Hvilken trussel innebærer fremmede planter for kulturlandskap og utmark? Pensjonistakademiet ÅS Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken

Størrelse: px

Begynne med side:

Download "Hvilken trussel innebærer fremmede planter for kulturlandskap og utmark? Pensjonistakademiet ÅS Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken"

Emil Ødegaard
5 år siden
Visninger:

1 Foto: Snorre Henriksen, CC BY 4.0 Hvilken trussel innebærer fremmede planter for kulturlandskap og utmark? Pensjonistakademiet ÅS Lisbeth Gederaas, Artsdatabanken

2 Hvor startet interessen?

Klima- og miljødepartementet KLD Ivaretar helheten i regjeringens klima- og miljø Artsdatabanken Uavhengig etat med eget styre nedsatt av KLD

3 Klima- og miljødepartementet KLD Ivaretar helheten i regjeringens klima- og miljø Artsdatabanken Uavhengig etat med eget styre nedsatt av KLD Nasjonal kunnskapsbank for naturmangfold Styrke kunnskap en om arter og naturtyper Uavhengig kunnskapsleverandør Foto: Marianne Simonsen Lisens: CC BY 4.0

4 1) Hva vet vi om fremmede arter i Norge? 2) Hvordan forstå kunnskapen? 3) Hva gjøres for å bedre kunnskapen?

5 Fremmedartslista Svartelista ingen kjent risiko lav risiko potensiell høy risiko høy risiko og svært høy risiko høy risiko og svært høy risiko mere dekkende begrep internasjonal harmonisering av begrepsbruk unngår misforståelser

6 Risikovurdering av fremmede arter Generic Ecological Impact Assessment of Alien Species GEIAA Forstå: Avgrensninger Risikomatrisa Kriteriene

7 Etablert i Norge 1800-talls grensa En fremmed art som per 1800 har vært selvstendig reproduserende utendørs i mer enn 10 år risikovurderes ikke

8 Dørstokkarter Fremmede arter som trolig vil etablere seg i Norge innen 50 år Liste fra Miljødirektoratet Ønsker fra ekspertene D D D Eli Fremstad CC BY 4.0

produksjonsarter vurderes på lik linje med andre

9 Produksjonsarter? Produksjonsarter i utstrakt bruk på 1700-tallet vurderes ikke >36 arter totalt (storfe, sau, hest, hund..og eldre kulturplanter) Øvrige produksjonsarter vurderes på lik linje med andre arter Løpstikke: H. Zell CC BY-SA 3.0, eple: Øyvind Holmstad CC BY-SA 4.0, Svensk asal: Eli Fremstad CC BY 4.0

10 Artens produksjonsareal Produksjonsarten på sitt eget produksjonsareal skal ikke inngå i vurderingen Effekter og spredning utover artens eget produksjonsareal inngår

11 Kategoriene og kriteriene Svært høy risiko SE Høy risiko HI Potensielt høy risiko PH Lav risiko LO Ingen kjent risiko NK Ikke vurdert NR

Invasjonspotensial A B Populasjonens levetid (år) Hvor sannsynlig er det at arten forblir i norsk natur; uten hogst og uten tiltak og Ekspansjonshastighet (m/år) Hvor

12 Invasjonspotensial A B Populasjonens levetid (år) Hvor sannsynlig er det at arten forblir i norsk natur; uten hogst og uten tiltak og Ekspansjonshastighet (m/år) Hvor fort øker forekomstene til arten i norsk natur? C Kolonisert areal av naturtype (%) Prosentandelen av forekomstarealet til naturtyper som vil være kolonisert i løpet av 50 år

13 B - Estimering av ekspansjonshastighet T1 Forekomstareal T1 Forekomstareal: antall 2 x 2 km ruter T2 Økning i antall forekomster r = lengden sirkelen utvider seg i alle retninger Ekspansjonshastighet: Årlig økning i forekomstarealets radius, m/år Forekomstareal T2

14 Økologisk effekt 50 år/5 generasjoner fram i tid D Effekter på truete arter/nøkkelarter E Effekter på øvrige stedegne arter F Effekter på truete/sjeldne naturtyper G Effekter på øvrige naturtyper H Overføring av genetisk materiale I Overføring av parasitter eller patogener

15 Usikkerheten i vurderingen For hvert delkriterium angis usikkerhet B-kriteriet: Ekspansjonshastighet <50 år år år >=500 år

16 Arter med geografisk variasjon Innspill fra relevante myndigheter Artens risikovurdering baserer seg på artens største påvirkning på norsk natur Synlig i kriteriedokumentasjon

Vitenskapelige rapporter og publikasjoner, upubliserte data, relevante

17 Krav til dokumentasjon All informasjon skal dokumenteres Hva er dokumentasjon? Vitenskapelige rapporter og publikasjoner, upubliserte data, relevante egne observasjoner/analyser eller personlige meddelelser Dokumentasjon Ikke alle tall er mulig å dokumentere: Mørketall 50-års perspektiv

18 Lys jordhumle Foto: Arnstein Staverløkk, NINA (CC BY 3.0) Tilleggsinformasjon Beskrivelser av arten som ikke påvirker kriteriene Artens status Artsegenskaper Økosystemtjenester Spredningsveier Utbredelseshistorikk Liljebille Lilioceris lilii, PH Lisbeth Gederaas CC BY 4.0

