BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "BIOLOGISK MANGFOLD. Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk"

Philip Dale
6 år siden
Visninger:

1 SLÅTT OG BEITE Lanseringsseminar-Biologisk mangfold i landbrukets tjeneste Litteraturhuset 1. september 2015 Hanne Sickel Seksjon for kulturlandskap og biologisk mangfold

2 BIOLOGISK MANGFOLD Biologisk mangfold er mangfoldet av økosystemer, arter og genetiske variasjoner innenfor artene, og de økologiske sammenhengene mellom disse komponentene (Kilde: Naturmangfoldloven) Kulturmarkstyper er naturtyper som til en viss grad er avhengig av skjøtsel eller bruk

3 SLÅTTELANDSKAP OG BEITELANDSKAP MER ENN EN VAKKER KULISSE! Naturverdier Kulturhistoriske verdier Estetiske og funksjonelle verdier Historien en læringsarena og ressurs

4 ULIKE KULTURMARKSTYPER Høstingsskog Åpen beitemark Hagemark/havnehage Beiteskog Strandeng Kystlynghei Reinbeiter Sterkt truet Noen truete utforminger Noe truet Noe truet Noe truet Sterkt truet Åpen slåttemark Flere sterkt og akutt truede utforminger Løveng Slåttemyr Akutt truet Akutt truet Småbiotoper: kantsoner, åkerreiner, åkerholmer, tun etc. Seterlandskapet Noe truet Fremstad, E. & Moen, A. (red.) Truete vegetasjonstyper i Norge. NTNU Vitenskapsmuseet Rapp.bot. Ser :

5 DE FLESTE KULTURMARKSTYPENE I NORGE HAR SVÆRT LANG KONTINUITET Norderhaug m.fl.: Skjøtselsboka for kulturlandskap og gamle norske kulturmarker, Landbruksforlaget 1999.

6 LYSELSKENDE OG KONKURRANSESVAKE PLANTER Opprinnelige naturtyper: åpne grassletter beitet av urokse og utdødde store grasetere? I dag overlever artene i ekstensivt drevne, lysåpne kulturlandskap

7 NOEN FORUTSETNINGER FOR Å BEVARE DET BIOLOGISKE MANGFOLDET I KULTURLANDSKAPET Kunnskap om de tradisjonelle driftsformene Kunnskap om artenes økologi Kontinuitet Optimal bruk med riktig intensitet Ekstensiv drift (ikke pløye, så, gjødsle, sprøyte ) Tilstrekkelig areal (størrelse og antall) På den nasjonale rødlisten over sjeldne, sårbare eller truete arter er mer enn 30 % knyttet til kulturlandskapet

8 HVORFOR HØYT BIOLOGISK MANGFOLD KNYTTET TIL SLÅTTEMARK OG NATURBEITER? Stor variasjon: - naturgeografiske forhold - driftsformer Mangfold av biotoper mangfold av arter Artsrik beitemark på Fjellstølen, Nord Aurdal

9 Hvorfor høyt biologisk mangfold knyttet til slåttemark og naturbeiter? Slått og beite forskyver konkurranseforholdet mellom arter Lavvokste, lyselskende arter mangler ofte alternative voksesteder Snøsøte. Foto: Kristina Norderup 2008

10 HVORFOR KAN SLÅTTEMARKER BLI «EKSTREMT» ARTSRIKE? Slått og fravær av trær/busker medfører: mindre konkurranse om lys mindre rotkonkurranse mindre strø sameksistens av arter med ulike strategier på grunn av begrenset næringstilgang

11 SLÅTT BEITE Dyrenes beitepreferanser endrer konkurranseforholdet mellom arter Tråkk og hull i vegetasjonsdekket gir høyere innslag av ettårige arter og letter frøspiring hos flerårige arter Beitedyr endrer på næringsforholdene i landskapet Beitemark bli rikere på beite- og tråkktolerante arter, som f.eks. ulike gras Slåttemarka har en mer homogen og jevn struktur, en jevnere fordeling av arter og er ofte mer urterik enn beitemarka

12 INTENSIV GJØDSLING ER NEGATIVT FOR DET BIOLOGISKE MANGFOLDET Storvokste gras og urter får bedre forhold og skygger ut lavvokste arter Noen arter tåler ikke sterk gjødsling Foto: Kristina Norderup 2008

13 NYE DRIFTSFORMER BØR LIGGE SÅ NÆR TRADISJONELL BRUK SOM MULIG Tradisjonelle driftsformer = bærekraftig bruk gitt de naturgeografiske og kulturelle forholdene på stedet Ressursene var en gang livsviktige og måtte forvaltes med omhu! Foto: Synnøve Grenne

igjen med fjellbjørk, einer og vier til tross for relativt høyt

14 OPPHØR AV BRUK - GJENGROING Ved Storfjorden, Vestre Slidre 2008 Foto: Kristina Norderup Utmarksarealene ved Storfjorden har grodd igjen med fjellbjørk, einer og vier til tross for relativt høyt antall beitedyr (kyr og sau) og lang kontinuitet i stølsdriften i området.

15 BIOLOGISK MANGFOLD OG MAT MED SÆRPREG Illustrasjon: Bolette Bele

16 Takk for oppmerksomheten!

Like dokumenter

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum,

Utvalgte naturtyper hvorfor er slåttemark blitt en utvalgt naturtype? Fagsamling i Elverum, 15.10.13 Hanne.Sickel@bioforsk.no Jeg vil snakke om Forankring av slåttemark som utvalgt naturtype i henhold