Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold

Transkript

1 Artsdatabanken som kilde til kunnskap om naturmangfold Arild Lindgaard Artsdatabanken 26. november 2014 Lillehammer Foto: Ann Kristin Stenshjemmet

2 Kort om Artsdatabanken Etablert i 2005 Underlagt Kunnskapsdept., som også oppnevner styret Nasjonalt fellesforetak, hjemlet i lov om universiteter og høyskoler Administrativt knyttet til NTNU 13 fast ansatte pr. oktober % av budsjettet benyttes til kjøp av tjenester hos vitenskapelige institusjoner Er et viktig virkemiddel i arbeidet med å styrke en kunnskapsbasert forvaltning.

3 Dette vil myndighetene med Artsdatabanken Artsdatabanken skal gi samfunnet oppdatert og lett tilgjengelig informasjon om biologisk mangfold for å sikre et godt kunnskapsgrunnlag for forvaltning, organisasjoner og andre brukere. Artsdatabanken skal også være en pådriver i utviklingen av infrastruktur for innsamling og formidling av data om det biologiske mangfoldet i Norge.

4 Sentrale oppgaver Infrastruktur for kunnskapsforvaltning Artsnavn Naturtyper i Norge Vitenskapsbaserte utredninger Rødliste for arter Rødliste for naturtyper Risikovurdering av fremmede arter Ny kunnskap Artsprosjektet Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artskart Artsobservasjoner Arter på nett Internasjonalt samarbeid

5 Infrastruktur for kunnskapsforvaltning Artsnavnebasen En dynamisk base der det stadig legges inn nye navn og navnelister Navet for Artsdatabankens arbeid arter per 20. oktober 2014 Vil være Norges komplette navneregister for arter (norsk, latin og synonymer) Artsdatabanken vil utvikle dynamiske kodelister fra denne til bruk i eksterne applikasjoner

6 Infrastruktur for kunnskapsforvaltning Naturtyper i Norge (NiN) Sentralt verktøy for arbeid med naturmangfold Vitenskapelig plattform Beskriver all norsk natur Felles begrepsapparat Grunnlag for kartlegging av naturtyper Grunnlag for rødlistevurdering av naturtyper

7 trinndelt miljøgradient (f.eks. uttørkingsfare) frisk tørke- svært tørutsatt keutsatt Typifiserings- og beskrivelsessystem NATURSYSTEM BESKRIVELSESSYSTEM Hovedtypegruppe Dominans 1 Fastmarkssystemer (landsystemer) Gran HTG 2 HTG 7 HT 1 Tresjiktssuksesjonstilstand 33 Hovedtype Flomskogsmark Tresjiktstetthet Tilstandsvariasjon 4 Hovedtype (Fastmarks-) skogsmark Tilstandsvariasjon HT 45 Gammelskog Middels tett skog Objektinnhold Dødvedinnhold Sterkt nedbrutt læger med stor dimensjon Regional variasjon bioklimatiske seksjoner klart oseanisk kalk- inter- kalkrik svært fattig mediær kalkrik Regional trinndelt miljøgradient (f.eks. kalkinnhold) variasjon bioklimatiske soner sørboreal Grunntype: T23,1 Blåbærskog

8 NiN 2.0 Lansering 2015 Ny og forbedret versjon av NiN Sterkere vitenskapelige prinsipper for typifisering Større «ryddighet» ift. begreper og nivåer Artsdata mer direkte inn på typene Naturtyper i Norge introduksjon Egen introduksjonspublikasjon (art. 1 light) Kartleggingsveileder Egen publikasjon som lanseres samtidig med NiN 2.0 (nettbasert + pdf) Naturtyper på nett Videreutvikling av Naturtypebasen Fokus på navigasjon og funksjonalitet (tilsv. Arter på nett) Bedre integrering av innhold Lanseringsseminar Foto: Arild Lindgaard

9 Tankegangen bak kartleggingsveilederen - prosess Prosjektdefinering, kontrakter, formål Del 1 Forarbeid Del 2 Feltarbeid Kartleggingsprosessens 3 deler Del 3 Etterarbeid Kartanalyser, rapport, publisering Eksempler på typiske utfordringer som adresseres: Egenskaper knyttet til kartleggingsområdet Egenskaper knyttet til materialet Egenskaper knyttet til utstyret Egenskaper knyttet til inventøren osv

10 Ny kunnskap Artsprosjektet ny kunnskap Etablert av Miljøverndepartementet i 2009 Målet er å styrke kunnskapen om artene i Norge Foto: Geir Mogen Ambisjonen er å kartlegge alle flercellede arter av planter og dyr i Norge Kompetansebygging etablert en forskerskole i samarbeid med Norges Forskningsråd DNA-strekkoding livets bibliotek

11 Ny kunnskap Ny kunnskap om artsmangfoldet 1165 nye arter Foto: Kristin Brandrud og Arnstein Staverløkk

12 Risikovurderinger Vitenskapelig baserte risikovurderinger Risiko for tap av arter og naturtyper Rødlister Økologisk risiko knyttet til fremmede arter Inkl. Svartelista

13 Rødliste for arter 2010 > vurderte arter i 2010 De aller fleste arter i Norge har levedyktige bestander (LC) 22 % står på Rødlista (RE, CR, EN, VU, NT, DD) 11 % av artene betegnes som truet (CR, EN, VU) Medfører ikke automatisk noen form for vern Den viktigste årsaken til at arter blir truet er arealendringer 50 % av de truede artene finnes i skog Foto: Kjell Thowsen

