Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart»

Transkript

1 Natur i Norge (NiN) felles plattform for kunnskapsformidling og «økologisk grunnkart» Lanseringsseminar for bruk av NiN ved MiS-kartlegging, 8. juni, 2018

2 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005, etter vedtak i Regjering og Storting. Underlagt Kunnskapsdepartementet, som også oppnevner styret. Nasjonalt fellesforetak, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler ( 1-4-4) Administrativt knyttet til NTNU Lokalisert i «NINA-huset» på Gløshaugen Er et viktig virkemiddel i arbeidet med å styrke en kunnskapsbasert forvaltning. 24 ansatte pr. mai 2017

3 NiN økologisk verktøykasse Inndeling på ulike skala fra substrat til landskapsnivå inndeling i typer Fleksibelt beskrivelsessystem som gjør det mulig å beskrive naturen til ulike formål Standardiserer alle miljøvariabler Dekker all norsk natur på den nordlige halvkule Vitenskapelige prinsipper - etterprøvbarhet Egen kartleggingsmetodikk og - veiledning Grunn marin sedimentbunn, Rinnleiret (NT). Foto: Arild Lindgaard (CC-BY-SA)

4 NiN felles verktøy for mange formål basert på vitenskapelig etterprøvbarhet Rødliste for naturtyper Landskapstypekart Utvalgskartlegging Habitat for arter Modellering prediksjoner Fremmede arter - risiko Økologiske grunnkart NiN Arealdekkende kartlegging Overvåking Økosystemer definisjoner

5 Natur i Norge (NiN) Artsdatabankens mandat : Artsdatabanken har ansvar for å vedlikeholde og videreutvikle typeinndeling for naturtyper i Norge. Stortinget: Komiteen mener kartleggingen av naturtyper i likhet med all annen forskning skal gjennomføres etter en mest mulig objektiv, verdinøytral og etterprøvbar metode og med vekt på å få kartlagt de mest verdifulle naturtypene først. Komiteen mener Artsdatabankens typeinndeling og beskrivelsessystem for natur, «Naturtyper i Norge» (NiN), skal utgjøre kjernen i dette. Komiteen viser til at departementet i sitt brev til komiteen av 13. oktober 2014 skriver at «Artsdatabankens Naturtyper i Norge utgjør et felles klassifiseringssystem som skal ligge til grunn for kartlegging av natur». Komiteen deler departementets syn på at et felles inndelings- og definisjonssystem er viktig for at data skal la seg bruke på tvers av sektorer.

6 Foto: Mari Hovland

7 NiN som faglig grunnlag - muligheter Felles standard gir sammenlignbare data på tvers av sektorer og formål Muligheter for helhetlig strategi for offentlig naturkartlegging Samhandling mellom sektorene Mer samordnet og effektiv ressursbruk Muligheter for å mobilisere data fra mange kilder inn i et felles rammeverk Mer målrettet kunnskapsinnhenting Kalkrik myrflate, Valdres (OP). Foto: Arild Lindgaard (CC-BY)

8 Feltbeskrivelser for kartlegging i 1:5000

9 Veiledningsmateriell NiN - status Kartleggingsveiledere (generelle): Terrestrisk (T og V): på plass Ny, oppdatert utgave 2017 Marint (M og H): FoU+pilot i 2017, veileder klar i 2018 Ferskvann (L og F): Pilot kartlegging 2016, videre uttesting Prosess utarbeiding veileder Veiledningsmateriell typesystem (fakta-ark for kartlegging/feltgjenkjenning): Terrestrisk (T og V): komplett fra 2017 (1:5000) M/H og L/F: utarbeides når veiledere på plass Veiledningsmateriell beskrivelsessystem (fakta-ark for kartlegging/feltgjenkjenning): Utarbeides til feltsesongen 2017 for utvalgte deler i samråd med Mdir/Ldir) Veiledningsmateriell foreligger som ferdige publikasjoner fra Artsdatabanken, og innhold integreres i våre nettsider (

10 Økologisk grunnkart Nye muligheter for kunnskapsoppbygging og samarbeid? Bøkeskog, Vollom (HO). Foto: Arild Lindgaard (CC BY 4.0 )

11 Stortingsmeldinga om naturmangfold Økologisk grunnkart skal gi en samlet oversikt over: Meld. St. 14 ( ) Natur for livet Norsk handlingsplan for naturmangfold Arter Naturtyper Landskap Miljøvariabler NiN Foto: Mari Hovland

12 Økologisk grunnkart = mange kart Generelle GISprinsipper flere kartlag Hva er egentlig nytt? Nye Nasjonale standarder for norsk natur (arter, økologi, landskap) i regi av Artsdatabanken Mer tilgjengelige digitale grunnlagsdata Verktøy for å håndtere store datamengder fra mange kilder

13 Artsdatabankens rolle Utvikle og tilrettelegge NiN-metodikk etter oppdrag Koordinere og bistå andre sektorers kartlegging basert på NiN Etter oppdrag fra Miljødirektoratet - Opprette felles innsynsløsning/portal (innsyn/ tjenester): Etablere, drifte og vedlikeholde en primærdatabase hvor tiltakshaver kan legge inn kartlagte NiN-data i forbindelse med gjennomføring av utredninger etter KU-regelverket Samordne digital dataflyt for NIN-data mellom sektorer Eierne av primærdatasettene ansvarlig for kartlegging, vedlikehold og oppdatering av egne primærdata Anne Elisabeth Scheen

14 Standardisering faglig og teknisk Arter Artsnavnebase Data inn Observasjonsdata (Darwin core) Funksjonsområder (ny) Egenskapsdata (egenskapsbank): Plinian core? NiN NiN-koderegister Data inn (opplasting/utveksling): SOSI NiN-core Alle naturmangfoldnivå Miljøvariabler++ Data ut: Visning Visning Spesifikke produkt (eks RL, FA, RL-Na etc) Nedlasting Tjenester API

15 Artsdataflyt

16 Artskart Allerede en nasjonal infrastruktur for stedfestede artsdata med omfattende bruk Inneholder data om >23 mill. stedfestede artsfunn > arter 36 norske kildeinstitusjoner + en rekke utenlandske 129 norske kildedatabaser Vil videreutvikles i Økologisk grunnkart

17 NiN-dataflyt

18

19 Bioklimatiske soner og seksjoner Samarbeid med NINA og NHM-UiO Miljøvariabler på kart

20 Kalkinnhold i berggrunn og ultramafisk berggrunn Samarbeid med NGU

21 NiN Landskapstypekart pilotprosjekt Nordland

22

23 Gir kartfesting nok kunnskap alene? Arealrepresentative data mangler!