Vedlegg 1: Behovsanalyse - Fagsystem for verneområder Innhold

Transkript

1 Vedlegg 1: Behovsanalyse - Fagsystem for verneområder Innhold Behovsanalyse: Fagsystem for verneområder Om systemet Målsetting Aktører og brukere av systemet Begrepsavklaring Krav til teknologisk plattform Datasett i fagsystemet Geografiske objekter Overvåkingsobjekt Overvåkingsmetode Informasjonsinnhold knyttet til overvåkingsobjekt Bevaringsmål Tilstandsvariabel Overvåkingsmetode Overvåkingsresultat Automatisk oppdatering av andre geografiske datasett NiN-naturtyper Datamodell Bruker-/rollebeskrivelse Kartklient Innsyn Standardisering Historikk Logging Design/Grafisk Profil Opplæring og dokumentasjon... 9

2 1. Om systemet 1.1. Målsetting Formålet er å etablere et fagsystem for forvaltning av verneområder. Systemet skal håndtere geografiske overvåkingsobjekt med tilhørende bevaringsmål og overvåkningsdata. Systemet skal også håndtere overvåkningsmetodene som benyttes og tiltakene som gjennomføres i verneområdene Aktører og brukere av systemet Aktør Oppgave (i systemet) Direktoratet for Systemeier, overordnet forvaltningsmyndighet for verneområder. naturforvaltning (DN) Ansvarlig ajourhold datasett vern, NIN, DN håndbok 13. Forvaltningsmyndighet Ansvarlig for forvaltning av ett eller flere verneområder innenfor definerte administrative områder. Etablerer bevaringsmål, overvåkningsobjekt, tilstandsklasser-/variabler. Statens Naturoppsyn Utfører overvåkning og gjennomfører tiltak, registrerer (SNO) overvåkningsdata. Konsulenter Utfører kartlegging av naturtyper, og etablerer data i datasettet NIN. Innsynsbrukere Lesetilgang til data og kart. Fagsystemet skal inneholde en produksjonsløype for å etablere nye geografiske objekter (naturtyper) i felt ved hjelp av håndholdt enhet, som synkroniseres med geodatabase. Denne produksjonsløypa skal resultere i nye objekter med korrekt topologi og tilhørende egenskapsdata i henhold til aktuell datamodell. Dette arbeidet utføres normalt av konsulenter (eksterne) på oppdrag fra forvaltningsmyndigheten for verneområdet. Forvaltningsmyndigheten skal deretter sette bevaringsmål for naturtyper. Bevaringsmål definerer en ønsket framtidig tilstand for egenskaper knytta til et naturtypepolygon. Forvaltningsmyndigheten avgjør også hvilken form for overvåking naturtypen skal få, hvem som skal utføre overvåkinga, og ikke minst hva som skal overvåkes. SNO skal ut i felt for å overvåke tilstanden til naturtypen i hht den overvåkingen forvaltningsmyndigheten har bestilt. Overvåkingsdata registreres i systemet. I tillegg vil det være innsynsbrukere som skal ha lesetilgang til data i systemet. Leveransen skal inneholde: En database for geografiske overvåkingsobjekt med tilhørende bevaringsmål og overvåkningsdata En webapplikasjon for innlegging og innsyn i overvåkningsdata En produksjonsløype/synkroniseringsapplikasjon for håndholdte enheter Et administrasjonssystem for brukere Side 2 av 9

