Fjell. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Transkript

1 Fjell Innholdsfortegnelse Side 1 / 5

2 Fjell Publisert av Miljødirektoratet Stadig flere drar til fjells, og det skaper ny aktivitet og arbeidsplasser i mange utmarkskommuner. Økt bruk av fjellområdene kan imidlertid svekke naturmangfoldet. Det er derfor viktig med en god forvaltning for å sikre bærekraftig bruk og vern av disse områdene. Utsikt mot Sandelvi og Sandelvbrean. Foto: Gro Haram, Miljødirektoratet Fjellreven var rundt 1900 ganske vanlig i den norske fjellheimen, men er nå et av våre mest utrydningstruede pattedyr. I 1930 ble fjellreven totalfredet, men bestanden har ikke klart å ta seg opp igjen. På fastlandsnorge har den nå bare restbestander i enkelte høyfjellsområder fra Hardangervidda i sør til Finnmark i nord. Foto: Kim Abel, naturarkivet.no Side 2 / 5

3 Gammel setervoll med lafta bygninger ved foten av Rondane. Foto: Bård Bredesen, naturarkivet.no Den Norske Turistforening er en viktig aktør i tilrettelegging for friluftslivet i fjellet. Her på en av foreningens merkete rutenett. Foto: Gro Haram, Miljødirektoratet TILSTAND Få, men spesialiserte arter Omlag 30 prosent av Fastlands-Norge er fjell. Fjell finner vi over dagens skoggrense og nord for den. Elver og vann i fjellet er ikke inkludert i dette. I størstedelen av Norge er det fjellbjørkeskogen som danner skoggrensen. Fjorder og daler skjærer gjennom fjellene. Norge har i overkant av 1600 breer. Artene i fjellet har ekstreme livsbetingelser Vind, is, snødekke, store temperatursprang, tørke og fukt i marka, virkninger av frost og kalkinnhold i jord og stein, påvirker planter og dyr. På grunn av de ekstreme forholdene har utviklingen fått fram mange spesialister blant planter og dyr. Side 3 / 5

4 Fjellet har få arter sammenlignet med lavlandet, men det er som oftest mange individer innenfor hver art. Det er krevende miljøforhold, med en kort sommersesong. Artene som lever her må være effektive for å rekke å formere seg før vinteren kommer. For eksempel har flere sjeldne fjellplanter svært snevre toleransegrenser for temperatur eller krever høyt kalkinnhold i jorda. For mange pattedyr og fuglearter er tilgang på mat den viktigste faktoren for å overleve. På grunn av de spesielle tilpasningene til ekstreme miljøforhold er artene i fjellet svært sårbare når de blir utsatt for ytterligere påvirkninger. De er allerede på grensen av hva de kan tåle som arter. Tilstanden litt redusert Tilstanden for det biologiske mangfoldet i fjellet har variert de siste 25 årene, men er nå litt redusert sammenlignet med Det viser data frå naturindeksen for Norge. Naturindeksen ble sist presentert i 2015, basert på tall fra Da hadde fjellet en verdi på 0,62 der verdien 1 tilsvarer tilstanden i et økosystem med lite menneskelig påvirkning. Indeksen er 3,6 prosent lavere enn i 1990, noe som indikerer forverret tilstand for det biologiske mangfoldet i fjellet. Dette gjelder for hele landet, men også for de enkelte landsdelene utenom Nord Norge. Størst nedgang i indeksen har det vært på Sørlandet. I figuren under kan du velge område og se utviklingen i naturindeksen fra 1990 til Blant artene som inngår i naturindeksen for fjell er det fjellrype, lirype, fjellvåk, heilo og lappsporv som viser den sterkeste negative endringen fra 1990 til 2014, mens vier, smågnagere, kongeørn og blåstrupe bidrar mest i positiv retning. Naturindeks for fjellet Kilde: PÅVIRKNING Fraflytting, men fortsatt utbygging Få mennesker bor fast i fjellområdene, men fjellet har vært utsatt for mange inngrep de siste 50 årene. Noen eksempler er vei, hytte- og kraftutbygging. Husdyrbeiting har påvirket natur og landskap i store områder. I 1850 hadde vi setre, i 2008 var det bare igjen. Dette har ført til at kulturpåvirkede naturtyper er i sterk tilbakegang i mange områder, samtidig som andre områder er overbeitet. De økologiske effektene av beite varierer med type og antall beitedyr. Reduksjon i hogst og slått og endring i husdyrbeite langs skoggrensen har ført til gjengroing. På sikt vil disse områdene utvikle seg tilbake til skogsmark med fjellbjørk, vier og andre vedplanter. I tillegg venter vi at klimaendringene vil gi mildere klima og lengre vekstsesong. Dette vil ha store konsekvenser for de artene som er tilpasset fjellmiljøet. Artsmangfoldet vil bli endret. TILTAK Vern av fjellområder Vi har mange verneområder i fjellet. Det kan fortsatt finnes naturtyper i fjellet som trenger bedre vern, men i hovedsak regner vi målet om et representativt vern av fjellet som oppnådd. Side 4 / 5

5 Naturindeksen > Naturindeksen måler tilstand og utvikling for det biologiske mangfoldet i de store økosystemene ved hjelp av over 300 indikatorer. Indikatorene er naturlig forekommende arter eller andre naturelementer som er viktige for det biologiske mangfoldet (for eksempel død ved). Naturindeksen er et tall på en måleskala fra 0 til 1, hvor 0 tilsvarer svært dårlig tilstand for det biologiske mangfoldet mens 1 tilsvarer en referansetilstand som er svært god. I naturlige økosystemer defineres referansetilstanden som et økosystem som er lite påvirket av menneskelig aktivitet. I kulturbetingede økosystemer defineres referansetilstanden som natur i god hevd, dvs. den hevden som definerer naturtypen. Politiske forvaltningsmål for naturindeksen er ikke satt. Side 5 / 5