Kristina Bjureke, UiO, Oslo Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

Transkript

1 Kristina Bjureke, UiO, Oslo Fremmede arter i Norge med norsk svarteliste.

2 Första rødliste 2006 og svarteliste 2007

3 Rødliste 2010 og svarteliste 2012

4 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert? Foto: Kristina Bjureke

5 Hvilken er opprinnelig og hvilken er introdusert? Foto: Kristina Bjureke

6 Fremmede arter og Artsdatabankens mandat: Vurdere økologisk risiko knyttet til arter som ikke er naturlig hjemmehørende i Norge (fremmede arter) Føre oversikt over slike arter som er påvist i Norge Alle arter ikke kun planter

7 En kunnskapsbasert forvaltning Styrke arbeidet med kunnskap om arter og naturtyper Kunnskapen gjøres tilgjengelig via en aktør som er uavhengig av forvaltningen Artsdatabanken opprettet i 2005, nasjonalt fellesforetak og tilhører KD (Kunnskapsdepartementet) St. meld.42 ( ) Biologisk mangfold - Sektoransvar og samordning

8 Norsk Rødliste 2010 Internasjonale truethetskategorier: RE Utdødd i Norge Regionally Extinct CR Kritisk truet Critically Endangered EN Sterkt truet Endangered VU Sårbar Vulnerable NT Nær truet Near Threatened DD Datamangel Data Deficient Aksveronika Veronica spicata

9 Å kun ha en begrenset utbredelse er ikke nok for å komme med på Norsk rødliste Eksempel: Hjorterot Seseli libanotis

10 Norsk svarteliste 2007 opererte med tre risikokategorier: høy risiko 93 arter, ukjent risiko (manglende kunnskap) 83 arter, lav risiko 41 arter.

11 En trussel mot biomangfold: Fremmede arter

12 Farlig giftplante funnet i Oslo Et felt med boersvineblom er oppdaget på havna i Oslo. Blomsten kan forgifte andre planter, dyr og mennesker. Ekspertene frykter at den giftige planten vil spre seg til nye områder. Mennesker kan få leverskader dersom de drikker melk fra kuer som har spist boersvineblom. VG.

13 Farlig giftblomst slår rot i Norge VG nett

14 Harmløse og problematiske arter

15 Vurdering: hvilke skal med på svartelisten?

16 Spredningsrisiko Ingen/liten sjanse Lokal, men begrenset i en vanlig naturtype Regional, men begrenset spredning Rask spredning over store områder Økologisk effekt Ingen kjent effekt Lokal effekt Lokal/regional effekt på stedegne arter Store effekter for nøkkelarter over store områder

17

18 Økologisk risikovurdering av fremmede arter - ny metode og kriteriesett Kvantitativ metode (utviklet av CBD + våre artseksperter) Mulige negative effekter på stedegent naturmangfold (50 år/5 gen. fram i tid) Invasjonsaksen: 3 kriterier - Forventet levetid - Spredning - Kolonisering av naturtyper Effektaksen: 6 kriterier - Arter, naturtyper - Overføring av gener, patogener Sandvik, H., Sæther, B.-E., Holmern, T., Tufto, J., Engen, S. & Roy, H Towards a generic ecological impact assessment of alien species in Norway: a semi-quantitative set of criteria. Biodiversity and Conservation 22:

19 Vi ser ikke problemet med en gang

20 Russesvalerot Vincetoxicum rossicum Spres med vind Foto: Kristina Bjureke

21 Spredning av russesvalerot i Indre Oslofjord

22 Russesvalerot - frøspredning Gravbergknapp - vegetativ formering

23 Parkslirekne Fallopia japonica Opprinnelse: NØ Asia Spres med rotskudd, biter av stengler Avfall fra hager eller massetransport Foto: Kristina Bjureke

24 Kanadagullris Solidago canadensis Opprinnelse: Nord-Amerika Spres med rotskudd eller frø Foto: Kristina Bjureke

25 Rynkerose Rosa rugosa Opprinnelse: NØ Asia Spres med frø og rotskudd

26 Kjempespringfrø Impatiens glandulifera Opprinnelse: Himalaya Spres med frø I spredning, spesielt langs bekkedrag og på fuktig eng Foto: Kristina Bjureke

27 Kjempebjørnekjeks Heracleum mantegazzianum Opprinnelse: Kaukasus Spres med frø Et individ kan produsere opp til frø! Foto: Bård Bredesen

28 Russekål Bunias orientalis Opprinnelse: Vest-Asia, Øst- Europa Sprer seg med frø. Formeringsknopper på påleroten. Foto: Kristina Bjureke

29 Filtarve Cerastium tomentosum Opprinnelse: Italia Eks. på art som kun er en trussel i spesielle naturtyper: åpen grunnlendt kalkmark, strandberg, langs kysten

30 Foto: Kristina Bjureke Filtarve på Bleikøya i indre Oslofjord

31 Gravbergknapp Phedimus spurius Opprinnelse: Kaukasus Vegetativ spredning. Danner tette matter.

32 Strandkarse Lepidium latifolium Opprinnelse: Sørøst Europa, Vest-Asia Strandsoner, Naturvernområder Frøformering Vegetativt med jordstengler

33 Hvilken art er på rødlista og hvilken er på svartelista? Foto: Kristina Bjureke

34 Rød- og svartelistebed i Botanisk hage, Naturhistorisk museum i Oslo Innviet på Biomangfoldagen i 2010

35 Informasjon og opplysning for grupper

36 Formidling er viktig! Kurs for lærere Studenter og Skoleklasser Hagelag Generelt publikum

37 Informasjon og opplysning for publikum

38 Hva gjør NHM på rødlistefronten? Faktagrunnlag til rødlistevurderinger Ekspertgruppe Innsamling av frø frøbank og levende samlinger Etablering av bevaringsbed med levende planter Oppformering av planter for re-etablering Informerer publikum om truete arter og bevaring med Rød- og svartelistebed

39 In situ ex situ In situ bevaring: Bevaring av arten på det naturlige voksestedet. Ex situ bevaring: Bevaring av arten utenfor dens naturlige habitat. For eksempel i frøbank eller i en levende samling i en botanisk hage.

40 Bevaringsanlegg i Botanisk hage, NHM

41 Undervisning og bekjempelse i samarbeid med Oslofjordens friluftsråd Undervisningsopplegg UTE i naturen Fremmede arter i norsk natur (svartelista arter) Elevene får et innblikk i fremmede, problematiske arter i norsk natur og hvilke konsekvenser det har for norske stedegne arter og naturmangfold. De får også lære om spredningsveiene til disse artene samt tiltak som kan hindre spredning av fremmede arter i norsk natur. Elevene vil også få være med ut for å registrere og bekjempe utvalgte fremmede arter i sitt nærmiljø.

42 Være føre-var Dugnadsarbeid

43