Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen

Transkript

1 Gardermoen, 10. oktober Snorre Henriksen

2 Disposisjon Rødlista for arter Metodikk Resultater Generelt om rødlistearter Noen eksempler Geografisk forekomst Habitattilhørighet Påvirkninger Rødlista for naturtyper Fremmede arter

3 Metodikk - Norsk Rødliste for arter Rødlistevurderinger er basert på Den Internasjonale Naturvernunionen sin metodikk (IUCN 2001, 2003 & 2008).

4 Hva er en Rødliste? En Rødliste etter IUCN sine kriterier er en gruppevis sortering av arter basert på deres risiko for å bli borte fra gjeldende område. Kriteriesettet er basert på egenskaper man vet har stor betydning for arters risiko for utdøing. Spekkhogger Foto: Snorre Henriksen

5 Kategoriene Truet Rødlistet Foto: Kjell Thowsen Bakkekløver (Trifolium montanum) (VU)

6 Risiko Kriteriene (A E) A - Kraftig avtagende populasjon eller areal (30 %) B - Lite reproduksjonsområde og avtagende populasjon, fragmentering, kraftig fluktuasjon (2000 km 2 ) C - Liten population og avtagende populasjon, fragmentering, kraftig fluktuasjon. ( ind, 10 %) D - Svært liten population (1000 ind) eller svært få lokaliteter (5 lok/20 km2) N N N Tid Tid E - Risikoanalyse modellering (PVA) Tid

7 Populasjonsstørrelse Vurderingsperiode 3 generasjoner, min. 10 år maks. 100 år A2 A4 A

8 Historien blir med oss videre - selv om vi vurdere siste 3 generasjoner tar vi med oss historien > 80 % reduksjon LC > 80 % reduksjon

9 Rødlistevurderingene 26 ekspertgrupper, 112 eksperter Mars februar av våre ca kjente arter er vurdert Ca marine arter Ca. 18 mill NOK Huldrestry (Usnea longissima) (EN) Foto: Einar Timdal

10 Arealene som er inkludert Foto: Rudolf Svensen UW-Photo Sjøtre (Paragorgia arborea) (NT)

11 Resultat Resultater Utvalgte tema Tilleggsinformasjon

12 Fordeling IUCN kategorier Fastlandsdelen av Norge med havområder Totalt vurderte arter Inkluderer 4599 rødlistearter 2398 truete arter (11 %)

13 Fordeling IUCN kriterier Fastlandsdelen av Norge med havområder Inkludere 3682 arter

14 Truete og nær truete arter Fastlandsdelen av Norge med havområder Artsgrupper med > 10 truete eller nær truete arter

15 Andel av maks. bestand Inkludere data fra 1710 arter

16 Noen aktuelle arter Laks Svarthalespove Klippeblåvinge Brunbjørn Fugler i skogen Fjellrev (Svalbard) LC Foto: Snorre Henriksen

17 Laks laks forsvunnet fra 10 % av 452 lakseførende vassdrag antall laks som kommer inn til norskekysten ble for perioden 2000 til 2009 redusert med hele 54 % den totale gytebestanden beregnet som kilo hunner i norske elver har ikke blitt signifikant redusert i løpet av siste 10-årsperiode skyldes strenge reguleringer i fisket i både sjø og elv. Kalking har også hatt en klar positiv effekt Konklusjon: LC - livskraftig

18 Svarhalespove To underarter hekker i Norge (limosa og islandica) islandica hekker i Vesterålen mm. limosa hekker på Jæren Arten er vurdert samlet hekkende par i Norge, flest i nord par i Europa Positiv utvikling på Island (ca par) Negativ utvikling i store deler av Europa for øvrig, nær truet (NT) globalt Konklusjon: sterkt truet (EN) D1 < 250 individ Foto: Wikipedia

19 Svarhalespove Kan svarthalespove forsvinne fra Rødlista? Hvis bestandsutviklingen er positiv er det kun D-kriteriet som er aktuelt D-kriteriet Antall reproduserende individ: CR < 50 EN < 250 VU < 1000 NT < 2000 Foto: Wikipedia

20 Klippeblåvinge Lever på smørbukk langs svaberg og klipper ved kysten Tidligere kjent fra 21 lokaliteter langs kysten fra Oslofjorden til Arendal Har gått kraftig tilbake, og er i senere år bare funnet i to vidt atskilte områder; i Tvedestrand og i Halden Tilbakegangen skyldes først og fremst gjengroing Konklusjon: kritisk truet (CR) B1a(i)b(ii,iii;iv) Klippeblåvinge (Scolitantides orion) (CR) Foto: Vladimir Kononenko

