Humler. Innholdsfortegnelse. Demo Version - ExpertPDF Software Components. Side 1 / 7

Transkript

1 Humler Innholdsfortegnelse Side 1 / 7

2 Humler Publisert av Miljødirektoratet Humlene spiller en nøkkelrolle i økosystemene, fordi de bestøver frukt og bær og sprer plantenes pollenkorn og gener i naturen. Humlene trives på nordligere breddegrader, og av verdens rundt 250 humlearter, finnes hele 35 i Norge. Tap av naturmangfold truer både pollinerende insekter og plantene de henter føde fra. Her deler en apollosommerfugl og en åkerhumle på en rødknapp. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Planter lager fine blomster for å tiltrekke seg insekter, som sprer pollen ved å fly fra blomst til blomst. Pollen er arvestoff og grunnlaget for å danne frø til nye planter. Foto: Bård Bredesen, Naturarkivet.no Side 2 / 7

3 Bier og humler kan ha en avansert sosial struktur. De fordeler arbeidsoppgavene med muligheter til å rykke opp i systemet. Honningbier danser i bestemte vinkler i forhold til sola for fortelle hvor pollenkilden er. Foto: Flickr Den ser ut som en humle, men er egentlig en bille. Mange insekter etterligner humler, fordi fugler ofte unngår å spise humler på grunn av giftbrodden. Foto: Kim Abel, Naturarkivet.no TILSTAND 14 prosent av verdens humlearter lever i Norge Norge har et rikt mangfold av humler, og de fleste artene har livskraftige og store bestander. 35 humlearter er påvist i landet vårt. Av disse er 28 arter sosiale humler. De lager humlebol og fordeler arbeidsoppgavene, slik at noen pleier egg og larver, mens andre er ute og samler pollen i pollenkurver på bakbena. Larvene fôres ved at dronningen og arbeiderne i bolet gulper opp en blanding av pollen og honning. Dette blir ansett å være den mest avanserte form for yngelpleie hos humlene. De øvrige sju artene er gjøkhumler, som ikke samler nektar og pollen og derfor ikke har pollenkurver. Gjøkhumlene tar over bolet til en sosial humleart ved å drepe eller jage dronningen og lar i stedet arbeiderne til den drepte dronningen samle nektar og pollen. Truet også i Norge Side 3 / 7

4 Mange humlearter har gått sterkt tilbake i Europa og Nord Amerika, hovedsakelig på grunn av omlegginger i landbruket de siste hundre årene. Seks humlearter står på den norske rødlista, hvor tre av dem er vurdert som truet: slåttehumle (Bombus subterraneus), kritisk truet kløverhumle (Bombus distinguendus), sterkt truet bakkehumle (Bombus humilis), sårbar Bestanden av både kløverhumla og slåttehumla er sterkt redusert sammenlignet med for år siden. Slåttehumle ble i 2010 funnet for første gang på 60 år. Kløverhumle er observert noen få steder i Trøndelag og på Østlandet de siste årene. Begge artene er kun sett i områder med mye rødkløver. Bakkehumle finnes på Østlandet, og har en noe bedre bestandsstatus enn de to andre truede artene. KONSEKVENSER Nøkkelrolle for økosystemer Insekter kan forsvinne av flere årsaker, men mindre biologisk mangfold i verden påvirker både artsrikdommen hos de pollinerende insektene og plantene de henter føde fra. Når de viktige pollinerende insektene blir færre, spres mindre av arvestoffet til plantene i naturen. Det vil igjen påvirke tilgangen på mat for humlene. Pollinering fra humlene gjør at de har en svært viktig rolle i økosystemene. En tredjedel av verdens matvareproduksjon er avhengig av pollinerende insekter. Spredning av pollen ved hjelp av insekter er nødvendig for produksjonen av frø hos de fleste blomster. Blomstene bruker sin form, farge og duft for å signalisere for humlene at de er rike på pollen og nektar. Matplanter som korn og mais blir bestøvet av vinden og bruker ikke pollinerende insekter. Side 4 / 7

