Rogaland landets største beitefylke

Transkript

1 Rogaland landets største beitefylke Husdyra viktig for å ta vare på landskapet og det biologiske mangfaldet Feil bruk av husdyrgjødsel kan påverke biologisk mangfold DN samling kartlegging og bruk av biomangfolddata, juni 2011

2 Kort om Rogaland Mykje beiteareal er med på å prege Rogalandsnaturen Fulldyrka areal 95% grasareal Sterk landbruksmiljø ynskje om å satse og drive landbruk Stor dyretetthet, auke i nesten alle dyreslag over tid I deler av fylket mangel på spreieareal Stort press på areal ca dekar i året vert omdisponert til utbygging Effektivisering fleire samdrifter, mindre bruk av utmarka

3

4

5

6

7 Husdyrproduksjon % - auke Mjølkedyr % - % av landet 17 % 18 % Ammekyr % - % av landet 11 % 10 % Vinterfora sau % - % av landet 16 % 20 % Slakta griser % - % av landet 27 % Verpehøns % - % av landet 24 % 29 % Slaktekylling % - % av landet 12 % 20 % Høyringsmøte regionalplan landbruk januar 2011

8 Utvikling i mjølkeproduksjonen Høyringsmøte regionalplan landbruk januar 2011

9 Tal dyr Tal bruk Fylkesmannen i Rogaland Slaktegris Utvikling slaktegris Dalane dyr Jæren dyr Ryfylke dyr Haugalandet dyr Dalane bruk Jæren bruk Ryfylke bruk Haugalandet bruk

10 GDE fordelt på dyreslag og kommuner, Rogaland, 2009 Vindafjord Utsira Karmøy Tysvær Bokn Kvitsøy Rennesøy Finnøy Sauda Suldal Hjelmeland Strand Forsand Randaberg Sola Gjesdal Time Klepp Hå Bjerkreim Lund Sokndal Haugesund Stavanger Sandnes Eigersund GDE fordelt på dyreslag Storfe inkl mjølkekyr Svin Sau og geit Fjørfe Ammekyr Pelsdyr Hester

11 Spredeareal fordelt på fulldyrka mark og gjødsla beite Utsira Haugesund Sokndal Karmøy Tysvær Forsand Lund Eigersund Bokn Suldal Sauda Strand Gjesdal Vindafjord Kvitsøy Hjelmeland Randaberg Stavanger Rennesøy Bjerkreim Sandnes Sola Time Hå Finnøy Klepp Spredeareal Fulldyrka areal Spredeareal beite

12 Spredeareal per GDE, kommuner i Rogaland, 2009 Spredeareal/GDE Utsira Haugesund Sokndal Karmøy Tysvær Forsand Lund Eigersund Bokn Suldal Sauda Strand Gjesdal Vindafjord Kvitsøy Hjelmeland Randaberg Stavanger Rennesøy Bjerkreim Sandnes Sola Time Hå Finnøy Klepp Arealkrav etter gjeldende gjødselvareforskrift: 4 dekar /GDE - 4,0 8,0 12,0 16,0 20,0 24,0 28,0 Spredeareal per GDE Areal/GDE uten fradrag Effekt av spredeareal beite og beitefradrag

13 Prosentvis andel av brukene med mer enn 4 dekar spredeareal per GDE, korrigert for beitefradrag og maks tillegg for spredeareal på innmark lagt til Klepp Hå Time Sola Finnøy Randaberg Rennesøy Stavanger Hjelmeland Sandnes Bjerkreim Gjesdal Vindafjord Sauda Strand Kvitsøy Bokn Eigersund Suldal Lund Tysvær Karmøy Forsand Haugesund Sokndal 0 % 5 % 10 % 15 % 20 % 25 % 30 % 35 % 40 % % < 4

14 Fylkessamling mars 2011

15 Rogaland skal vere matfylket Kva er Rogaland utan landbruket? Kva er livet utan mat? Vi blir ikkje matfylket om ikkje bonden vil og ikkje ungdomen er motivert og vil satse. Vi blir ikkje matfylket om ikkje landbruket har gode rammevilkår og godt og langsiktig produksjonsgrunnlag Høyringsmøte regionalplan landbruk januar 2011

16 Den enkle ambisjonen.. Landbruket i Rogaland skal behalde/styrke sin posisjon som landbruksfylke nr 1 i Noreg Jæren er og skal vere ein motor i utviklinga Fylkessamling mars 2011

17 Tidsskille i landbruket!? Regionalplan landbruk i Rogaland Ny stortingsmelding om landbruk og mat Miljøutfordringer Vanndirektivet Revisjon av regler om husdyrgjødsel Ny lov om naturmangfold m/forskrifter Klimautfordringer Rekrutteringsproblem? Matkrise? Høyringsmøte regionalplan landbruk januar 2011

18 Husdyrgjødsla kan påverke det biologiske mangfaldet

19 Gjødsel overflateavrenning Krav til spreieareal: 4 dekar pr gjødselsdyreining. Teoretisk går dette i hop Enkelte stader relativ høg fosforverdi i jorda Noko avrenning til vatn og vassdrag, og til verdifulle areal. Om lag 70% av fosforavrenninga kjem frå landbruket Tendens til større maskiner, jordpakking, dårlegare utnytting av næring og meir gjødsel. Vassdirektiv alle vassdrag skal nå visse miljømål. Ei utfordring i Rogaland.