21 Brunbjørn Sannsynligvis har færre enn 20 voksne binner sitt heltids leveområder i Norge Antall reproduserende individer vurdert til å være under 50, og brunbjørn er listet som CR under D1 kriteriet. Bestanden i Sverige er vurdert som LC, ca individer i 2008 Ca 1000 individ i Finland Brunbjørnens status i Norge i stor grad knyttet til artens forvaltning i nabolandene. Bestanden i Norge synes å være økende, hovedsakelig på grunn av innvandring Konklusjon: EN D1 < 50 reproduserende individ

22 Brunbjørn Hvorfor vurdere vi en norsk bestand, bjørnen kjenner ingen grenser? Ulike forvaltningsmål og ulik utvikling Rødlista er et kunnskapsgrunnlag om norske bestander for norsk forvaltning I praksis en sammenhengende bestand fra Norge i vest til Stillehavet i øst. Det finnes derfor ingen naturlige barrierer som definerer en norsk-svensk- eller skandinavisk bestand. Global er brunbjørn vurdert som livskraftig (LC)

23 Noen fugler i skogen Bedring i situasjonen Art Kategori 2010 Kategori 2006 Hønsehauk NT VU Dvergspett LC VU Hvitryggspett LC NT Tretåspett LC NT Gråspett LC NT Foto: Hvitryggspett (LC) Ivar Herfindal

24 Tilleggsinformasjon Andeler av europisk og global bestand Fylkesforekomst Habitat Foto: Småklokkemose (VU) Helge Gundesen

25 Fylkesfordeling Kjent nåværende forekomst Antatt nåværende forekomst basert på tidligere funn Oslo og Akershus 1462 arter Vestfold 1132 arter Telemark 1118 arter Østfold 1104 arter Buskerud 1097 Troms 350 arter Finnmark 411 arter

26 Andel av europeisk og global bestand 55 % 72 % 3100 arter 2500 arter

27 Fylkesfordeling > 25 % av europeisk bestand Kjent nåværende forekomst og antatt nåværende forekomst basert på tidligere funn

28 Truete og nær truete arter > 25 % av europeisk bestand

29 Antall arter Fordeling hovednaturtype Antall truete og nær truete arter Metode: relevant for mer enn 20 % av populasjonen

30 Menneskeskapte påvirkninger Foto: Børre K. Dervo Foto: Andrea H. Kålås Foto: Oskar Puschmann

31 Fordeling av type påvirkningsfaktor

32 Arealendringer 3218 truete og nær truete arter (87 %)

33 Arealendringer Jordbruksområder Foto: Oskar Puschmann

34 Fremmede arter Negativ effekt av arter som er direkte eller indirekte introdusert i Norge av mennesker 1 % (29 arter) Endrete predasjonsog konkurranseforhold Vektorer for parasitter og sykdommer Foto: UWPhoto Erling Svendsen

35 En rødliste og hva så? Artsdatabanken fokuserer på følgende: Å tilrettelegg mest mulig av det som finnes av relevant kunnskap. Bedre kunnskap for rødlistevurderinger. Mer presis informasjon om habitatbruk. Mer presis informasjon om påvirkningsfaktorer. Mer kunnskap om geografisk fordeling. Dette er et spørsmål som de som har ansvar for arealbruk, arealforvaltning og artsforvaltning må besvare!

36 Norsk Rødliste for naturtyper

37 Kriterier for vurdering av naturtyper 1. Arealreduksjon 2. Få lokaliteter og pågående reduksjon 3. Svært få lokaliteter 4. Tilstandsreduksjon Oppgradering/nedgradering (siste 10 år + klima) Foto: Snorre Henriksen Foto: Arild Lindgaard

38 Kriterium arealreduksjon siste 50 år NT % VU % EN % CR > 80 %

39 Resultat kategorier 80 rødlistete naturtyper 40 truete naturtyper

40 Resultat - kriteriebruk

41 Resultat påvirkningsfaktorer

42 Resultat - fylkesfordeling Antall naturtyper med kjent forekomst per fylke 58 Rødlistete naturtyper i Sør- Trøndelag

43 Kystgranskog (EN) Finnes i Trøndelag og Nordland Skog Norsk institutt for naturforskning % av arealet er påvirket av skogbruk siste 50 år. Kanteffekter har vesentlig betydning Arealer som har vært gjenstand for moderne flateskogbruk har ikke lenger de økologiske kvaliteter som skal til for å opprettholde typens opprinnelige artsinventar, og det er usikkert om dagens arealer i hogstklasse I-III vil utvikle seg til egnede miljøer når de utvikler seg til eldre hogstklasser.

44 Kulturmark og boreal hei Vurdert av Bioforsk Vurderingsenhet Kategori Kriterier Slåtteeng EN 1.2.; 4.1. Kystlynghei EN 4.1. Kulturmarkseng VU 1.2.; 4.1. Boreal hei DD

45 Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste 2012

46 NY metode og kriteriesett

47 Finn mer informasjon