i disse besetningene er vanligvis
Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen?
Genomisk seleksjon - nytt tiltak i geiteavlen? Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Genomisk seleksjon Hva går det ut på? Hvorfor
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked
Muligheter i storfekjøtt- hvordan tjene penger på storfe i dagens marked Landbrukshelga Oppland 31.01-01.02.2015 Oddbjørn Flataker Daglig leder i TYR Muligheter i storfe Organisasjonen TYR Dagens situasjon
Dagens produksjon på Telemarkskua!
Dagens produksjon på Telemarkskua! Hvilke dri7sformer har vi? Melkeprodusent med egne produkter (smør, rømme, ost osv.) for videresalg. Melkeprodusent tradisjonell med levering Bl meieri/tine. Ammeku produsent
Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR
Sædkvalitet på gris nye parametre, genetiske studier og IPR prosj.nr.203893 Dr. Eli A. Bryhni. Utviklingssjef Norsvin Norsvins deltagere i prosjekt: Dr. Ann Helen Gaustad Dr. Eli Grindflek Dr. Maren van-son
Bevaring av nasjonale hunderaser
Bevaring av nasjonale hunderaser Nina Sæther, PhD Leder for Norsk genressurssenter Etisk og bærekraftig hundeavl Seminar på IHA, NMBU 11. mai 2017 Dagens tema Norsk genressurssenter Hva er en nasjonal
Ny Nordisk Mat. Temadag: Hvordan lykkes med nye produkter? Eivind Hålien Direktør, Fagforum for Mat og Drikke AS
Ny Nordisk Mat Temadag: Hvordan lykkes med nye produkter? Eivind Hålien Direktør, Fagforum for Mat og Drikke AS Ferran Adria,, El Bulli The next big kitchen will come from the North Temadag Ås Groundbreaking,
Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau.
Identifisering av en genvariant som viser sterk sammenheng med kullstørrelse hos norsk kvit sau. DAG INGE VÅGE 1, MAREN HUSDAL 1, MATTHEW PETER KENT 1, GUNNAR KLEMETSDAL 1, THOR BLICHFELDT 2 OG INGER ANNE
Bilag 6. Slutrapport for prosjektet
Bilag 6. Slutrapport for prosjektet DATO: 21-01-2015 1. Prosjektets sagsnr. 14-32640-000017 2. Prosjekttitel (og evt. akronym) Genetisk undersøgelse af udryddelsestruede linjer af Dansk Jysk Malkekvæg.
1. Grunnopplysninger SLF 052 B. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2011 Søknaden kan sendes fra og med registreringsdato
Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00
Bioteknologisk Brennpunkt torsdag 17. juni kl. 15.00 Næringslivet mer inn i akademisk forskning, eller akademisk forskning mer ut i næringslivet? Hva skal til for å utløse mer av potensialet? Adm.dir Jostein
Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse
Produksjon av geitemjølk med høy kvalitet ved økt bruk av norske fôrmidler og forbedret fôrutnyttelse Geitedagane 22.-24. august 2014 Margrete Eknæs 1 Bakgrunn for prosjektet: Forbedret helsestatus og
NorFor felles fôrvurdering i Norden
NorFor felles fôrvurdering i Norden LARS BÆVRE TINE Produsentrådgivning Historikk Fram til 1960-åra benyttet de nordiske land stort sett samme system for fôrmiddelvurdering til drøvtyggere. Som mål for
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID. Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning.
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID
REDUKSJON AV KLIMAGASSER GJENNOM AVLSARBEID Potensiale for tiltak gjennom avlsarbeid. Informasjon om pågående forskning. Agenda Hva er avlsarbeid? / Hvordan oppnå avlsmessig framgang? Avlsarbeidet på NRF
Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap. Lammetal. Torstein Steine. www.umb.no
1 Lammetal Torstein Steine Avdrått pr søye bestemt av: Vekt pr lam Lammetal Lammetal er ein svært viktig eigenskap. I dag: NKS har høgt lammetal. 70-åra: Moderat lammetal hos dei rasane som no er NKS.
Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar. Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010
Auka konkurransekraft gjennom samarbeid om felles FoUutfordringar prosjekt på industribær Merete Lunde FoU og kvalitetsdirektør Finn fram i finansieringsjungelen, Oslo, 20. april 2010 Kvalitet gjennom
Vestlandsk Raudkolle.. i gammal og ny tid. Nr 21 SOMMER 2012 Årgang 10
Vestlandsk Raudkolle. i gammal og ny tid. Nr 21 SOMMER 2012 Årgang 10 Styret Leiar: Olav Svoen 6817 Naustdal Tlf. 57 81 81 76 Nestleiar: Gunnar Skadberg 4370 Egersund Tlf. 979 89 142 Styremedlem: Marit
Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser?
