Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus

Transkript

1 Kurs om humler og relatert for kommuneansatte i Østfold, Oslo og Akershus Østfold 3. mars og Akershus 5. mars 2015 Roald Bengtson (La Humla Suse)

2 Humlers forekomst og biologi/økologi Rundt 250 arter av humler i verden, og 35 av dem i Norge. Mest utbredt på den nordlige halvkule. Over hele Norge. Humlefaunaen i Østfold, Oslo og Akershus. Astrid Løken ( ).

3 2 Robuste organismer, men noen arter er truet. Gjensidig avhengighet mellom blomster og humler (humler må ha nektar og pollen, og planter må bestøves av for eksempel humler). Gjøkhumler (gjøkhumle-hunnen finner en vertsart blant sosiale arter av humler der arbeiderne aler opp hennes avkom steingjøkhumle bruker steinhumle).

4 3 Stor evne til å produsere varme. Synsinntrykk og lukt er viktig. Har fasettøyne som ikke oppfatter rødt. Bruker lukt (feromoner) for å finne veien til for eksempel bolet, finne hverandre, advare og markere diverse. Lukter med antennene (følehornene). Hvorfor ulike fargemønstre? Kamuflasje, varmeregulering og signalisering om f.eks. farlighet. Hvorfor og hvordan hunnene stikker? Hvordan fly?

5 4 Sosiale arter av humler danner avanserte ettårige kolonier (samfunn) med arbeidsdeling og yngelpleie. Bare de nye dronningene overvintrer. Gamledronninga, arbeiderne og hannene dør før vinteren. Det produseres flest arbeidere. De hjelper til med å samle nektar og pollen, ruging, foring av yngel og vakthold med mer.

6 Humleåret og humlesamfunnet Mossberg & Cederberg (2012)

7 Hvorfor er humlene viktige? For økosystemer. For matproduksjon og menneskers trivsel.

8 Fem vanlige arter av humler

9 Mørk jordhumle Dronning på korsknapp i Oslo 21. april 2012 Foto: Kjell Magne Olsen

10 Åkerhumle Oslo Foto: Kjell Magne Olsen

11 Steinhumle Dronning Foto: Kjell Magne Olsen

12 Markhumle Hann Hunn

13 Hagehumle På revebjelle i Oslo Foto: Bjørn Einar Sakseid

14 Artsbestemmelse

15 Tre hovedkategorier av fargemønstre hos humler

16 Tverrstriper i sort, gult og hvitt Hagehumle Mørk jordhumle

17 Sorte med rødaktig bakende Gresshumle Steinhumle

18 Brunoransje mellomkropp Trehumle Åkerhumle

19 Fire av de seks artene av rødlista humler i Norge (2010)

20 Slåttehumle Dronning ved Tistedal i Halden 11. juni 2012 Foto: Kjell Magne Olsen

21 Funn av slåttehumle Funnsteder for slåttehumle i Norge. Røde symboler: BioFokus/Bengtson (funn i 2012). Blå symboler: diverse funn i perioden Grønne symboler: fra Løken (1973).

22 Nordøst for Bjørnestad ved Tistedal, Halden i Østfold 11. juni 2012, der en dronning av slåttehumle ble påvist samme dag. Foto: Kjell Magne Olsen.

23 Eløya (Eldøya) i Rygge, Østfold 4. juli 2012, da to arbeidere av slåttehumle ble påvist der. Foto: Kjell Magne Olsen.

24 Kløverhumle Kløverhumle-dronning fra Hedmark 13. juni Foto: Kjell Magne Olsen.

25 Funn av kløverhumle Funnsteder for kløverhumle i Norge. Røde symboler: BioFokus/Bengtson ( ). Blå symboler: diverse funn i perioden 1980-tallet Grønne symboler: fra Løken (1973).

26 Flyfoto over Kjeller-området i Skedsmo, Akershus. Blå prikk: funn av kløverhumle i Rød prikk: funn av kløverhumle i 2012 og Den asfalterte delen av flystripen er 1730 m lang.

27 Ved Instituttveien på Kjeller i Skedsmo, Akershus. På denne lille flekken med rødkløver ble kløverhumle observert både i 2012 og Innfelt: kløverhumle som ble funnet der i Fotos: Kjell Magne Olsen (biotop, juni 2012) og Bård Bredesen (humle, juni 2012).

28 Bakkehumle Bakkehumle-dronning fra Sandefjord i Vestfold Foto: Kjell Magne Olsen.

29 Funn av bakkehumle Funnsteder for bakkehumle i Norge. Røde symboler: BioFokus/Bengtson (perioden ). Blå symboler: diverse funn i perioden Grønne symboler: fra Løken (1973).

30 Gresshumle Gresshumle fra Sverige. Foto: Jörgen Persson.

31 Funn av gresshumle Funnsteder for gresshumle i Norge. Røde symboler: BioFokus/Bengtson (perioden ). Blå symboler: diverse funn i perioden Grønne symboler: fra Løken (1973).

32

33 Magnor motocrossbane, Eidskog i Hedmark, 6. juli Her ble alle våre tre sjeldneste arter av humler funnet i 2011/2012 (slåttehumle, kløverhumle og lundgjøkhumle). Foto: Kjell Magne Olsen.

34 Humlenes problemer (1) Direkte og indirekte. Naturlige og menneskeskapte. Reversible og irreversible. Temporære og varige.