20

21 Mål redusere næringsavrenning Meir aktiv bruk av gjødslingsplan større samsvar mellom næringsinnhald i jorda, plantene sitt næringsbehov og bruk av gjødsel Betre kart over godkjend spreieareal Ikkje kunstgjødsel med fosfor ved P-AL > 10 Miljøvenleg gjødselspreiing Nedfelling Nedlegging Ugjødsla randsoner Renseparker Gjødselvareforskrifta er under revisjon

22 Mål ta vare på truga dyre- og planteartar og naturtypar i landbruksområda Strategi: 1) Vidareutvikle ordningar med kompensasjon for å ta omsyn til trua artar 2) Bruke regionalt miljøprogram aktivt for å ta vare på utvalde naturtyper. Høyringsmøte regionalplan landbruk januar 2011

23 Husdyrgjødsel og utmarksareal Oppgjødsling av utmark hovudsakeleg bruk av kunstgjødsel, men også noko husdyrgjødsel Ingen kontroll med bruk av kunstgjødsel i utmark godkjenning av spreieareal først når vegetasjonen er endra Utviding av jordbruksareal går på bekostning av utmarksareal. Må vite kvar dei viktige verdiane er.

24 Aktuelle tiltak gjødsling utmark Kartlegging!!! Tydelegare kopling mellom miljøkrav i PT og viktige miljøverdiar. Godkjenning også for bruk av kunstgjødsel i utmark, i det minste på dei mest verdifulle areala. Avklaringar ny naturmangfaldlov Tilskot til inngjerding, restaurering, SMIL Ulike tilskotsordningar i RMP Tilskot til kystlynghei og naturbeitemark Tilskot til ulike myrtyper Tilskot til våtmarksbeite

25 Bruk av SMIL midler i Rogaland Stadig auka interesse for bruk av utmarka I starten var det noko usikkerheit knytt til kva område som var verdifulle nok Registrering har pågått over lang tid, særleg er det dei siste åra gjennomført mykje kartlegging på Haugalandet Om lag 30% (3,5 millioner kroner) av SMIL midla er knytt til gamal kulturmark

26 Kystlynghei Rosa: A-svært viktig Blå: B-Viktig Fylkesmannen i Rogaland

27 RMP midler til lyngheiområde Innført i 2005 Ulike tilskotssatser avhengig av verdi, areal med særleg stor verdi (ca dekar). Hodne Helland Bø, Trollhaugsmyr og Førland/Sletthei areal som er registrert i Naturbasen med A- verdi areal som er registrert i Naturbasen med B verdi eller som har fått tilskot til inngjerding m.m. gjennom SMIL ordninga

28 Stor auka i areal som får tilskot til skjøtsel av lyng særleg verdifull kystlynghei og naturbeitemark 763 kystlynghei og naturbeitemark i naturbasen A 764 kystlynghei og naturbeitemark SMIL/STILK og naturbasen B

29 RMP andre ugjødsla område Våtmarksbeite dekar Myr og kalkrike enger 2583 dekar - På Jæren, stort behov for spreieareal og grovfôrareal. Viktig at satsen er høg nok. - Også viktig at grunneigar veit nøyaktig kva areal det gjeld. Oppdaterte miljøplankart sentralt. - Vilkår om skjøtselsplanar.

30 Høyringsmøte regionalplan landbruk januar 2011

31 Samordning RMP midler frå DN Blir allereie brukt om lag 2,5 mill. på tilskot til lyngheiområde i Rogaland, totalt ca dekar Høg sats i enkelte område har bidratt til å auke interressa Tankar om å plukke ut enkelte område ekstra høg sats. Val av område må bygge på faglege vurderingar Vilkår grundig skjøtselsplan og tett oppfølging Felles søknadsskjema, felles søknadsfrist

32

33 Oppsummering kva er utfordringa? Målkonflikt landbruk - miljø Betre samordning av verkemiddel, landbruk og miljø Kartlegging Avklaring konsekvens av ny naturmangfaldlov Sjå all gjødselbruk under eitt kunstgjødsel og husdyrgjødsel Behov for strengare oppfølging av regelverk i landbruket? Miljøkrav i produksjonstilskot Miljøplan, kart og gjødslingsplan Gjødselvareforskrift

34 Biogass har fått stort fokus i klimameldinga for landbruket. Klimameldinga har satt som mål at 30 % av all husdyrgjødsla skal inn i eit biogassanlegg. I Rogaland er det et stort potensial for bruk av husdyrgjødsel i biogassanlegg. Norge sitt potensial er beregnet til å ligge omkring 2,5 TWh, der Rogaland står for ca 0,5 TWh.