Artsdatabanken hvilken bank er det? Seminar om naturmangfold og naturmangfoldloven Fylkesmannen i Buskerud, Kongsberg Nils Valland

Transkript

1 Artsdatabanken hvilken bank er det? Seminar om naturmangfold og naturmangfoldloven Fylkesmannen i Buskerud, Kongsberg Nils Valland

2 Etablert i 2005 Kort om Artsdatabanken Tilhører Kunnskapsdep, som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler Administrativt knyttet til NTNU 13 fast ansatte pr. oktober % av budsjettet benyttes til kjøp av tjenester hos vitenskapelige institusjoner

3 Dette vil myndighetene med Artsdatabanken Artsdatabanken skal gi samfunnet oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om biologisk mangfold for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for forvaltning, organisasjoner og andre brukere Artsdatabanken skal også være en pådriver i utviklingen av infrastruktur for innsamling og formidling av data om det biologiske mangfoldet i Norge

4 Sentrale oppgaver Infrastruktur for kunnskapsforvaltning Artsnavn Naturtyper i Norge Vitenskapsbaserte utredninger Rødliste for arter Rødliste for naturtyper Risikovurdering av fremmede arter Ny kunnskap Artsprosjektet Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artskart Artsobservasjoner Arter på nett Internasjonalt samarbeid

5 Infrastruktur for kunnskapsforvaltning Artsnavnebasen En dynamisk base der det stadig legges inn nye navn og navnelister Navet for Artsdatabankens arbeid arter per 20. oktober 2014

6 Infrastruktur for kunnskapsforvaltning Naturtyper i Norge (NiN) Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Beskriver all norsk natur Felles begrepsapparat Verktøy som beskriver variasjonen i naturen Grunnlag for kartlegging av naturtyper Grunnlag for rødlistevurdering av naturtyper Foto: Arild Lindgaard

7 Ny kunnskap Artsprosjektet ny kunnskap Etablert av Miljøverndepartementet i 2009 Foto: Geir Mogen Målet er å styrke kunnskapen om artene i Norge Ambisjonen er å kartlegge alle flercellede arter av planter og dyr i Norge Kompetansebygging etablert en forskerskole i samarbeid med Norges Forskningsråd DNA-strekkoding livets bibliotek

8 Ny kunnskap Ny kunnskap om artsmangfoldet 1165 nye arter Foto: Kristin Brandrud og Arnstein Staverløkk

9 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artskart - kobler artsdatabaser til et allment tilgjengelig kartgrensesnitt En kilde for oppdatert geografisk artsinformasjon En infrastruktur for artsutbredelse, biogeografi og økologi Dataeier ansvarlig for datakvalitet Moser i Trøndelag Artskart

10 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Bruken av Artskart Kilde for risikovurderinger Et verktøy for arealplanlegging Hvem? Forskningsinstitusjoner Forvaltningen Konsulentfirmaer Organisasjoner Store grunneiere Privatpersoner Over besøk pr måned, fra over ulike brukere Trua arter i Nord-Trøndelag (unntatt rovvilt) Artskart

11 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artskartapp for mobile enheter Stednavnssøk Autozoom til der du er (GPS) Valgbart Art Artsgruppe Rødlistestatus Fremmedartstatus Geografisk presisjon Tidsperiode Bilder (> ) Flere kartbakgrunner App tilgjengelig Google play Appstore

12 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artskart 2.0. Artskart 2.0. beta slippes stegvis fra desember 2014 med nytt brukergrensesnitt og mye ny funksjonalitet Eksport til Miljødirektoratet for forvaltningsrelevante arter Nye datasett som polygoner blir tilgjengelig

13 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artsobservasjoner.no Ei digital feltdagbok Norges største kunnskapsdugnad rapportører har lagt inn mer enn 11 mill. observasjoner på 6 år Samarbeid med frivillige interesseorganisasjoner NOF, NBF, NSNF, NEF, NZF i SABIMA har ca. 150 personer som kvalitetsikrer prioriterte observasjoner Sosialt medium for artskompetente

14

15

16 Utfordring: Mobilisering av data Rapportering i Artsobservasjoner eller innlegging i andre primærdatabaser tilgjengelige i Artskart fra: Field notes Konsekvensutredninger Naturkartlegging i fylke og kommuner Kommunale databaser Eksisterende analoge rapporter Notatbøker fra kunnskapsrike amatører og fagfolk Få kunnskapsmiljøer til å kartlegge og rapportere

17 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Hvordan rapportere? Bli rapportør Logg inn Lag funnsted/lokalitet (Legg inn medobservatør og prosjektnavn) Rapporter i webskjema eller med regneark Artsnavn Funnsted (koordinater) Dato Antall (individer) eller areal Andre parametre