35 Humlenes problemer (2) Folk flest har lite kjennskap til humler. 1. Ødeleggelse/forringelse av leveområder Nedbygging. Ugunstig drift (siloslått, kornåkre, kraftig beiting, gjødsling og sprøyting). Gjengroing (inkludert granplantefelt og svartelisteplanter). Forurensning (som sprøytemidler). Fremmede arter (ikke minst mange arter av planter). Klima (humler er tilpasset et kaldt klima).

36 Humlenes problemer (3) 2. Næringsplanter (trekkplanter) Mengde. Variasjon. Kontinuitet (sesong, og fra år til år). 3. Bol Musebol (noen humlearter vil ha bol under jorden, mens andre vil ha bol oppå bakken). Rufseområder (blomster, bol og overvintring).

37 Humlenes problemer (4) 4. Diverse Konkurranse (om blomster og bol). Honningbie (kan konkurrere og overføre parasitter/sykdommer). Predatorer (vepsevåk, tornskate, grevling og bjørn). Parasitter (sommerfuglen humlebolvoksmott). Sykdommer (et virus som deformerer vingene). Giftige planter og trær (som parklind). Trafikk (biler dreper veldig mange humler). Mangel på egnede overvintringsplasser.

38 Humler og blomster næring og pollinering (1) Insektpollinering gir økt mengde og kvalitet, samt jevnere modning. Humlers fortrinn som pollinatorer. Vekster for korttunga og langtunga humler.

39 Humler og blomster næring og pollinering (2) Hva gjør en plante aktuell for en humle? Blomster signaliserer til insekter via lukt, farge, form og elektrisitet.

40 Humler og blomster næring og pollinering (3) Effektivitet (tidsbruk og energiregnskap). Mer rødkløverfrø med honningurt og tilførsel av humler og honningbie.

41 Lage gunstig habitat for humler (1) Utgangspunkt i humlenes behov. Egnede blomster i tilstrekkelige mengder fra rundt 1. april til inn i september.

42 Lage gunstig habitat for humler (2) Hindre planering/nedbygging, intensiv drift og gjengroing av verdifulle lokaliteter. Dynamikk/suksesjon (ofte store forandringer på en lokalitet fra et år til det neste).

43 Lage gunstig habitat for humler (3) Såing/«markberedning». Restaurering og skjøtsel. Slått og rydding. Unngå gjødsling og sprøyting. Rådføre seg med botanikere og gartnere som også vet litt om humler.

44 Lage gunstig habitat for humler (4) Bolplasser (humlekasser). Overvintringsplasser. Eksempler: Gamlebyen i Fredrikstad og Kjeller i Skedsmo. Rødlista humler og situasjonen der. Samarbeid. Tiltak.

45 Forvaltning av humlefaunaen (1) Samarbeid og helhetlig tenkning. Naturmangfoldloven. Planprosesser. Miljøvernsjef/miljørådgiver. Forvaltere av natur/miljø i kommuner er mellom barken og veden på flere måter.

46 Forvaltning av humlefaunaen (2) Informasjon (innhenting og spredning). Naturbase. Artskart. Publikasjoner. Rødliste og svarteliste. Handlingsplaner.

47 Erfaringer/forskning fra Norge/utland (1) Rammene (trender, politikk, økonomi og økologi). Dagens allmenne livsstil, politikk, økonomiske system og landbruk med mer er ikke i harmoni med økologien. Vi er i ferd med å ødelegge livsgrunnlaget vårt. Moderne kulturlandskap og mulighetene. Veikanter og (annen) skrotemark ser enn så lenge langt på vei ut til å være redningen for de sjeldnere humlene i dagens kulturlandskap, men det er helhetlig betraktet en dårlig erstatning for det gamle kulturlandskapet.

48 Erfaringer/forskning fra Norge/utland (2) Humler i rødkløveråkre i Danmark på og 2000-tallet. Se artikkelen til Dupont (2012). Generelt færre arter og individer av langtunga humler på rødkløveråkrene i Danmark nå enn før, men ofte motsatt situasjon for korttunga humler (spesielt mørk jordhumle og steinhumle) og åkerhumle.

49 Erfaringer/forskning fra Norge/utland (3) Hvorfor bedre for (langtunga) humler før i tiden? Småskala landskapsmosaikk med blomsterrikdom, vekselbruk, mye kløver, sen slått, ikke sprøyting, ikke kunstgjødsel, lite nedbygging og lite gjengroing. Langtunga humler flyr gjerne kortere distanse fra bolet for å besøke blomster, og de er mindre fleksible med henblikk på blomstervalg (vil helst ha dype og smale kronrør). Derfor gjerne vanskeligere for dem å finne nok av egnede blomster gjennom hele sesongen i mange landskap i dag. Flere plantearter gir flere humlearter. Større tetthet av blomster gir større tetthet av humler.

50 Erfaringer/forskning fra Norge/utland (4) Hvorfor klarer slåttehumle seg bedre enn kløverhumle? Har trolig med klima å gjøre. Den sørligere arten slåttehumle takler det varmere klimaet bedre og ekspanderer. Hagehumle klarer seg bra og åkerhumle godt. Selv om de er langtunga arter, så starter de sesongen ganske tidlig og er allsidige med henblikk på blomstervalg. Hvorfor øker forekomsten av mørk jordhumle og steinhumle? Mørk jordhumle: tilpasningsdyktig med henblikk på klima, habitat og blomster. Stor og kraftig humle som starter sesongen tidlig (ofte i mars) og konkurrerer godt om musebol og blomster. Danner store kolonier med gjerne flere hundre arbeidere. Biter ofte hull på kronrør for å få tak i nektar (f.eks. på rødkløver).