5 PÅVIRKNING Arealendringer påvirker I dag er vi sikre på at det er menneskelig påvirkning som er den største årsaken til humlenes tilbakegang. Endringer i kulturlandskapet de siste hundre år, intensivering av landbruksområder og gjengroing av kulturlandskap er de viktigste årsakene til at noen arter er truet i Norge. Arealbruksendringer kan for eksempel gjøre at avstanden mellom gode leveområder for enkelte spesialiserte humlearter, blir for lang. For arter som er forholdsvis vanlige, kan mangel på blomster og egnete bolplasser begrense antallet humler. Kløver, blåklokke, bringebær, selje og lyng er viktige kilder for mat for humlene. I Europa og mange andre land er miljøgifter sannsynligvis et stort problem for humler og andre bier, i tillegg til arealendringer. Plantevernmidler og fremmede arter I dag har vi begrenset kunnskap om hvordan miljøgifter påvirker humlene. Plantevernmidler som er akutt giftig for bier, godkjennes bare til bruk der humlene ikke søker næring. Mye oppmerksomhet har vært rettet mot insektmidlene neonikotinoider, som har vist seg å kunne påvirke humlenes orienteringsevne. I Norge er kun to av disse stoffene godkjent, og bare et av dem er tillatt brukt utendørs. Dette stoffet er klart mindre giftig enn de andre neonikotinoidene. Noen fremmede plantearter har store, fargerike blomster og mye nektar. Disse er svært populære blant noen humlearter. Slike planter kan på kort sikt ha positive virkninger for insektene, hvis de ellers mangler blomster. Fremmede arter vil derimot være til skade på lang sikt, fordi de fortrenger andre plantearter og kan endre balansen mellom humleartene. Import av humler kan bety mer konkurranse om blomstene, i tillegg til at de kan spre sykdommer og parasitter. Naturtyper forsvinner De mest truede humleartene, både i Norge og flere andre land, er humler med lang tunge. Disse er spesielt tilpasset blomster med lange kronrør, hvor nektaren ligger gjemt i bunnen. Den lange tunga gjør det vanskelig å posisjonere humlekroppen riktig for å finne nektar hos andre typer Demo blomster. Version - ExpertPDF Software Components Humler som starter sesongen seint om våren, er også mer truet. Disse artene er gjerne tilpasset blomsterrike slåttemarker som blomstrer i juli, som det tidligere fantes svært mye av i Norge. Ettersom slåttemarkene er blitt svært sjeldne, er også mange av insektene som er avhengige av disse leveområder sjeldne og truet. Dør i kollisjon med biler Humlene har få naturlige fiender i naturen. Fugler unngår som regel humlene på grunn av giftbrodden, selv om enkelte fugler og dyr som mink, rev og mus kan være en trussel. Grevlinger er også kjent for å grave opp humlebol. Vegkantene har i stor grad overtatt som matfat etter at det gamle, blomsterrike kulturlandskapet er endret og blitt fattigere på blomster. Skjøtsel av vegkantene er derfor blitt svært viktig for humlene. Dessverre blir mange humler drept av biler når de krysser vegen til og fra. Enkelte humlearter har tallrike bestander, mens andre sliter med å klare seg. Flere forklaringer på humlenes tilbakegang er foreslått de siste årene, blant annet arealendringer, sykdom og klimaendringer. Sannsynligvis skyldes nedgangen for enkelte humlearter en kombinasjon av flere årsaker. Klimaendringer Det finnes lite kunnskap om hvordan klima påvirker humler, men det er stor enighet om at klimaendringer er en viktig årsak til at enkelte humlearter er i tilbakegang. I tillegg kan endringer i klima forklare mye av svingningene i humlebestander fra år til år. Fjellhumlene (underslekten Alpinobombus) finnes nå mer enn hundre meter lenger opp i fjellet enn den gjorde for noen tiår siden. Dersom vegetasjonen ikke klarer å følge etter, kan tilgangen på føde bli dårlig. I lavere fjellområder kan humleartene forsvinne når de har nådd toppen av fjellet og det ikke lenger er nye steder å fly til. Avhengig av hvilke klimascenarier man legger til grunn, viser en EU undersøkelse at mellom 9 og 34 humlearter er ekstremt utsatt og står i fare for å forsvinne helt fra Europa innen Side 5 / 7

6 Klimaendringer påvirker artssammensetning, parasitter og sykdommer. Bestanden av smågnagere er for eksempel sterkt påvirket av klimatiske forhold, og kan påvirke humlene gjennom at den viktige tilgangen på musebol forsvinner. Når biene mangler mat på grunn av endringer i miljøet, blir de også mer utsatt for andre påvirkninger som parasitter og sykdommer, som til slutt kan ta knekken på bestandene. Dersom tilgangen på mat er god, kan klimaendringene få langt mindre effekt enn man frykter. TILTAK Samler kunnskap Mye av det vi vet om humler i dag kommer fra kartlegginger som entomologen Astrid Løken samlet på 60 og 70 tallet. De siste ti årene er det også satt i gang flere initiativ for å bedre kunnskapen om humlene: Naturindeks for Norge er et landsdekkende overvåkingssystem, som blant annet overvåker humler og dagsommerfugler Artsdatabankens Artsprosjekt har også finansiert kartlegging av humler fra naturtyper i Norge Miljødirektoratet jobber med kunnskapsinnhenting om humler, blant annet samlingen av data til Naturindeks (humleovervåkingen). Direktoratet jobber også med en handlingsplan som skal hjelpe de tre mest truede humleartene i Norge. Det er også svært viktig å ta vare på de viktige levestedene for humler. Slåttemark er for eksempel utpekt som en utvalgt naturtype i Norge. Mye du kan gjøre I dag er det mye oppmerksomhet rundt bier og humler, og mange bidrar for å bevare humlearter og øke bestandene. Mange av disse artene trives godt i hagen, slik at det er enkelt for folk å tilrettelegge for dem. Noen tips er å: Ta vare på, eller plante viktige humleplanter, som for eksempel erteplanter, kurvplanter og blomster i klokkefamilien og agurkurt Seljetrærne som blomstrer om våren, må bevares Unngå sprøytemidler Sett ut biehoteller og humlekasser La plenen vokse eller så en blomstereng Side 6 / 7

7 Humler > Hører med til biene (engelsk bumblebee) Lever i ett år i vår del av verden Den befruktede dronningen er den eneste som overvintrer, mens gamle dronninger, arbeidere og hanner dør før vinteren Om våren finner dronningen et passende reirsted (for eksempel gamle musebol), bygger en krukke av voks og fyller den med nektar fra blomster. Denne drikker hun av mens hun ruger. Dronningen vibrerer brystmusklene for å produsere varme før de klekker og blir til en voksen humle på 4 5 uker De første arbeiderne er små hunner. Senere på sommeren klekkes også hanner og nye dronninger. Pollinering > Overføring av pollen mellom blomstene på en eller flere planter for at de skal kunne befruktes og sette frø Blomsterplanter blir som regel pollinert av insekter mens for eksempel gress blir vindpollinert. I andre deler av verden kan fugler og pattedyr utføre pollinering Mange insekter livnærer seg av pollen og nektar fra blomster. Pollen inneholder proteiner som trengs for larvenes vekst. Nektar gir energi Side 7 / 7