18 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artsobservasjoner 2.0 Norsk/svensk samarbeid Lanseres februar/mars 2015 Mer brukervennlig Prosjektadministrasjon

19 Artsobservasjoner 2.0. og forvaltningsrelevans Ny versjon øker verdien av rapportsystemet for forvaltning, overvåkning og forskning Alle arter kan registreres Prosjekter på flere nivå Tematisk Geografisk Prosjektmerking ved datainnlegging gir mulighet for å profilere etat/organisasjon Prosjekteier kan lage egne tilleggsparametre for prosjektene Verdien av observasjonene øker

20 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Arter på nett

21 Risikovurderinger Vitenskapsbaserte risikovurderinger Rødlistene og svartelista er viktige Uavhengig kunnskapsgrunnlag for forvaltningen Hjelp til å prioritere Viktig verktøy for å avdekke kunnskapsmangler Hvilke arter/artsgrupper bør prioriteres Bevisstgjøring blant allmennheten

22 Norsk rødliste for arter 2015 Ny Rødliste for arter hvert 5. år Lansering av Rødlista 2015 i oktober/november Brukerundersøkelse er lagt ut på s/rodlista2015 Resultatet vil være et viktig utgangspunkt for hvordan resultatene i Rødlista 2015 skal presenteres

23 Hvilke arter blir rødlistevurdert? Etablert reproduserende i Norge >10 år i perioden Gjester vurderes hvis de utgjør >2 % av global bestand (fugl, hval og fisk) Vurderes ikke Fremmede arter kommet hit etter 1800 Arter vi mangler kunnskap om Dårlig utredet taksonomi Mangel på kompetanse

24 Risikovurderinger Hvordan havner en art på Rødlista? Retningslinjer utviklet av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) 26 ekspertgrupper i Norge Arten har en kraftig tilbakegang Ikke bare sjeldne arter Arten finnes på et lite område Fragmentert (mange små bestand) Pågående nedgang Store svigninger i bestanden Arten er svært sjelden Vanlig uer Sebastes norvegicus Foto: «yetdark» CC BY-SA 2.0

25 Rødlistekatogorier Hva er forskjellen på Rødlistearter og truete arter? Truet Behandlet Fremmed art Uklar taxonomi

26 Rødlisteartene > vurderte arter i 2010 De aller fleste arter i Norge har levedyktige bestander (LC) 22 % står på Rødlista (RE, CR, EN, VU, NT, DD) 11 % av artene betegnes som truet (CR, EN, VU) Medfører ikke automatisk noen form for vern Den viktigste årsaken til at arter blir truet er arealendringer 50 % av de truede artene finnes i skog Foto: Kjell Thowsen

27 Antall rødlistearter i hver gruppe Regionalt utdødd (125 arter totalt siden 1800) Truete arter (CR, EN og VU) Nær truet (NT) Antall arter

28 Rødlista for naturtyper 2011: Første gang naturtyper risikovurderes Ingen naturtyper er vurdert som forsvunnet i vurderingsperiode (siste 50 år) 80 rødlista naturtyper 40 vurdert som trua

29 Kystgranskog, sterkt trua EN Nord-Trøndelag Foto: Bendiksen

30 Aktivt marine delta VU Gaulosen Foto: Arild Lindgaard

31 Palsmyr EN Dovre Klimaendring Foto: Rune Halvorsen

32 Jordpyramide CR En lokalitet og i reduksjon Sel i Gudbrandsdalen Foto: Lars Erikstad

33 Vitenskapelige utredninger: Risikovurdering av fremmede arter Fremmede arter og økologisk risiko Fremmede arter: arter som har fått menneskets hjelp til å spre seg utenfor sitt naturlige utbredelsesområde og spredningspotensial Lista er en vurdering av hvilken økologisk risiko en fremmed art kan ha stedegen natur Ny svarteliste i 2017 Ivaretar regionale forskjeller Større fokus på klimaendring og økosystemtjenester etter brukernes ønske

34 Hva er spesielt med artene på svartelista? God spredningsevne God tilpasningsevne Stort reproduksjonspotensial Opportunister Konkurransesterk Vektor for sykdommer/parasitter Edelgran (Abies alba) God dokumentasjon på spredningshistorikk

35 Risikovurderinger Metodikk Sandvik, H., Sæther, B.-E., Holmern, T., Tufto, J., Engen, S. & Roy, H Towards a generic ecological impact assessment of alien species in Norway: a semi-quantitative set of criteria. Biodiversity and Conservation 22:

36 Kjempespringfrø Impatiens glandulifera Svært høy risiko Foto: Åslaug Viken

37 Foto: Lisbeth Gederaas

38 Bruk oss Takk for oppmerksomheten og lykke til videre! Tiriltungeblåvinge (Polyommatus icarus) LC Foto: Lisbeth Gederaas