Hvordan kan regional forvaltning bidra til bevaringsarbeid og næringsutvikling for gamle husdyrraser? Åpningsseminar til Norsk genressurssenter på Hamar 28.-29. november. Johan Sandberg Fylkesmannen i
Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid
SLF-052 N Søknadsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid Send søknaden elektronisk på www.slf.dep.no Søknadsfrist 20. januar 2014 1. Grunnopplysningar Har
Nøkkeltall om de bevaringsverdige storferasene 2016
Nøkkeltall om de bevaringsverdige storferasene 2016 NIBIO RAPPORT VOL. 3 NR. 95 2017 Nina Sæther og Anna Rehnberg Norsk genressurssenter, Divisjon for kart og statistikk/arealundersøkelser TITTEL/TITLE
Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og. Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning
Virkemiddel knytt til forvaltning av biologisk og Statens landbruksforvaltning genetisk mangfald i kulturlandskapet Av Øystein Jorde Rådgjevar, Statens landbruksforvaltning Hovudpunkt Miljøprogram Økonomiske
Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid
SLF 052 N Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid 1. Grunnopplysningar Søknadsfrist 20.1.2012 Søknaden kan sendast frå og med registreringsdato
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier
Kornets plass i storfekjøtt- og melkeproduksjon og klimaeffekten av ulike strategier NFK s Temaseminar Oslo, 20 april 2016 Laila Aass Bente A. Åby og Odd Magne Harstad Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap
Vekst uten økt volum?
Vekst uten økt volum? Fremtiden for norsk melkeproduksjon Eivinn Fjellhammer Astrid Een Thuen Rapport 4 2014 Forfatter Tittel Prosjekt Utgiver Utgiversted Eivinn Fjellhammer og Astrid Een Thuen Vekst uten
www.medienorge.uib.no
Hva er medienorge? Informasjonssentral for fakta om norske massemedier Oppdrag: Dokumentere medieutviklingen i Norge Samler inn statistikk om alle norske medier 40 ulike kilder: offentlige institusjoner
Avlsmålet for geit. Avlskonferansen for geit Gardermoen, desember Thor Blichfeldt. Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit
Avlsmålet for geit Avlskonferansen for geit Gardermoen, 3.-4. desember 2016 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsframgang per år ( R * I ) G = A * ------------- L G : Avlsframgangen
Sunnylvenprosjektet: Mjølkekvalitet hos fransk alpin-krysninger
NSG - Norsk Sau og Geit Sunnylvenprosjektet: Mjølkekvalitet hos fransk alpin-krysninger Forfatter Knut Erik Grindaker, TINE Helga Kvamsås, TINE Sammendrag Vi har fått bekreftet at endring av kaseingen-status
Genetiske undersøkelser av biologisk materiale
Genetiske undersøkelser av biologisk materiale Torunn Fiskerstrand, overlege PhD Senter for klinisk medisin og molekylærmedisin, Haukeland Universitetssykehus Institutt for klinisk medisin, Universitetet
Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad
Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Ragnhild Aabøe Inglingstad Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk? Litt av hvert om fetaost Hvorfor lages det ikke fetaost av norsk geitmelk?
Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI
Hvorfor og hvordan la forskningen ved IKBM grunnlag for SFI Are Halvor Aastveit og Vincent Eijsink Vitenparken 10.11.2015 Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Institutt for kjemi, bioteknologi
Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi. Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord
Referat fra Starum 20.- 21. april 2013: Utforming av Norsk Lundehund Klubbs nye avlsstrategi Ingvild Svorkmo Espelien, Hanna Gautun og Turid Helfjord Introduksjon Norsk Lundehund Klubb (NLK) startet i
Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser?
Er det forskjeller i beitepreferanser mellom gamle og moderne kuraser? Bolette Bele & Ann Norderhaug, Bioforsk Midt-Norge Bakgrunn Det norske kulturlandskapet preges i dag av gjengroing. Moderniseringen
Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid
SLF 052 B Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskudd i jordbruket og tilskudd til avløsning ved ferie og fritid 1. Grunnopplysninger Søknadsfrist 20.1.2010 Søknaden kan ikke sendes før registreringsdato
ER GENETISKE RESSURSER TRUET?