19 Utnytte mulighetene i søket

20 Tove Berg CC BY 4.0

21 Paul Harald Pedersen CC BY 4.0

Kom som prydplante Forvilla 1913 i Hedmark, eksplodert fra 1980 Hvorfor svært høy

22 Hagelupin svært høy risiko Opprinnelse Nord-Amerika Når og hvordan kom arten til Norge? Kom som prydplante Forvilla 1913 i Hedmark, eksplodert fra 1980 Hvorfor svært høy risiko? Høyt spredningspotensiale (frø og jordstengler) Fortrengning av hjemlige arter, også trua arter Endret struktur og næringsstatus i naturtypen Lauri Rantala CC BY 2.0

23 Juni / september 2016

24 Klåved Myricaria germanica Nær trua Lys jordhumle Foto: Arnstein Staverløkk, NINA (CC BY 3.0) Bernd Haynold CC BY 2.5

25 Stor elvebreddsedderkopp Arctosa cinerea Lys jordhumle Foto: Arnstein Staverløkk, NINA (CC BY 3.0) Sterkt trua Agne Ødegaard CC BY-SA 4.0

26 Elvesandjeger Cicindela maritima Lys jordhumle Foto: Arnstein Staverløkk, NINA (CC BY 3.0) Sterkt trua CC BY-SA 3.0

27 Funn av hagelupin fra 1913 i dag

29 Lys jordhumle Foto: Arnstein Staverløkk, NINA (CC BY 3.0) Rødlista naturtyper der Fremmede arter har betydning 1. Sanddynemark VU 2. Semi-naturlig eng VU 3. Slåttemark CR 4. Kilde-edelløvskog VU 5. Kystlynghei - EN 6. Åpen grunnlendt kalkrik mark i boreonemoral sone EN 7. Åpen grunnlendt kalkrik mark i sørboreal sone - VU

30 Foto: Reidar Elven CC BY 4.0

31 Foto: Eli Fremstad CC BY 4.0

32 Foto: Oddvar Pedersen CC BY 4.0

33 Foto: Eli Fremstad CC BY 4.0

34 Foto: Eli Fremstad CC BY 4.0

35 Lisbeth Gederaas CC BY 4.0

36 Slireknefamilien Polygonaceae a) Kjempeslirekne, svært høy risiko Reynoutria sachalinensis (tidl. Fallopia sachalinensis) b) Hybridslirekne, svært høy risiko Reynoutria xbohemica (tidl. Fallopia xbohemica) c) Parkslirekne, svært høy risiko Reynoutria japonica (tidl. Fallopia japonica)

37 Paul Harald Pedersen CC BY 4.0

38 Rhododendron ponticum subsp. Baeticum Dørstokkart Kan den bli et problem? Storbritannia Fortregning og strukturendring i naturtyper A. Barra CCA 3.0

39 Fjelledelgran Abies lasiocarpa Lav risiko i dag, hva er status om 10 år? Til Norge 1900 alle fylker unntatt Finnmark Rask ekspansjon mange nyfunn Tilpasset fjellskog Se opp for lavkategori-arter! Brewbooks CCA-SA 2.0

40 Effekt på trua/sjeldne naturtyper Boersvineblom Senecio inaequidens SE 4B,3DF (6,5%) HI i 2012 (4,4%) Foto: Oddvar Pedersen, CC BY 4.0 Oddvar Pedersen CC BY 4.0

41 Dagens næringsliv, 24/5-18

42 Spredningsveier

43 Hvor etableres de nye artene?

44 H A G E U T K A S T Hanne Hegre CC BY 4.0

45 Bøk og lønn Phytophthora plurivora Kilde og foto: NIBIO v/venche Talgø

46 Phytophthora cambivora i bøkeskogen i Larvik Subalpine fir (A. lasiocarpa) Turkish fir (A. bornmulleriana) Kilde og foto: NIBIO v/venche Talgø

47 Phytophthora i vassdrag Rhododendron Cunninghams White Bøkeskogen i Larvik P. plurivora P. gonapodyides Kilde og foto: NIBIO v/ Venche Talgø

48 Lokalprodusert mat Lokalprodusert øl Norsk produserte varer? Hva med lokalt produserte planter?

49 1 Oppsummering 1. Forstå metoden 2 2. Tolke resultatene utnytte kunnskapsgrunnlaget 3 3. Kunnskapsdeling 4. Hvordan bidra med kunnskap 1. Lisbeth Gederaas, 2. Jan Ove Gjershaug CC BY 4.0, 3. A. Barra CCA 3.0

50 Hvem skal identifisere og beskrive funn av dårlig kjente arter? Foto: Heidi Solstad

Like dokumenter

Fremmedartslista hvordan skal forstå kunnskapen

Fremmedartslista hvordan skal forstå kunnskapen Fagsamling fremmede arter FMOA 25. oktober 2018 Lisbeth Gederaas 1) Hva vet vi om fremmede arter i Norge? 2) Hvordan forstå kunnskapen? 3) Hva gjøres for