3 1.3. Begrepsavklaring Begrep Definisjon Verneområde Område (i eget geografisk datasett) vernet med hjemmel i Naturvern-/Naturmangfoldloven. Bevaringsmål (BVM) Et definert mål for tilstanden i et overvåkingsobjekt (naturtype), med definerte tilstandsvariabler, tilstandsklasser og overvåkningsmetode. Naturtype Avgrenset areal med definerte egenskaper (i denne sammenheng innenfor et verneområde). Ulike datasett: NIN, DN håndbok 13/19 og annen geografi. Tilstandsvariabel Målbar egenskap ved naturtypen som overvåkes. Tilstandsklasser Tilstandsvariabel i konfidensintervall definert av forvaltningsmyndigheten. Tilstand Resultatet av overvåkning av tilstandsvariabler skal generere en tilstand definert ut fra tilstandsklasser. Overvåkning Feltregistrering av tilstandsvariabler som genererer data (tall) knyttet til bevaringsmål/tilstand. Overvåkningsobjekt Et helt verneområde, eller en naturtype som det settes bevaringsmål for, og det gjennomføres overvåkning i. Overvåkningsdata Data innhentet gjennom feltregistrering (overvåkning) av tilstandsvariabler. Overvåkingsmetode Den metoden som benyttes under feltregistrering. Overvåkningstema Egenskap ved overvåkning/tilstandsvariabel som blant annet avgjør hvor data skal lagres (i egen database eller ekstern database). Tiltak Aktivitet utført av SNO med sikte på å bedre tilstand Krav til teknologisk plattform Det vises til vedlagte dokument som beskriver DNs systemarkitektur og aktuelle plattformer (Vedlegg 2 - Arkitektur og rammeverk for utvikling i DN (2013.1). Løsningen skal driftes og eies av Miljødirektoratet etter utvikling. Systemet skal også kunne aksesseres fra andre nettsider ved hjelp av lenke. Side 3 av 9

4 2. Datasett i fagsystemet 2.1. Geografiske objekter Overvåkingsobjekt Fagsystemets grunnleggende geografiske objekt er et overvåkingsobjekt. Dette skal kunne etableres ved hjelp av skjermdigitalisering eller ved gjenbruk av eksisterende objekter fra geografiske datasett som forvaltes av DN. Fagsystemet skal kunne benytte eksisterende objekter fra følgende geografiske datasett: Verneområder Restriksjonsområder (ikke etablert datasett, men under arbeid) Naturtyper etter DNs håndbøker Naturtyper etter Naturtyper i Norge (NiN-naturtype) Verneområder, restriksjonsområder og naturtyper etter DNs håndbøker forvaltes i dag i Naturbase hos DN, som er basert på SQL server og ArcSDE. Datamodell for naturtypedata og nasjonal database for artsobservasjoner (overvåkningsdata) er p.t. under videreutvikling. Utvikling av fagsystem for verneområder vil måtte forholde seg til disse eksterne utviklingsløpene. Aktuelle kartobjekter skal kunne gjenbrukes i systemet både som rent kartobjekt og som kartobjekt med tilhørende egenskapsdata. Det skal være mulig å spesifisere eksakt hvilke datafelt som skal følge med ved innhenting av eksisterende objekt. Originalobjektets topologi skal gjenskapes i fagsystemet. Side 4 av 9

5 Fagsystemet skal også inneholde en produksjonsløype for å etablere nye geografiske objekter i felt ved hjelp av håndholdt enhet, som synkroniseres med geodatabase. Denne produksjonsløypa skal resultere i nye objekter med korrekt topologi og tilhørende egenskapsdata i henhold til aktuell datamodell. Etablering av kartobjekter i felt er aktuelt for følgende dataobjekter: Naturtyper etter Naturtyper i Norge (utføres av konsulent), lagres og forvaltes i DNs infrastruktur utenom fagsystemet, men skal kunne gjenbrukes i fagsystemet Overvåkingsobjekter som etableres originalt i systemet uten gjenbruk av eksisterende kartobjekt (utføres av forvaltningsmyndighet) Overvåkingsmetode Overvåkingsmetode er beskrevet nedenfor, men nevnes også her fordi det skal være mulig å definere en geografisk utstrekning for bruk av en gitt overvåkingsmetode innenfor et overvåkingsobjekt. Dette skal også kunne etableres i felt Informasjonsinnhold knyttet til overvåkingsobjekt Bevaringsmål Hvert overvåkingsobjekt skal kunne ha ett eller flere bevaringsmål. Disse skal formuleres som tekst Tilstandsvariabel Et bevaringsmål skal knyttes til en eller flere tilstandsvariabler. Dersom overvåkingsobjektet er etablert med basis i en NiN-naturtype, vil denne som regel være registrert med status for noen tilstandsvariabler, og disse egenskapene skal følge med ved gjenbruk av objektet. Tilstandsvariabler skal også kunne velges fra en kodeliste, og dette vil være regelen hvis overvåkingsobjektet er etablert med basis i andre objekttyper enn NiN-naturtype. Hver tilstandsvariabel som knyttes til bevaringsmålet vil ha en skala som gir grunnlag for å definere standard tilstandsklasser for denne variabelen (God/Middels/Dårlig). Ved valg av tilstandsvariabel knyttet til bevaringsmålet skal det angis hvilken tilstandsklasse som skal konkretisere bevaringsmålet. Tilstandsklasser vil som regel knyttes til en tallskala, men det skal også være mulig å definere en tilstandsklasse som nærvær/fravær av noe. Dette kan for eksempel være en bestemt art. Systemadministrator skal kunne angi hvilket trinn eller intervall på skalaen til en tilstandsvariabel som skal definere den enkelte tilstandsklassen. Bevaringsmål skal fastsettes av forvaltningsmyndigheten. Forvaltningsmyndigheten skal også knytte bevaringsmål til tilstandsvariabler og definere overvåkingsmetodikk, se neste avsnitt. Aktuelle tilstandsvariabler i systemet er i stor grad ferdig definert av DN. Side 5 av 9

