Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1

Transkript

1 Skriftlig semesterprøve i Naturfag 1 for 1-7, 1A og 1R, 4NA1 1-7E1 30 studiepoeng totalt over fire semester, høsten ,5 studiepoeng ORDINÆR EKSAMEN Sensur faller innen BOKMÅL Resultatet blir tilgjengelig på studentweb første virkedag etter sensurfrist, dvs (se Vi gjør oppmerksom på at frist for eventuelt å be om begrunnelse er 1 uke fra karakteren er bekjentgjort iht. lov om universiteter og høgskoler. Timer: 3 Hjelpemidler: et A4-ark med egne notater Informasjon: Oppgavesettet består av 3 tre- oppgaver. Til oppgave 1 hører det til et vedlegg. Biologioppgaven teller 60 %, mens geologi- og didaktikkoppgaven teller 20 % hver. Dere må stå på alle tre oppgavene for å bestå semesterprøven. OPPGAVE 1. Biologi (60 %) Naturmangfoldet i Norge forvaltes nå etter Naturmangfoldloven som ble vedtatt i Under er det klippet inn en kort omtale av denne loven fra Direktoratet for naturforvaltning sine nettsider. Naturmangfoldloven Naturmangfoldloven er den mest sentrale loven innen naturforvaltning. Loven regulerer forvalting av arter, områdevern, fremmede organismer, utvalgte naturtyper, og den tar vare på leveområder for prioriterte arter. Naturmangfoldlovens formelle navn er Lov 19. juni 2009 om forvaltning av naturens mangfold. Lovens formål og grunndel, som omfatter forvaltningsmål, kunnskapskrav og miljøprinsipper, gjelder ved myndighetsbeslutninger etter alle lover som berører naturen. Formål Lovens formål er å ta vare på naturens biologiske, landskapsmessige og geologiske mangfold og økologiske prosesser gjennom bærekraftig bruk og vern. Loven skal også gi grunnlag for menneskers virksomhet, kultur, helse og trivsel, både nå og i framtiden. Den skal også gi grunnlag for samisk kultur.

2 For at Direktoratet for naturforvaltnings skal kunne drive en forsvarlig forvaltning etter denne loven er de avhengige av god informasjon om de ulike plante- og dyrearters status i Norge. Til hjelp i dette arbeidet har de Artsdatabanken sin Rødliste for truede arter. Under er det klippet inn et lite utdrag fra Artsdatabanken sine nettsider i forbindelse med offentliggjøring av rødlista for 2010 den 9. nov. i år truete arter på Rødlista 2010 Artsdatabanken offentliggjør i dag en revidert offisiell rødliste for norske arter. Norsk rødliste for arter 2010, inneholder 4599 arter, hvorav 2398 er klassifisert som truet. 276 av disse er kritisk truet, 872 er sterkt truet og 1250 er sårbar. Revisjonen har medført omfattende endringer sammenlignet med Rødlista av artene som ble klassifisert til å ha livskraftig bestand i 2006 er med på den nye Rødlista, samtidig som 189 er ute av Rødlista. For øvrig har ca arter fått endret kategori. Den viktigste årsaken til dette er at det siden 2006 er sammenstilt og innhentet betydelige mengder ny kunnskap om norske arter. Norsk rødliste for arter 2010 erstatter fra dags dato Rødlista fra Som vedlegg til dette oppgavesettet ligger et utdrag fra Artsdatabankens publikasjon Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter. Der finner dere beskrevet noe om de viktigste årsakene til at noen av Norges plante- og dyrearter står på rødlista for Oppgaveformulering: Som kommende lærere er det viktig at dere er i stand til å komme med faglige begrunnelser og gode resonnement med bakgrunn i dagsaktuell informasjon kombinert med det dere tilegner dere fra pensumkildene. Tre arter som står på Rødlista for 2010 er: brunbjørn, jerv og fiskemåke. Ta for deg EN av artene og det økosystemet du finner det naturlig å plassere denne arten i. Gjør rede for mulige forklaringer på at denne arten er truet i Norge. I denne oppgaven er vi ikke ute etter EN fasit, men at du kan bruke begreper og bygge opp en argumentasjon med bakgrunn i sammenhenger i naturen innenfor det økosystemet du velger å plassere arten i. Her har du mulighet til å trekke inn momenter fra det du har lært i økologi, artslære og evolusjon. OPPGAVE 2. Geologi (20 %) Figuren under viser det geologiske kretsløpet (evt. bergartenes syklus). Sett inn navn på så mange bergartsgrupper og prosesser som du er i stand til på figuren, og forklar hvordan bergarter dannes, nedbrytes og omdannes. Legg vekt på god begrepsbruk når du forklarer prosessene og sammenhengen mellom dem.

