Nytt fra Artsdatabanken

Transkript

1 Nytt fra Artsdatabanken Svalestjertlarve (Papilio machaon) Samling om kartlegging og bruk av biomangfold-data Bodø Nils Valland

2 Hvor er artsdata? Kilder som fylkesmannsembetene kan høste av Feltdagbøker Feltrapporter Private herbarier og andre samlinger Fagrapporter om arter i forvaltningen (trua arter, prioriterte arter, handlingsplaner, fremmede arter) Naturtypekartlegging Konsekvensutredninger Offentlige arkiver Hovedfagsoppgaver og dr.gradspublikasjoner Nasjonale og internasjonale websider Databaser i forvaltningen og forskningsinstitusjoner Databaser/registre hos organisasjoner (NGOer) Naturhistoriske samlinger i universitetsmuseer og regionale museer i inn- og utland Databaser på universitetene Databaser i forskningsinstitutter

3 Artsdatafangst i fylkesmannsembetene Fra: Artsdata i handlingsplaner for trua eller prioriterte arter Artsdata i naturtypekartlegging Konsekvensutredninger Overvåkning Til: Rapporteres i Artsobservasjoner Eller gjøres tilgjengelig i databaser som leverer data til Artskart Retningslinjer for innsending av naturtype-data og artsdata til Naturbase, Artsobservasjoner og andre databaser som er tilgjengelige gjennom Artskart. DN Sørg for at prosjekter i kommunene som får tilskudd også har denne leveringsplikten. Husk å kontrollere at vilkåret er oppfylt.

4 Digitalisere artsdata i rapporter og annet skriftlig materiale ved fylkesmannsembetene Gjenbruk av dataene for eget og annen bruk Ofte nyere data Har vært gjennom kvalitetssikring av kompetente fagfolk Mesteparten av arbeidet er gjort kun sjarmøretappen gjenstår >90 % av kostnadene er allerede finansiert

5 Grunnleggende egenskaper i Artsobservasjoner Primærdata Dataene eies av rapportøren (eier kan lage nye rapporter, endre og slette) Alle data (unntatt u.off. data) er allment tilgjengelige umiddelbart Publisering først, kvalitetssikring etterpå Viktige observasjoner (rødlistearter) valideres av kompetente i biologiorganisasjoner (avtaler med SABIMA og NOF) og forskn.inst. (HI og Rovdata) Biologiorganisasjoner kan bruke dataene til sine egne rapportformål (årsrappporter m.v.) Prosjekter brukes for å tagge observasjoner

6 Hvordan rapportere Bli rapportør Logg inn Lag funnsted/lokalitet (Legg inn medobservatør og prosjektnavn) Rapporter i webskjema eller med regneark Artsnavn Dato Andre parametre

7 Retningslinjer for digitalisering av analoge kilder I 1. Sjekke om artsfunnet er digitalisert og publisert allerede (sjekk i Artskart) 2. Forfatteren eller den som feltregistrerte bør rapportere selv med eget navn 3. Hvis 2 er umulig, skaff samtykke med feltregistrator/forfatter om å etablere brukerkonto i hans navn og rapporter, dette forutsetter tillit 4. For avdøde forfattere/feltregistratorer skaff samtykke hos familien om å utføre 3, da blir brukernavnet slik: Ola Normann Hvis umulig med 2-4, kan en annen rapportere som annenhånds opplysning 1. og legge inn forfatter og/eller feltregistrator i kommentarfeltet 2. den bibliografiske referansen bør legges inn i kommentarfeltet 3. denne rapporteringsmåten bør avtales med forfatter/institusjon 6. Om noen har validert/kvalitetssikret artsfunnet, legges navnet inn i feltet Det/conf.

8 Retningslinjer for digitalisering av analoge kilder II Vær nøye med dato da artsfunnet ble gjort i felt, slik at det ikke oppstår feil i dateringen. Det forskes på data fra Artsobservasjoner. Eks holder ikke for udaterte artsfunn i 1989 Vær nøye med georefereringen Riktig UTM sone Så høy geografisk presisjon som mulig Sjekk georefereringen på lokaliteter før rapportering med regneark Sjekk artsnavnet mot Artsnavnebasen før innlegging, særlig aktuelt for gamle data med utgått nomenklatur Bruk prosjekt-tagging ved rapporteringen Digitaliser og last opp bilder av spesielt viktige artsfunn, husk på å skrive inn fotograf i bildekommentarfeltet