ER GENETISKE RESSURSER TRUET? VARIASJON VERN Åpningsseminar VERDISKAPING NORSK GENRESSURSSENTER Hedmarksmuseet, Hamar 28.-29. november 2006 1 prof. Odd Vangen Department of Animal and Aquacultural Sciences
1. Grunnopplysningar SLF 052 N. Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid
SLF 052 N Søknads- og registreringsskjema for Produksjonstilskot i jordbruket og tilskot til avløysing ved ferie og fritid 1. Grunnopplysningar Søknadsfrist 20.1.2011 Søknaden kan sendast frå og med registreringsdato
Utvidet konsekvensutredning. Utvidet vurdering av etikk/bærekraft/ samfunnsnytte
Innspill til Bioteknologirådet i debatten om ny genteknologilov Bioteknologirådet har som ledd i den pågående debatten om fremtidens genteknologilov invitert alle interesserte til å komme med innspill.
Nytt liv for gammelt fe. Snakk om å få nytt liv! Her har et gammelt dølafe endt opp som korsett.
08.12.06 Nytt liv for gammelt fe Snakk om å få nytt liv! Her har et gammelt dølafe endt opp som korsett. Spælsau på slaget En gammel spælsau kan brukes til så mangt. Som krage på en designerdrakt, for
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET
TILSKUDDSORDNINGER I LANDBRUKET RMP -Regionale miljøtiltak i landbruket. SMIL -Spesielle miljøtiltak i jordbruket. REGIONALE MILJØTILTAK I LANDBRUKET Formålet med ordningen: Å sikre et aktivt og bærekraftig
Seminar: Hesteturisme i Nord Norge Tjøtta 26. - 27. september 2014. Grete H.M. Jørgensen, PhD etologi og husdyrmiljø
Seminar: Hesteturisme i Nord Norge Tjøtta 26. - 27. september 2014 Grete H.M. Jørgensen, PhD etologi og husdyrmiljø Bioforsk og Tjøtta Hesterelatert forskning Informasjon om programmet Bioforsk Nord Tjøtta
Hovedresultater fra PISA 2015
Hovedresultater fra PISA 21 Pressekonferanse 6. desember 216 Hva er PISA? PISA (Programme for International Student Assessment) måler 1-åringers kompetanse i lesing, matematikk og naturfag. Undersøkelsen
Metode for å kartlegge DNA-et og båndmønsteret det har. Brukes for å kartlegge slektskap eller identifisere individer innenfor rettsmedisin.
8: Den bioteknologiske tidsalderen Figur side 238 Proteiner fra olje og gass Bryggerier Meierivirksomhet Næringsmiddelindustri Fiskeavl Akvakultur Genmodifiserte organismer Planteavl Landbruk Husdyravl
Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer
Bjørn K. Myskja, nestleder Bioteknologirådet Professor, Institutt for filosofi og religionsvitenskap, NTNU Fremtidens regulering av genmodifiserte organismer Den norske genteknologiloven regulerer innesluttet
Fra Stockholm til Svalbard. Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv
Fra Stockholm til Svalbard Norsk genressursarbeid i nordisk og internasjonalt perspektiv Åpningsseminar Norsk Genressurssenter Hamar 28.11.2006 Per Harald Grue Opptakten 1960-70årene Økende bekymring for
2008-12. Ledende land: Norge. Stockholm 25.november 2010. Formann Even Myhre
1 NVF-ITS 2008-12 Formann Even Myhre Ledende land: Norge Status Stockholm 25.november 2010 2 ITS- Intelligente transportsystemer (og tjenester) Arbeidsområder: Anvendelse av ITS, og oppnådde effekter (tema:
Personlighet viktigere enn penger
VINTER 2011 Dystre naboer i Sverige og Danmark Personlighet viktigere enn penger Nordens største undersøkelse om boligmarkedet Dystre naboer i Sverige og Danmark I denne utgaven av Nordic Housing Insight
Fisk er fisk og kjøtt er mat?