6 Overvåkingsmetode Hver tilstandsvariabel skal kunne ha en eller flere tillatte overvåkingsmetoder. En gitt overvåkingsmetode skal kunne brukes for en eller flere tilstandsvariabler. Forvaltningsmyndigheten definerer hvilken overvåkingsmetode som skal brukes for den enkelte tilstandsvariabel. Forvaltningsmyndigheten definerer også med hvilken hyppighet overvåkingen skal skje. Til en overvåkingsmetode skal det kunne defineres et geografisk objekt som presiserer hvor og hvordan overvåkingen skal utføres innenfor det enkelte overvåkingsobjekt. Dette kan være for eksempel et linjeobjekt som definerer en overvåkningslinje eller et punkt som definerer ståsted for en type observasjon. Disse geografiske objektene skal ikke underlegges spesielle topologikrav, og de vil kunne overlappe hverandre. Forvaltningsmyndigheten fastsetter eventuell geografi knyttet til en gitt overvåkingsmetode i et gitt overvåkingsobjekt. Dette skal kunne skje ved skjermdigitalisering fra PC eller håndholdt enhet, samt ved import av GPS-linje eller punkt. Den enkelte overvåkingsmetode skal ha en standardisert beskrivelse i tillegg til eventuelt geografisk objekt. Det skal være mulig å knytte dokumenter/bilder til beskrivelsen av overvåkingsmetoden. Arbeidet med å definere overvåkingsmetoder er i stor grad allerede utført av DN Overvåkingsresultat Forvaltningsmyndigheten fastsetter bevaringsmål, definerer ønsket tilstand og fastsetter overvåkingsmetodikk. Overvåking og rapportering av resultater fra denne skal primært utføres av SNO, gjennom bruk av eget personell eller ved tjenestekjøp. De som utfører overvåking og rapporterer resultat skal kunne finne fram til aktuell tilstandsvariabel i aktuelt overvåkingsobjekt gjennom et brukervennlig søkegrensesnitt. Søk skal kunne foretas i kartgrensesnitt og ved egenskapssøk. Ved valg av tilstandsvariabel skal systemet vise skjema/felt for rapportering av resultat. Resultatet for den enkelte tilstandsvariabel skal angis i form av et tall eller i form av ja/nei. Sammen med resultatet skal det angis dato for utført overvåking, og det skal være anledning til å skrive merknad. Dokumenter/bilder skal kunne legges inn som dokumentasjon, og sporlogg fra GPS skal kunne importeres. Andre metadata kan også være aktuelle. Resultatrapportering skal kunne skje ved hjelp av håndholdt enhet i felt, som synkroniseres mot basen, eller ved innlogging i systemet via PC. Resultat fra overvåkning av tilstandsvariable skal automatisk oppdatere status for aktuell tilstandsvariabel knyttet til aktuelt bevaringsmål, jf omtale av tilstandsvariabler ovenfor. Overvåkingsobjektet skal dermed kunne ha to prinsipielt forskjellige måter å forholde seg til en tilstandsvariabel. En gitt variabel skal både kunne knyttes til bevaringsmålet som en konkret Side 6 av 9

