Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser. Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

Transkript

1 Overvåking av kystvann og kobling mot andre prosesser Anne Britt Storeng Direktoratet for Naturforvaltning

2 FAKTA Norge har Km 2 kystvann med km strandlinje innen EUs vanndirektiv. 8 ganer innsjøarealet (> 0,5 km2) 5 ganger så stort som det totale arealet av ferskvann Av Norges fylker har 14 grense til marine områder Innbyggertallet til de kommunen som grener til marint område utgjør 73.1 % av Norges totale innbyggertall

3 Kystvann i Norge og Europa Andelen kystvann er stor i Norge, liten andel marint i de fleste andre land.

4 Globalt perspektiv - kystvann Kapasiteten i den globale fiskeflåten er 2.5 ganger større enn det havet kan produsere av ressurser til å fiske på. Oppdrett Fiskeri Det blir avgjørende at kystvann med god status opprettholdes!

5 Trusler påvirkninger

6 Overvåking - kyst Overvåking er et hjelpemiddel for å kontrollere om miljømålene nåes God overvåking er en grunnleggende forutsetning for en kunnskapsbasert vannforvaltning

7 Kystvann

8 Vanntyper 1. Åpen eksponert kyst 2. Moderat eksponert kyst/fjord/skjærgård 3. Beskyttet kyst/fjord 4. Ferskvannpåvirket fjord 5. Oksygenfattig fjord 6. Strømrike sund

9 Basisovervåking Referanseverdier Påvirkede områder (trend)

10 Bakgrunn for stasjonsnett Nasjonal overvåking av biologisk mangfold kyst (DN-utredning ) Forslag til marine verneområder Typologi rapport (Moy et al. 2003)

11 Prinsipper for etablering av et stasjonsnett Geografisk spredning Pågående eller planlagt overvåking Flere typer belastning Lokaliteter med mulig risiko og risiko Sammenheng med overvåking av ferskvann

12 Pågående overvåking HI sin overvåking Kystovervåkingsprogrammet SFT Overvåking av miljøgifter (JAMP) SFT Stasjoner som VERITAS har overvåket for ulike etater Ulik overvåking i nord

13 Aktører NIVA HI HiBo DNV ApN UiB UiTø UiO

14 Kart over foreslåtte stasjoner

15 Antall foreslåtte stasjoner Skagerak Nordsjøen Makroalger på hardbunn Bløtbunnsfauna Referanse Trend Referanse Planteplankton og støtteparametre Trend Norskehavet Referanse Trend Barentshavet Referanse Trend Tot. Ref stasjoner Tot. i påvirkede områder

16 Hva skal overvåkes Biologiske kvalitetselementer: Planteplankton Fastsittende alger Makrovegetasjon Bunnfauna Fysiske og kjemiske støtteparametre Hydromorfologiske støtteparametre

17 Metoder Følger standarder der de finnes Norsk standard (NS) Iso standard OSPAR standard

18 Tiltaksorientert overvåking Kvalitetselementer som min skal overvåkes: Planteplankton Tang og tare og sjøgress Bunnfauna hardbunn Bunnfauna bløtbunn Hydromorfologi Temperaturforhold Oksygenforhold Saltholdighet Næringsforhold

19 Overvåking i forhold til belastning Forurensning Eutrofiering inkl. oksygensvikt Tang, tare og sjøgress Bunnfauna bløtbunn Morfologiske endringer Nedslamming Tang, tare og sjøgress Bunnfauna bløtbunn Hydromorfologi Endring i strandlinja Makroalger og sjøgress Hydromorfologi

20 Prosesser Kyst innenfor grunnlinja Kartlegging av naturtyper Overvåking biologisk mangfold Vanndirektivet SEAPOP Andre prosjekter i regi av fylkeskommunen Hav MAREANO Overvåking hav Forvaltningsplan for Barentshavet Forvaltningsplan Norskehavet EU sitt havdirektiv

21 Sammenhengen mellom overvåkingsprosjekter Biologisk Mangfold -overvåking Hot spots og trua natur Vanndirektivet Vanlig natur/ hverdagsnaturen Trua arter Ansvarsarter Viktige områder for biologisk mangfold Vanlige arter Arter i vanlige naturtyper Verna områder/ Beskytta områder

22 Overvåking vanndirektiv kontra biologisk mangfold overvåking Kvalitetselement VRD Kystvann BM Kystvann Planteplankton Fastsittende alger Makrovegetasjon Bunnfauna Dyreplankton Fisk Pattedyr Fugl Utbredelse viktige naturtyper Fysisk-kjemiske støtteparametre Hydro-morfologiske støtteparametre

23 Takk for oppmerksomheten