3 OPPGAVE 3. Naturfagsdidaktikk (20 %) Hvorfor skal alle lære naturfag? Begrunn/legitimer, ved hjelp av samfunnsmessige vurderinger, hvorfor naturfag er et fag for alle elevene i norsk skole. Ved evalueringen av oppgavene vil vi legge vekt på følgende momenter: Bruken og forståelsen av begreper Evnen til å se sammenhenger i naturen Artslæren i et evolusjonært perspektiv

4 VEDLEGG Utdrag fra: Artsdatabankens publikasjon Miljøforhold og påvirkninger for rødlistearter Påvirkningsfaktorene og virkningsmekanismene Den mest innlysende effekten av arealendringer er at et område endres så mye at det ikke lenger er egnet leveområde for en art. Hvis dette er en arealtype det finnes lite av vil det kunne påvirke en arts risiko for å dø ut. Det finnes imidlertid en rekke mindre tydelige effekter av arealendringer. Dette inkluderer effekter som i utgangspunktet kan virke mindre dramatiske, som endring i habitatkvalitet og oppsplitting av leveområder (fragmentering), men som likevel over tid kan medføre at arter forsvinner. Redusert habitatkvalitet kan innebære endret solinnstråling, endret fuktighet, dårligere tilgang på næring, sterkere konkurranse med andre arter, dårligere mulighet til å finne skjul osv. I slike tilfeller kan det ta tid før effektene på populasjonene blir synlige. Dette er også ofte tilfelle ved fragmentering av leveområdene, hvor resultatet kan bli mange små bestander som er atskilt fra hverandre. Da kan enkeltbestander forsvinne mer eller mindre på grunn av tilfeldigheter, og avstanden til neste forekomst kan bli for lang til at arten kan reetablere seg i områder den har forsvunnet fra. Slike forsinkelseseffekter omtales gjerne som utdøingsgjeld. Områder vil også naturlig kunne ha forskjellig kvalitet for arter, og noen områder vil ikke kunne opprettholde sine bestander uten en jevn tilførsel av frø eller individer fra et nærliggende område, gjerne kalt et kilde -område. Om slike kilde -områder skulle bli ødelagte vil det kunne fører til at arten også kan forsvinne fra nærliggende områder. Dette medfører at det ofte kan være vanskelig å forutsi effekter på det biologiske mangfoldet av mindre inngrep da det er summen av flere inngrep og ikke nødvendigvis enkeltinngrepet alene som gir negative effekter. At arealendringer er så framtredende når det gjelder negativ påvirkning på truete og nær truete arter kommer av at betydelige endringer har funnet sted i Norge de siste 50 år. Dette gjelder både omfanget av fysiske inngrep generelt, og det gjelder arealendringer knyttet til jordbruks- og skogbruksaktivitet. At en stor andel av de truete og nær truete artene er negativt påvirket av arealendringer forårsaket av fysiske inngrep, skyldes at rødlisteartene ikke er tilfeldig fordelt i landskapet. Flest truete og nær truete arter finnes i de sørøstligste delene av Norge der befolkningstettheten er høyest1. Dessuten er artene gjerne konsentrert til bestemte arealer som ofte forekommer relativt begrenset, og som sammenfaller med arealer som er eller har vært viktige for mennesker. Dette er gjerne områder med godt klima, områder med rikt jordsmonn, strandsoner, osv.

5 Figur 2. Arealendringer, forurensning, klimaendringer, høsting og fremmede arter representerer de fem store globale truslene mot biologisk mangfold. I Norge er arealendring den klart viktigste negative påvirkningsfaktoren på truete og nær truete arter. Illustrasjon hentet fra Norsk rødliste for arter Antall arter Figur 3. Arealendringer er angitt som den viktigste negative påvirkningen mot truete og nær truete arter i Norge. Figuren viser antall truete og nær truete arter som er antatt å ha blitt eller blir påvirket negativt av arealendringer for noen utvalgte typer menneskelige påvirkninger i fastmarksmiljø (de tre første søylene), samt samlet antall påvirket av arealendringer for ferskvann og marine områder. Illustrasjon hentet fra Norsk rødliste for arter 2010