Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

Transkript

1 Nytt prosjekt: Bedre pollinering av rødkløver ved hjelp av humler og honningbier (PolliClover) Lars T. Havstad, Bioforsk Øst Landvik

2 Kompetanseprosjekt for næringslivet (KPN) Finansiering / samarbeidspartnere: Prosjektet finansieres av næringsaktører (20%) og Fondet for forskningsavgift på landbruksprodukter (FFL) / Forskningsmidler over jordbruksavtalen (JA) (MATFONDAVTALE) Næringsaktørene er Norsk frøavlerlag, Graminor og Felleskjøpet Agri, og Strand brænderi. Andre samarbeidspartnere er Bioforsk (Prosjektledelse), Norsk Institutt for Naturforskning (NINA), Bombus pollinering AS, Norsk landbruksrådgiving og Norges birøkterlag Prosjektet involverer også internasjonalt samarbeid med eksperter fra Sverige og Danmark Det totale budsjettet er på 7,18 millioner NKr. Prosjektperiode:

3 BAKGRUNN: Rødkløver er vår viktigste engbelgvekst, og hører naturlig med i frøblandinger til både eng og beite, med en andel på om lag vektprosent. Rødkløver fikserer nitrogenet direkte fra lufta og tilfører grovfôret ekstra protein og mineraler. Spesielt i det økologiske landbruket er rødkløverens egenskaper som nitrogen-samler uvurderlig. I de siste åra har det imidlertid vært en nedgang i frøavlingene av rødkløver, og såvarefirmaene har for tida knapp tilgang på frø. Av et årlig behov på tonn, ble mindre enn halvparten dekket av norsk frøavl i perioden Stor mangel på rødkløverfrø!

4 BAKGRUNN: I et avsluttet NFR-prosjekt (Skadedyr ved frøavl av rødkløver ) ble det konkludert med at frøavlingssvikten hos rødkløver neppe skyldes mer skadedyr, men heller trolig mangelfull pollinering. Tiltak for å bedre pollineringen i rødkløver vil derfor være økonomisk viktig, ikke bare for den enkelte frøavler som vil få høyere frøavling, men også for hele landets grovfôrbaserte kjøtt- og melkeproduksjon som vil være sikret tilstrekkelig med frø av den verdifulle engbelgveksten.

5 Foto: J.I.Øverland Pollinering av rødkløver: Rødkløverblomstene er sjølsterile, og må motta pollen fra andre planter for å bli befruktet og danne frø. De viktigste «pollentransportørene» er humler og bier. Både bier og humler samler pollen fra rødkløverblomstene, spesielt med tanke på fôring av avkommet (yngelen). Rødkløverblomstene er også rike på nektar, som er hovednæringen til pollinatorene. Nektaren ligger imidlertid vanskelig tilgjengelig i bunnen av rødkløverblomstenes lange kronrør, og normalt er det bare humlearter med lang tunge som rekker ned til næringen. De langtunga humlene er derfor de mest effektive pollinatorene av rødkløver, og de som finner rødkløverblomstene mest attraktive

6 Målsetting / arbeidspakker: Hovedmålet er å sikre tilgangen på norskprodusert rødkløverfrø ved hjelp av bedre pollinering, og dermed økte frøavlinger. Prosjektet består av fire ulike deler (arbeidspakker): AP 1: Landskapets betydning for utbredelsen av ulike pollinatorer/ legge forholdene bedre til rette for pollinatorene. AP 2: Produksjon av humlebol med langtunga humler AP 3: Øke bienes effektivitet for bedre pollinering. AP 4: Skadelig effekter av insektmidler på langtunga humler

7 AP 1: Landskapets betydning for utbredelsen av ulike pollinatorer (ansvarlig: NINA). Utvalgte gårder med rødkløverfrøavl vil bli fulgt gjennom prosjektperioden: Klargjøre landskapets betydning for utbredelsen av ulike pollinatorer. Registrering / artsbestemmelse av vegetasjon rundt frøenga. Dokumentere virkningen av å legge forholdene bedre til rette for pollinatorene (A: halvparten av gårdene) - kontinuerlig tilgang på pollen/nektar (så/plante Salix, honningurt etc.) - fôringsplasser med sukker/pollen, - tilrettelegge for bolplasser rundt frøengene - Andre halvparten (B) av gårdene vil være kontroll (ingen tilrettelegging) Innenfor hver av de to kategoriene (A og B) vil det det bli satt ut humlebol med langtunga art (4-6 humlebol/ha).

8 AP 1: Landskapets betydning for utbredelsen av ulike pollinatorer Forsøksopplegg (skjematisk): Optimale pollinator-forhold Utplassering av humlebol Uten humlebol Kontroll (ingen tilrettelegging) Utplassering av humlebol Uten humlebol Foto: J.I.Øverland

9 AP 2: Produksjon av humlebol med langtunga humler En viktig del av prosjektet er å utvikle en metode for kommersiell produksjon av humlebol med langtunga arter (åkerhumle / hagehumle) til bruk i kløverfrøavlen. Effekten av å sette ut humlebol vil bli testet i forsøk i prosjektet. Ansvarlig: Bombus Pollinering AS

10 AP 3: Øke bienes effektivitet for bedre pollinering. I AP 3 vil det bli fokusert på å gjøre honningbiene mer effektive som pollensamlere ved bruk av ynglekasser (stort behov for pollen til avkommet) og / eller ved å installere pollenfeller som fjerner en del av det innsamla pollenet ved inngangen til kuben. Burforsøk (bur dekket av insektnett, 50 m 2 ), : - Ynglekasser vs. standard bikuber (små bikolonier, men likt antall) - Begge kassetyper med og uten pollenfeller - Telling av biaktivitet med elektronisk bitellere. Feltforsøk: - Beste bikubetype vil de to siste åra bli prøvd ut i praktisk rødkløverfrøavl forsøksfelt, 6 med bikuber / 6 uten bikuber (kontroll)

11 AP 4: Skadelig effekter av insektmidler på humler I AP 4 skal det undersøkes i hvor stor grad vanlig brukte insektmidler på gårder med frøavl av rødkløver har negativ virkninger på langtunga humler, både på kort (avskrekkende virkning) og lang sikt (reproduksjonsforstyrrelser)). Avskrekkende virkning (bur med min. 50 m avstand): Det vil bli prøvd ut følgende midler (ett sprøytemiddelet pr. bur) - (tiakloprid (Biscaya, neonikotinoid) - alfacypermetrin (Fastac 50, pyrotroid) - lambda-cyhalotrin (Karate EW, pyrotroid) / (evt. tankblanding Biscaya + Fastac) Sprøyting om natta Utsetting av humlebol (morgenen etter sprøyting) både i bur og i enga utenfor bura. Registrering av humleaktivitet / frøavling i bur og i ulik avstand fra sprøyta areal.

12 AP 4: Skadelig effekter av insektmidler på humler Virkning på reproduksjonen: Det vil bli prøvd ut to midler - (tiakloprid (Biscaya, neonikotinoid) + et pyrotroid Humlekoloniene utsettes under oppdrett for realistiske nivåer av de to midlene (2 ulike doser + usprøyta kontroll). Humlekassene settes ut rødkløverfelt, og virkingen av midlene på kolonienes utvikling følges (vektforandring, antall dronninger produsert etc. ) Frøavling

13 Takk til Norsk frøavlerlag, FK Agri, Strand Unikorn og Graminor for økonomiske bidrag!