Framande artar. Solveig Kalvø Roald Klima- og miljøvernavdelinga

Transkript

1 Framande artar Solveig Kalvø Roald Klima- og miljøvernavdelinga

2 Bakgrunn Framande artar er rekna som eit av dei store trugsmåla mot det biologiske mangfaldet på verdsbasis. Bekjemping av framande artar er nedfelt i FN sin konvensjon om biologisk mangfald, og ifølge Aichi-mål nr. 9 har Norge forplikta seg til å stanse spreiinga av framande artar innan Som oppfølging av konvensjonen om biologisk mangfald kom Stortingsmelding 14 «Natur for livet norsk handlingsplan for naturmangfold», der det blir slått fast at Norge skal jobbe for å hindre spreiing av framande artar.

3 Våren 2018 vil Artsdatabanken offentliggjøre den tredje oversikten over fremmede arter i Norge.

4 Tar utgangspunkt i to ulike egenskaper knytt til de innførte artane: Invasjonspotensial - aksen angir sannsynlighet for artens spredning og etablering i naturen, og i tilfelle i hvilket tempo Økologisk effekt - viser i hvilken grad den fremmede arten kan påvirke stedegne arter og naturtyper Risikomatrise:

5 Basert på dette, blir arten plassert i ein av fem risikokategorier: Arter med svært høy risiko (SE) har en sterk negativ effekt på norsk natur Arter med høy risiko (HI) har stor spredning med en viss økologisk effekt, eller stor økologisk effekt med en begrenset spredning Arter med potensielt høy risiko (PH) har svært begrenset spredningsevne, men stor økologisk effekt eller omvendt Arter med lav risiko (LO) har lav eller moderat spredning og middels til svake økologiske effekter Arter med ingen kjent risiko (NK) har ingen kjent spredning og ingen kjente økologiske effekter

6 Art Parkslirekne Tromsøpalme Kjempebjørnekjeks Høstberberis Hagelupin Mongolspringfrø Kjempespringfrø Boersvineblom Risikokategori SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko HI - Høy risiko Sitkagran Vestamerikansk hemlok SE - Svært høy risiko SE - Svært høy risiko

7 Parkslirekne (SE) Foto Solveig Kalvø Roald og Olav Overvoll

8 Foto Solveig Kalvø Roald Mongolspringfrø (SE) Foto Sarah Kvåle Skouen Kjempespringfrø (SE)

9 Hagelupin Foto Tom Pedersen

10 Gyvel Foto Olav Overvoll

11 Kjempebjørnkjeks (SE) Foto Olav Overvoll

12 Vestamerikansk hemlokk Foto Solveig Kalvø Roald

13 Vestamerikansk hemlokk Foto Solveig Kalvø Roald

14 Sitkagran Foto Solveig Kalvø Roald

15 Miljøforvaltinga sine tilskotsordningar Tilskudd til trua arter Tilskudd til trua naturtyper Tilskudd til tiltak mot fremmede organismer Egne midler for å fjerne hemlokk Skjønsmidler?

16 Landbruksforvaltinga sine tilskotsordningar SMIL Kommunane utarbeider overordna retningsliner for prioritering av søknadane (lokale tiltaksstrategiar). RMP?

17 Masseforflytning Randsoner Vassdrag Vegkantar Foto Øyvind Vatshelle I Naturmangfoldlova, 28, står det at: «Den som setter i verk virksomhet eller tiltak som kan medføre spredning eller utslipp av levende eller levedyktige organismer til steder der de ikke forekommer naturlig, skal i rimelig utstrekning treffe tiltak for å hindre dette». Foto Solveig Kalvø Roald

18 Mer informasjon om framande artar Artsdatabanken.no Vår brosjyre Fagus Forskrift om framande organismer 2015

19 Om bier og blomster

20

21 Korfor forsvinn dei? Tap av og skade på leveområde på grunn av arealbruksendringar. Eit småskala, lysope landskap med mange typar habitat og godt med blomar gjennom sesongen, er normalt det som dekkjer dei fleste artane sine krav. Bruk av plantevernmiddel Framande artar Klimaendringar

22 Eksisterande verkemiddel og tiltak i miljøforvaltninga Områdevern Utvalde naturtypar Tilskot til trua naturtypar Prioriterte artar Tilskot til trua artar Verdfulle kulturlandskap (inkludert utvalde kulturlandskap) Prioriterte artar, evt. også med økologisk funksjonsområde Tiltak mot framande artar

23 Eksisterande verkemiddel og tiltak i landbrukssektoren Kulturlandskapstilskot (produksjonstilskot) Arealtilskot (produksjonstilskot) Tilskot til dyr på beite (produksjonstilskot) Tilskot gjennom regionale miljøprogram (RMP) Spesielle miljøtiltak i jordbruket (SMIL) Utvalde kulturlandskap (UKL) Tilskot til økologisk landbruk (produksjonstilskot og andre ordningar) Økonomiske virkemiddel Klima- og miljøprogrammet Prosjektstøtte gjennom handlingsplan for berekraftig bruk av plantevernmiddel Tilskot til bikubar i produksjon Jordbruksfrådrag Erstatning ved svikt i honningproduksjon Refusjon av sukkeravgifta Tiltak som skal stimulere til birøkt Forskrift om plantevernmiddel Miljøkrav for å få areal- og kulturlandskapstilskot Krav i Norsk PEFC Skogstandard om varsom bruk av kjemisk ungskogpleie Juridiske virkemiddel Krav i Norsk PEFC Skogstandard om å sette att ein viss del nøkkelbiotop ved hogst.

24

25

26 Du finn den på landbruksdirektoratet sine heimesider