Fisk er fisk og kjøtt er mat? Lakseproduksjon versus andre proteinkilder Professor Atle G. Guttormsen Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 2 Norsk lakseproduksjon 2014 Litt over 1,2 millioner
FoU-statistikk for de nordiske land. Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk
FoU-statistikk for de nordiske land Figurer og tabeller om FoU-utgifter og FoU-årsverk Sist oppdatert 10. april 2019 Utgitt av Adresse Nordisk institutt for studier av innovasjon, forskning og utdanning
Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs
Dødelighet og utrangeringsårsaker hos melkekyr i nye løsdriftsfjøs Camilla Kielland 1 og Olav Østerås 1 1 Norges veterinærhøgskole Introduksjon Døde kyr fører til stort økonomisk tap for bonden i form
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP. www.umb.no 1
UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP www.umb.no 1 Mat for ei bærekraftig framtid 17.12.2013 Hans Fredrik Hoen Rektor DET LEVENDE UNIVERSITET UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP Vegviser Matsatsinga
Gamlenorskestorferaserog NRF-sammenligningav tilvekstogvekt
Norgesmiljø-ogbiovitenskapeligeuniversitet Institutt for husdyr- og akvakulturvitenskap Masteroppgave2014 30stp Gamlenorskestorferaserog NRF-sammenligningav tilvekstogvekt Norwegian Traditional Cattle
Avl på Norsk melkegeit
Avl på Norsk melkegeit Friskere geiter, 22. november 2011 Thor Blichfeldt Avls- og seminsjef Norsk Sau og Geit Avlsarbeidet - grunnleggende Kvantitative egenskaper Avlsarbeidet utnytter genetisk variasjon
Skogen, den nye oljen. Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap
Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap Skogen, den nye oljen Vincent Eijsink Institutt for Kjemi, Bioteknologi og Matvitenskap? Skogen /= olje; hvorfor?
NorFor Plan - NorFor IT
NorFor Plan - NorFor IT Det nye nordiske forvurderingssystem indkapslet i et effektivt IT-system Gunnar Gudmundsson, Island NÖK-möte, Ruka, Finland, 2.8. 2006 1 Bakgrunn utvikling av NorFor Plan Startskuddet:
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag
Mål 3 flere barn og unge på høyt nivå i realfag Det tredje målet i strategien er at flere elever skal prestere på høyt nivå i realfag. Her presenterer vi indikatorer som kan belyse statusen for dette målet.
Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010
Handlingsplan for bevaring og bærekraftig bruk av husdyrgenetiske ressurser i Norge 2008-2010 1. Innledning Hva er husdyrgenetiske ressurser? Norsk genressurssenter, desember 2008 Husdyrgenetiske ressurser
Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik
Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) Finansiering / samarbeidspartnere:
Vestnorsk matkultur som et konkurransefortrinn
Vestnorsk matkultur som et konkurransefortrinn Spisestedet på høyden Konseptet: Norsk profil kompromissløst norsk Ny nordisk mat nordiske kjøkken manifest Lokale produsenter Økologiske råvarer Økologisk
Norden. Tekst 1 Oppgaver. Arbeid med ord læremidler A/S, Astrid Brennhagen
Norden Tekst 1 Oppgaver Arbeid med ord læremidler A/S, 2012 1 Sett inn riktig ord skog Nokia Skandinavia Norden Volvo København isbre Göteborg demokrati tømmer Sverige, Danmark, Finland, Island og Norge
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter
Konsekvenser av fortsatt økning i melkeytelse pr ku på utslipp av klimagasser og andre miljøeffekter Norges miljø- og biovitenskapelige universitet 1 Økt ytelse: færre melkekyr mindre grovfôr økt kraftfôrforbruk
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner. grunnlag for foredling. Mari Mette Tollefsrud. Foto: Arne Steffensrem
Genetisk variasjon i naturlige populasjoner grunnlag for foredling Mari Mette Tollefsrud Foto: Arne Steffensrem Genetisk variasjon Summen av forskjeller i genotypene til individene i en populasjon Oppstår
HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET
Metodekurs i medisinsk biokjemi HISTORIKK UTVIKLINGEN AV FAGET Mandag 17. september Heidi Steensland Kvalitetsutvikling i det nordiske fagmiljøet 1940 1950 1960 Skandinavisk forening for klinisk kjemi.
Årsaker til variasjoner i glutenkvaliteten i norsk hvete
Årsaker til variasjoner i glutenkvaliteten i norsk hvete Korn 2016 16.-17. feb. 2016 Shiori Koga, Nofima As shiori.koga@nofima.no Bakgrunn (Uthayakumaran et al., 1999) Korn 2016 16.-17. feb 2016 2 Bakgrunn
Strategiplanen. Leder i Genressursutvalget
Strategiplanen for Genressursutvalget Strategiplanen for Genressursutvalgets arbeid i perioden 2000-2005 er nå ferdig. Planen ble sendt ut til ekstern høring hos 40 instanser som er involvert i forvaltningen