14 Risikovurderinger Hvordan havner en art på Rødlista? Retningslinjer utviklet av Den internasjonale naturvernunionen (IUCN) 26 ekspertgrupper i Norge Arten har en kraftig tilbakegang Ikke bare sjeldne arter Arten finnes på et lite område Fragmentert (mange små bestand) Pågående nedgang Store svigninger i bestanden Arten er svært sjelden Vanlig uer Sebastes norvegicus Foto: «yetdark» CC BY-SA 2.0

15 Rødlistekategorier Hva er forskjellen på Rødlistearter og truete arter? Truet Behandlet Fremmed art Uklar taxonomi

16 Antall arter Antall rødlistearter i hver gruppe Regionalt utdødd (125 arter totalt siden 1800) Truete arter (CR, EN og VU) Nær truet (NT)

17 Norsk rødliste for arter 2015 Tidsplan og milepæler Vurderingsperiode : januar-desember 2014 Innsyn i vurderingene: februar-april 2015 Bokproduksjon: 2015 Lansering: oktober/november 2015 Påvirkning og miljøforhold 2016 Brukerundersøkelse gjennomføres nå:

18 Rødlista for naturtyper 2011: Første gang naturtyper risikovurderes Tilsvarende metodikk og kriterier som for arter (+ tilstandsvurderinger) Ingen naturtyper er vurdert som forsvunnet i vurderingsperioden (siste 50 år) 80 rødlista naturtyper Hvorav 40 vurdert som trua (CR, EN, VU) Innspill til ny internasjonal metodikk

19 Tilstandsendringer Generelle resultater

20 Palsmyr EN Areal- og klimaendringer Dovre Foto: Rune Halvorsen

21 Jordpyramide CR Svært få lokaliteter og i reduksjon av tilstand, Sel i Gudbrandsdalen Foto: Lars Erikstad/NINA

22

23 Fremmede arter i Norge - med norsk svarteliste fremmede arter er påvist i Norge 1180 av disse formerer seg i Norge, disse er risikovurdert 217 fremmede arter har høy eller svært høy risiko, og er på svartelista Risiko ift. norsk natur

24 Hva er spesielt med artene på God spredningsevne God tilpasningsevne Stort reproduksjonspotensial Opportunister Konkurransesterk Vektor for sykdommer/parasitter svartelista? Edelgran (Abies alba) God dokumentasjon på spredningshistorikk

25 Risikovurderinger Metodikk Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt Punkt

26 Kjempespringfrø Impatiens glandulifera Svært høy risiko Foto: Åslaug Viken

27 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artskart - kobler artsdatabaser til et allment tilgjengelig kartgrensesnitt Moser i Trøndelag Artskart En kilde for oppdatert geografisk artsinformasjon En infrastruktur for artsutbredelse, biogeografi og økologi Dataeier ansvarlig for datakvalitet Direkte data fra 126 databaser med nesten 19 mill. objekter for over arter

28

29 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Bruken av Artskart Kilde for risikovurderinger Et verktøy for arealplanlegging For hvem? Forskningsinstitusjoner Forvaltningen Konsulentfirmaer Organisasjoner Store grunneiere Privatpersoner Over besøk pr måned, fra over ulike brukere Trua arter i omegn Lillehammer Artskart

30 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artskart 2.0 Artskart 2.0. beta slippes stegvis fra desember 2014 med nytt brukergrensesnitt og mye ny funksjonalitet Eksport til Miljødirektoratet for forvaltningsrelevante arter Nye datasett som polygoner blir tilgjengelig

31 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artskartapp for mobile enheter Stednavnssøk Autozoom til der du er (GPS) Valgbart Art Artsgruppe Rødlistestatus Fremmedartstatus Geografisk presisjon Tidsperiode Bilder (> ) Flere kartbakgrunner App tilgjengelig Google play Appstore

32 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Ei digital feltdagbok Artsobservasjoner.no Norges største kunnskapsdugnad rapportører har lagt inn mer enn 11 mill. observasjoner på 6 år Samarbeid med frivillige interesseorganisasjoner NOF, NBF, NSNF, NEF, NZF i SABIMA har ca. 150 personer som kvalitetsikrer prioriterte observasjoner Sosialt medium for artskompetente

33 Utfordring: Mobilisering av data Rapportering i Artsobservasjoner eller innlegging i andre primærdatabaser tilgjengelige i Artskart fra: Field notes Konsekvensutredninger Naturkartlegging i fylke og kommuner Kommunale databaser Eksisterende analoge rapporter Notatbøker fra kunnskapsrike amatører og fagfolk Få kunnskapsmiljøer til å kartlegge og rapportere

34 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Hvordan rapportere? Bli rapportør Logg inn Lag funnsted/lokalitet (Legg inn medobservatør og prosjektnavn) Rapporter i webskjema eller med regneark Artsnavn Funnsted (koordinater) Dato Antall (individer) eller areal Andre parametre

35 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Artsobservasjoner 2.0 Norsk/svensk samarbeid Lanseres februar/mars 2015 Mer brukervennlig Prosjektadministrasjon

36 Tilgjengeliggjøring av kunnskap Arter på nett

37 Bruk oss Takk for oppmerksomheten og lykke til videre! Foto: Arild Lindgaard