9 Artsobservasjoner 2.0. Artsobservasjoner 2.0. skal lanseres aug./sept med alle eksisterende observasjoner En brukerkonto for alle arter Bedre kartgrensesnitt Egen forhåndskontroll av observasjoner Polygonrapportering mulig for alle artsgrupper Forbedret import & eksport av data Søk funn i kartpolygon Definer egne tilleggsparametre i prosjekter Eksterne applikasjoner kan lagre i Artsobservasjoner Brukerstøtte i SABIMA og NOF for allmenne brukere SABIMA/NOF validerer Brukere i miljøforvaltningen egen brukerstøtte

10 Artsobservasjoner 2.0. og forvaltningsrelevans Ny versjon øker verdien av rapportsystemet for forvaltning, overvåkning og forskning Alle arter kan registreres Prosjekter på flere nivå Tematisk Geografisk Prosjektmerking ved datainnlegging gir mulighet for å profilere etat/organisasjon Prosjekteier kan lage egne tilleggsparametre for prosjektene Verdien av observasjonene øker

11 Artskart - kobler artsdatabaser til et alment tilgjengelig kartgrensesnitt Hagelupin Lupinus polyphyllus Et verktøy for bærekraftig arealplanlegging En kilde for oppdatert geografisk artsinformasjon for offentlig bruk Dataeier ansvarlig for datakvalitet En infrastruktur for artsutbredelse, biogeografi og økologi Kilde for risikovurderinger

12 Datakilder til Artskart Universitetsmuseeruniversiteter Forskningsinstitutter Regionale museer Konsulentfirmaer Forvaltningen Biologiorganisasjoner

13 Artskart Bare punktdata (med geografisk presisjon og objektinformasjon) > 30 dataleverandører, mest naturvitenskapelige institusjoner, men også fra biologiorganisasjoner 102 ulike databaser med ca 13,4 mill. objekt for ca arter Flueblomst Ophrys insectifera L. NT 2010 Foto: Nils Valland

14 Hvorfor bruke Artskart Forvaltningsloven 17 og Naturmangfoldloven 8 krever bruk av kunnskapsgrunnlaget for å opplyse en sak så godt som mulig Naturmangfoldloven 5 artene.ivaretaes på lang sikt i levedyktige bestander..i sine naturlige utbredelsesområder Hvor er leveområdene til arter? Hvor viktige er det enkelte område for arten

15 Artskart 2.0. kommer høsten 2012 Artsnavn i samsvar med Artsnavnebasen (i versjon 1.6. i mars 2012) Fornyelse av grensesnittet Søk med selvtegnet polygon, stedsnavn og gårds- og bruksnummer Utbredelsespolygon som gjennomsiktig bakgrunnskart for arter Polygon for arter Atlas ( rutenett) Geografisk presisjon avkryssing for presisjonsgrupper (i versjon 1.6. i mars 2012) Kvalitetsfilter på inndata (i versjon 1.6. i mars 2012) Flere utdata-tjenester med webservices og webmap/webfeatureservices til norske og internasjonale konsumenter Total oppgradering av teknisk plattform Lanseringer i versjoner i 3. og 4. kvartal 2012

16 Mareano Havforskningsinstituttet deler toktdata på fisk med Artskart og GBIF Stedfestet artsinformasjon på artsnivå fra Mareano-toktene ønskes Artsdata fra Mareano vil bli tilgjengelig i løpet av høsten 2012 (OBIS, Artskart og GBIF) fra Norsk Marint Datasenter ved Havforskningsinstituttet Mareano-stasjoner

17 Utbredelse i Artskart 2.0. Bakgrunnspolygoner kommer høsten 2012 Eksempel: Bentiske marine makroorganismer (1600 arter) i kystsoner (Brattegard 2011 og nyere oppdateringer) Brattegard, T Endringer i norsk marin bunnfauna Utredning for DN Direktoratet for naturforvaltning

18 Fisk og pattedyr - utbredelse i havet Marin fiskeutbredelse fra Havforskningsinstituttet Marine pattedyr fra Havforskningsinstituttet

19 Insektutbredelse i Artskart Terrestriske og limniske insekter (etter Strandinndelingen) Mange artsrike insektgrupper

20 Atlas Utbredelse av arter i rutenett (bl.a. 1x1 km, 10x10 km) Artstetthet i rutenett Eksempel fra karplanter og sopp i Oppland fra