7 ambisjon, og den skal kunne måles som faktisk status for variabelen. Fagsystemet skal lagre alle resultater fra utført overvåking. En del typer resultat skal i tillegg utveksles med eksterne systemer via webservicer for automatisert synkronisering/utveksling. Aktuelle systemer er Artsobservasjoner (Artsdatabanken) og Sjøfuglkartverket (Norsk institutt for naturforskning, NINA) Automatisk oppdatering av andre geografiske datasett NiN-naturtyper Kartobjekt i dette datasettet vil som tidligere nevnt ha registrert status for en eller flere tilstandsvariabler, og disse skal følge med ved gjenbruk av objekter fra dette datasettet som overvåkingsobjekt. Resultat fra overvåkning av tilstandsvariabler skal automatisk oppdatere egenskapene på de samme tilstandsvariablene i NIN datasettet. Denne oppdateringa må loggføres på den enkelte ID i NiN-datasettet Datamodell 1. Overvåkingsobjekt kan etableres vha eksisterende objekt eller ved nydigitalisering. Side 7 av 9

8 2. Til hvert overvåkingsobjekt kan knyttes ett eller flere bevaringsmål. Forslag om å dele disse inn i typer og ha som kodeliste. 3. Til hvert bevaringsmål kan knyttes en eller flere tilstandsvariabler. Forslag om å dele disse inn i typer og ha som kodeliste. 4. Den enkelte tilstandsvariabel, knyttet til det enkelte bevaringsmål, skal følges vha en og bare en overvåkingsmetode som velges fra kodeliste. For hver variabel er det ett felt for ønsket tilstand og ett felt for målt tilstand. 5. Hver tilstandsvariabel kan måles en eller flere ganger. Historikk er selvsagt ønskelig, og det må løses i basen/grensesnittet 3. Bruker-/rollebeskrivelse Det skal skilles mellom to hovedgrupper av brukere: Innloggingsbrukere personlige brukere med aktiv innlogging i webapplikasjon (brukernavn og passord) og med rettigheter i samsvar med rolle(r) og tilgang(er) brukeren er tildelt. Innsynsbrukere ingen innlogging og med innsynsrettigheter mot publiserte data. Rolle Systemadministrator Fagansvarlig Forvaltningsmyndighet SNO Kartlegger Innsynsbruker Rettigheter Alle rettigheter, også teknisk Alle rettigheter (herunder brukeradministrasjon) ikke teknisk Etablere/redigere bevaringsmål. Etablere/redigere overvåkningsobjekt. Knytte overvåkningsmetode til bevaringsmål. Legge inn overvåkningsresultat, og overvåkningsmetodisk geografi (track log etc) Etablere NIN-data Lesetilgang til data og kart. Systemet må ha et administrasjonssystem for å håndtere brukere og rettigheter. 4. Kartklient Kartklienten skal gi tilgang til detaljerte grunnkart og flyfoto samt kunne vise/søke i temadatasett. Fullstendig liste over funksjonskrav for kartklient vil foreligge ved forhandling. 5. Innsyn Det skal etableres mulighet for innsyn i fagsystemet uten pålogging. Det skal gis lesetilgang til data etablert i systemet. Innsynet skal inneholde forhåndsdefinerte statistikksøk, og mulighet for innsynsbrukere til å definere egne søk. Søkeresultat skal kunne vises både i kartklient og i tabell. Side 8 av 9

9 6. Standardisering Se vedlegg 2 Arkitektur og rammeverk for utvikling i DN (2013.1). om standardisering og metadata, samt web services og direkte tilgang til romlige data. 7. Historikk Systemet skal ha innebygd historikk på alle oppdateringer og endringer gjort av både brukere og driftspersonell. 8. Logging Systemet skal ivareta utviklingen i tilstand fra alle gjennomførte overvåkninger. 9. Design/Grafisk Profil Miljødirektoratet grafiske profil skal benyttes i systemet. Brukergrensesnittet skal videre, så langt det passer, ha samme type navigering og plassering av menyer som på Alle nødvendige spesifikasjoner knyttet til den grafiske profilen finnes i direktoratets egen profilbank, som det vil bli gitt tilgang til. Miljødirektoratet har utviklet en standardisert design på verktøyknappene i våre kartbaserte applikasjoner. Disse skal tas i bruk i fagsystemet, og vil være tilgjengelig i profilbanken. Utvikler skal lage forslag til grensesnitt og design underveis i prosjektet. Ut fra disse forslagene tar Miljødirektoratet endelig stilling til hvordan grensesnitt og design skal være. 10. Opplæring og dokumentasjon Brukere av systemet vil bli gitt intern opplæring. Miljødirektoratet vil selv stå for utarbeidelse av dokumentasjon og brukerveiledninger knyttet til bruk av fagsystemet. Side 9 av 9